Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 4216 images found }

Loading ()...

  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-2.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseun_ioslo.jpg
  • Malins bibel, svensk familiebibel fra 1890, trykt i USA. Med forklaringer av Hans Magnus Malin. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    malins_bibel_1890.jpg
  • Ester bokrull på hebraisk, håndskrevet. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    ester_bokrull_hebraisk.jpg
  • Tidslinje for Islands bibler. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-20.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-15.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-7.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-3.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-9.jpg
  • Miniatyrbibelsamlingen ved Nordisk Bibelmuseum i Oslo omfatter bl.a. verdens minste utgave av Det nye testamentet, trykt i England i 1895. 2 x 1,5 cm. Og verdens minste utgave av Bibelen også trykt i England i 1896. 4,5 x 3 cm.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-4.jpg
  • Side fra Parisbibel, utgitt ca. 1250, håndskrevet manuskript fra Paris. En originalside fra en latisnk Vulgatabibel, av en type som kalles "Parisbibler", da de først oppsto i Paris. Skrevet på pergament. Biblene representerer et viktig steg i utviklingen av Bibelen som vi kjenner den i dag. For første gang ble komplette bibler laget i bind og i en størrelse som studenter og predikanter kunne bære med seg. Før dette, ble alle bibler laget av munker i klostrene, men Paris-biblene ble produsert av kommersielle skrivestuer og solgt i en slags bokhandel. Håndskriften måtte være liten for at alt skulle få plass.  Norges eldste bok, og Deichmannske biblioteks store stolthet, Aslak Bolts Bibel fra cirka 1250, er en Paris-bibel. (Info: Nordisk Bibelmuseum)
    nordisk_bibelmuseum_oslo-8.jpg
  • Faksimile av Gutenberg-bibler. I tillegg til en originalside, har museet to faksimileutgaver i full størrelse, begge utstilt i museet. Dvs. "Codex Berlin", en kopi av Gutenberg-bibelen i Berlins statsbibliotek, et av de flotteste eksemplarer i verden. Faksimilen er trykt i USA i 1961. Og "Biblia Sacra Mazarinea", en kopi av Gutenberg-bibel som befinner seg i Bibliotheque Mazarine i Paris. Faksimilen trykt i paris i 1985. Det var kun selve teksten som ble trykket. De store initialbokstavene ble påført av en kunstner etter trykkingen. Hvor kunstferdig dette ble gjort, var opp til den enkelte kjøper og hvor mye man var villig til å betale. På en måte prøvde Gutenberg og co å kopiere de håndskrevne biblene. (Info: Nordisk Bibelmuseum)
    nordisk_bibelmuseum_oslo-14.jpg
  • Nordiske frilansledere. Oddrun Midtbø nr. 2 fra høyre. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    nordicfreelance_malmo.jpg
  • Politisk korrekt produsert handlenett fra det svenske journalistforbundet. En bomullsveske produsert økologisk, fairtrade, med vindkraft. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    nordicfreelance_malmo-8.jpg
  • Avdelingsleder fra Malmø-politiet, hun ledet avdelingen som blant annet hadde med vold og hatkriminalitet å gjøre. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    politi_hatkrim_malmo.jpg
  • Bilders makt. Om rasistiske stereotypier etc. About visual storytelling. "How knowledge about stereotypes could contribute to detronize prejudice. Dehumanizing pictures historically and presently. How to illustrate and report without prejudice." With Moa Matthis, writer, lecturer, critic, and Joanna Rubin Dranger, ass. professor, illustrator, artist.  Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    antirasistisk_malmofreelance.jpg
  • Alexandra Pascalidou (født i Bucuresti), snakket om hat og fascisme, og egentlig hvor mye fasisme det var i Sverige. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar. Arrangert ved Moriskan, Folkets Park, Malmö.
    alexandra_pascalidou_nordic-5.jpg
  • Alexandra Pascalidou (født i Bucuresti), snakket om hat og fascisme, og egentlig hvor mye fasisme det var i Sverige. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar. Arrangert ved Moriskan, Folkets Park, Malmö.
    alexandra_pascalidou_nordic-2.jpg
  • Alexandra Pascalidou (født i Bucuresti), snakket om hat og fascisme, og egentlig hvor mye fasisme det var i Sverige. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar. Arrangert ved Moriskan, Folkets Park, Malmö.
    alexandra_pascalidou_nordic-3.jpg
  • Alexandra Pascalidou (født i Bucuresti), snakket om hat og fascisme, og egentlig hvor mye fasisme det var i Sverige. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar. Arrangert ved Moriskan, Folkets Park, Malmö.
    alexandra_pascalidou_nordic.jpg
  • Kyrre Lien, photographer and filmmaker, shows and talks about his documentary work ”Internet Warriors”. Den norske frilanseren Kyrre Lien presenterte sin fotodokumentar og multimediale prosjekt "Nettkrigerne." Kyrre Lien er også styremedlem i NJ Frilans. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    kyrre_lien_nordicfreelance.jpg
  • Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    nordicfreelance_malmo-3.jpg
  • Natteliv ved Moriskan i Malmø. Vaktholdet var massivt. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    natteliv_vakthold.jpg
  • Natteliv ved Moriskan i Malmø. Vaktholdet var massivt. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    natteliv_morsikan.jpg
  • Antifa: Inget utrymme åt fascisterna. Mat kapitalism, rasism, sexism og homofobi. Klistermerke på toalettene ved Moriskan i Malmø. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    natteliv_antifa.jpg
  • Avdelingsleder fra Malmø-politiet, hun ledet avdelingen som blant annet hadde med vold og hatkriminalitet å gjøre. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    politi_hatkrim_malmo-2.jpg
  • Fra toalettene ved Moriskan i Malmø. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    antirasistisk_malmofreelance-4.jpg
  • Bilders makt. Om rasistiske stereotypier etc. About visual storytelling. "How knowledge about stereotypes could contribute to detronize prejudice. Dehumanizing pictures historically and presently. How to illustrate and report without prejudice." With Moa Matthis, writer, lecturer, critic, and Joanna Rubin Dranger, ass. professor, illustrator, artist.  Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    antirasistisk_malmofreelance-2.jpg
  • Åsa Ohlsson, chairman of Frilans Syd (freelance journalists in southern Sweden), who is driving an project of collaboration project between BAJ, Belarusian Association of Journalists and Frilans Syd. Hoppet av frilanskarrieren i september, for å jobbe med et prosjekt rettet mot "nyanlanda". Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    malmo_nordic_freelance.jpg
  • Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    nordicfreelance_malmo-4.jpg
  • Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    nordicfreelance_malmo-5.jpg
  • Visual storytelling photography. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    nordicfreelance_malmo-2.jpg
  • Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    toalett_moriskan.jpg
  • Drinkene i baren på Moriskan i Folkets Park er inspirert av det Ottomanske riket. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    bar_moriskan.jpg
  • Natteliv ved Moriskan i Malmø. Vaktholdet var massivt. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    natteliv_disco.jpg
  • Natteliv ved Moriskan i Malmø. Vaktholdet var massivt. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    natteliv_bar.jpg
  • Natteliv ved Moriskan i Malmø. Vaktholdet var massivt. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    natteliv_dans.jpg
  • Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    malmo_sverige-14.jpg
  • Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    malmo_sverige-12.jpg
  • Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    malmo_sverige-7.jpg
  • Aminata Grut introduced the topic ”fake news” with recent examples of crazy headlines. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    antirasistisk_malmofreelance-5.jpg
  • Bilders makt. Om rasistiske stereotypier etc. About visual storytelling. "How knowledge about stereotypes could contribute to detronize prejudice. Dehumanizing pictures historically and presently. How to illustrate and report without prejudice." With Moa Matthis, writer, lecturer, critic, and Joanna Rubin Dranger, ass. professor, illustrator, artist.  Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    antirasistisk_malmofreelance-3.jpg
  • Alexandra Pascalidou (født i Bucuresti), snakket om hat og fascisme, og egentlig hvor mye fasisme det var i Sverige. Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar. Arrangert ved Moriskan, Folkets Park, Malmö.
    alexandra_pascalidou_nordic-4.jpg
  • Nordic Freelance 2018, Nordisk frilansseminar, ble arrangert ved Moriskan, et kultursenter og restaurant i en som ligner en islamistisk moské.  Ligger i Folkets Park i Malmö.
    vegetarmat_malmo.jpg
  • I pinsa 1995 var det 1000 år siden Olav Tryggvason steig i land på øya Bømlo i Sunnhordaland, da han kom fra England for å ta landet i arv. Olav brakte med seg troen på Kvite-Krist og så det som sin oppgave å kristne landet. Etter tradisjonen bygde kongen den første kirken på Moster. 1000-åtrsjubileet for Den norske kirke ble feiret med en kirkekulturell folkefest en knapt har sett maken til (det måtte i så fall være Trondheim og Stiklestad i 1930). Til det storslagne og minneverdige jubileet var det invitert 38 utenlandske kirkeledere med følge. Fra den greskortodokse kirken kom patriarken Bartholomeus av Konstantinopel. Den romersk-katolske kirken i Roma var representert av kardinal Edward Cassidy, leder for kontoret for kristen enhet i Vatikanet. Fra den koptiske kirken i Egypt kom biskop Serapion, fra India kom biskop Borgovari. Det Lutherske Verdensforbundet var representert med generalsekretæren, Ishamel Noko. Blant gjestene var kirkeledere fra de nordiske landene og fra England, Tyskaland og Estland. Moster gamle kirke, og de andre kirkene på øya, ble brukt under feiringen. På programmet sto kirkespill og konsrter, og det var mange uroppføringer. I alt 85 ulike arrangenemt ble holdt denne pinsehøytiden, fødselsdagen for den universelle kirken. Kong Harald og dronning Sonja var til stede 1. pinsedag i Moster Amfi, rett ved Moster Gamle kirke, ved den økumeniske festgudstjenesten med internasjonale deltakere. Den økumeniske karakteren til kirkejubileet ble understreket ved flere anledninger, noe som ga et dypt kirkehistorisk perspektiv.<br />
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033?page=77<br />
  (Fra Våre altertavler: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033?page=77 <br />
 Wikip: Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet[1] og ligger i Mosterhamn på øya Moster i Bømlo kommune. Kirken er en viktig del av norsk kirkehistorie. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her
    moster_gml_kirke.jpg
  • I pinsa 1995 var det 1000 år siden Olav Tryggvason steig i land på øya Bømlo i Sunnhordaland, da han kom fra England for å ta landet i arv. Olav brakte med seg troen på Kvite-Krist og så det som sin oppgave å kristne landet. Etter tradisjonen bygde kongen den første kirken på Moster. 1000-åtrsjubileet for Den norske kirke ble feiret med en kirkekulturell folkefest en knapt har sett maken til (det måtte i så fall være Trondheim og Stiklestad i 1930). Til det storslagne og minneverdige jubileet var det invitert 38 utenlandske kirkeledere med følge. Fra den greskortodokse kirken kom patriarken Bartholomeus av Konstantinopel. Den romersk-katolske kirken i Roma var representert av kardinal Edward Cassidy, leder for kontoret for kristen enhet i Vatikanet. Fra den koptiske kirken i Egypt kom biskop Serapion, fra India kom biskop Borgovari. Det Lutherske Verdensforbundet var representert med generalsekretæren, Ishamel Noko. Blant gjestene var kirkeledere fra de nordiske landene og fra England, Tyskaland og Estland. Moster gamle kirke, og de andre kirkene på øya, ble brukt under feiringen. På programmet sto kirkespill og konsrter, og det var mange uroppføringer. I alt 85 ulike arrangenemt ble holdt denne pinsehøytiden, fødselsdagen for den universelle kirken. Kong Harald og dronning Sonja var til stede 1. pinsedag i Moster Amfi, rett ved Moster Gamle kirke, ved den økumeniske festgudstjenesten med internasjonale deltakere. Den økumeniske karakteren til kirkejubileet ble understreket ved flere anledninger, noe som ga et dypt kirkehistorisk perspektiv.<br />
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033?page=77<br />
  (Fra Våre altertavler: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033?page=77 <br />
 Wikip: Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet[1] og ligger i Mosterhamn på øya Moster i Bømlo kommune. Kirken er en viktig del av norsk kirkehistorie. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her
    moster_gml_kirke-2.jpg
  • Nedre Elvehavn er der det gamle Trondhjems Mekaniske Verksted lå, nå en ny bydel mye å by på for trøndere og tilreisende. Trondheims svar på Aker Brygge, ligger ved kjøpesenteret Solsiden, ut mot TMV-kaia ved Nidelven. Her ligger serveringsstedene som perler på en snor. Inkludert Nordøst, som er en fusjon mellom nordiske råvarer, og da særlig sjømat, og østlige smaker og teknikker.  Nordøst Food & Cocktails på Solsiden i Trondheim. – Vi bruker utelukkende norske, og gjerne lokale råvarer, kombinert med bruk av asiatiske teknikker, forklarer kjøkkensjef Håkon Solbakk, som for øvrig også landslagskokk. NordØst har et smårettkonsept, der en kan velge mellom 3,6 eller 9 retter/smaker – eller en Steam Bun, der du får en bolle med godt fyll, en kinesisk spesialitet. Gründer og daglig leder er Lars Erik Vesterdal.
    nordost_solsiden-14.jpg
  • Fly fra Iran Air og Norwegian på Arlanda, flyplassen i Stockholm, Sverige. Norwegian dekorert med nordiske helter som den danske teologen N.F.S. Grundtvig.
    iran_air_arlanda-3.jpg
  • nordisk_bibelmuseum_oslo-10.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-22.jpg
  • Grønlandsk bildebibel, utgitt i 1954.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-21.jpg
  • Liberations of the bondservants. "For we are the bondmen and in our bondage God hath not foresaken us. " 1 Esdras, IX,9.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-12.jpg
  • Wycliffes nytestamente, utgitt i 1382, håndskrevet. Faksimile trykt i Storbritannia i 1986. Det første trykte, engelske NT kom først i 1731. Disipler av den engelske reformator og teolog John Wycliffe (ca. 1320-1384) oversatte hele Bibelen fra latin til engelsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-6.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-18.jpg
  • nordisk_bibelmuseum_oslo-13.jpg
  • Norsk familiebibel i praktutgave.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-17.jpg
  • Engelsk bibel med fontkantsmaleri. Tittel: The Holy Bible, utgitt 1858.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-11.jpg
  • Luther-bibel, fra 1551. Trykt i Wittenberg i Tyskland av Hans Luff. Tittel: "Biblia: as ist Die gantze heilige Schrift: Deudsch aufss.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-5.jpg
  • Handmade chocolate from Meium Sjokolade in Norway. With nordic tastes of cranberries, blueberries, raspberries and cheese.
    nordisk_smak_sjokolade001.jpg
  • Fjellflokk vokser vill og villig ved Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun. Fjellflokk, Polemonium caeruleum, jakobsstige, Jacob's Ladder, Greek valerian. Viltvoksende i Europa, men fjellflokk er plantet og spredt også i andre verdensdeler. I Norge er planten relativt vanlig i fjellstrøk i hele landet, også så langt nord som i Finnmark. Fjellflokk vokser på fuktige enger, i glissen bjørkeskog, rasskråninger, orekratt, vierkratt, veikanter, ved setrer og gårder. Planten er ofte dyrket og forvillet, og i mange områder er det svært vanskelig å skille mellom opprinnelige og forvillede forekomster.  Fjellflokk brukes i urtemedisin, medisinsk tradisjon (Urtekilden): Fjellflokk er en svakt bitter, luktløs, astringerende urt som øker svettingen. I gresk oldtid ble fjellflokk i vin foreskrevet ved dysenteri, tannpine og bitt av giftige dyr. Urten havnet i ulike europeiske farmakopéer som herba valerianae graeca og ble brukt hovedsakelig mot rabies og syfilis, men også ved en rekke andre plager, alt fra hodepine til feber og epilepsi. Fra Shaker-tradisjonen i USA har vi opplysninger om at fjellflokk der ble ansett som urindrivende, menstruasjonsfremmende, nervestyrkende og spyttdrivende, og at den kan motvirke dannelse av steiner i urinveiene. Det angis at urten er anvendbar ved nyresykdommer og blærestein. Planten brukes sjelden i moderne europeisk urtemedisin. Ingen advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av fjellflokk er funnet i tilgjengelig litteratur.
    fjellflokk_bygdetun.jpg
  • fjellflokk, Polemonium caeruleum, jakobsstige, Jacob's Ladder, Greek valerian,
    polemonium_fjellflokk.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_krusifiks.jpg
  • Nord-Sel kirke er en langkirke fra 1932 i Sel kommune, Innlandet fylke.<br />
<br />
Byggverket er i tømmer og har 120 plasser inne. Altertavlen er fra gammelkirken som stod på nabogården Romundgard, og merket med året 1681. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu (1870–1943), en treskjærer fra Lesja. Døpefonten er i kleberstein fra byggeåret. Orgelet kommer fra Snertingdal, fabrikantens navn Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.<br />
Utenfor er det gravplass, blant annet med en gravlund for trettien britiske soldater som døde under Slaget om Otta den 28. april 1940. En statue av Kristin Lavransdatter ble i 1982 oppført her, laget av Kari Rolfsen. (Wikip) Nord-Sel kirke er en liten langkirke med takrytter over vestgavlen, oppført i upanelt laft, etter tegninger av byggmester Knut Villa. Kirken er godt bevart utvendig, bortsett fra tilbygg ved østende fra slutten av 1950-tallet. <br />
Interiøret er godt bevart fra byggetiden med umalte vegger og himling. Det meste av inventaret er fra byggetiden, bortsett fra altertavlen. Den er fra 1681 men ble pusset opp i 1932. Tavlen er i tre etasjer med nattverden malt av Henning Munch nederst. Over nattverden er det i hovedfeltet et utskåret krusifiks, flankert av Mose og Aron mellom søylepar. Øverste etasje er Oppstandelsen flankert av de fire evangelistene. På toppen av tavlen står den seirende Kristus, Salvador Mundi. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu.<br />
<br />
Kilde: Nord-Sel kirke 1932-2007 Den hvitmalte Sel kirke, lenger sør i bygda, fra 1742, ble i 2020 påtent av en asylsøker fra Somalia, som var sint på ytringer med koranbrenning. Han lyktes ikke å brenne ned Sel kirke, men verneverdige Dombås kirke ble også påtent av ham, og påført skader for minst 20 millioner kr. Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre i Innlandet fylke. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. Kirken er murt av permisk sandstein fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.
    nord_sel_kirke.jpg
  • Dombås kirke en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein. "Taket og tårnet er også tekt med skifter. Dombås kyrkje har et interiør med mange særegne detaljer. Altertavla er måla av Greta Thiis. Preikestolen er måla av arkitekten selv, Magnus Poulsen. Kyrkja har (hadde) eit 20 stemmers, nytt orgel fra 2018. Kirken er listeført hos Riksantikvaren som kulturminne. Erik Langdalen er arkitekt for gjenoppbygningen. Dombås kirke ble påtent og fikk store brannskader 20.02.2020. I juli 2021 pågår fortsatt sanerings- og restaureringsarbeidet. Og kirken er stengt for gudstjenester og kirkelige handlinger." (info ved kirken) <br />
<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip) Document 19.08.2020: Somalieren «Abdul» (28) møter i dag for Nord-Gudbrandsdal tingrett, tiltalt for grovt skadeverk etter å ha satt fyr på den verneverdige korskirken på Dombås.<br />
<br />
Kirken fikk omfattende skader, taksert til minst 20 millioner kroner ifølge tiltalen. 28-åringen, som vi har valgt å kalle «Abdul», må også svare for å ha forsøkt å tenne på Sel kirke.<br />
<br />
28-åringen er somalisk statsborger. Politiet har tidligere nektet å opplyse Document om hans asylstatus, og henvist til at den er taushetsbelagt. Document avslørte i mars at Abdul hadde et hevnmotiv, knyttet til koranbrenningen i Kristiansand:<br />
<br />
«Han har oppgitt som grunn til handlingene at han var sint og forbannet fordi en norsk mann har satt fyr på koranen, uten at politiet har gjort noe med det», het
    dombas_kirke_juni2021.jpg
  • IMG_20190911_200903_454.jpg
  • kano_nea.jpg
  • Vinje kirke er en korskirke fra 1796 i Vinje kommune, Vestfold og Telemark fylke. Byggverket er i tre og har 225 plasser.<br />
<br />
Det er en tømret korskirke med prekestolalter, tegnet av landets fremste bondearkitekt på den tid, Jarand Rønjom. Alterbildet ble forært kirken i 1932 av Henrik Sørensen, som også dekorerte den i varme farger sammen med bygdekunstneren Sveinung Fetveit og Olav Kringlegarden. Dagfin Werenskiold har skåret ut symbolene på kirkebenkene. Vinje kirke omtales i middelalderen som Vinjar kirkja, og må være bygget før 1200. Det var en stavkirke, uten stoler og benker, slik at menigheten satt på gulvet. En middelaldersk vievannskjele fra Vinje kirke havnet på Nationalmuseet i København. Da kirken ble nedrevet i 1796, sendte sogneprest Marcus Monrad to gamle planker til København (disse plankene kom senere til Oldsaksamlingen i Kristiania). På en av dem var det flere vers skrevet med runer. Den andre inneholdt en historisk runeinnskrift: Sigurþr jalssun ræist runar þesar lougardagen æftir Botolfsmæso er an flyþi higat ok vildi æigi ganga til sætar viþ Sverri foþurbana sin ok bræþra («Sigurd Jarlsson risset disse runene lørdagen etter Botolvsmesse, da han flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og brødres banemann»). Denne Sigurd Jarlsson må ha vært sønn av Erling Skakke, som falt i 1179, og brødrene hans var Magnus og Finn, som falt i 1184 og 1185 i krigen mot kong Sverre. Under gulvet i koret ble det dessuten funnet en «svartebok» fra 1500-tallet - Vinjeboka, som i dag befinner seg i Oslo katedralskoles samling.<br />
<br />
Fra stavkirken er også bevart en kapitelløve. Denne er ifølge Roar Hauglid[1] skåret av samme person som står bak utskjæringene på portalen fra Øyfjell stavkirke. (Wikip) Mot slutten av 1700-tallet skrantet det for Vinjes gamle stavkirke (fra 1100-tallet?), og oppdraget med å tegne og bygge ny kirke gikk i 1795 til den allsidige byggmesteren og kunstneren Jarand Rønjom fra Åmo
    vinje_kirke_telema.jpg
  • blomstereng_markblomster.jpg
  • Hedalen stavkirke stammer trolig fra år 1163, og er med det den eldste stav­kirken i Valdres. Den har fortsatt uvanlig mye middelalderinventar intakt, blant annet et relikvieskrin av tre med forgylt kobber fra år 1250. Av slike finnes det bare noen få i Norge. Det mest spesielle er kanskje en original Madonnaskulptur, datert i 1250. Hedalen stavkirke er en stavkirke i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Kirken var opprinnelig en enskipet stavkirke, oppført en gang under siste halvdel av 1100-tallet. Årringsdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1161–1163. Stavkirken er utvidet betydelig siden middelalderen, bare den vestre armen av korskirken er opprinnelig. Svalgangen er fremdeles intakt, men koret ble revet da korsarmene ble bygd til i 1699. Takrytteren med det høye spiret over krysset sto ferdig i 1740. Hedalen stavkirke ligger ved den gamle hovedveien gjennom Valdres, i dag en sidevei i en sidedal sør for europaveien gjennom Begnadalen. Den korsformete, tjærebredde kirken ligger lavt på kirkegården. På sørsiden skråner flaten mot utsikten og Vassfaret, dalføret over mot Hallingdal, en gang kjent for sin livskraftige bjørnestamme.<br />
<br />
Til kirken knytter seg et sagn fra svartedaudens tid. I kirken er det bevart et gammelt bjørneskinn, og sagnet sier at noen jegere fant en bjørn sovende ved alteret i kirken og drepte den. Nasjonallaboratoriet for datering ved NTNU har datert skinnet til å stamme fra perioden 1270–1370. Hovedinngangen til kirken er i vest, der svalgangen har et skruv, et toetasjes framstikkende oppbygg. Utvendig har stavkirkedelen liggende panel, trolig middelaldersk, mens hjørnestavene er sponkledd. Selve stavkirken er ikke stor, den er en enkel, rektangulær stavbygning uten indre reisning. Skipet er om lag 5,3 meter bredt og 6,2 meter langt. Konstruksjonen er reist på en grunnstokkramme på steinfyllinger. Veggsvillrammen rir på de utstikkende endene av grunnstokkene og er også understøttet av en tørrmur. De fire hj�
    hedalen_stavkirke_01hegge_stavkirke_...jpg
  • Minnesteinen fra andre verdenskrig er reist av hjemmestyrkene, står det. Hedalen stavkirke stammer trolig fra år 1163, og er med det den eldste stav­kirken i Valdres. Den har fortsatt uvanlig mye middelalderinventar intakt, blant annet et relikvieskrin av tre med forgylt kobber fra år 1250. Av slike finnes det bare noen få i Norge. Det mest spesielle er kanskje en original Madonnaskulptur, datert i 1250. Hedalen stavkirke er en stavkirke i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Kirken var opprinnelig en enskipet stavkirke, oppført en gang under siste halvdel av 1100-tallet. Årringsdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1161–1163. Stavkirken er utvidet betydelig siden middelalderen, bare den vestre armen av korskirken er opprinnelig. Svalgangen er fremdeles intakt, men koret ble revet da korsarmene ble bygd til i 1699. Takrytteren med det høye spiret over krysset sto ferdig i 1740. Hedalen stavkirke ligger ved den gamle hovedveien gjennom Valdres, i dag en sidevei i en sidedal sør for europaveien gjennom Begnadalen. Den korsformete, tjærebredde kirken ligger lavt på kirkegården. På sørsiden skråner flaten mot utsikten og Vassfaret, dalføret over mot Hallingdal, en gang kjent for sin livskraftige bjørnestamme.<br />
<br />
Til kirken knytter seg et sagn fra svartedaudens tid. I kirken er det bevart et gammelt bjørneskinn, og sagnet sier at noen jegere fant en bjørn sovende ved alteret i kirken og drepte den. Nasjonallaboratoriet for datering ved NTNU har datert skinnet til å stamme fra perioden 1270–1370. Hovedinngangen til kirken er i vest, der svalgangen har et skruv, et toetasjes framstikkende oppbygg. Utvendig har stavkirkedelen liggende panel, trolig middelaldersk, mens hjørnestavene er sponkledd. Selve stavkirken er ikke stor, den er en enkel, rektangulær stavbygning uten indre reisning. Skipet er om lag 5,3 meter bredt og 6,2 meter langt. Konstruksjonen er reist på en grunnstokkramme på steinfyllinger. Veggsvillrammen rir på de utstikkende end
    hedalen_stavkirke_01hegge_stavkirke_...jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-11.jpg
  • Bibelord på veggen av Hegge stavkirke i Øystre Slidre i Valdres i Innlandet. "Jeg løfter mine øyne opp til fjellene hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper." Salme 121, 1-2. Og "Utallig så som sand og uten måte som havets dype vann er herrens nåde." Kongo.
    hegge_stavkirke_valdres.jpg
  • Bronseskulptur laget av den tyske kunstneren Katharina Fritsch, første gang stilt ut i 1987, i en handlegate i byen Münster i Tyskland, rett ved den dominikanske kirke.<br />
<br />
Dette er det tredje store kunstverket i Pomos samling som offentliggjøres, og som altså blir en del av det nye museet i den gamle postgården i Dronningens gate som Reitan-familien står bak.<br />
<br />
Inntil det nye museet blir innflyttingsklart lånes kunstverket ut til Vår Frue kirke. Under avdukningen 8. juni 2024 oppsto et uventet drama. Skulpturen er Reitan-museets nye gave til Trondheim.<br />
<br />
Plutselig falt murbiter fra fasaden på Vår Frue kirke ned gjennom en teltduk og ned på bakken.<br />
<br />
På stedet var Reitan Retail-sjef Ole Robert Reitan, som står bak museet som nå har fått navnet Pomo. Kirkeverge i Trondheim, Kjell Inge Nordgård, sier han hørte noe bråk. Han trodde det var noen som hadde snublet i teltstengene, før han ble varslet om at murflak hadde falt ned fra veggen.<br />
<br />
– Det er jo ikke bra. Vi har varslet vaktordningen vår for å få satt opp noen sperringer. Så må vi følge opp saken videre.<br />
<br />
Han sier det ble gjort full restaurering av både vegger og tak på kirka i 2006.<br />
<br />
– Dermed er det også veldig overraskende at noe sånt skulle skje nå. Men det har skjedd og da må vi følge opp og undersøke veggen for å finne ut om det er noe som kan bære preg av å kunne løsne, sier Nordgård. Tross et lite drama, er Ole Robert Reitan godt fornøyd med selve avdukingen.<br />
<br />
– Dette er en fantastisk dag. Skulpturen er så fin at jeg blir rørt bare å se på den. Det at den står så fint som den gjør foran Vår Frue kirke og ser nedover Nordre gate på den måten.., fortsetter Reitan og drar på:<br />
– Den er nesten på linje med Olav Tryggvason!  Fra før har Pomo kjøpt inn Ugo Rondinones regnbue som befinner seg på taket av det nye museet. https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/63kV1Q/her-deiset-mur-fra-kirka-gjennom-teltet
    pomo_fritsch_var_frue.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-11.jpg
  • Krigsminnesmerke ved Bø kirke. "I djup takksemd minnes me og dei som stridde for Noregs fridom 1940-1945," står det på en plakett. På selve steiner er det risset inn minne i 1914. "Til minne um dei bøheringene som vann og stridde for Norigs fridom 1807-1814 reiste bygdi denne steinen 1914." Bø gamle kirke, ved siden av, er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står.
    krigsminne_bo_kirke-2.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-6.jpg
  • Torpo stavkirke, en stavkirke av borgundtypen, med hevet midtrom. Den står på Torpo i Ål kommune i Buskerud. Kjøpt av Fortidsminneforeningen for 280 kroner i 1880. Wikip: I 1880 ble det reist en ny kirke i laftekonstruksjon med bordkledning rett nord for stavkirken etter tegninger av arkitekt F. von der Lippe. Lorentz Dietrichson klassifiserte bygget som en treskipet stavkirke av den mangesøylede gruppe. Han oppga opprinnelig seks søyler på hver langside og to på hver av kortsidene, i alt 16 søyler, alle med samme innbyrdes avstand. Søylene danner et midtrom med forhøyet tak og fire siderom (omgang) med lavere pulttak. Bugge og Mezzanotte plasserer Torpo stavkirke (sammen med Heddal stavkirke) som bindeledd eller overgangsformer mellom «borgundgruppen» og «kaupangergruppen» fordi de har trekk av begge. Hallingdal tilhørte Stavanger bispedømme i middelalderen, og Torpo var hovedkirken i et prestegjeld med Ål og Hemsedal som annekser, og sete for prosten i øvre del av dalen. Etter reformasjonen ble Torpo anneks til Ål. På det nåværende kirkestedet kan det ha stått en eldre kirke. Da koret i stavkirken ble revet i 1880, ble det funnet et stykke av en planke med treskurd i urnesstil, som kan ha tilhørt en portal i denne eldre kirken. Dietrichson mente planken funnet under gulvet i denne stavkirken har en avvikende stil i ornamentene og derfor skriver seg fra en eldre kirke på samme sted.<br />
<br />
Stavkirka er antatt bygd omkring 1160, (tømmeret er datert til denne perioden ved dendrokronologi (årringsdatering), men trolig er kirka først oppført noe senere). Den er den eldste bygningen i hele Hallingdal. Den eldste skriftlige kilden som omtaler kirken, er et diplom fra 1310, beseglet av «sira Biarnar a Thorpom». Dietrichson siterer en runeinnskrift på gammelnorsk fra en planke i kirken «Torolf gjorde denne kirke.» Dietrichson mente teksten ikke kunne være særlig yngre enn år 1200 og at Torolf var den samme som bygde nabokirken Ål Deler av k
    torpo_maske.jpg
  • Torpo stavkirke, en stavkirke av borgundtypen, med hevet midtrom. Den står på Torpo i Ål kommune i Buskerud. Kjøpt av Fortidsminneforeningen for 280 kroner i 1880. Wikip: I 1880 ble det reist en ny kirke i laftekonstruksjon med bordkledning rett nord for stavkirken etter tegninger av arkitekt F. von der Lippe. Lorentz Dietrichson klassifiserte bygget som en treskipet stavkirke av den mangesøylede gruppe. Han oppga opprinnelig seks søyler på hver langside og to på hver av kortsidene, i alt 16 søyler, alle med samme innbyrdes avstand. Søylene danner et midtrom med forhøyet tak og fire siderom (omgang) med lavere pulttak. Bugge og Mezzanotte plasserer Torpo stavkirke (sammen med Heddal stavkirke) som bindeledd eller overgangsformer mellom «borgundgruppen» og «kaupangergruppen» fordi de har trekk av begge. Hallingdal tilhørte Stavanger bispedømme i middelalderen, og Torpo var hovedkirken i et prestegjeld med Ål og Hemsedal som annekser, og sete for prosten i øvre del av dalen. Etter reformasjonen ble Torpo anneks til Ål. På det nåværende kirkestedet kan det ha stått en eldre kirke. Da koret i stavkirken ble revet i 1880, ble det funnet et stykke av en planke med treskurd i urnesstil, som kan ha tilhørt en portal i denne eldre kirken. Dietrichson mente planken funnet under gulvet i denne stavkirken har en avvikende stil i ornamentene og derfor skriver seg fra en eldre kirke på samme sted.<br />
<br />
Stavkirka er antatt bygd omkring 1160, (tømmeret er datert til denne perioden ved dendrokronologi (årringsdatering), men trolig er kirka først oppført noe senere). Den er den eldste bygningen i hele Hallingdal. Den eldste skriftlige kilden som omtaler kirken, er et diplom fra 1310, beseglet av «sira Biarnar a Thorpom». Dietrichson siterer en runeinnskrift på gammelnorsk fra en planke i kirken «Torolf gjorde denne kirke.» Dietrichson mente teksten ikke kunne være særlig yngre enn år 1200 og at Torolf var den samme som bygde nabokirken Ål Deler av k
    torpo_stavkirke-15.jpg
  • «Kongesteinen» ved Moster gamle kirke, med navnetrekkene til Haakon IV og Olav V. Steinen har tradisjonelt gått under navnet «Tingsteinen», og i følge tradisjonen skal lav Tryggvason ha stått på den da han talte til tingsamlingen på Moster 995. (Heimskringla.no)  Mostratinget eller Mostertinget var et tingmøte som ble holdt ved Moster kirke, på Moster på Bømlo i 1024. Her la kong Olav den hellige og biskop Grimkjell frem kristenretten som de i samråd med frie bønder på tinget fikk vedtatt. Senere ble dette også vedtatt på de ulike lagtingene, og kan dermed regnes som den formelle innføringen av kristendommen som nasjonal religion i Norge. Mostratinget er nevnt i de eldste norske lovtekstene, blant annet fire ganger i Gulatingsloven og i Frostatingsloven. Det første kapittelet i Gulatingsloven var selve kristningsvedtaket fra Olav Tryggvason sin tid.<br />
<br />
Mostratinget danner rammen omkring den andre delen av det årlige sagaspillet «Kristkongane på Moster», som til vanlig går under navnet «Mostraspelet» og er skrevet av Johannes Heggland. Ved Moster Amfi står en stein, som Kong Olav V, Kong Harald V og Dronning Sonja har risset navnene sine inn i.  (Wikip.) Heimskringla.no: Fra Bømmelfjorden åpner sig litt i syd for landkjenningen Mosterhavns lille men sikre skibsleie som en heimens forstue, der skipperen — før fyrlyktenes tid — kunde vente på dagslys og høvelig bør for siste veistykke gjennem urene løp og trange sund.<br />
<br />
Den lille havn var derfor fra oldtiden av blitt et kjært sted prentet i de unge farmenns sinn med hjemkomstens glede og ferdeminnenes dragning.<br />
<br />
Derfor var også stedet fra oldtiden av helliget til gudene. Her stod på Harald Hårfagres tid Torolv Mostrarskjeggs prektige Torshov; men det blev flyttet over til Island og vi vet ikke, om noget nytt var reist, dengang Olav Tryggvason en sommeraften i 995 la inn i havnen.<br />
<br />
Sikkert stod Torsmerket ennu over blotstedet da kongen gikk iland og reiste korsmerket i hammerens s
    moster_gml_kirke-9.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke-6.jpg
  • Urnes stavkirke, Unesco verdensarv, Sogn og Fjordane. stavkirketur I, sept 2020.
    urnes_stavkirke_1140.jpg
  • Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.  UNESCO trekker fram at kirken er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur, at den representerer tømmerbyggingstradisjonen som spredte seg over hele Vest-Europa under middelalderen, samt at den inneholder gjenbrukte dekorative deler og bygningselementer fra en annen stavkirke bygd om lag hundre år tidligere. Stavkirken eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. C-14-dateringer av tre prøver tatt i 1974 er utført i Trondheim. Prøvene ga alderen til 995 ± 75 år, 850 ± 150 år og 965 ± 75 år før 1950 (såkalt før BP). Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er også gjort flere årringsdateringer (dendrokronologi): Den eldste daterte tømmerstokken i kirken begynte å vokse i 765. Det var to bjelker i kirken som ikke var i bruk, men var lagret i kirken. Der var det årringer fra 946 til 950. Deler av kirken, inkludert nordveggen med sine utskjæringer, besto av gjenbrukt materiale. Den eldste delene har tømmer felt i 1069 eller 1070. Noe av tømmeret som er brukt til å bygge
    urnes_stavkirke_1140-10.jpg
  • Kautokeinoelva ved Masi. Altaelva (nordsamisk: Álttáeatnu, kvensk: Alattionjoki) er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark og er 49,4 kilometer lang. Vassdraget starter ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms. Den øverste delen, som renner gjennom Kautokeino kommune, heter Kautokeinoelva. Etter utbyggingen av elva er demningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokeinoelva. Herfra renner den inn i Alta kommune og gjennom Sautso, Nord-Europas største canyon, og videre igjennom Storelvdalen og Altadalen med sitt kulturlandskap på sin vei til Altafjorden. (Wikip.) Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_kautokeinoelva-2.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-7.jpg
  • Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.    <br />
<br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.<br />
<br />
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.<br />
<br />
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliotek og foredragssal, Christian Langaards gave (1922) og en sal med fransk 1800-tallskunst, hovedsakelig ska
    sohlberg_nasjonalg-18.jpg
  • Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.    <br />
<br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.<br />
<br />
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.<br />
<br />
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliotek og foredragssal, Christian Langaards gave (1922) og en sal med fransk 1800-tallskunst, hovedsakelig ska
    sohlberg_nasjonalg-16.jpg
  • Historisk landskap Tingelstad, Harald Sohlberg, 1925. Privat eie. Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.    <br />
<br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.<br />
<br />
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.<br />
<br />
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliotek og foredragssal, Christian Langaards
    sohlberg_nasjonalg-12.jpg
  • Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.    <br />
<br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.<br />
<br />
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.<br />
<br />
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliotek og foredragssal, Christian Langaards gave (1922) og en sal med fransk 1800-tallskunst, hovedsakelig ska
    sohlberg_nasjonalg-7.jpg
  • Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.    <br />
<br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.<br />
<br />
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.<br />
<br />
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliotek og foredragssal, Christian Langaards gave (1922) og en sal med fransk 1800-tallskunst, hovedsakelig ska
    sohlberg_nasjonalg.jpg
  • Peder Balke (1804-1887), Stetind i tåke, 1864. Stetind in Fog. Olje på lerret, innkjøpt 1980.
    nasjonalgalleriet-7.jpg
  • Thomas Fearnley (1802-1842), Grindelwaldgletscheren, 1838. Olje på lerret. Kjøpt fra kunstneren i 1839. Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.    <br />
<br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.<br />
<br />
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.<br />
<br />
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliot
    nasjonalgalleriet-6.jpg
  • Leiv Eiriksson oppdager Amerika, malt av Christian Krohg, 1893.  Febr. 2023: Flere kjente malerier settes i kjelleren i det nye Nasjonalmuseet. Ett av dem er Christian Krohgs kjente maleri av Leiv Eiriksson som oppdager Amerika. – Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde, sier avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet. Maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» fra 1893 er et av Krohgs mest kjente. Det prydet tidligere trappehallen i det gamle Nasjonalmuseet. Maleriet viser den norrøne oppdageren som regnes for å ha vært den første europeeren som oppdaget Nord-Amerika, rundt år 1000. Nasjonalmuseet mottok maleriet i gave fra the Leif Erikson Memorial Association i Chicago i 1900. (NTB)  Utstilling med bilder, malerier, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.  <br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. <br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til e
    nasjonalgalleriet.jpg
  • Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et større kongsgårdanlegg. I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i kongsgårdanlegget gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. PILEGRIMSKIRKE<br />
Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.<br />
<br />
KOLLEGIATKIRKE<br />
Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til ett av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen  og Tønsberg. I dag er Olavskirken den  eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.<br />
<br />
FORFALL<br />
Etter reformasjonen i 1536 forfalt kirkebygningen.<br />
<br />
I 1745 skriver amtmann De Fine blant annet dette om Olavskirken på Avaldsnes:<br />
«I blant dem er Augvoldsnes Kirke den mærkværdigste, som Kong Hagen Hagenson lod bygge, og er een blant de første Lands Bye Kirker i Norge. (Sturl, 795).<br />
Den har været af een meeget Skiøn, Stor og Kostbar Muuret bygning, alt vinkelmessige Hveegsteene udi alle Hiørner, samt vindues-huller og Dørrer, hvor kanterne inden og uden ere av Hveegsteene indmuurede i Zirligste orden, paa gammel Goetisk brugelig Bygnings maade, med adskillige udhugne indholinger, og et høyt Taarn med vindel Trapper udi af skiønne tilhugne Hveegsteene…» På  midten av 1800-tallet startet restaureringsarbeidene. I 1929 var kirken restaurert slik vi ser den i dag.<br />
<br />
KIRKEN UNDER SISTE VERDENSKRIG<br />
Under krigen la presten Lars Skadberg ned arbeidet, og  kirken ble stengt. Tyskerne ville rive kirket
    avaldsnes_kirke_olavs.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal. Et såkalt rebusmaleri fra Uvadal stavkirke med skjellett og timeglass som spiller på skriftstedet «Den rettferdige er og trøstig i sin død».<br />
Slike malerier skal være inspirert av Melchior Mattsperger, som i 1685  i Augsburg utga en «figur-Bibel». Det var en bok med 250 kobberstikk med rebuser over bibelsitat. Den kom ut som tresnitt i 1705, og i 1710 ble den utgitt i København som «En liden Billed-Bibel» med den lange tittel: «CCLII Udvalde og med 800 billeder udlagde Bibliske Hoved-Sprog, eller En saa kaldet liden Billed-Bibel : gemyttet til Forfriskelse; og Ungdommen til Nytte, at den derved maa lære at nevne en hver ting med sit rette Nafn, og uden nogen møye at erindre sig den Hellige Skrifftes Sprog : oversat af det Tydske Tungemaal».<br />
<br />
Boken ble meget populær, og spor av disse rebusene gjenfinnes altså i noen av de gamle kirkene våre, ifølge kirkesøk. https://kirkesok.no/historier/3JOOQtJgzTGzn9mbp7vbp4  Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er
    uvdal_stavkirke-8.jpg
  • Søsterkirkene sett fra prestegårdhagen.
    sosterkirkene_gr-9.jpg
  • Rødven stavkirke i Rauma ved Romsdalsfjorden, Møre og Romsdal, en av tre bevarte stavkirker av møretypen. Utvendige skråavstivere. Fra 1300-tallet. Fortidsminneforeningen overtok kirken i 1907, da ny kirke var bygd ved siden av. Under vestlandspanelet skjuler det seg en ganske intakt stavkirke. stavkirketur I, sept 2020. Store norske leksikon: <br />
<br />
Rødven stavkirke er en stavkirke som ligger i Rauma kommune, Møre og Romsdal, på vestsiden av Rødvenfjorden.<br />
<br />
Den er en enskipet stavkirke fra slutten av 1100-tallet, den eneste i Romsdal. Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker uten svalgang med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene.<br />
<br />
Koret er fra 1600-tallet og sakristiet fra 1651. I 1712 fikk kirken sitt nåværende utseende. Kirken ble i 1908 ervervet av Fortidsminneforeningen og restaurert i 1964. Krusifikset er fra midten av 1200-tallet.<br />
<br />
Rødven stavkirke ligger idyllisk til ned mot fjorden med Romsdalsfjellene i horisonten. Om sommeren kaster store trekroner skygge, mens elven klukker forbi i sør og danner en naturlig grense mot åkrene. På nordsiden, litt tilbaketrukket på den andre siden av veien, ligger nykirken. Den ble innviet i 1907, samme år som Fortidsminneforeningen overtok stavkirken.<br />
<br />
Kirken er kledd med liggende, tjærebredd panel. Vinduene er smårutete og varierer i størrelse. Skipet og koret har lik bredde. Taket over skipet og det litt lavere koret er tekket med uglasert takstein. En takrytter med slankt spir rir over den vestre delen av skipet. Den enkle, rektangulære bygningsformen mykes opp av et laftet sakristi utenfor koret og et mindre, stavbygd våpenhus utenfor inngangen i vest. Karakteristiske skorder står skrått fra bakken og opp under takskjegget på tre sider. De er ikke en improvisert løsning for å møte akutte behov, men har fulgt kirken så lenge det er skriftlige kilde
    rodven_stavkirke-5.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gran-11.jpg
  • Tyssedal kraftverk og Kraftverkmuseet. Industrianlegget og museet er på Unesco's verdensarvliste som industriarv, sammen med Rjukan. Langs Nasjonal turistveg Hardanger. Vegane i Hardanger har sin eigen fart, og du må tilpasse deg det naturlege tempoet. Her ligg vegen på hyller i bratte dalsider, eller går bokstaveleg talt gjennom eplehagane. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri.<br />
<br />
Nasjonal turistveg Hardanger består av fire strekninger: Granvin - Steinsdalsfossen, Norheimsund - Tørvikbygd, Jondal - Utne og Kinsarvik – Låtefoss.
    tyssedal_k.jpg
  • Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt.  Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en
    voringfossen_hardangervid-4.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact