Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 842 images found }

Loading ()...

  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (37).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (32).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (31).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (28).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (23).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (21).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (20).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (36).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (35).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (33).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (29).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (27).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (25).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (22).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (2).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (19).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (17).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (15).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (34).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (30).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (3).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (26).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (24).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (18).jpg
  • The wilderness zoo in Namsskogan have 12 wolves, and some newborn. Wolf, Namsskogan wilderness zoo.
    ulv_wolf_400 (16).jpg
  • Ole Ingebrigt Dyrhaug and his father have for more than 30 years invited tourist to ride in the wild mountains of Mid-Norway. And they come, from Germany, England, Denmark, Sweden and other countries to experience the uniqe atmosphere of these desolate and magnificient wilderness.  All the horses are of the special islandic breed. Dyrhaug ridesenter, Ramsjøhytta. Ole Ingebrigt Dyrhaug.  .
    adyrhaughorseadyrhaughorsedyrhaughor...jpg
  • IMG_20190911_200903_454.jpg
  • kano_nea.jpg
  • hoystakken_j.jpg
  • Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_silvergallery-6.jpg
  • Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_silvergallery-4.jpg
  • Fjellflokk vokser vill og villig ved Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun. Fjellflokk, Polemonium caeruleum, jakobsstige, Jacob's Ladder, Greek valerian. Viltvoksende i Europa, men fjellflokk er plantet og spredt også i andre verdensdeler. I Norge er planten relativt vanlig i fjellstrøk i hele landet, også så langt nord som i Finnmark. Fjellflokk vokser på fuktige enger, i glissen bjørkeskog, rasskråninger, orekratt, vierkratt, veikanter, ved setrer og gårder. Planten er ofte dyrket og forvillet, og i mange områder er det svært vanskelig å skille mellom opprinnelige og forvillede forekomster.  Fjellflokk brukes i urtemedisin, medisinsk tradisjon (Urtekilden): Fjellflokk er en svakt bitter, luktløs, astringerende urt som øker svettingen. I gresk oldtid ble fjellflokk i vin foreskrevet ved dysenteri, tannpine og bitt av giftige dyr. Urten havnet i ulike europeiske farmakopéer som herba valerianae graeca og ble brukt hovedsakelig mot rabies og syfilis, men også ved en rekke andre plager, alt fra hodepine til feber og epilepsi. Fra Shaker-tradisjonen i USA har vi opplysninger om at fjellflokk der ble ansett som urindrivende, menstruasjonsfremmende, nervestyrkende og spyttdrivende, og at den kan motvirke dannelse av steiner i urinveiene. Det angis at urten er anvendbar ved nyresykdommer og blærestein. Planten brukes sjelden i moderne europeisk urtemedisin. Ingen advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av fjellflokk er funnet i tilgjengelig litteratur.
    fjellflokk_bygdetun.jpg
  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-4.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-9.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-10.jpg
  • Lødølja i Tydal.
    lodolja_tydal-2.jpg
  • Store deler av Tydal ble oppkjøpt av rike trondhjemmere på 1700-tallet, bl.a. Thomas Angell, von Krogh, Singer, m.fl. Georg Frederik von Krogh risset sine initialer på kommunegrensa Selbu-Tydal i 1824, en inskripsjon som fortsatt vises i berget. (født 8. august 1777 i Trondheim, død 26. oktober 1826) var en norsk offiser.<br />
Han var sønn av general Georg Frederik von Krogh i andre ekteskap. Etter å ha vært underoffiser i et par år, ble han 1790 fenrik ved 1. trondhjemske infanteriregiment, 1800 kammerjunker, 1801 premierløytnant og 1802 generaladjutant-løytnant hos den kommanderende general nordenfjells. I 1808 var han blitt kaptein og divisjonsadjutant i Generalstaben og kommanderte som sådan de norske troppene under innfallet i Jemtland 1809. På grunn av sin dyktighhet ble han 1810 ridder av Dannebrog, og 1812 major. 1815 ble han utnevnt til oberstløytnant og generaladjutant-løytnant i hæren. 1821 ble han oberst. Han var gift to ganger; første gang 5. februar 1801 med Henriette Schønheyder (1781–1809, datter av biskop i Trondheim Johan Christian Schønheyder, og annen gang 8. august 1811 med Birgitte Johanne Vibe (1785–1875). Etter faren eide han gårdene Leira og Bakklandet i Lade sogn ved Trondheim, hvor han drev et rasjonelt jordbruk og anla forskjellige industrielle innretninger, som imidlertid ikke lønte seg, men ruinerte eieren. Far til G.F. von krogh, som også het Georg Frederik von Krogh (1732 i Trondheim, død  august 1818), var den første som dyrket potet i Norge. Mer om d.e. Krogh: 1768 ble von Krogh kammerherre, 1772 generalmajor av infanteriet og kommanderende general nordenfjells, 1774 hvit ridder, 1781 generalløytnant.<br />
<br />
Etter regjeringsskiftet i 1784 stod von Krogh fremdeles i høy gunst. Kronprinsen, som hadde lært ham å kjenne under det korte felttoget 1788, lot ham samme år utnevne til kommandant i Trondheim, 1793 til general av infanteriet, 1801 til ridder av Elefantordenen. Han var en av de generalene som både kronpri
    P6170035.jpg
  • _MG_6239.jpg
  • fiddleheads_strutseving.jpg
  • polystichum_junkerbregne-2.jpg
  • vekta_hoystakken.jpg
  • skitur_vekta_t-12.jpg
  • fisketur_skjakerfjell-122.jpg
  • fisketur_skjakerfjell.jpg
  • mogop_pulsatilla_vernalis-16.tif
  • tre_skog_s-3.jpg
  • matteuccia_struthiopteris-8.jpg
  • mogop_pulsatilla_vernalis-30.tif
  • jerv_gulo_gulo057.jpg
  • wolf_ulv_ canis_lupus400-15.jpg
  • lynx_gaupe-58.jpg
  • lynx_gaupe-43.jpg
  • lynx_gaupe-22.jpg
  • wolf_ulv_ canis_lupus400-7.jpg
  • A wolverine (Gulo gulo) at Namsskogan Familiepark in Norway. The male has his own space in the woods of 8.400 m2.
    jerv_gulo_gulo001.jpg
  • gaupe_lynx_400-60.jpg
  • gaupe_lynx_400-40.jpg
  • A wild cat, an eurasian lynx (Lynx lynx) at a nature park in Namsskogan, Norway.
    gaupe_lynx_400-21.jpg
  • A wild cat, an eurasian lynx (Lynx lynx) at a nature park in Namsskogan, Norway.
    gaupe_lynx_400-20.jpg
  • Learning not to be afraid. Rovdyrskolen, tilbud til alle 5. klassinger i Nord-Trøndelag.
    rovdyrskolen-40.jpg
  • Learning not to be afraid. Rovdyrskolen, tilbud til alle 5. klassinger i Nord-Trøndelag.
    rovdyrskolen-38.jpg
  • Bear, Namsskogan Zoo. Bjørnen Bjørn.
    bear_bjorn_400 (14).jpg
  • Ulveflokk, Namsskogan familiepark.
    ulv_wolf_rovdyr (5).jpg
  • Wolf, Namsskogan. Ulveflokk, Namsskogan familiepark.
    ulv_wolf_rovdyr (11).jpg
  • Tommy Sandal is a professioanl hunter. Engaged by norwegian communities (Selbu, Tydal, Røros og Holtålen) to hunt red fox. The aim is to try to save the arctic fox living in this area from extinction. The mountains Sylene in the back.
    huntingfox.jpg
  • Kautokeinoelva ved Masi.  Bru over elva. Altaelva (nordsamisk: Álttáeatnu, kvensk: Alattionjoki) er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark og er 49,4 kilometer lang. Vassdraget starter ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms. Den øverste delen, som renner gjennom Kautokeino kommune, heter Kautokeinoelva. Etter utbyggingen av elva er demningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokeinoelva. Herfra renner den inn i Alta kommune og gjennom Sautso, Nord-Europas største canyon, og videre igjennom Storelvdalen og Altadalen med sitt kulturlandskap på sin vei til Altafjorden. (Wikip.) Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_kautokeinoelva-3.jpg
  • Kautokeinoelva ved Masi. Altaelva (nordsamisk: Álttáeatnu, kvensk: Alattionjoki) er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark og er 49,4 kilometer lang. Vassdraget starter ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms. Den øverste delen, som renner gjennom Kautokeino kommune, heter Kautokeinoelva. Etter utbyggingen av elva er demningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokeinoelva. Herfra renner den inn i Alta kommune og gjennom Sautso, Nord-Europas største canyon, og videre igjennom Storelvdalen og Altadalen med sitt kulturlandskap på sin vei til Altafjorden. (Wikip.) Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_kautokeinoelva-2.jpg
  • Kautokeinoelva ved Masi. Altaelva (nordsamisk: Álttáeatnu, kvensk: Alattionjoki) er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark og er 49,4 kilometer lang. Vassdraget starter ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms. Den øverste delen, som renner gjennom Kautokeino kommune, heter Kautokeinoelva. Etter utbyggingen av elva er demningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokeinoelva. Herfra renner den inn i Alta kommune og gjennom Sautso, Nord-Europas største canyon, og videre igjennom Storelvdalen og Altadalen med sitt kulturlandskap på sin vei til Altafjorden. (Wikip.) Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_kautokeinoelva.jpg
  • Suveren vaffelservering med valgfrie marmelader, i finstua. Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for ÄŒeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue-7.jpg
  • Suveren vaffelservering med valgfrie marmelader, i finstua. Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for ÄŒeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue-6.jpg
  • Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for ÄŒeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue-4.jpg
  • Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for ÄŒeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue.jpg
  • Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for ÄŒeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue-3.jpg
  • Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-6.jpg
  • Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-5.jpg
  • Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-4.jpg
  • Lokal veg, Masi (Máze) i Finnmark. Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-3.jpg
  • Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto.jpg
  • Trafostasjonen i Tydal i regnvær. Rett ved Tydal Data Center (TDC) planlegger en trinnvis etablering av et nytt datasenter ved Kirkvollen industriområde nord for dagens Nea transformatorstasjon i Tydal kommune, Trøndelag. Tilknytning av datasenteret medfører et betydelig økt forbruk (inntil ca. 400 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett. For å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til datasenteret, er det behov for en utvidelse av dagens Nea transformatorstasjon.  Utvidelse av transformatorstasjon i Tydal kommune<br />
Systemspenning 145 kV. Driftsspenning 132 kV. https://byggeprosjekt.byggfakta.no/planlagte/alle/alle/tr%C3%B8ndelag-fylke/tydal  Nearadio 18. mar. 2021Arbeidet med etablering av datalagringssenter har nå kommet så langt at det er utarbeidet kjøpekontrakt. Kjøper er selskap under stiftelse Tydal Data Center AS. Kjøper er eiet av Renol Holding AS, Eide v/styreleder Lars Naas og Bryhni.com AS, Oslo v/styreleder Haakon Bryhni. Kjøpesummen utgjør NOK 4.303.700,-.  Bryhni aug. 2022: Troll Housing og Tydal Data Center er to uavhengige selskap, men har samme eiere. Eierne av Tydal Data Center AS er selskapene Renol Invest AS og Bryhni.com AS. <br />
<br />
Eierne av Renol Invest AS er familien Naas i Hustadvika kommune, og eier av Bryhni.com AS er Haakon Bryhni i Oslo. Hvem er disse kundene, og er det flere enn en?<br />
Datasenterkunder ønsker normalt ikke å publisere hvor de har plassert sine datamaskiner så det er ikke informasjon som vi deler med andre enn myndigheter. <br />
Ja, vi har flere kunder. <br />
<br />
Har dere fullt opp med kunder? <br />
Vi har ledig kapasitet og utvider i takt med behovet. Målet vårt er å skape 30 arbeidsplasser i Tydal i løpet av to år, vi har for tiden 8 fast ansatte og skal ansette to ingeniører til i løpet av kort tid.<br />
<br />
Bygget som vi planlegger å utvide med vil ha full gjenvinning av varme og vi arbeider med omfattende planer <br />
Hva slags produksjon blir det?<br />
<br />
Datasenteret tilbyr såkalt “Colocation tjene
    tydal_transformatorstasjon.jpg
  • Tydal Data Center (TDC) planlegger en trinnvis etablering av et nytt datasenter ved Kirkvollen industriområde nord for dagens Nea transformatorstasjon i Tydal kommune, Trøndelag. Tilknytning av datasenteret medfører et betydelig økt forbruk (inntil ca. 400 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett. For å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til datasenteret, er det behov for en utvidelse av dagens Nea transformatorstasjon.  Utvidelse av transformatorstasjon i Tydal kommune<br />
Systemspenning 145 kV. Driftsspenning 132 kV. https://byggeprosjekt.byggfakta.no/planlagte/alle/alle/tr%C3%B8ndelag-fylke/tydal  Nearadio 18. mar. 2021Arbeidet med etablering av datalagringssenter har nå kommet så langt at det er utarbeidet kjøpekontrakt. Kjøper er selskap under stiftelse Tydal Data Center AS. Kjøper er eiet av Renol Holding AS, Eide v/styreleder Lars Naas og Bryhni.com AS, Oslo v/styreleder Haakon Bryhni. Kjøpesummen utgjør NOK 4.303.700,-.  Bryhni aug. 2022: Troll Housing og Tydal Data Center er to uavhengige selskap, men har samme eiere. Eierne av Tydal Data Center AS er selskapene Renol Invest AS og Bryhni.com AS. <br />
<br />
Eierne av Renol Invest AS er familien Naas i Hustadvika kommune, og eier av Bryhni.com AS er Haakon Bryhni i Oslo. Hvem er disse kundene, og er det flere enn en?<br />
Datasenterkunder ønsker normalt ikke å publisere hvor de har plassert sine datamaskiner så det er ikke informasjon som vi deler med andre enn myndigheter. <br />
Ja, vi har flere kunder. <br />
<br />
Har dere fullt opp med kunder? <br />
Vi har ledig kapasitet og utvider i takt med behovet. Målet vårt er å skape 30 arbeidsplasser i Tydal i løpet av to år, vi har for tiden 8 fast ansatte og skal ansette to ingeniører til i løpet av kort tid.<br />
<br />
Bygget som vi planlegger å utvide med vil ha full gjenvinning av varme og vi arbeider med omfattende planer <br />
Hva slags produksjon blir det?<br />
<br />
Datasenteret tilbyr såkalt “Colocation tjenester”, dvs at våre kunder setter serverne
    tydal_data_center-4.jpg
  • Tydal Data Center (TDC) planlegger en trinnvis etablering av et nytt datasenter ved Kirkvollen industriområde nord for dagens Nea transformatorstasjon i Tydal kommune, Trøndelag. Tilknytning av datasenteret medfører et betydelig økt forbruk (inntil ca. 400 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett. For å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til datasenteret, er det behov for en utvidelse av dagens Nea transformatorstasjon.  Utvidelse av transformatorstasjon i Tydal kommune<br />
Systemspenning 145 kV. Driftsspenning 132 kV. https://byggeprosjekt.byggfakta.no/planlagte/alle/alle/tr%C3%B8ndelag-fylke/tydal  Nearadio 18. mar. 2021Arbeidet med etablering av datalagringssenter har nå kommet så langt at det er utarbeidet kjøpekontrakt. Kjøper er selskap under stiftelse Tydal Data Center AS. Kjøper er eiet av Renol Holding AS, Eide v/styreleder Lars Naas og Bryhni.com AS, Oslo v/styreleder Haakon Bryhni. Kjøpesummen utgjør NOK 4.303.700,-.  Bryhni aug. 2022: Troll Housing og Tydal Data Center er to uavhengige selskap, men har samme eiere. Eierne av Tydal Data Center AS er selskapene Renol Invest AS og Bryhni.com AS. <br />
<br />
Eierne av Renol Invest AS er familien Naas i Hustadvika kommune, og eier av Bryhni.com AS er Haakon Bryhni i Oslo. Hvem er disse kundene, og er det flere enn en?<br />
Datasenterkunder ønsker normalt ikke å publisere hvor de har plassert sine datamaskiner så det er ikke informasjon som vi deler med andre enn myndigheter. <br />
Ja, vi har flere kunder. <br />
<br />
Har dere fullt opp med kunder? <br />
Vi har ledig kapasitet og utvider i takt med behovet. Målet vårt er å skape 30 arbeidsplasser i Tydal i løpet av to år, vi har for tiden 8 fast ansatte og skal ansette to ingeniører til i løpet av kort tid.<br />
<br />
Bygget som vi planlegger å utvide med vil ha full gjenvinning av varme og vi arbeider med omfattende planer <br />
Hva slags produksjon blir det?<br />
<br />
Datasenteret tilbyr såkalt “Colocation tjenester”, dvs at våre kunder setter serverne
    tydal_data_center-3.jpg
  • Tydal Data Center (TDC) planlegger en trinnvis etablering av et nytt datasenter ved Kirkvollen industriområde nord for dagens Nea transformatorstasjon i Tydal kommune, Trøndelag. Tilknytning av datasenteret medfører et betydelig økt forbruk (inntil ca. 400 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett. For å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til datasenteret, er det behov for en utvidelse av dagens Nea transformatorstasjon.  Utvidelse av transformatorstasjon i Tydal kommune<br />
Systemspenning 145 kV. Driftsspenning 132 kV. https://byggeprosjekt.byggfakta.no/planlagte/alle/alle/tr%C3%B8ndelag-fylke/tydal  Nearadio 18. mar. 2021Arbeidet med etablering av datalagringssenter har nå kommet så langt at det er utarbeidet kjøpekontrakt. Kjøper er selskap under stiftelse Tydal Data Center AS. Kjøper er eiet av Renol Holding AS, Eide v/styreleder Lars Naas og Bryhni.com AS, Oslo v/styreleder Haakon Bryhni. Kjøpesummen utgjør NOK 4.303.700,-.  Bryhni aug. 2022: Troll Housing og Tydal Data Center er to uavhengige selskap, men har samme eiere. Eierne av Tydal Data Center AS er selskapene Renol Invest AS og Bryhni.com AS. <br />
<br />
Eierne av Renol Invest AS er familien Naas i Hustadvika kommune, og eier av Bryhni.com AS er Haakon Bryhni i Oslo. Hvem er disse kundene, og er det flere enn en?<br />
Datasenterkunder ønsker normalt ikke å publisere hvor de har plassert sine datamaskiner så det er ikke informasjon som vi deler med andre enn myndigheter. <br />
Ja, vi har flere kunder. <br />
<br />
Har dere fullt opp med kunder? <br />
Vi har ledig kapasitet og utvider i takt med behovet. Målet vårt er å skape 30 arbeidsplasser i Tydal i løpet av to år, vi har for tiden 8 fast ansatte og skal ansette to ingeniører til i løpet av kort tid.<br />
<br />
Bygget som vi planlegger å utvide med vil ha full gjenvinning av varme og vi arbeider med omfattende planer <br />
Hva slags produksjon blir det?<br />
<br />
Datasenteret tilbyr såkalt “Colocation tjenester”, dvs at våre kunder setter serverne
    tydal_data_center.jpg
  • Tydal Data Center (TDC) planlegger en trinnvis etablering av et nytt datasenter ved Kirkvollen industriområde nord for dagens Nea transformatorstasjon i Tydal kommune, Trøndelag. Tilknytning av datasenteret medfører et betydelig økt forbruk (inntil ca. 400 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett. For å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til datasenteret, er det behov for en utvidelse av dagens Nea transformatorstasjon.  Utvidelse av transformatorstasjon i Tydal kommune<br />
Systemspenning 145 kV. Driftsspenning 132 kV. https://byggeprosjekt.byggfakta.no/planlagte/alle/alle/tr%C3%B8ndelag-fylke/tydal  Nearadio 18. mar. 2021Arbeidet med etablering av datalagringssenter har nå kommet så langt at det er utarbeidet kjøpekontrakt. Kjøper er selskap under stiftelse Tydal Data Center AS. Kjøper er eiet av Renol Holding AS, Eide v/styreleder Lars Naas og Bryhni.com AS, Oslo v/styreleder Haakon Bryhni. Kjøpesummen utgjør NOK 4.303.700,-.  Bryhni aug. 2022: Troll Housing og Tydal Data Center er to uavhengige selskap, men har samme eiere. Eierne av Tydal Data Center AS er selskapene Renol Invest AS og Bryhni.com AS. <br />
<br />
Eierne av Renol Invest AS er familien Naas i Hustadvika kommune, og eier av Bryhni.com AS er Haakon Bryhni i Oslo. Hvem er disse kundene, og er det flere enn en?<br />
Datasenterkunder ønsker normalt ikke å publisere hvor de har plassert sine datamaskiner så det er ikke informasjon som vi deler med andre enn myndigheter. <br />
Ja, vi har flere kunder. <br />
<br />
Har dere fullt opp med kunder? <br />
Vi har ledig kapasitet og utvider i takt med behovet. Målet vårt er å skape 30 arbeidsplasser i Tydal i løpet av to år, vi har for tiden 8 fast ansatte og skal ansette to ingeniører til i løpet av kort tid.<br />
<br />
Bygget som vi planlegger å utvide med vil ha full gjenvinning av varme og vi arbeider med omfattende planer <br />
Hva slags produksjon blir det?<br />
<br />
Datasenteret tilbyr såkalt “Colocation tjenester”, dvs at våre kunder setter serverne
    tydal_data_center-2.jpg
  • Kautokeino bedehus blir kirke. <br />
Vigslet av Børre Knudsen, Kautokeino bedehus til kirkebygg. Da vil den nye kirken gjennomføre begravelser og andre kirkelige handlinger. En rekke fremtredende prester vil delta i arrangementet og flere har bebudet sin tilstedeværelse. Det opplyser tidligere sogneprest i Kautokeino, Olav Berg Lyngmo, til Norge i dag. Høsten 1983 fradømte Høyesteretten Børre Knudsen sogneprestembete i Balsfjord kommune. Knudsen fortsatte likevel som prest i det selvproklamerte Strandebarm Prosti. I 1997 ble han leder for det uformelle felleskapet av opprørsprester og ble «bispevigslet» privat av disse. Han fikk da tittelen biskop av «Strandebarm prosti av Den norske kirke i eksil». <br />
Det var etter at Berg Lyngmo brukte Kautokeino kirke til denne vigselsen, at han ble suspendert av regjering ved statsråd Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti i 1998. <br />
Børre Knudsen i Kautokeino kirke hvor han i 1997 ble vigslet til biskop.<br />
I dag kaller man gjerne menigheten i Kautokeino bedehus for «Bedehusmenigheten». Nå skifter den navn til «Den lutherske kirke i Kautokeino - bedehusmenigheten». <br />
Olav Berg Lyngmo har tro på at menigheten ska bli enda større i Kautokeino. Bedehuset har ikke gjennomført begravelser tidligere, men vil heretter begynne med det og andre kirkelige handlinger .<br />
Andre inviterte gjester er prestene Erik Okkels og Gunnar Ødegårdsstuen fra valgmenighetene i Tromsø og Balsfjord. Prost emeritus Per Nielsen, Lyngen. Sokneprest Arne Thorsen, tidligere sokneprest i Gamvik. <br />
Dessuten to som også forretter på samisk, nemlig pastor Leif Halsos og diakon Sverre Gundersen. Videre vil pastor Torkild Masvie fra Den lutherske kirke i Norge delta. <br />
Det er Masvie som har vært bindeledd mellom byggekomitéen og de åtte dugnadsarbeiderne fra Den lutherske Missourisynoden i USA. <br />
Den avsatte sognepresten Berg Lyngmo har beholdt en del av menigheten i Kautokeino og bygd ut bedehuset til en kirke. Der blir det holdt gudtjenester på lik li
    kautokeino_bedehus.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-5.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-2.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-3.jpg
  • Campinghytter, Kautokeino. Arctic Motel Kautokeino Camping.
    kauto_camping-2.jpg
  • Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun. RiddoDuottarMuseat - samiske museer og samisk kunstsamling i Vest-Finnmark. Fra kyst til viddegjennom gjenstander<br />
fotografier og immaterielle kulturminner<br />
RiddoDuottarMuseat - den største samiske kulturhistorisk gjenstandssamlingen i Norge<br />
Samlingen - næringsutøvelse, hushold, religion, håndverk/duodji og billedkunst med opprinnelse i hele Sápmi. Museet ligger ved elvebredden i sentrum av Guovdageaidnu/Kautokeino.<br />
Museumsbygget åpnet 1987. Utstillingslokalet utsmykket av den samiske kunstneren Trygve Lund Guttormsen. <br />
Basisutstillingen består av gjenstander fra den lokale samiske kulturen.<br />
Tomtearealet er dyrket mark fra begynnelsen av 1700-tallet, og var skoletomt fra 1883 til 1959. Friluftsmuseet:    Rekonstruert miljø fra Guovdageaidnu / Kautokeino slik for ca. 100 år siden, med flere fredede bygninger samt modellbygg av torvgammer og konstruksjoner fra reindrift og utmarksboplasser. I museets hovedbygning<br />
Permanent utstilling - lokal samisk kultur.  "Kirke-hytten 1650" - rekonstruert og oppført/utstilt innendørs. Bygd av tømmer - furu som den gang vokste lokalt. ErFinnmarks eldste stående bygning. Hytta ble oppført av den Svenske kronen og sto opprinnelig på samme sted som nå er museumsarealet.     Fiskeredskaper - brukt i tradisjonell innlandsfiske.  Ca. 1536 gjenstander.  Private arkivmateriale. Museet forvalter/eier en billedsamling på ca. 10 000 bilder - ikke utstilte.
    kauto_bygdetun.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke.jpg
  • Sibirvalmuer ved Juhls sølvsmie. Papaver croceum. common name ice poppy, is a species of flowering plant in the family Papaveraceae. blir 20–50 centimeter høy og har blågrønn stengel og finnete blad. Blomstene er hvite, gule og oransje. Sibirvalmue stammer antagelig fra Mellom-Asia. I Norge er den en vanlig hageplante som lett forvilles Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_sibirvalmuer-2.jpg
  • Selvbetjent kaffeservering ved Juhls sølvsmie i kautokeino.
    juhls_silvergallery-16.jpg
  • Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_silvergallery-15.jpg
  • Gruppe fra Lappland. Afsedd för dekorering af svenska väggen i Verldsexpositionspalatset. Komponerad af C. A. Söderman, tegnet av G. Janet, 1867, står det på bildet av samen med kjørerein. Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_silvergallery-12.jpg
  • Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_silvergallery-11.jpg
  • Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_silvergallery-10.jpg
  • Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_silvergallery-9.jpg
  • Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_silvergallery-8.jpg
  • Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia blir drevet av det dansk-tyske ekteparet, Regine og Frank Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark og har basert sitt arbeid på samisk kultur. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris, for sitt arbeid med samisk kultur.
    juhls_silvergallery-7.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact