Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 70 images found }

Loading ()...

  • Småbruket Berget i Vikvarvet i Selbu er fraflyttet.
    vikvarvet_berget_smabruk-3.jpg
  • Ytterøy Bygdetun,  Øvre Bjørvik. Ytterøya i Nord-Trøndelag.
    ytteroy_bygdetun_bjorvik-2.jpg
  • Dodøra. Ytterøy Bygdetun,  Øvre Bjørvik. Ytterøya i Nord-Trøndelag.
    ytteroy_bygdetun_bjorvik-5.jpg
  • Ytterøy Bygdetun,  Øvre Bjørvik. Ytterøya i Nord-Trøndelag.
    ytteroy_bygdetun_bjorvik-4.jpg
  • Ytterøy Bygdetun,  Øvre Bjørvik. Ytterøya i Nord-Trøndelag.
    ytteroy_bygdetun_bjorvik.jpg
  • Fraflyttet gårdshus i Tydal, Sør-Trøndelag, med utpreget torvtak.
    torvtak_tydal_trondelag.jpg
  • Taterutstillingen i Vikvarvet i Selbu, Sør-Trøndelag.  Utstillingen befinner seg i et av husene som er bevart fra den tid leiren eksisterte, ca 1939 - 1960. Taterleiren het ”Furuli/Furuly”, men på folkemunne ble den kalt ”Fredrikstad”. Kilder forteller at navnet oppsto mest sannsynlig av den grunn at mange av beboerne het Fredrik og Fredriksen. <br />
Innbyggerne<br />
De første som bosatte seg i leiren var Nils Magnus Fredriksen (1906 - 1960) og Amanda Lysgård Fredriksen. De fikk seks barn. Etter hvert kom det flere familier som slo seg ned. Foruten de vanligste familienavnene Fredriksen og Lysgård, var det også etternavn som Karlsen, Oliversen, Nilsen, Aleksandersen, Johansen og Lyngstad. På det meste hadde leiren 50 - 60 innbyggere. Til forskjell fra mange andre steder i Norge hvor taterne ble fordrevet og var uønsket av bygdefolket, så fikk taterne i Selbu kjøpe både hus og tomter av Vikvarvingene. De fikk hjelp av nære naboer til å etablere seg, og de fikk også låne og leie stallplass til hestene. <br />
Taterleiren besto av seks-syv bolighus, stall, utedo og danseplatt. Noen av husene gikk under navnene Plankestua, Stabburet, Dolpa og Stallstua. <br />
I all hovedsak bærer kildene preg av at det var et godt forhold mellom taterne og naboene i grenda. I dag, ca 50 år etter at leiren forsvant, forteller nære naboer om positive opplevelser og minner fra tiden med taterleiren. (Info, Selbu kommune)
    taterleiren_selbu_vikvarv-2.jpg
  • Trønderlån. Ytterøy Bygdetun,  Øvre Bjørvik. Ytterøya i Nord-Trøndelag.
    ytteroy_bygdetun_bjorvik-3.jpg
  • Trønderlån. Ytterøy Bygdetun,  Øvre Bjørvik. Ytterøya i Nord-Trøndelag.
    tronderlan_ytteroya.jpg
  • Skjåk kirke minner ytre sett mye om stavkirkene, men er en laftet korskirke fra 1752 i Skjåk kommune, i Oppland, Innlandet. 270 plasser. Prekestol og altertavle er skåret av bygdekunstneren Jakob Klukstad. I kirken er det også en stor samling votivtavler, malerier som er gitt som gave til kirken "til Guds ære og kirken til prydelse". Mange av disse antas å være malt av Eggert Munch tidlig på 1700-tallet. (Wiki) Kirkesøk: Skjåk kirke er en tømret korskirke med et tårn over korsmidten. Kirken har gjennomgått flere endringer og den største var i 1868. Da fikk kirken nye vinduer og dører, og galleriet i koret ble tatt ned.<br />
<br />
Kirkerommet har gjennomgått flere restaureringer. I 1938 fikk kirken blant annet sine nåværende benker, alterring og gallerier. Tross endringene bærer interiøret preg av 1700-tallet med sine umalte tømmervegger, korskille med kongemonogram og en rikt utskåret altertavle og prekestol fra byggetiden. Det var treskjærer Jacob Klukstad som fikk i oppdrag å lage interiøret til kirken. Sammen med sin hjelper Sylfest Skrinde laget de dører, vinduer, kirkestoler, korskillet, altertavlen og prekestolen. Altertavlen har et maleri av Nattverden i hovedfeltet og Nådestolen i etasjen over, rammet inn av utskåret akantusskrud. Døpefonten har den samme rike akantusskrud. Kirken har flere malerier fra 1600-og 1700-tallet med bibelske motiver. Kulturminnesøk/Riksantikvar: SKJÅK, gnr. 21 Skjåk nedre (Skjåk sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 21) Nigard Skjåk. Det er mulig at kirken på Skjåk i 1429 stod til forfalls eller hadde brent, for biskop Sigurd bestemte da at en kirke på (gnr. 68. 69) Andvord skulle flyttes til Skjåk (DN I:758, 759). ”Kapellkyrkja på Andvord var ei stavkyrkje utan tårn, men med ein takryttar som klukkhus. Ho var ei langskipa kyrkje med svalgangar rundt. Kapellkyrkja vart sett opp nokre få skritt nedanfor husi på Nigard Skjåk, og vart nytta som soknekyrkje til 1630. I 1631 vart det bygt ny soknek
    skjak_kirke_1752-3.jpg
  • Skjåk kirke minner ytre sett mye om stavkirkene, men er en laftet korskirke fra 1752 i Skjåk kommune, i Oppland, Innlandet. 270 plasser. Prekestol og altertavle er skåret av bygdekunstneren Jakob Klukstad. I kirken er det også en stor samling votivtavler, malerier som er gitt som gave til kirken "til Guds ære og kirken til prydelse". Mange av disse antas å være malt av Eggert Munch tidlig på 1700-tallet. (Wiki) Kirkesøk: Skjåk kirke er en tømret korskirke med et tårn over korsmidten. Kirken har gjennomgått flere endringer og den største var i 1868. Da fikk kirken nye vinduer og dører, og galleriet i koret ble tatt ned.<br />
<br />
Kirkerommet har gjennomgått flere restaureringer. I 1938 fikk kirken blant annet sine nåværende benker, alterring og gallerier. Tross endringene bærer interiøret preg av 1700-tallet med sine umalte tømmervegger, korskille med kongemonogram og en rikt utskåret altertavle og prekestol fra byggetiden. Det var treskjærer Jacob Klukstad som fikk i oppdrag å lage interiøret til kirken. Sammen med sin hjelper Sylfest Skrinde laget de dører, vinduer, kirkestoler, korskillet, altertavlen og prekestolen. Altertavlen har et maleri av Nattverden i hovedfeltet og Nådestolen i etasjen over, rammet inn av utskåret akantusskrud. Døpefonten har den samme rike akantusskrud. Kirken har flere malerier fra 1600-og 1700-tallet med bibelske motiver. Kulturminnesøk/Riksantikvar: SKJÅK, gnr. 21 Skjåk nedre (Skjåk sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 21) Nigard Skjåk. Det er mulig at kirken på Skjåk i 1429 stod til forfalls eller hadde brent, for biskop Sigurd bestemte da at en kirke på (gnr. 68. 69) Andvord skulle flyttes til Skjåk (DN I:758, 759). ”Kapellkyrkja på Andvord var ei stavkyrkje utan tårn, men med ein takryttar som klukkhus. Ho var ei langskipa kyrkje med svalgangar rundt. Kapellkyrkja vart sett opp nokre få skritt nedanfor husi på Nigard Skjåk, og vart nytta som soknekyrkje til 1630. I 1631 vart det bygt ny soknek
    skjak_kirke_1752.jpg
  • Skjåk kirke minner ytre sett mye om stavkirkene, men er en laftet korskirke fra 1752 i Skjåk kommune, i Oppland, Innlandet. 270 plasser. Prekestol og altertavle er skåret av bygdekunstneren Jakob Klukstad. I kirken er det også en stor samling votivtavler, malerier som er gitt som gave til kirken "til Guds ære og kirken til prydelse". Mange av disse antas å være malt av Eggert Munch tidlig på 1700-tallet. (Wiki) Kirkesøk: Skjåk kirke er en tømret korskirke med et tårn over korsmidten. Kirken har gjennomgått flere endringer og den største var i 1868. Da fikk kirken nye vinduer og dører, og galleriet i koret ble tatt ned.<br />
<br />
Kirkerommet har gjennomgått flere restaureringer. I 1938 fikk kirken blant annet sine nåværende benker, alterring og gallerier. Tross endringene bærer interiøret preg av 1700-tallet med sine umalte tømmervegger, korskille med kongemonogram og en rikt utskåret altertavle og prekestol fra byggetiden. Det var treskjærer Jacob Klukstad som fikk i oppdrag å lage interiøret til kirken. Sammen med sin hjelper Sylfest Skrinde laget de dører, vinduer, kirkestoler, korskillet, altertavlen og prekestolen. Altertavlen har et maleri av Nattverden i hovedfeltet og Nådestolen i etasjen over, rammet inn av utskåret akantusskrud. Døpefonten har den samme rike akantusskrud. Kirken har flere malerier fra 1600-og 1700-tallet med bibelske motiver. Kulturminnesøk/Riksantikvar: SKJÅK, gnr. 21 Skjåk nedre (Skjåk sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 21) Nigard Skjåk. Det er mulig at kirken på Skjåk i 1429 stod til forfalls eller hadde brent, for biskop Sigurd bestemte da at en kirke på (gnr. 68. 69) Andvord skulle flyttes til Skjåk (DN I:758, 759). ”Kapellkyrkja på Andvord var ei stavkyrkje utan tårn, men med ein takryttar som klukkhus. Ho var ei langskipa kyrkje med svalgangar rundt. Kapellkyrkja vart sett opp nokre få skritt nedanfor husi på Nigard Skjåk, og vart nytta som soknekyrkje til 1630. I 1631 vart det bygt ny soknek
    skjak_kirke_1752-2.jpg
  • Så gir jeg fred til den som er nær,<br />
og fred til den som er langt borte.<br />
(Jes 57,19)<br />
Karasjok gamle kirke er den eldste, gjenstående kirken i Finnmark. Kirken fra 1807 var en av de få trebygningene som sto igjen etter at store deler av Finnmark ble brent ned under andre verdenskrig.<br />
Karasjok kirke ble bygd i 1807 av byggmester Daniel Storch. Den har korsformet grunnplan. I 1858 ble det bygd til sakristi. Takrytteren over korsarmenes krysspunkt hadde kuppelformet hette frem til 1902, men ble da skiftet ut med et spisst tårn. Kirken hadde tidligere tjærebredde vegger og små vinduer, men har nå hvitmalt liggende panel og høye vinduer. De lukkete kirkebenkene med dører ble byttet ut med åpne benker i 1905, og disse står her fremdeles. Prekestol og korskille er bevart som opprinnelig. Prekestolen er sekskantet med utskårne geometriske figurer og fint utskåret søyle.<br />
Over koråpningen er Christian VIIs monogram flankert av to reinsdyr. Inne i koret over alteret henger en altertavle, som ble gitt av Tromsø-prosten Florup Rasmussen i 1831. Motivet, som er Kristi tornekroning, er en speilvendt kopi av et maleri av den engelske hoffmaleren van Dyck fra 1600-tallet. Kilder: Kirkesøk/Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2001.<br />
28. oktober 1944 kom beordringen fra Hitler om iverksettelsen av «den brente jords taktikk» i Finnmark og Nord-Troms. Dette innebar at all bebyggelse øst for Lyngenlinjen i Troms skulle brennes, og at befolkningen skulle tvangsevakueres. Rundt 75 000 personer var dermed på flukt, og en hel landsdel mistet nærmest hele sin materielle kulturarv. Evakuering og ødeleggelse skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler. Tyskerne tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom under frigjøringen av Nord-Norge. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Sivilbefolkningen på nær
    karasjok_gamle_kirke_1807.jpg
  • Karasjok gamle kirke er en korskirke fra 1807 i Karasjok kommune i Finnmark. <br />
Kirken er den eldste, gjenstående kirken i Finnmark, og var en av de få trebygningene som stod igjen etter at store deler av Finnmark ble brent ned under andre verdenskrig. Kirken ble etter hvert for liten for menigheten, og er erstattet med Karasjok kirke, en større trekirke inspirert av samisk byggekunst.  Karasjok gamle kirke ligger i Karasjok sokn i Indre Finnmark prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1807. Kirken har korsplan og 140 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).<br />
Arkitekt: Daniel Stroch. <br />
Karasjok kirke ble bygd i 1807 av byggmester Daniel Storch. Den har korsformet grunnplan, der de fire armene opprinnelig var omtrent like lange. I 1858 ble det bygd til sakristi. Takrytteren over korsarmenes krysspunkt hadde kuppelformet hette frem til 1902, men ble da skiftet ut med et spisst tårn. Kirken hadde tidligere tjærebredde vegger og små vinduer, men har nå hvitmalt liggende panel og høye vinduer. <br />
Interiøret har gjennomgått flere endringer. I 1858, da de høye vinduene ble satt inn, fikk kirkerommet ny himling. De lukkete kirkebenkene med dører ble byttet ut med åpne benker i 1905, og disse står her fremdeles. Prekestol og korskille er bevart som opprinnelig. Prekestolen er sekskantet med utskårne geometriske figurer og fint utskåret søyle. Kirken har, på tross av endringer, bevart sitt tidlige 1800-talls preg. Dette inntrykket ble forsterket på 1960-tallet, da de nakne veggstokkene inne i kirkerommet ble lutet frem.<br />
Over koråpningen er Christian VIIs monogram flankert av to reinsdyr. Inne i koret over alteret henger en altertavle, som ble gitt av Tromsø-prosten Florup Rasmussen i 1831. Motivet, som er Kristi tornekroning, er en speilvendt kopi av et maleri av den engelske hoffmaleren van Dyck fra 1600-tallet. Rammen fra 1808 er dekorert med planteornamenter. Kilder: Kirkesøk/Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2
    karasjok_kirke_gamle_h.jpg
  • På kirkegården på sørsiden av kirken er det ei grav av marmor-stein, som blir kalt Skjønn Valborgs grav. Historien sier at Aksel og Valborg, som ikke kunne få hverandre, og som ble gravlagt på hver sin side av kirken. Det voks opp et tre ved hver grav og greinene på trærne knyttet seg sammen da de nådde over kirketaket.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger åre
    giske_kirke_more-12.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673-4.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more-2.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673-6.jpg
  • Kirkegården ved Leinstrand kirke, en langkirke fra 1673, på Leinstrand, Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Original
    leinstrand_kirkegard.jpg
  • Skipets sørportal har buede<br />
tympanonfelt, med et relieff<br />
av Agnus Dei, Guds lam, som holder et kors. <br />
Dette er et symbol på Kristus hvis blod<br />
ble utgytt for menneskenes synder. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort ren
    giske_kirke_more-11.jpg
  • Glassmaleri av Olav den hellige, vindu i våpenhuset.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre fo
    giske_kirke_more-9.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-5.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-3.jpg
  • Domus Domini, Herrens Hus, står det over inngangsdøre til Leinstrand kirke, en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo ette
    leinstrand_kirke_1673-2.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-7.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673-5.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more-8.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-4.jpg
  • Domus Domini, Herrens Hus, står det over inngangsdøre til Leinstrand kirke, en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo ette
    leinstrand_kirke_1673-3.jpg
  • Synagogen i Malmø ligger like ved Betaniakyrkan og KFUK-KFUM-bygningen. ble oppført og innviet i 1903, tegnet av malmöarkitekten John Smedberg. Den er oppført i maurisk stil, og er en av få av sin slags som står igjen, da de fleste av disse ble ødelagt under Krystallnatten i 1938 eller under andre verdenskrig. Synagogen har hvelvet kobbertak, vinduer i hesteskobuer, ornamenteringer i form av stiliserte lotusblomster og gir derfor assosiasjoner til østerlandsk opprinnelse. Malmö synagoga (Hebreiska: בית הכנסת של מאלמו) uppbyggd och invigd år 1903, ritad av malmöarkitekten John Smedberg. Synagogan, som är en av två i Malmö (den andra heter Egalitära Synagogan, är byggd i morisk stil, en av de få återstående synagogor i Europa som är byggd i morisk stil då de flesta sådana förstördes under Kristallnatten 1938. Ytterväggarna i synagogan pryds av lotusblommor, och talet åtta upprepas i dekoren, "Herrens tal". Templet helgades på åtta dagar.<br />
Vid invigningen av Malmö synagoga var den Malmös första icke-kristna gudstjänstlokal. Krav från församlingen när den skulle byggas var plats för 200 personer, bostad för vaktmästaren, och ett mikve, rituellt bad. Slutsumman för byggandet blev runt 65 500 kronor i dåtidens penningvärde, vilket motsvarar ca. 3 miljoner kr idag. När synagogan fyllde 100 år utkom en jubileumsbok, Templets sten föll på Föreningsgatan. Malmö synagoga 100 år, författad av Jan Mark och Claes Fürstenberg, samt bilder av Merja Diaz. <br />
Synagogan, som är ortodox, är öppen för studiebesök, om man anmäler det hos församlingen i förväg. <br />
Under en natt i juli 2010 exploderade en kraftig typ av smällare på synagogans trappa. Händelsen rubricerades som skadegörelse av polisen, trots att det inte fanns några synliga skador på byggnaden. Malmö Synagogue in Malmö, Sweden. It was built in 1903 and designed by the architect John Smedberg. It has an Art Nouveau and Moorish Revival design. The se
    synagogen_malmo.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Erkebispegården, 2013. Og han tok dem inn til seg, la hewndene på dem og velsignet dem. And he took them up in his arms, laid his hands on them, and blessed them. Mark 10-16.
    nidarosdomen_katedral-20.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-9.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Erkebispegården, 2013. Og han tok dem inn til seg, la hewndene på dem og velsignet dem. And he took them up in his arms, laid his hands on them, and blessed them. Mark 10-16.
    glassmalerier_gml_nidaros-2.jpg
  • Utprøving av farger, Thingvallagården i Trondheim. Sveitserhuset vil få panelfarge i blek oker og brent og rå umbra på vinduer og listverk. Alt i linoljemaling.
    thingvalla_fargeprover-2.jpg
  • Det er vanskelig å få øye på Dar El Eman Islamic Center (DIC), i Olav Tryggvasons gate, det vi si rett ved Ravnkloa i Trondheim. Moskeen er i en av de hvitmalte bygningene , har tildekkede vinduer og ingen kjennetegn utvendig. Moen ble etablert i 2011, og fikk raskt over tusen medlemmer. Dar El Eman Islamic Center - Olav Tryggvasons Gate 48.
    moske_trondheim_dar El Eman Islamicc...jpg
  • Kopi av skulpturen Christus, av den meget kjente danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Originalen står i katedralen i København. Her kirkegården ved Hegge stavkirke. Christus is an 1833 white Carrara marble statue of the resurrected Jesus by Bertel Thorvaldsen located in the Church of Our Lady, an Evangelical Lutheran Church of Denmark in Copenhagen, Denmark. It was commissioned as part of a larger group, which includes 11 of the original 12 apostles and Paul the Apostle (instead of Judas Iscariot).<br />
<br />
The statue has been widely reproduced; images and replicas of it were adopted by the leaders of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints (LDS Church) in the 20th century to emphasize the centrality of Jesus in its teachings. (Wiki) Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i
    hegge_stavkirke_valdres-7.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-3.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-2.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-8.jpg
  • Kvello (Nordigarden). Stua stua skal være bygd i 1788, og er visstnok Selbus eldste gjenværende trønderlån. Dagens beboere, Haldor Kvello og Hilse Kortstad har valgt grundig oppussing, med nytt tak som likner skifer, to av tre piper er ny, ny kledning, etterisolering. Vindfang var det ikke fra før, men eierne har valgt vindfang siden det er typisk bygningselement i Trøndelag. All dekor og utskjæring er etter gammelt mønster på bygningen. Malt i antikkhvitt med trønderrødt i dekor. 26 nye vinduer og to nye dører. Foto: Bente Haarstad
    kvello_nordigarden_selbu-2.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-9.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-4.jpg
  • Høyskolebakken 2, Trondheim. Nabogården til Thingvallagården blir også restaurert. Bygningen vil bli hvit med grønn dekor. Øverst er det satt inn plate til det eneste originale vinduet som gjensto på gården. Det blir mal for nye vinduer.
    hoyskolebakken_2.jpg
  • Bussholdeplass i Prinsens gate i Trondheim, med St. Olav katolske kirke rett over gaten. St. Olav domkirke er Trondheim katolske stifts domkirke. Den ble innviet 19. november 2016.  Dette kirkebygget erstattet et modernistisk kirkebygg reist i 1973, som ble revet fordi det var for lite og i dårlig stand. I 2009 opprettet biskop Bernt Ivar Eidsvig en byggekomité, ledet av sogneprest (pater) Egil Mogstad. I mai 2010 kunngjorde Eidsvig at Eggen Arkitekter AS i Trondheim hadde fått oppdraget med å tegne den nye kirken. Programmet for det nye kirkebygget fastsatte at kirken skulle ha "én fot i Oldkirken og én i det 21.århundre". <br />
Arkitektfirmaet kalte sitt vinnerutkast for «Trinitas». Utkastet omfattet også menighetslokaler i tilknytning til kirkebygget. Hele bygget er oppført i ensartet murstein. Takkonstruksjonen er av tre og stål. Klokketårnet er frittstående, og inneholder seks kirkeklokker, som ble vigslet av biskop Eidsvig 29. juli 2016. Tårnet prydes av et to og et halvt meter høyt kors som står på en globe. Korset og globen er av forgylt kobber. Kirken har form som basilika, med hevet midtrom og sideskip skilt fra hovedrommet med seks søyler på hver side. Lys slipper inn gjennom vinduer i klerestoriet. Interiøret er eldre og består blant annet av utskåret antikk skriftestol, krusifikser og ornamentert alter. I en omtale i Morgenbladet beskrev Gaute Brochmann bygget som kjølig og enkelt i utformingen.[9] <br />
På vestsiden av selve kirken ligger et menighetssenter med plass også for katekese og kontorer. (Wiki)
    st_olav_kirke_trondheim.jpg
  • Haldor Kvello og Hilde Korstad ved Kvello (Nordigarden) i Mebonden i Selbu. Stua skal være bygd i 1788, og er visstnok Selbus eldste gjenværende trønderlån. Dagens beboere, Haldor Kvello og Hilse Kortstad har valgt grundig oppussing, med nytt tak som likner skifer, to av tre piper er ny, ny kledning, etterisolering. Vindfang var det ikke fra før, men eierne har valgt vindfang siden det er typisk bygningselement i Trøndelag. All dekor og utskjæring er etter gammelt mønster på bygningen. Malt i antikkhvitt med trønderrødt i dekor. 26 nye vinduer og to nye dører. Foto: Bente Haarstad
    kvello_nordigarden_selbu.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-11.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-3.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-11.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-4.jpg
  • Det er vanskelig å få øye på Dar El Eman Islamic Center (DIC), i Olav Tryggvasons gate, det vi si rett ved Ravnkloa i Trondheim. Moskeen er i en av de hvitmalte bygningene , har tildekkede vinduer og ingen kjennetegn utvendig. Egen omtale: DIC er en uavhengig, non profit organisasjon som er engasjert i religiøse og kulturelle saker etter norsk lov. DIC mottar finansiering av donasjoner, bevilgninger og andre lovlige ressurser. DIC-hovedkontoret er i Trondheim, med mulighet for å åpne filialer andre steder i Norge. Benevnelser til filialene skal bli Islamsk Senter/Moské til det området.<br />
Dar El Eman Islamic Center ble etablert for å ivareta læren om muslimer, deres tilbedelse og ritualer, om det er relatert til daglig eller sesongmessige hendelser innenfor rammen av statlige lov og relevante forskrifter. Mål: bl.a. Å organisere de fem daglige bønnene i en moské i sentrum og gjenopplivingen av religiøse ritualer.
    moske_trondheim_dar El Eman Islamicc...jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-8.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-10.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-5.jpg
  • Vegen ved synagogen i Malmø er avsperret, terrortiltak, som andre jødiske institusjoner i vest-europeiske byer. I 2017 ble det kastet to brannbomber mot den jødiske menighetens kapell ved det gamle jødiske gravstedet i Föreningsgatan i Malmö. Synagogen i byen ligger like ved Betaniakyrkan og KFUK-KFUM-bygningen. A rabbi from the Swedish city of Malmo was attacked by men who hurled objects at him from a car and used anti-Semitic pejoratives in 2014. <br />
Rabbi Shneur Kesselman was assaulted on a Saturday night along with a member of his congregation, the Sydsvenskan daily reported 4 August. The attack, which resulted in no physical injuries, came on the heels of vandalism against the southern city’s main synagogue on July 31, when unidentified individuals smashed three of the building’s windows by hurling objects at them. The assault against Kesselman, who has been the subject of dozens of similar attacks in Malmo over the past decade, happened as he and congregation member Hugo Klein were walking away from the synagogue. Malmo, a city of 300,000 residents, is home to a few hundred Jews. A third of the city’s population is immigrants from Muslim countries or their descendants. (Times of Israel) Synagogen i Malmø ligger like ved Betaniakyrkan og KFUK-KFUM-bygningen. ble oppført og innviet i 1903, tegnet av malmöarkitekten John Smedberg. Den er oppført i maurisk stil, og er en av få av sin slags som står igjen, da de fleste av disse ble ødelagt under Krystallnatten i 1938 eller under andre verdenskrig. Synagogen har hvelvet kobbertak, vinduer i hesteskobuer, ornamenteringer i form av stiliserte lotusblomster og gir derfor assosiasjoner til østerlandsk opprinnelse. Malmö synagoga (Hebreiska: בית הכנסת של מאלמו) uppbyggd och invigd år 1903, ritad av malmöarkitekten John Smedberg. Synagogan, som är en av två i Malmö (den andra heter Egalitära Synagogan, är byggd i morisk stil, en av de få återstående synagogor i Europa som är byg
    synagogen_malmo-3.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-10.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013. Gå du bort og gjør likeså. Luc 10:37.
    glassmalerier_gml_nidaros-7.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-6.jpg
  • Synagogen i Malmø ligger like ved Betaniakyrkan og KFUK-KFUM-bygningen. ble oppført og innviet i 1903, tegnet av malmöarkitekten John Smedberg. Den er oppført i maurisk stil, og er en av få av sin slags som står igjen, da de fleste av disse ble ødelagt under Krystallnatten i 1938 eller under andre verdenskrig. Synagogen har hvelvet kobbertak, vinduer i hesteskobuer, ornamenteringer i form av stiliserte lotusblomster og gir derfor assosiasjoner til østerlandsk opprinnelse. Malmö synagoga (Hebreiska: בית הכנסת של מאלמו) uppbyggd och invigd år 1903, ritad av malmöarkitekten John Smedberg. Synagogan, som är en av två i Malmö (den andra heter Egalitära Synagogan, är byggd i morisk stil, en av de få återstående synagogor i Europa som är byggd i morisk stil då de flesta sådana förstördes under Kristallnatten 1938. Ytterväggarna i synagogan pryds av lotusblommor, och talet åtta upprepas i dekoren, "Herrens tal". Templet helgades på åtta dagar.<br />
Vid invigningen av Malmö synagoga var den Malmös första icke-kristna gudstjänstlokal. Krav från församlingen när den skulle byggas var plats för 200 personer, bostad för vaktmästaren, och ett mikve, rituellt bad. Slutsumman för byggandet blev runt 65 500 kronor i dåtidens penningvärde, vilket motsvarar ca. 3 miljoner kr idag. När synagogan fyllde 100 år utkom en jubileumsbok, Templets sten föll på Föreningsgatan. Malmö synagoga 100 år, författad av Jan Mark och Claes Fürstenberg, samt bilder av Merja Diaz. <br />
Synagogan, som är ortodox, är öppen för studiebesök, om man anmäler det hos församlingen i förväg. <br />
Under en natt i juli 2010 exploderade en kraftig typ av smällare på synagogans trappa. Händelsen rubricerades som skadegörelse av polisen, trots att det inte fanns några synliga skador på byggnaden. Malmö Synagogue in Malmö, Sweden. It was built in 1903 and designed by the architect John Smedberg. It has an Art Nouveau and Moorish Revival design. The se
    synagogen_malmo-2.jpg
  • Stoksund kirke ligger på en høyde ved Revsnes i Åfjord. Den første kirken i Stoksund lå på Kjerkholmen, der ble det funnet rester av en gravplass fra middelalderen. Den nåværende kirken ble bygd i 1825 som tømret åttekantkirke. Kirken i Stoksund var i privat eie til 1820 da seks gårdbrukere (på vegne av menigheten) kjøpte kirken for 536 spesidaler, den ble solgt igjen i 1836 og innløst av kommunen i 1877. I 1820 ble det vurdert å reparere den daværende kirken, men den ble vurdert som så forfallen at det måtte bygges ny. Departementet fikk tegninger til ny kirke fra bergråd Chr.A. Collett som var konsulent for departementet i spørsmål om kirkebygg. Colletts tegninger var basert på et innsendt forslag med ukjent opphavsmann. Etter Colletts tegning skulle det oktogonale bygget være 14 meter langt og 11 meter bredt, noe han mente passet for en laftet tømmerbygning. Midt på taket skulle det være et firkantet klokkehus understøttet av fire søyler i kirkerommet.<br />
Byggingen tok til i 1824. Bygget ble oppført i laftet tømmer og ble utformet som en svakt langstrakt åttekant. Langveggene mot nord og sør var 7 meter, mens de øvrige veggene i åttekanten var 5 meter lange. Alteret var plassert i den østlige delen av det oktogonale rommet som hadde 120 sitteplasser. Taket hadde teglstein. Kirken ble innviet 10. juli 1825 av biskop Peter O. Bugge selv om innredningen ikke var ferdig. I 1880-årene var det ønske om å utvide kirken som var for trang for menigheten. Sommeren 1885 ble bygget utvidet med firkantede korsarmer i bindingsverk mot nord og sør, samtidig fikk bygget inngangspartier i tilbygg, bygget fikk nye og større vinduer. I 1885 ble alteret flyttet inn i den nordre korsarmen. Endringene i 1885 var planlagt av arkitekt O.F. Ebbell. På 1950-tallet var bygget forfallent og arkitekt John Tverdahl utarbeidet planer. Ved restaureringen i 1954-1955 ble tilbyggene fra 1885 revet. Ny korsarmer (nord-sør) i laftet tømmer fikk samme form som
    stoksund_kirke_afjord.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-5.jpg
  • Utprøving av farger, Thingvallagården i Trondheim. Sveitserhuset vil få panelfarge i blek oker og brent og rå umbra på vinduer og listverk. Alt i linoljemaling.
    thingvalla_fargeprover.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-6.jpg
  • Vår Frue kirke, Trondheim i Sør-Trøndelag. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen, den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Bygd cirka 1200. Skipet forlenget i 1686, tårnet oppført 1742, nygotiske vinduer og våpenhus fra 1880-tallet.
    vaar_frue_kirke_trondheim_i-2.jpg
  • Kvello (Nordigarden). Stua stua skal være bygd i 1788, og er visstnok Selbus eldste gjenværende trønderlån. Dagens beboere, Haldor Kvello og Hilse Kortstad har valgt grundig oppussing, med nytt tak som likner skifer, to av tre piper er ny, ny kledning, etterisolering. Vindfang var det ikke fra før, men eierne har valgt vindfang siden det er typisk bygningselement i Trøndelag. All dekor og utskjæring er etter gammelt mønster på bygningen. Malt i antikkhvitt med trønderrødt i dekor. 26 nye vinduer og to nye dører. Foto: Bente Haarstad Old houses in Selbu, Norway.
    IMG_7374.JPG
  • Kvello (Nordigarden). Stua stua skal være bygd i 1788, og er visstnok Selbus eldste gjenværende trønderlån. Dagens beboere, Haldor Kvello og Hilse Kortstad har valgt grundig oppussing, med nytt tak som likner skifer, to av tre piper er ny, ny kledning, etterisolering. Vindfang var det ikke fra før, men eierne har valgt vindfang siden det er typisk bygningselement i Trøndelag. All dekor og utskjæring er etter gammelt mønster på bygningen. Malt i antikkhvitt med trønderrødt i dekor. 26 nye vinduer og to nye dører. Foto: Bente Haarstad
    kvello_gard001.JPG
  • Reisen/hotellet ble kjøpt "med balkong". Første rommet vi ble tilbudt var uten vinduer engang! Dette har en luftebalkong på halvannen kvadrat, uten møbler. Med litt bestikkelser ble to stoler hentet fra restauranten. På alle vis for knapt enten en er to eller tre. Ingen av "balkongene" på hotellet var møblert. Forståelig nok siden det ikke var plass for noen.
    kahram_space (1).jpg
  • Byggearbeider tre meter fra hotellrommet, med byggestøy natt og dag. Pluss diskotek i friluft hundre meter unna (på taket på bygningen rett bortenfor), med høy musikk bortimot hele natta. Reisen/hotellet ble kjøpt "med balkong". Første rommet vi ble tilbudt hadde ikke engang vinduer! Dette har en luftebalkong på halvannen kvadrat, uten møbler. Med litt bestikkelser ble to stoler hentet fra restauranten. På alle vis for knapt. Ingen av "balkongene" på hotellet var møblert. Forståelig nok siden det ikke var plass for det.
    IMG_6719.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact