Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 837 images found }

Loading ()...

  • The Monastery of St. Katherine is the oldest continuously inhabited monastery in the World. Saint Catherine's Monastery, officially "Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai", lies on the Sinai Peninsula, at the mouth of a gorge at the foot of Mount Sinai, in the city of Saint Catherine, Egypt in the South Sinai Governorate. The monastery is controlled by the autonomous Church of Sinai, part of the wider Eastern Orthodox Church, and is a UNESCO World Heritage Site. <br />
Built between 548 and 565, the monastery is one of the oldest working Christian monasteries in the world. The site contains the world's oldest continually operating library, possessing many unique books including the Syriac Sinaiticus and, until 1859, the Codex Sinaiticus. According to tradition, Catherine of Alexandria was a Christian martyr sentenced to death on the breaking wheel. When this failed to kill her, she was beheaded. According to tradition, angels took her remains to Mount Sinai. Around the year 800, monks from the Sinai Monastery found her remains. <br />
Although it is commonly known as Saint Catherine's, the monastery's full official name is the Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai. The patronal feast of the monastery is the Feast of the Transfiguration. The monastery has become a favorite site of pilgrimage. The oldest record of monastic life at Sinai comes from the travel journal written in Latin by a woman named Egeria about 381–384. She visited many places around the Holy Land and Mount Sinai, where, according to the Old Testament, Moses received the Ten Commandments from God. The monastery was built by order of Emperor Justinian I (reigned 527–565), enclosing the Chapel of the Burning Bush (also known as "Saint Helen's Chapel") ordered to be built by Empress Consort Helena, mother of Constantine the Great, at the site where Moses is supposed to have seen the burning bush. The living bush on the grounds is purportedly the one seen by Moses. Structurally the monastery'
    st_katherine_sinai-5.jpg
  • The Monastery of St. Katherine is the oldest continuously inhabited monastery in the World. Saint Catherine's Monastery, officially "Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai", lies on the Sinai Peninsula, at the mouth of a gorge at the foot of Mount Sinai, in the city of Saint Catherine, Egypt in the South Sinai Governorate. The monastery is controlled by the autonomous Church of Sinai, part of the wider Eastern Orthodox Church, and is a UNESCO World Heritage Site. <br />
Built between 548 and 565, the monastery is one of the oldest working Christian monasteries in the world. The site contains the world's oldest continually operating library, possessing many unique books including the Syriac Sinaiticus and, until 1859, the Codex Sinaiticus. According to tradition, Catherine of Alexandria was a Christian martyr sentenced to death on the breaking wheel. When this failed to kill her, she was beheaded. According to tradition, angels took her remains to Mount Sinai. Around the year 800, monks from the Sinai Monastery found her remains. <br />
Although it is commonly known as Saint Catherine's, the monastery's full official name is the Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai. The patronal feast of the monastery is the Feast of the Transfiguration. The monastery has become a favorite site of pilgrimage. The oldest record of monastic life at Sinai comes from the travel journal written in Latin by a woman named Egeria about 381–384. She visited many places around the Holy Land and Mount Sinai, where, according to the Old Testament, Moses received the Ten Commandments from God. The monastery was built by order of Emperor Justinian I (reigned 527–565), enclosing the Chapel of the Burning Bush (also known as "Saint Helen's Chapel") ordered to be built by Empress Consort Helena, mother of Constantine the Great, at the site where Moses is supposed to have seen the burning bush. The living bush on the grounds is purportedly the one seen by Moses. Structurally the monastery'
    st_katherine_sinai-4.jpg
  • The Monastery of St. Katherine is the oldest continuously inhabited monastery in the World. Saint Catherine's Monastery, officially "Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai", lies on the Sinai Peninsula, at the mouth of a gorge at the foot of Mount Sinai, in the city of Saint Catherine, Egypt in the South Sinai Governorate. The monastery is controlled by the autonomous Church of Sinai, part of the wider Eastern Orthodox Church, and is a UNESCO World Heritage Site. <br />
Built between 548 and 565, the monastery is one of the oldest working Christian monasteries in the world. The site contains the world's oldest continually operating library, possessing many unique books including the Syriac Sinaiticus and, until 1859, the Codex Sinaiticus. According to tradition, Catherine of Alexandria was a Christian martyr sentenced to death on the breaking wheel. When this failed to kill her, she was beheaded. According to tradition, angels took her remains to Mount Sinai. Around the year 800, monks from the Sinai Monastery found her remains. <br />
Although it is commonly known as Saint Catherine's, the monastery's full official name is the Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai. The patronal feast of the monastery is the Feast of the Transfiguration. The monastery has become a favorite site of pilgrimage. The oldest record of monastic life at Sinai comes from the travel journal written in Latin by a woman named Egeria about 381–384. She visited many places around the Holy Land and Mount Sinai, where, according to the Old Testament, Moses received the Ten Commandments from God. The monastery was built by order of Emperor Justinian I (reigned 527–565), enclosing the Chapel of the Burning Bush (also known as "Saint Helen's Chapel") ordered to be built by Empress Consort Helena, mother of Constantine the Great, at the site where Moses is supposed to have seen the burning bush. The living bush on the grounds is purportedly the one seen by Moses. Structurally the monastery'
    st_katherine_sinai-3.jpg
  • The Monastery of St. Katherine is the oldest continuously inhabited monastery in the World. Saint Catherine's Monastery, officially "Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai", lies on the Sinai Peninsula, at the mouth of a gorge at the foot of Mount Sinai, in the city of Saint Catherine, Egypt in the South Sinai Governorate. The monastery is controlled by the autonomous Church of Sinai, part of the wider Eastern Orthodox Church, and is a UNESCO World Heritage Site. <br />
Built between 548 and 565, the monastery is one of the oldest working Christian monasteries in the world. The site contains the world's oldest continually operating library, possessing many unique books including the Syriac Sinaiticus and, until 1859, the Codex Sinaiticus. According to tradition, Catherine of Alexandria was a Christian martyr sentenced to death on the breaking wheel. When this failed to kill her, she was beheaded. According to tradition, angels took her remains to Mount Sinai. Around the year 800, monks from the Sinai Monastery found her remains. <br />
Although it is commonly known as Saint Catherine's, the monastery's full official name is the Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai. The patronal feast of the monastery is the Feast of the Transfiguration. The monastery has become a favorite site of pilgrimage. The oldest record of monastic life at Sinai comes from the travel journal written in Latin by a woman named Egeria about 381–384. She visited many places around the Holy Land and Mount Sinai, where, according to the Old Testament, Moses received the Ten Commandments from God. The monastery was built by order of Emperor Justinian I (reigned 527–565), enclosing the Chapel of the Burning Bush (also known as "Saint Helen's Chapel") ordered to be built by Empress Consort Helena, mother of Constantine the Great, at the site where Moses is supposed to have seen the burning bush. The living bush on the grounds is purportedly the one seen by Moses. Structurally the monastery'
    st_katherine_sinai.jpg
  • Giant's Causeway is the only World Heritage Site in Ireland.An area of about 40,000 interlocking basalt columns, the result of an ancient volcanic eruption. It is located in County Antrim on the northeast coast of Northern Ireland, about 3 km north of the town of Bushmills. It was declared a World Heritage Site by UNESCO in 1986, and a National Nature Reserve in 1987.<br />
 er et område på Antrim -kysten i Nord-Irland med formasjoner bestående av noe nær 40 000 sorte polygone (de fleste sekskantede) basalt -søyler. Fenomenet er et resultat av et underjordisk vulkanutbrudd for 60 millioner år siden. Northern Ireland, Nord-Irland, Belfast, Europe, country, land, war, struggle, island,
    giants_causeway_10.jpg
  • Giant's Causeway is the only World Heritage Site in Ireland.An area of about 40,000 interlocking basalt columns, the result of an ancient volcanic eruption. It is located in County Antrim on the northeast coast of Northern Ireland, about 3 km north of the town of Bushmills. It was declared a World Heritage Site by UNESCO in 1986, and a National Nature Reserve in 1987.<br />
 er et område på Antrim -kysten i Nord-Irland med formasjoner bestående av noe nær 40 000 sorte polygone (de fleste sekskantede) basalt -søyler. Fenomenet er et resultat av et underjordisk vulkanutbrudd for 60 millioner år siden. Northern Ireland, Nord-Irland, Belfast, Europe, country, land, war, struggle, island,
    giants_causeway.jpg
  • The Monastery of St. Katherine is the oldest continuously inhabited monastery in the World. Saint Catherine's Monastery, officially "Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai", lies on the Sinai Peninsula, at the mouth of a gorge at the foot of Mount Sinai, in the city of Saint Catherine, Egypt in the South Sinai Governorate. The monastery is controlled by the autonomous Church of Sinai, part of the wider Eastern Orthodox Church, and is a UNESCO World Heritage Site. <br />
Built between 548 and 565, the monastery is one of the oldest working Christian monasteries in the world. The site contains the world's oldest continually operating library, possessing many unique books including the Syriac Sinaiticus and, until 1859, the Codex Sinaiticus. According to tradition, Catherine of Alexandria was a Christian martyr sentenced to death on the breaking wheel. When this failed to kill her, she was beheaded. According to tradition, angels took her remains to Mount Sinai. Around the year 800, monks from the Sinai Monastery found her remains. <br />
Although it is commonly known as Saint Catherine's, the monastery's full official name is the Sacred Monastery of the God-Trodden Mount Sinai. The patronal feast of the monastery is the Feast of the Transfiguration. The monastery has become a favorite site of pilgrimage. The oldest record of monastic life at Sinai comes from the travel journal written in Latin by a woman named Egeria about 381–384. She visited many places around the Holy Land and Mount Sinai, where, according to the Old Testament, Moses received the Ten Commandments from God. The monastery was built by order of Emperor Justinian I (reigned 527–565), enclosing the Chapel of the Burning Bush (also known as "Saint Helen's Chapel") ordered to be built by Empress Consort Helena, mother of Constantine the Great, at the site where Moses is supposed to have seen the burning bush. The living bush on the grounds is purportedly the one seen by Moses. Structurally the monastery'
    st_katherine_sinai-2.jpg
  • Telč is a town in southern Moravia, near Jihlava, in the Czech Republic.  The Gothic castle of Telč was built in the second half of the 14th century by the lords of Hradec. At the end of the 15th century the castle fortifications were strengthened and a new gate-tower built. In the middle of the 16th century the medieval castle no longer satisfied Renaissance nobleman Zachariáš of Hradec, who had the castle altered in the Renaissance style. The ground floor was vaulted anew, the façade decorated with sgraffito, and the state apartments and living quarters received stucco ornamentation together with trompe l'oeil and chiaroscuro paintings in 1553. The counter-reformation brought the Jesuits to the town, who built the church of Name of Jesus in 1666-1667, according to the plans of Domenico Orsi. The column of the Virgin and the fountain in the centre of the square date from the 18th century. The town was founded in the 13th century as a royal water fort on the crossroads of busy merchant routes between Bohemia, Moravia and Austria. <br />
The most significant sight is the town square, a unique complex of long urban plaza with well-conserved Renaissance and Baroque houses with high gables and arcades; since 1992 all of this has been a UNESCO World Heritage Site. The Renaissance market place. Its triangular market place possesses great beauty and harmony as well as great cultural importance, surrounded as it is by intact and well-preserved Renaissance buildings with a dazzling variety of facades. The town is located near the south-western border between Moravia and Bohemia, Vysocina Region. The houses in the market place, with facades from various periods, are basically Renaissance and conform to a standard plan. In 1979 Werner Herzog filmed the movie Woyzeck in Telč.  The extensive castle complex in Telč is a real pearl of Moravian Renaissance architecture. Since 1992, along with the historic city center, it has been registered on the UNESCO World Heritage List. You c
    telc_castle-6.jpg
  • Telč is a town in southern Moravia, near Jihlava, in the Czech Republic.  The Gothic castle of Telč was built in the second half of the 14th century by the lords of Hradec. At the end of the 15th century the castle fortifications were strengthened and a new gate-tower built. In the middle of the 16th century the medieval castle no longer satisfied Renaissance nobleman Zachariáš of Hradec, who had the castle altered in the Renaissance style. The ground floor was vaulted anew, the façade decorated with sgraffito, and the state apartments and living quarters received stucco ornamentation together with trompe l'oeil and chiaroscuro paintings in 1553. The counter-reformation brought the Jesuits to the town, who built the church of Name of Jesus in 1666-1667, according to the plans of Domenico Orsi. The column of the Virgin and the fountain in the centre of the square date from the 18th century. The town was founded in the 13th century as a royal water fort on the crossroads of busy merchant routes between Bohemia, Moravia and Austria. <br />
The most significant sight is the town square, a unique complex of long urban plaza with well-conserved Renaissance and Baroque houses with high gables and arcades; since 1992 all of this has been a UNESCO World Heritage Site. The Renaissance market place. Its triangular market place possesses great beauty and harmony as well as great cultural importance, surrounded as it is by intact and well-preserved Renaissance buildings with a dazzling variety of facades. The town is located near the south-western border between Moravia and Bohemia, Vysocina Region. The houses in the market place, with facades from various periods, are basically Renaissance and conform to a standard plan. In 1979 Werner Herzog filmed the movie Woyzeck in Telč.  The extensive castle complex in Telč is a real pearl of Moravian Renaissance architecture. Since 1992, along with the historic city center, it has been registered on the UNESCO World Heritage List. You c
    telc_castle-4.jpg
  • Telč is a town in southern Moravia, near Jihlava, in the Czech Republic.  The Gothic castle of Telč was built in the second half of the 14th century by the lords of Hradec. At the end of the 15th century the castle fortifications were strengthened and a new gate-tower built. In the middle of the 16th century the medieval castle no longer satisfied Renaissance nobleman Zachariáš of Hradec, who had the castle altered in the Renaissance style. The ground floor was vaulted anew, the façade decorated with sgraffito, and the state apartments and living quarters received stucco ornamentation together with trompe l'oeil and chiaroscuro paintings in 1553. The counter-reformation brought the Jesuits to the town, who built the church of Name of Jesus in 1666-1667, according to the plans of Domenico Orsi. The column of the Virgin and the fountain in the centre of the square date from the 18th century. The town was founded in the 13th century as a royal water fort on the crossroads of busy merchant routes between Bohemia, Moravia and Austria. <br />
The most significant sight is the town square, a unique complex of long urban plaza with well-conserved Renaissance and Baroque houses with high gables and arcades; since 1992 all of this has been a UNESCO World Heritage Site. The Renaissance market place. Its triangular market place possesses great beauty and harmony as well as great cultural importance, surrounded as it is by intact and well-preserved Renaissance buildings with a dazzling variety of facades. The town is located near the south-western border between Moravia and Bohemia, Vysocina Region. The houses in the market place, with facades from various periods, are basically Renaissance and conform to a standard plan. In 1979 Werner Herzog filmed the movie Woyzeck in Telč.  The extensive castle complex in Telč is a real pearl of Moravian Renaissance architecture. Since 1992, along with the historic city center, it has been registered on the UNESCO World Heritage List. You c
    telc_castle-5.jpg
  • Telč is a town in southern Moravia, near Jihlava, in the Czech Republic.  The Gothic castle of Telč was built in the second half of the 14th century by the lords of Hradec. At the end of the 15th century the castle fortifications were strengthened and a new gate-tower built. In the middle of the 16th century the medieval castle no longer satisfied Renaissance nobleman Zachariáš of Hradec, who had the castle altered in the Renaissance style. The ground floor was vaulted anew, the façade decorated with sgraffito, and the state apartments and living quarters received stucco ornamentation together with trompe l'oeil and chiaroscuro paintings in 1553. The counter-reformation brought the Jesuits to the town, who built the church of Name of Jesus in 1666-1667, according to the plans of Domenico Orsi. The column of the Virgin and the fountain in the centre of the square date from the 18th century. The town was founded in the 13th century as a royal water fort on the crossroads of busy merchant routes between Bohemia, Moravia and Austria. <br />
The most significant sight is the town square, a unique complex of long urban plaza with well-conserved Renaissance and Baroque houses with high gables and arcades; since 1992 all of this has been a UNESCO World Heritage Site. The Renaissance market place. Its triangular market place possesses great beauty and harmony as well as great cultural importance, surrounded as it is by intact and well-preserved Renaissance buildings with a dazzling variety of facades. The town is located near the south-western border between Moravia and Bohemia, Vysocina Region. The houses in the market place, with facades from various periods, are basically Renaissance and conform to a standard plan. In 1979 Werner Herzog filmed the movie Woyzeck in Telč.  The extensive castle complex in Telč is a real pearl of Moravian Renaissance architecture. Since 1992, along with the historic city center, it has been registered on the UNESCO World Heritage List. You c
    telc_castle-3.jpg
  • Telč is a town in southern Moravia, near Jihlava, in the Czech Republic.  The Gothic castle of Telč was built in the second half of the 14th century by the lords of Hradec. At the end of the 15th century the castle fortifications were strengthened and a new gate-tower built. In the middle of the 16th century the medieval castle no longer satisfied Renaissance nobleman Zachariáš of Hradec, who had the castle altered in the Renaissance style. The ground floor was vaulted anew, the façade decorated with sgraffito, and the state apartments and living quarters received stucco ornamentation together with trompe l'oeil and chiaroscuro paintings in 1553. The counter-reformation brought the Jesuits to the town, who built the church of Name of Jesus in 1666-1667, according to the plans of Domenico Orsi. The column of the Virgin and the fountain in the centre of the square date from the 18th century. The town was founded in the 13th century as a royal water fort on the crossroads of busy merchant routes between Bohemia, Moravia and Austria. <br />
The most significant sight is the town square, a unique complex of long urban plaza with well-conserved Renaissance and Baroque houses with high gables and arcades; since 1992 all of this has been a UNESCO World Heritage Site. The Renaissance market place. Its triangular market place possesses great beauty and harmony as well as great cultural importance, surrounded as it is by intact and well-preserved Renaissance buildings with a dazzling variety of facades. The town is located near the south-western border between Moravia and Bohemia, Vysocina Region. The houses in the market place, with facades from various periods, are basically Renaissance and conform to a standard plan. In 1979 Werner Herzog filmed the movie Woyzeck in Telč.  The extensive castle complex in Telč is a real pearl of Moravian Renaissance architecture. Since 1992, along with the historic city center, it has been registered on the UNESCO World Heritage List. You c
    telc_castle-2.jpg
  • Telč is a town in southern Moravia, near Jihlava, in the Czech Republic. The town was founded in the 13th century as a royal water fort on the crossroads of busy merchant routes between Bohemia, Moravia and Austria. <br />
The most significant sight is the town square, a unique complex of long urban plaza with well-conserved Renaissance and Baroque houses with high gables and arcades; since 1992 all of this has been a UNESCO World Heritage Site. The Renaissance market place. Its triangular market place possesses great beauty and harmony as well as great cultural importance, surrounded as it is by intact and well-preserved Renaissance buildings with a dazzling variety of facades. The town is located near the south-western border between Moravia and Bohemia, Vysocina Region. The houses in the market place, with facades from various periods, are basically Renaissance and conform to a standard plan. In 1979 Werner Herzog filmed the movie Woyzeck in Telč
    telc_castle.jpg
  • Andreaskors, eller X-kors (engelsk: saltire eller St. Andrew's cross) er et kors med diagonale armer formet som en X. Det har fått sitt navn etter apostelen Andreas, som ifølge legenden døde som martyr på et slikt kors. Andreaskors forekommer som skrifttegn i mange kulturer, i kunst og dekorasjoner, i heraldikk, flaggvesen, bumerker, logoer og andre kjennetegn.<br />
<br />
Andreaskors inngår også som en del av den synlige konstruksjonen (avstiving) i norske stavkirker. (Wikip)  Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke
    borgund_stavkirke_s-14.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke_s-12.jpg
  • Et glimt inn hovedinngangen i vest. Kirkerommet i stavkirkene har lite lys. Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkeg
    borgund_stavkirke_s-10.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke_s-8.jpg
  • Døra i vestportalen. Portalen er komponert av forskjellige elementer. Øverst på hver side ser vi toppdragene med smådrager nedover på vangene. Nederst på hver side vokser rankene ut av dyrehoder. Døråpningen er rammet inn av utskårne søyler og arkivolt. (SNL) Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kje
    borgund_stavkirke_s-7.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke_s-2.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-3.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-23.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-19.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke-4.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke-3.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke-6.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Besøkssenteret ligger nedenfor til høyre i bakgrunnen.  Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke-5.jpg
  • Andreaskors, eller X-kors (engelsk: saltire eller St. Andrew's cross) er et kors med diagonale armer formet som en X. Det har fått sitt navn etter apostelen Andreas, som ifølge legenden døde som martyr på et slikt kors. Andreaskors forekommer som skrifttegn i mange kulturer, i kunst og dekorasjoner, i heraldikk, flaggvesen, bumerker, logoer og andre kjennetegn.<br />
<br />
Andreaskors inngår også som en del av den synlige konstruksjonen (avstiving) i norske stavkirker. (Wikip)  Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke
    borgund_stavkirke_s-13.jpg
  • Et glimt inn hovedinngangen i vest. Kirkerommet i stavkirkene har lite lys. Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkeg
    borgund_stavkirke_s-9.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-21.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-18.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-15.jpg
  • Budapest. The Budapest metro is the second-oldest underground metro system in the world after the London Underground. Line 1, dating from 1896, was declared a World Heritage Site in 2002.
    europes_oldest_metro.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011003.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna043.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna042.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna040.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna039.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna038.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna036.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna033.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna032.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna031.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna028.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011017.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011013.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011010.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011009.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011007.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011001.jpg
  • The famous Valle dei Templi ("Valley of the Temples", near the city of Agrigento. This comprises a large sacred area on the south side of the ancient city where seven monumental Greek temples in the Doric style  were constructed during the 6th and 5th centuries BCE. Now excavated and partially restored, they constitute some of the largest and best-preserved ancient Greek buildings outside of Greece itself. Listed as a World Heritage Site.
    IMG_8594.JPG
  • The famous Valle dei Templi ("Valley of the Temples", near the city of Agrigento. This comprises a large sacred area on the south side of the ancient city where seven monumental Greek temples in the Doric style  were constructed during the 6th and 5th centuries BCE. Now excavated and partially restored, they constitute some of the largest and best-preserved ancient Greek buildings outside of Greece itself. Listed as a World Heritage Site.
    agrigento-tempel003.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna041.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna037.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna035.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna034.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna029.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna027.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna026.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011025.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011024.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011023.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011022.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011021.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011011.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011008.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011004.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011002.jpg
  • The famous Valle dei Templi ("Valley of the Temples", near the city of Agrigento. This comprises a large sacred area on the south side of the ancient city where seven monumental Greek temples in the Doric style  were constructed during the 6th and 5th centuries BCE. Now excavated and partially restored, they constitute some of the largest and best-preserved ancient Greek buildings outside of Greece itself. Listed as a World Heritage Site.
    agrigento-tempel001.jpg
  • urnes_stavkirke_besok.jpg
  • Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.  UNESCO trekker fram at kirken er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur, at den representerer tømmerbyggingstradisjonen som spredte seg over hele Vest-Europa under middelalderen, samt at den inneholder gjenbrukte dekorative deler og bygningselementer fra en annen stavkirke bygd om lag hundre år tidligere. Stavkirken eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. C-14-dateringer av tre prøver tatt i 1974 er utført i Trondheim. Prøvene ga alderen til 995 ± 75 år, 850 ± 150 år og 965 ± 75 år før 1950 (såkalt før BP). Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er også gjort flere årringsdateringer (dendrokronologi): Den eldste daterte tømmerstokken i kirken begynte å vokse i 765. Det var to bjelker i kirken som ikke var i bruk, men var lagret i kirken. Der var det årringer fra 946 til 950. Deler av kirken, inkludert nordveggen med sine utskjæringer, besto av gjenbrukt materiale. Den eldste delene har tømmer felt i 1069 eller 1070. Noe av tømmeret som er brukt til å bygge
    urnes_stavkirke_1140-5.jpg
  • Altertavle 1699: Jesus på korset med jomfru Maria og døperen Johannes. I koret er et veggmaleri fra 1607 som viser Jesus og de tolv apostlene. Maleriet har inskripsjoner, ornamenter, planter og blomster. Det er på hvit bunn med sterke farger. Årstallet finner vi i et felt på sørveggen. Agnette Mohn skrev at Urnesmaleren viser "sitt frodige, livskraftige talent med utpreget sans for de få, skarpe kontrastenes dekorative virkning". Det var trolig den samme maleren som i 1608 malte takmaleriene i Lom kirke. Arne Kvitrud mente at arbeidet ble betalt av Gjøde Pedersen som et sonoffer for et drap i 1607.<br />
<br />
Døpefatet er fra 1640 og ble gitt av Berent Nagel og Mette Søfrensdatter på Kroken. <br />
Bildet i skipet ved prekestolen («Isbildet») er fra 1665 og var en gave fra Jan Jansen Teiste, Maren Pedersdatter og Kirsten Jonsdatter Teiste. Altertavlen er trolig laget av Lambert van Haven i Bergen (født 1630 død 1695). <br />
Kirken har tre innrammede bilder, hvorav to henger i koret. Det minste er fra 1688 og viser Jesus på korset. Det har innskriften I.C.S og A.I.D, som nok viser til ekteparet Jens Christensen og Anna Jacobsdatter på Fuhr. Det største bildet, signert «KLS», er malt i 1678 og er trolig en kopi etter et bilde av Rubens. Det viser Jesus som bærer korset. (Wikip.) Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn
    urnes_stavkirke_1140-3.jpg
  • Nordportalen – også kjent som Urnesportalen - er blant landets mest ikoniske eksempler på treskjærerkunst. Nordportalen var en viktig årsak til at Urnes stavkirke ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979. Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140 Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.  UNESCO trekker fram at kirken er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur, at den representerer tømmerbyggingstradisjonen som spredte seg over hele Vest-Europa under middelalderen, samt at den inneholder gjenbrukte dekorative deler og bygningselementer fra en annen stavkirke bygd om lag hundre år tidligere. Stavkirken eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. C-14-dateringer av tre prøver tatt i 1974 er utført i Trondheim. Prøvene ga alderen til 995 ± 75 år, 850 ± 150 år og 965 ± 75 år før 1950 (såkalt før BP). Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er også gjort flere årringsdateringer (dendrokronologi): Den e
    urnes_stavkirke_1140-8.jpg
  • Altertavle 1699: Jesus på korset med jomfru Maria og døperen Johannes. "Den, der træder ind i gudstjenesterummet, træder ikke ind på livets beskyttende tilskuerpladser, men ind på verdens scene, ind i sit eget brændpunkt... Gudstjenesten skal være et klarhedsspejl. Den, der deltager i den skal føle, at her kan han eller hun bringe sit liv ind i et rum, hvis hellige kraft er stor og virkningsfuld, et rum, der gjennomstråler én selv og vækker én viden om, at man er et langt mer omfattende, rikt, stærkt, elsket væsen, end man tror, når man ser sit billede i hjerdagens spejle. Man har en identitet, som kun Gud kender, men som Gud ønsker skal komme til gennombrud i verden." Erik A. Nielsen, dansk prest og filolog. Fra Arne Bakkens bok Nidarosdomen - en pilegrimsvandring. I koret er et veggmaleri fra 1607 som viser Jesus og de tolv apostlene. Maleriet har inskripsjoner, ornamenter, planter og blomster. Det er på hvit bunn med sterke farger. Årstallet finner vi i et felt på sørveggen. Agnette Mohn skrev at Urnesmaleren viser "sitt frodige, livskraftige talent med utpreget sans for de få, skarpe kontrastenes dekorative virkning". Det var trolig den samme maleren som i 1608 malte takmaleriene i Lom kirke. Arne Kvitrud mente at arbeidet ble betalt av Gjøde Pedersen som et sonoffer for et drap i 1607.<br />
<br />
Døpefatet er fra 1640 og ble gitt av Berent Nagel og Mette Søfrensdatter på Kroken. <br />
Bildet i skipet ved prekestolen («Isbildet») er fra 1665 og var en gave fra Jan Jansen Teiste, Maren Pedersdatter og Kirsten Jonsdatter Teiste. Altertavlen er trolig laget av Lambert van Haven i Bergen (født 1630 død 1695). <br />
Kirken har tre innrammede bilder, hvorav to henger i koret. Det minste er fra 1688 og viser Jesus på korset. Det har innskriften I.C.S og A.I.D, som nok viser til ekteparet Jens Christensen og Anna Jacobsdatter på Fuhr. Det største bildet, signert «KLS», er malt i 1678 og er trolig en kopi etter et bilde av Rubens. Det viser Jesus som bære
    urnes_stavkirke_1140-4.jpg
  • Den romanske kalvariegruppe på korveggen i Urnes stavkirke  er den eldste korsfestelsesgruppen som er bevart i Norge, og blant de eldste i Europa, fra omtrent samme tid som selve kirkebygget, som er fra ca 1130. En kalvariegruppe er en billedlig fremstilling av den korsfestede Jesus, navngitt etter høyden utenfor Jerusalem der korsfestelsen skal ha funnet sted. Jomfru Maria og disippelen Johannes står ved foten av korset. <br />
Kristusfiguren i Urnes stavkirke er et typisk eksempel på den romanske triumferende Kristus. Han er fremstilt som levende, med åpne øyne, og med kongekrone på hodet som symboliserer hans seier over døden. Opprinnelig bar figuren en krone av metall, det er fortsatt spor av denne utsmykningen. <br />
Lendekledet var malt med ultramarin, et importert blåfargepigment som var svært kostbar å fremstille, noe som vitner om både lokal rikdom ved Lustrafjorden og impulser fra fjerne strøk.<br />
Under konservering på 2000-tallet ble det oppdaget at de to sidefigurene ble skrapt og malt på nytt på 1200-tallet, og vi kjenner derfor ikke til de originale fargene. Kristusfiguren gjorde de imidlertid ikke noe med, den troner som den var opprinnelig. Og sånn kan den også oppleves i dag, rundt 900 år etter.  Kilde: Fortidsminneforeningen. Over koråpningen henger et krusifiks flankert av Jomfru Maria og Johannes, noe som kalles en kalvariegruppe. Denne er en av de fineste som er bevart fra romansk tid. I koret står også en bispestol som kan ha vært brukt ved skriftemål.  Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger
    urnes_stavkirke_1140-2.jpg
  • Urnes stavkirke, Unesco verdensarv, Sogn og Fjordane. stavkirketur I, sept 2020.
    urnes_stavkirke_1140.jpg
  • Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.  UNESCO trekker fram at kirken er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur, at den representerer tømmerbyggingstradisjonen som spredte seg over hele Vest-Europa under middelalderen, samt at den inneholder gjenbrukte dekorative deler og bygningselementer fra en annen stavkirke bygd om lag hundre år tidligere. Stavkirken eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. C-14-dateringer av tre prøver tatt i 1974 er utført i Trondheim. Prøvene ga alderen til 995 ± 75 år, 850 ± 150 år og 965 ± 75 år før 1950 (såkalt før BP). Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er også gjort flere årringsdateringer (dendrokronologi): Den eldste daterte tømmerstokken i kirken begynte å vokse i 765. Det var to bjelker i kirken som ikke var i bruk, men var lagret i kirken. Der var det årringer fra 946 til 950. Deler av kirken, inkludert nordveggen med sine utskjæringer, besto av gjenbrukt materiale. Den eldste delene har tømmer felt i 1069 eller 1070. Noe av tømmeret som er brukt til å bygge
    urnes_stavkirke_1140-10.jpg
  • Nordportalen – også kjent som Urnesportalen - er blant landets mest ikoniske eksempler på treskjærerkunst. Nordportalen var en viktig årsak til at Urnes stavkirke ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979. Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.  UNESCO trekker fram at kirken er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur, at den representerer tømmerbyggingstradisjonen som spredte seg over hele Vest-Europa under middelalderen, samt at den inneholder gjenbrukte dekorative deler og bygningselementer fra en annen stavkirke bygd om lag hundre år tidligere. Stavkirken eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. C-14-dateringer av tre prøver tatt i 1974 er utført i Trondheim. Prøvene ga alderen til 995 ± 75 år, 850 ± 150 år og 965 ± 75 år før 1950 (såkalt før BP). Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er også gjort flere årringsdateringer (dendrokronologi): Den
    urnes_stavkirke_1140-9.jpg
  • Reinsdyret ved Smelthytta, Rørosmuseet. Statuen er til minne om den velkjente historien om reinsdyret som skal ha sparket unna mosen, slik at Hans Olsen Aasen fant malmstenen i Storvola. Statuen er en gave fra Røros Sparebank ved bankens 125 års-jubileum og ble avduka 13. august i 1967. Kunstneren er Skule Waksvik.  Statuen har denne inskripsjonen:<br />
Reinsbukken falt for Hans Aasens skott<br />
Sparket i dødskampen unna måssåen på fjellrabben<br />
Kåppårmalmen skinte fram<br />
og med den ble Bergstaden til Rørosmuseet, Museene i Sør-Trøndelag, MIST.
    smelthytta_rorosmuseet.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    urnes_interior_stavk.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    stavkirke_urnes.jpg
  • Rødven stavkirke ligger i Rødven, en bygd i Rauma i Møre og Romsdal.<br />
Kirken er antatt bygd rundt 1300, men den eldste delen er fra 1100-tallet. Kirken har gjennomgått flere forandringer i tidens løp. Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1907 etter at et nytt kapell var reist like ved (Rødven kapell).<br />
<br />
Rødven stavkirke er av den såkalte Møre-typen. Den kjennetegnes av at kirkene har mellomstaver i ytterveggene og tverrgående bjelker som binder stavleiene sammen. Det er bare bevart to stavkirker av denne typen, Rødven stavkirke og Kvernes stavkirke. Disse kirkene har også utvendige skorder som bidrar til en avstivning av bygningskonstruksjonen. Rødven stavkirke er kledd med liggende panel og taket har takstein. Skipet og koret har samme bredde, omkring 6,4 m, men taket på koret er noe lavere enn på skipet. Koret ble reist på 1600-tallet. Opprinnelig var koret en del smalere. Under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. Dagens takrytter er fra tidlig 1700-tall.<br />
<br />
Under Håkon Christies arkeologisk utgravning i 1962 – 1963 ble det funnet merker etter jordgravne stolper fra en eldre stolpekirke på stedet. Senere ble det påvist spor av bosetning og graver fra jernalder og romertid nær kirken. I middelalderen var den først annekskirke til Veøy og avlastet denne ved å være kirke for folket omkring Rødvenfjorden. Kirkestedet ligger i dag lite sentralt ved ferdsel over land, men med reise sjøveien, som var det viktigste i middelaldern, var stedet sentralt for bygdene rundt. Kirkestedet er synlig fra båt eller fra andre siden av Rødvenfjorden. Kirkestedet nevens første gang i Trondhjems Reformats 1589. Kirkens nordportal har pilastre med romanske detaljer som Christie daterer til tidlig 1100-tall. Disse pilastrene og deler av veggene kan være fra en eldre kirke, mens den nåværende er datert til 1300-tallet. Det er også funnet mynter fra 1100-tallet. (Wiki) Rødven Stave Church (Norwegian: Rødven stavkyrkje) is
    stavkirke_rodven.jpg
  • Reinli stavkirke (fantastisk utsikt, vel verdt et besøk) er en enskipet stavkirke (langkirke) i bygda Reinli i Sør-Aurdal kommune i Oppland (Innlandet fylke). Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326. Under en arkeologisk utgraving under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 1250–1263. Reinli stavkirke stammer trolig fra siste halvdel av 1200-tallet, men ble revet helt ned og bygd opp igjen rundt 1326. De 12 svartmalte vigslingskorsene inne i kirken er trolig fra 1326. Smijernsbeslagene på vestdøra har tydelige spor etter ombyggingen på 1300-tallet. Døpefonten av kleber og en klokke i klokketårnet er fra middelalderen. I en luke på veggen kunne de spedalske skrifte og ta i mot nattverden. Reinli stavkirke er en enskipet langkirke med kor og halvrund koravslutning bak alteret (apsis) i samme bredde som skipet, med innelukkede svalganger og en liten takrytter. Kirken har ikke frittstående søyler i kirkerommet. Søylene er plassert i hjørnene, og fordi kirken er så lang er det også søyler i langveggene. På folkemunne har denne kirken gått under tilnavnet «Gamle Guri». De første skrevne kilder som omtaler en kirke på denne plassen er fra Olaf Haraldssons reise gjennom Valdres i 1023. Han skal ha besøkt Reinli.
    stavkirke_reine.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    portal_urnes_stavk.jpg
  • stavkirke_borgund.jpg
  • Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1160 til 1200 i Lom i Innlandet. Kirken er en av de største stavkirkene i Norge. Det er vanlig å datere kirken til slutten av 1100-tallet, og dendrokronologisk datering tidfester at det må ha skjedd i tidsrommet etter 1157/1158. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne.<br />
Det er gjort en rekke interessante funn av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[2] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev.
    stavkirke_lom.jpg
  • In the Middle Ages, Bryggen (wharf or the quayside) with its collection of traditional wooden buildings, was a busy  centre for international trade. A World Heritage site.
    bryggen_bergen.jpg
  • Teksten på predellaen lyder: «Saa ofte som I æde dette brød og drikke denne Kalk forkynder I Herrens Død indtil han kommer.» (1 Kor 11, 26) Altertavlen fra Moster gamle kirke er opprinnelig fra 1600-tallet, men opp gjennom årene har den blitt modernisert flere ganger ved hjelp av ny bemaling. De nåværende maleriene er fra 1825 og viser nattverden nederst og korsfestelsen øverst. I malerifeltene var det tidligere rokokkodekor, som igjen dekket over eldre malerier med oppstandelsen som motiv i det øverste feltet. Opprinnelig skal altertavlen kun ha vært dekorert med imitasjon av intarsiaornamentikk. Den har altså blitt fornyet i minst fire omganger. (Fortidsminnef.)   I pinsa 1995 var det 1000 år siden Olav Tryggvason steig i land på øya Bømlo i Sunnhordaland, da han kom fra England for å ta landet i arv. Olav brakte med seg troen på Kvite-Krist og så det som sin oppgave å kristne landet. Etter tradisjonen bygde kongen den første kirken på Moster. 1000-åtrsjubileet for Den norske kirke ble feiret med en kirkekulturell folkefest en knapt har sett maken til (det måtte i så fall være Trondheim og Stiklestad i 1930). Alertavlen i Moster er ei renessansetavle fra 1625. Kunstneren er ukjent. 3.1 meter høy, 2 meter bred. I det største breddefeltet på altertavlen har Jesus invitert de 12 disiplene til det siste fellesmåltidet. Det er skjærtorsdag i år 33 at han innstifter den hellige nattverden. Vi ser Jesus med en stråleglorie i midten ved bordet, med seksdisipler på hver side. Hvis vi tenker oss nattverdsbordet forlenget over alterbordet og ned til kneleskranken i kirken, så kan alle som tar imot Jesu innbydelse, få sitte til bords med Ham og disiplene ved det hellige måltidet. Teksten på predellaen utdyper nattverstemaet: I COR XI XXV: SAA OFTE SOM I ÆDE DETTE BRØD OG DRIKKE DENNE KALK FORKYNDER I HERRENS DØD INDTIL HAN KOMMER. <br />
Bildefeltet over gesimsen viser pasjonsdramaet langfredag. Den lidende Kristus med strålegloria henger
    moster_gml_kirke-7.jpg
  • Duen over døpefonten i Moster gamle kirke. Både duen og ild kan være symbol på Den Hellige Ånd. Duen er sammen med korset de eneste kristne symbolene som brukes i alle kristne kirker.     Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Matteusevangeliet, fra 3, 13. Kirkeinventar.org: Under døpefonthimlinger og prekestolhimlinger henger det ofte en utskåret due. Duen, som er skåret av tre og malt, kan også være fastmontert direkte på himlingen. Andre steder kan den sveve fritt over døpefonten. Duen er et symbol på Den hellige ånd, som er til stede ved dåpen, og når evangeliet forkynnes fra prekestolen. https://kirkeinventar.org/2023/12/05/due/
    moster_gml_kirke-5.jpg
  • Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et større kongsgårdanlegg. I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i kongsgårdanlegget gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. PILEGRIMSKIRKE<br />
Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.<br />
<br />
KOLLEGIATKIRKE<br />
Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til ett av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen  og Tønsberg. I dag er Olavskirken den  eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.<br />
<br />
FORFALL<br />
Etter reformasjonen i 1536 forfalt kirkebygningen.<br />
<br />
I 1745 skriver amtmann De Fine blant annet dette om Olavskirken på Avaldsnes:<br />
«I blant dem er Augvoldsnes Kirke den mærkværdigste, som Kong Hagen Hagenson lod bygge, og er een blant de første Lands Bye Kirker i Norge. (Sturl, 795).<br />
Den har været af een meeget Skiøn, Stor og Kostbar Muuret bygning, alt vinkelmessige Hveegsteene udi alle Hiørner, samt vindues-huller og Dørrer, hvor kanterne inden og uden ere av Hveegsteene indmuurede i Zirligste orden, paa gammel Goetisk brugelig Bygnings maade, med adskillige udhugne indholinger, og et høyt Taarn med vindel Trapper udi af skiønne tilhugne Hveegsteene…» På  midten av 1800-tallet startet restaureringsarbeidene. I 1929 var kirken restaurert slik vi ser den i dag.<br />
<br />
KIRKEN UNDER SISTE VERDENSKRIG<br />
Under krigen la presten Lars Skadberg ned arbeidet, og  kirken ble stengt. Tyskerne ville rive kirket
    avaldsnes_kirke_olavs.jpg
  • Uvdal stavkirke har en døpefont i tre, fra Middelalderen. Døpefonten er rått hugget av en treblokk, timeglassform med vertikale riller og belte om innsnevringen. Uttømmingshull i siden av kummen og renne ned langs siden av fonten. Farve: dodenkop. H. 84 cm, diam. 55 cm. En side, som tydeligvis har stått inn mot veggen, er noe flathugget og umalt. Nyere 8—kantet dekkplate, største tverrmål 58 cm.  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for
    uvdal_stavkirke-15.jpg
  • Et lite, forgylt krusifiks av gotisk type, muligens en 1700-tallskopi, står på en bjelke i korskillet. Krusfikset med bronsemaling er festet på tverrliggeren over koråpningen. Innskriften på bjelken over koråpningen minner om innskriften på galleribrystningen: «Her er icke andet een Guds hus og her er Himmelens Port. Gen. 28. V. 17». Innskriften er sirlig malt og bokstavene er bundet sammen med tynne tråder. Disse sammenbundne bokstaver forekommer også i rebusmaleriene. Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to
    uvdal_stavkirke-9.jpg
  • Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser
    hamar_domkirkeruin-9.jpg
  • Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden  har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det
    roldal_stavkirke-8.jpg
  • Moster Amfi er eit kultursenter og opplevingssenter på historisk grunn på Moster på Vestlandet.<br />
<br />
Formidler historien om når kristenretten ble innført i Norge og en kan besøke Moster gamle kyrkje som ligger rett ved.
    moster_amfi-3.jpg
  • Moster Amfi er eit kultursenter og opplevingssenter på historisk grunn på Moster på Vestlandet.<br />
<br />
Formidler historien om når kristenretten ble innført i Norge og en kan besøke Moster gamle kyrkje som ligger rett ved.
    moster_amfi.jpg
  • Moster Amfi er eit kultursenter og opplevingssenter på historisk grunn på Moster på Vestlandet.<br />
<br />
Formidler historien om når kristenretten ble innført i Norge og en kan besøke Moster gamle kyrkje som ligger rett ved.
    moster_amfi-2.jpg
  • Skilt til Olavskilden ved Moster gamle kirke. Olavskjelda.
    moster_gml_kirke-13.jpg
  • Korset på haugen ved Gamle Moster kirke. Innskripsjon, som nå er veldig utydelig: "Kongane Olav Trygvason og Olav Haraldsson kristna Noreg. Til minnemarkering og Mostratinget 1024, vart denne krossen reist til Olsok 1924". Steinkorset ble satt opp i 1924, i forbindelse med feiringen av 900-årsjubileet for innføringen av Kristenretten. Korset ble reist av Moster Mållag og avduket av kong Haakon 7. Fra Vetahaugen ved kirken er det utsikt mot Haugalandet, Sletta, Stord, Kvinnherad og Siggjo, og den står som en vaktpost mot havet. Korset står på en vete, dvs varde. Sterdet ble brukt til vardetenning som en del av det militære varslingssystemet i Leidangstiden. Vetahaugen er en gammel vardebrenningsplass med god utsikt. På 1000-tallet var leidangen på sitt mest suksessrike. Deler av den norske og danske leidangen hærtok landområder vest i England. Leidang (norrønt leiðangr, dansk leding, svensk ledung, engelsk lething, latin expeditio) var en ordning for å få frie bønder til å utruste og bemanne skip for ekspedisjoner og krig. Ordningen var karakteristisk for de skandinaviske landene, men hadde forbilde i angelsaksernes fyrd i England. I Norge ble leidangen etablert av Håkon den gode Adalsteinfostre, f. ca 918-961. Krossen på Vetahaugen like nord for den gamle mostrakyrkja, vart reist i samband med 900-års jubilêet for innføringa av Kristenretten i 1024.<br />
På innskripsjonen står fylgjande tekst:<br />
«Kongane Olav Trygvason og Olav Haraldson kristna Noreg.<br />
Til minne om dei og om Mostratinget 1024<br />
vart denne krossen reist til Mosterstemna Olsok 1024»<br />
The cross on «Vetahaugen» north of the Old Moster Church, where erected during the 900th anniversary of the introduction of Christianity in 1024.<br />
The inscription contains the following text:<br />
«The King Olav Trygvason and Olav Haraldson Christened Norway.<br />
In memory of them and about the «Mostrating» 1024<br />
this cross was erected to the meeting at Moster July 29th. 1024». Vete kommer av varde, og vardebr
    moster_gml_kirke-12.jpg
  • Guds ord det er vår fedrearv, til borni skal det ganga. Minnesmerke ved Moster Gamle kirke, der kristenretten ble innført i 1024.  Biskop Grimkjell, er flankert av kristningskongene Olav Tryggvason t.v., og Olav Haraldsson, det vil si Olav den Hellige, t.h. Bautasteinene ved Moster gamle kirke med relieffer av Olav Tryggvason og Olav Haraldsson med biskop Grimkjell i midten. Minnesmerket ble avduket av kong Olav V i 1979. Relieffene er tegnet av Johannes Mjeldheim og modellerte av Sverre Loge Pettersen.
    moster_gml_kirke-11.jpg
  • Kalkmaleriene i Moster gamle kirke: En av de beste eksemplene på etter-reformatoriske kalkmalerier finner vi i Moster gamle kirke i Hordaland. Kirken gjennomgikk større endringer i interiøret på 1600-tallet, slik mange kirker gjorde. Det mest iøyenfallende er kalkmaleriene fra begynnelsen av 1600-tallet, som dekker den nordlige og østlige veggen i skipet og tre av veggene i koret. Veggmaleriene er delt inn i to horisontale deler. Den øvre delen i skipet er dekorert med løvverk med frukter og malte rammer, som opprinnelig inneholdt inskripsjoner, men som nå er borte. Den nederste delen viser bibelske scener: skapelsen, syndefallet, bebudelsen, Jesu fødsel og et malt epitaf med en korsfestelse. En annen korsfestelse finnes på østveggen. Over korbuen i skipet er Treenigheten fremstilt. Veggmalerier på nordveggen i koret skildrer bibelske scener i den øvre delen: ofringen av Isak og oppstandelsen, og rankedekor i nedre del.<br />
<br />
I dag ser veggene ut som de bare er malt med rødt og sort. Men slik har de ikke alltid vært, for mange av fargene har gått tapt. Vi tror årsaken er at de var malt med organiske pigmenter, som nå er bleknet. Med ultrafiolett lys kan vi se flere detaljer i dekoren som i dag ikke lenger er synlig. Som for eksempel at vingene til engelen Gabriel en gang har hatt fjær. Kilde: https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/pa-jakt-etter-kalkmalerier-i-norske-steinkirker/   NIKU: Det finnes minst 44 steinkirker fra middelalderen i Norge som har bevart rester av kalkmalerier. NIKU har gjennom 20 år hatt konserveringsprosjekter knyttet til kalkmaleriene og har bred kunnskap om disse nasjonale skattene. I pinsa 1995 var det 1000 år siden Olav Tryggvason steig i land på øya Bømlo i Sunnhordaland, da han kom fra England for å ta landet i arv. Olav brakte med seg troen på Kvite-Krist og så det som sin oppgave å kristne landet. Etter tradisjonen bygde kongen den første kirken på Moster. 1000-åtrsjubileet for Den norske kirke ble feiret
    moster_gml_kirke-3.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact