Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 5775 images found }

Loading ()...

  • Brudekrone fra Tydal, gitt til museet fra "Fremminggard'n", Løvøya i Tydal. Den ble i sin tid kjøpt på auksjon i Aasdahl, da familien til Sivert og Gjertrud Aasdahl utvandret til Amerika i 1889. Krone er brukt helt fram til vår tid, av slekten på Løvøya. Det er nå laget en kopi for utlån.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090.
    brudekrone_tydal-2.jpg
  • Kiste, 1684, fra Tydal.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funnet i Græslia under potetopptaki
    tydal_museumutst.jpg
  • Åklær fra Tydal, mønstrene  og teknikken Hilmo-åkleet er mest kjent, og unik.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er man
    aakleutstilling_tydal-2.jpg
  • Brudekrone fra Tydal, gitt til museet fra "Fremminggard'n", Løvøya i Tydal. Den ble i sin tid kjøpt på auksjon i Aasdahl, da familien til Sivert og Gjertrud Aasdahl utvandret til Amerika i 1889. Krone er brukt helt fram til vår tid, av slekten på Løvøya. Det er nå laget en kopi for utlån.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090.
    brudekrone_tydal.jpg
  • Åklær fra Tydal, mønstrene  og teknikken Hilmo-åkleet er mest kjent, og unik.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er man
    aakleutstilling_tydal.jpg
  • Trøye, sydd av grønt ullstoff. Blomsterbroderier på bakside og forstykke av perlegarn, i vinrødt, gulorange og lysegrønt. Tildligere eier: Ingeborg Lyng, født Sakrismo, født 1879. Tydal museum. Kiste, 1684, fra Tydal.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græsli
    tydal_museumutst-4.jpg
  • Selbustrikk fra Tydal, dvs. strikketradisjoner i Tydal. Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funne
    tydal_museumutst-2.jpg
  • Selbustrikk fra Tydal, dvs. strikketradisjoner i Tydal. Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funne
    tydal_museumutst-3.jpg
  • Åklær fra Tydal, mønstrene  og teknikken Hilmo-åkleet er mest kjent, og unik.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er man
    aakleutstilling_tydal-3.jpg
  • Antipatien mot alt kristent har blitt ganske så utbredt i Nord-Europa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. - Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    holy_jesus_dodekorasjon.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-5.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-4.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-3.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-2.jpg
  • Antipatien mot alt kristent har blitt ganske så utbredt i Nord-Europa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. - Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    holy_jesus_dodekorasjon-2.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-6.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett.jpg
  • Bearbeiding av egne bilder, blåstua på Rolset gård. Kurs i makrofoto, juli 2011.
    fotokurs_makro_s (13).jpg
  • Bearbeiding av egne bilder, blåstua på Rolset gård. Kurs i makrofoto, juli 2011.
    fotokurs_makro_s (15).jpg
  • Bearbeiding av egne bilder, blåstua på Rolset gård. Kurs i makrofoto, juli 2011.
    fotokurs_makro_s (14).jpg
  • Jeremy Shifflett og Lars Lien i Tornado Gold. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    IMG_6177.jpg
  • Jeremy Shifflett i Tornado Gold, på trommer Håvard Kirkvold. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    jeremy_wayne_shifflettIMG_6176.jpg
  • Tydalsfestivalen 09. Foto: Bente Haarstad
    IMG_5986.jpg
  • Tydalsfestivalen 09. Foto: Bente Haarstad
    IMG_5888.jpg
  • Svesnke gjester fra Hede som koste seg på Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    IMG_5876.jpg
  • Hærmætti Tysland band slo gopdt an på Tydalsfestival'n. Foto: Bente Haarstad
    IMG_5471.jpg
  • Hærmætti Tysland band slo gopdt an på Tydalsfestival'n. Foto: Bente Haarstad
    IMG_5461.jpg
  • Tydalsfestival'n, fredag. Foto: Bente Haarstad
    IMG_4886.jpg
  • IMG_2293.jpg
  • Hærmætti Tysland Band med vokalist Frode Sander Øien i tet fikk det til å koke fredagskvelden. Tydalsfestivalen 09. Foto: Bente Haarstad
    hærmætti t (15).jpg
  • Hærmætti Tysland Band med vokalist Frode Sander Øien i tet fikk det til å koke fredagskvelden. Tydalsfestivalen 09. Foto: Bente Haarstad
    hærmætti t (1).jpg
  • Ida Jenshus. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    ida jenshus (13).jpg
  • Ida Jenshus. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    ida jenshus (12).jpg
  • Tydalsfestivalen 09. Foto: Bente Haarstad
    IMG_6186.jpg
  • Danserne i Frikar varmet opp før konserten med Rybak, og måtte skrive autografer. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad Frikar øver for konsert på Tydalsfestivalen sammen med Alexander Rybak.
    frikar_ute.jpg
  • Det ble stemning på dansegulvet med Sven-Ingvars på Tydalsfestivaln. Foto: Bente Haarstad
    sven ingv (16).jpg
  • Lars Lien i Tornado Gold, på trommer Håvard Kirkvold. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    tornado_lars_lienIMG_6174.jpg
  • Tydalsfestival'n, fredag. Foto: Bente Haarstad
    IMG_4912.jpg
  • IMG_2519.jpg
  • IMG_2422.jpg
  • IMG_2353.jpg
  • Hærmætti Tysland Band med vokalist Frode Sander Øien i tet fikk det til å koke fredagskvelden. Tydalsfestivalen 09. Foto: Bente Haarstad
    hærmætti t (3).jpg
  • Hærmætti Tysland Band med vokalist Frode Sander Øien i tet fikk det til å koke fredagskvelden. Tydalsfestivalen 09. Foto: Bente Haarstad
    hærmætti t (19).jpg
  • Hærmætti Tysland Band med vokalist Frode Sander Øien i tet fikk det til å koke fredagskvelden. Tydalsfestivalen 09. Foto: Bente Haarstad
    hærmætti t (11).jpg
  • Ida Jenshus. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    ida jenshus (18).jpg
  • Julie Skarland, Alice in Hindustan, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, Norway, kunst, kultur, art, tekstil, textile, kjoler, klær, dress, clothes, India, New Dehli, kunstner, artist, norwegian, norsk, images, bilder, unique, design, ull, wool, tyll, boderi, strikk, knitting
    skarland_hindustan002.jpg
  • Julie Skarland, Alice in Hindustan, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, Norway, kunst, kultur, art, tekstil, textile, kjoler, klær, dress, clothes, India, New Dehli, kunstner, artist, norwegian, norsk, images, bilder, unique, design, ull, wool, tyll, boderi, strikk, knitting
    skarland_hindustan001.jpg
  • plukking reinlav (kvitkrull) i Folldal. Plukking av reinlav for nedfôring av rein, Folldal. Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    reinlav_folldal_s.jpg
  • eggen_fotoalbum.jpg
  • eggen_m_maleri.jpg
  • eggen_familien.jpg
  • Bjørn Eggen, fra Sjøbygda og Mebonden, er også som 90-åring en iherdig syklist. Sommer som vinter i farta på sin gamle sykkel. Foto: Bente Haarstad
    bjorn_eggen_sykkel (1).jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    030215 reinfor pellets.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03rein_kalv_rundball.jpg
  • Postkort brukt som julekort, med maleriet Altergang i Stange kirke, 1903, malt av Harriet Backer. Originalen tilhører Nasjonalgalleriet.  Gamle postkort, fra ca 1894 til 1915, opprinnelig tilhørende Roldseth-søster Beret, jordmor. Nå familien Møllenhus/Lundin. Øverbygda i Selbu. Avfotografert.
    nasjonalgalleriet_90tall-7.jpg
  • eggen_evjen_aftret.jpg
  • steen_eggen_2.jpg
  • eggen_radiomuseeum.jpg
  • eggen_maleri.jpg
  • Bjørn Eggen, fra Sjøbygda og Mebonden, er også som 90-åring en iherdig syklist. Sommer som vinter i farta på sin gamle sykkel. Foto: Bente Haarstad
    bjorn_eggen_sykkel (3).jpg
  • Bjørn Eggen, fra Sjøbygda og Mebonden, er også som 90-åring en iherdig syklist. Sommer som vinter i farta på sin gamle sykkel. Foto: Bente Haarstad
    bjorn_eggen_sykkel (2).jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    nedforing.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03_nedforing.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03rein_foring_ h.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03rein_paa_rundball.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03rein_rundball.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    foring_krybbe_h.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    foring_h.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-2.jpg
  • Susanne Lyngman i jakke av ull kantet med reinskinn. Lukking med hornknapper. Design: Laila Wilks, bak..dig Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    laila_wilks_01.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-6.jpg
  • Veggdekorasjon i Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-4.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-2.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin.jpg
  • Frode Lindgjerdet, militærhistorieker, Jostein Sandvik, leder i Selbu og Tydal Historielag, og Joralf Østby, lokalhistoriker fra Tydal. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    lindgjerdet_sandvik_ostby.jpg
  • Geir Pollen, forfatter av karoliner-bok. Nordlendingen har de siste 10-12 år vært bosatt i Russland. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    geir_pollen_karolinereksp-2.jpg
  • Forfatteren Geir Pollestad har skrevet bok om, og er ekspert på Karolinerhistorien.
    geir_pollen_karolinereksp.jpg
  • Aud M. Tretvik, historiker fra NTNU, Leder i programkomiteen for historiedagene, og med i Sør-Trøndelag Historielag. Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    aud_m_tretvik_historiker.jpg
  • Anders Hansson, sjefsarkeolog ved museet Jamtli i Østersund, Jämtland. Her med en kopi av karolinernes gule og blå uniform. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skilø
    anders_hansson_jamtli.jpg
  • General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-8.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-5.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-4.jpg
  • Historisk bilde som viser oppstilling av soldater, klare til å kjempe mot svenskene, ved forsvarsvollen i Stugudal i Tydal i 1905.
    skanser_jostein_sandvik-2.jpg
  • Stein Are Karlsen fra Stjørdal og Christianateen Artellerie Compagnie anno 1718 (i beige uniform), og Svein Karlsen, tidligere miljødirektør i Nord-Trøndelag, i en kopi av en norsk uniform anno 1718. Det vil si med rød jakke. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på g
    uniformer_karlsen_karlsen.jpg
  • Grå, flaket bark, «skillingsbark» er typisk for de eldste granene i plukkhogd skog. Eldre trær kan ha skjellet bark, men likevel være i god vekst. I barken finnes store mengder korkceller. Dette er døde, tilnærmet mursteinsformete celler med luft- og vanntette, slik at de isolerer trestammen både mot klimaforhold og mot skadegjørere i form av insekter og sopp. Dugnad for restaurering av Storbrygga. Barking av nye tømmerstokker som skal erstatte de som ikke kan brukes. Selbu og Tydal historielag.
    skillingsbark.jpg
  • John O. Evjen brukte sin egen barkespade, dvs. et grovt verktøy for å flekke barken av trær med håndkraft. Barkespaden består av et flatt jern montert på et skaft. Bladet var oftest rett, siden buet blad ga dårligere styring. Denne har ikke originalt skaft, fordi det hadde en typisk trekule, som skulle beskytte hånden under arbeidet. Dugnad for restaurering av Storbrygga. Barking av nye tømmerstokker som skal erstatte de som ikke kan brukes. Alt materialet her er  nøye utvalgte stokker av gran (Picea abies). Selbu og Tydal historielag.
    dugnad_storbrygga-12.jpg
  • Dugnad for restaurering av Storbrygga. Barking av nye tømmerstokker som skal erstatte de som ikke kan brukes. Alt materialet her er  nøye utvalgte stokker av gran (Picea abies). Selbu og Tydal historielag.
    dugnad_storbrygga-11.jpg
  • Dugnad for restaurering av Storbrygga. Barking av nye tømmerstokker som skal erstatte de som ikke kan brukes. Alt materialet her er  nøye utvalgte stokker av gran (Picea abies). Selbu og Tydal historielag.
    dugnad_storbrygga-10.jpg
  • Jostein Sandvik, leder i historielaget, og Ingar Gullbrekken. Dugnad for restaurering av Storbrygga. Barking av nye tømmerstokker som skal erstatte de som ikke kan brukes. Alt materialet her er  nøye utvalgte stokker av gran (Picea abies). Selbu og Tydal historielag.
    dugnad_storbrygga-9.jpg
  • John O. Evjen brukte sin egen barkespade, dvs. et grovt verktøy for å flekke barken av trær med håndkraft. Barkespaden består av et flatt jern montert på et skaft. Bladet var oftest rett, siden buet blad ga dårligere styring. Barkespaden må kvesses jevnlig, holdes skarp for å lette arbeidet. Her gjøres det med en hen. Dugnad for restaurering av Storbrygga. Barking av nye tømmerstokker som skal erstatte de som ikke kan brukes. Alt materialet her er  nøye utvalgte stokker av gran (Picea abies). Selbu og Tydal historielag.
    dugnad_storbrygga-8.jpg
  • John O. Evjen brukte sin egen barkespade, dvs. et grovt verktøy for å flekke barken av trær med håndkraft. Barkespaden består av et flatt jern montert på et skaft. Bladet var oftest rett, siden buet blad ga dårligere styring. Denne har ikke originalt skaft, fordi det hadde en typisk trekule, som skulle beskytte hånden under arbeidet. Dugnad for restaurering av Storbrygga. Barking av nye tømmerstokker som skal erstatte de som ikke kan brukes. Alt materialet her er  nøye utvalgte stokker av gran (Picea abies). Selbu og Tydal historielag.
    dugnad_storbrygga-2.jpg
  • Mynter fra «Græslifunnet», Tydal museum. Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funnet i Græslia under potetopptaking en høstdag i 1878.Græslifunnet var et myntfunn som ble gjort i 1878 i Græsli i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Funnet ble gravd frem i potetåkeren til bonde Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller Jo-Nils-gården. 2 253 sølvmynter, noen sølvbiter og en fuglefigur i forgylt sølv, ble funnet. Årsaken til at gjenstandene ble gravd ned er ukjent, men det kan være at en reisende har gravd ned skatten. I 1080-åra var byggingen av Domkirken påbegynt, og kanskje sølvmyntene var tiltenkt kirka eller skulle smeltes om til sølvkisten som ble laget for Helgenkongen. Funnet var, da det ble funnet, det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen, og det er reist en minnestein på funnstedet. På begynnelsen av 1800-tallet observerte Gerhard Schøning , eller fikk høre om, flere gravhauger i Tydal. Dette tok han som tegn på gammel og tett bosetting. Jens Edvard Kraft førte disse forestillingene videre i sine topografiske beskrivelser fra 1831, og de ble gjentatt av Stuevold Hansen i hans Bygdefortellinger i 1873. I 1878 ble det så funnet et stort myntfunn i Græsli som forsterket troen på at det bodde stormenn i Tydal i middelalderen. Før funnet ble gjort hadde det ligget ei steinrøys på funnstedet. Myntene som ble funnet er vesentlig norske (2201 stk), fra tida til kong Harald Hardråde. Funnet innehold også 8 utenlandske, disse var tyske, engelske og danske. Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo overtok alle myntene fra funnet, mens finner og
    gresslifunnet_tydal-6.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag.
    tydal_karolinerutst.jpg
  • Singer-rommet, Tydal museum.
    singer_rommet_tydal-2.jpg
  • Singer-rommet, Tydal museum.
    singer_rommet_tydal.jpg
  • Kopi av veggmaleri fra Tydal kirkes interiør. Engel. Tydal bygdemuseum.
    tydal_museumutst-5.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag.
    karolinerutstillingen_tydal-6.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag.
    karolinerutstillingen_tydal-7.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag. Pistol og kårde, sverd. Våpen.
    karolinerutstillingen_tydal-4.jpg
  • Generalløytnant Carl Gustav Armfeldt, 1666-1736. Maleri av David von Krafft, 1720.
    general_armfeldt_tydal.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact