Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 45 images found }

Loading ()...

  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gran-7.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gr-3.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gr-2.jpg
  • Nikolaikirken er den største av to steinkirker fra middelalderen på Granavollen i Gran kommune, Innlandet fylke. De to kirkene går under fellesnavnet Søsterkirkene på Granavollen. Det har vært vanlig å datere Mariakirken til rundt midten eller siste halvdel av 1100-tallet og Nikolaikirken til noe senere i det samme århundret (basert på opprettelsen av Hamar bispedømme i 1153), men noen har også ment at den større kirken først ble bygget i første halvdel av 1200-tallet. Ekroll m.fl. (2000) poengterer at Nikolaikirken har to middelalderske byggefaser.Første fase plasseres stilmessig på 1100-tallet og ombyggingen (andre byggefase) til slutten av 1200-tallet eller omkring år 1300.<br />
<br />
Nicolaikirken har 250 plasser, og var trolig fylkeskirke og sognekirke. Kirken er en basilika, med midtskip og to sideskip der kraftige romanske søylerekker løfter taket over ytterveggene og gir luft i rommet. Den har firefaset ribbehvelv over midtskipet med to travéer og tønnehvelv i sideskipene. Veggene er hvitkalket, med koret innrammet av en steinbue. Stilistisk er Nikolaikirken nært beslektet med den gamle domkirken på Hamar, Gamle Aker kirke i Oslo og Ringsaker kirke. Det felles forbildet var Hallvardskatedralen nordøst for Oslo torg (krysset Bispegata-Oslo gate) i Gamlebyen i Oslo. Hallvardskatedralen innledet en ny æra i kirkebyggerkunsten her til lands. Mens domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger var inspirert av kirkebygg i vest, ble Hallvardskatedralen bygd etter inspirasjon fra nyere kirkebygg lenger sør og øst i Europa. Nikolaikirkens kraftige tårn mener fagfolk at kirken fikk allerede på slutten av 1200-tallet, denne utbyggingen endret kirkens kor fra apsidalt (halvsirkelformet) til rett, samme form som i Mariakirken, den andre av Søsterkirkene. Nikolaikirkens tårn har hatt et høyt spir, men dette ble ødelagt under brannen i 1799. KILDE:https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaikirken_p%C3%A5_Gran østerkirkene er to middelalderske steinkirker so
    sosterkirkene_gr.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gr-8.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gr-4.jpg
  • Steinhuset på Hadeland er at det er Norges eldste profane (verdslige) bygning på landet. Det er selvsagt et nasjonalt klenodium. Samtidig ser det så beskjedent ut der det ligger nær mer prominente representanter for middelalderens byggekunst. <br />
<br />
Vi er bare få hundre meter fra de storslåtte Søsterkirkene (Nikolaikirken og Mariakirken) på Granavollen, Hadeland. Steinhusets alder og funksjon er uklar, men funn tyder på at det kan ha vært bygget rundt 1210.<br />
<br />
Det er likevel ikke utelukkende et 1200-talls bygg vi i dag møter, for det ble fornyet og reparert på 1500-tallet etter en brann. De høye gavlene ble reist først rundt 1900, etter det man antok var opprinnelig form. Selve huset er på 8×12 meter over to etasjer med hvelvet kjeller underst. Kjelleren er hogget ned i berggrunnen og viser rester av en peis. En steintrapp fører opp til første plan. Her er et stort rom med peis. Andre etasje utgjøres av en stor sal med peis og et eldgammelt privet (toalett). Opprinnelige adkomst var gjennom en utvendig svalgang.<br />
<br />
Funksjonen er også usikker. Noen har spekulert i at det var del av et kloster, eller i det minste hvilested for munker som vandret pilegrimsleden til Trondheim like bortenfor. Der går den ennå. Sannsynligvis var det en prost ved navn Bård som førte opp bygget med sine solide dimensjoner. Her var det nemlig både i før-reformatorisk tid og etter reformasjonen, prestegård for Gran. Huset kan både ha vært bolig, gildesal og, ettersom konstruksjonen er så solid, festningsverk i tider med ufred. Opplysningsvesenets fond, overdro i 1972 Steinhuset til en nyetablert stiftelse, men beholdt eiendommen rundt. Stiftelsen Steinhuset etablerten kulturell møteplass på Hadeland. Det leies ut til møter, konserter og selskaper. KILDE:  https://norge.sandalsand.net/steinhuset-pa-hadeland-norges-eldste-profane-bygning-pa-landet/ Steinhuset på Gran prestegård, er enestående i sitt slag på bygdene i Norge. Selv om det er mindre, har huset meget til
    steinhuset_gran-2.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gr-5.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    steinhuset_gran-4.jpg
  • Steinhuset på Hadeland er at det er Norges eldste profane (verdslige) bygning på landet. Det er selvsagt et nasjonalt klenodium. Samtidig ser det så beskjedent ut der det ligger nær mer prominente representanter for middelalderens byggekunst. <br />
<br />
Vi er bare få hundre meter fra de storslåtte Søsterkirkene (Nikolaikirken og Mariakirken) på Granavollen, Hadeland. Steinhusets alder og funksjon er uklar, men funn tyder på at det kan ha vært bygget rundt 1210.<br />
<br />
Det er likevel ikke utelukkende et 1200-talls bygg vi i dag møter, for det ble fornyet og reparert på 1500-tallet etter en brann. De høye gavlene ble reist først rundt 1900, etter det man antok var opprinnelig form. Selve huset er på 8×12 meter over to etasjer med hvelvet kjeller underst. Kjelleren er hogget ned i berggrunnen og viser rester av en peis. En steintrapp fører opp til første plan. Her er et stort rom med peis. Andre etasje utgjøres av en stor sal med peis og et eldgammelt privet (toalett). Opprinnelige adkomst var gjennom en utvendig svalgang.<br />
<br />
Funksjonen er også usikker. Noen har spekulert i at det var del av et kloster, eller i det minste hvilested for munker som vandret pilegrimsleden til Trondheim like bortenfor. Der går den ennå. Sannsynligvis var det en prost ved navn Bård som førte opp bygget med sine solide dimensjoner. Her var det nemlig både i før-reformatorisk tid og etter reformasjonen, prestegård for Gran. Huset kan både ha vært bolig, gildesal og, ettersom konstruksjonen er så solid, festningsverk i tider med ufred. Opplysningsvesenets fond, overdro i 1972 Steinhuset til en nyetablert stiftelse, men beholdt eiendommen rundt. Stiftelsen Steinhuset etablerten kulturell møteplass på Hadeland. Det leies ut til møter, konserter og selskaper. KILDE:  https://norge.sandalsand.net/steinhuset-pa-hadeland-norges-eldste-profane-bygning-pa-landet/ Steinhuset på Gran prestegård, er enestående i sitt slag på bygdene i Norge. Selv om det er mindre, har huset meget til
    steinhuset_gran.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gr-7.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    milesteinen_gran.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gr-6.jpg
  • Steinhuset på Hadeland er at det er Norges eldste profane (verdslige) bygning på landet. Det er selvsagt et nasjonalt klenodium. Samtidig ser det så beskjedent ut der det ligger nær mer prominente representanter for middelalderens byggekunst. <br />
<br />
Vi er bare få hundre meter fra de storslåtte Søsterkirkene (Nikolaikirken og Mariakirken) på Granavollen, Hadeland. Steinhusets alder og funksjon er uklar, men funn tyder på at det kan ha vært bygget rundt 1210.<br />
<br />
Det er likevel ikke utelukkende et 1200-talls bygg vi i dag møter, for det ble fornyet og reparert på 1500-tallet etter en brann. De høye gavlene ble reist først rundt 1900, etter det man antok var opprinnelig form. Selve huset er på 8×12 meter over to etasjer med hvelvet kjeller underst. Kjelleren er hogget ned i berggrunnen og viser rester av en peis. En steintrapp fører opp til første plan. Her er et stort rom med peis. Andre etasje utgjøres av en stor sal med peis og et eldgammelt privet (toalett). Opprinnelige adkomst var gjennom en utvendig svalgang.<br />
<br />
Funksjonen er også usikker. Noen har spekulert i at det var del av et kloster, eller i det minste hvilested for munker som vandret pilegrimsleden til Trondheim like bortenfor. Der går den ennå. Sannsynligvis var det en prost ved navn Bård som førte opp bygget med sine solide dimensjoner. Her var det nemlig både i før-reformatorisk tid og etter reformasjonen, prestegård for Gran. Huset kan både ha vært bolig, gildesal og, ettersom konstruksjonen er så solid, festningsverk i tider med ufred. Opplysningsvesenets fond, overdro i 1972 Steinhuset til en nyetablert stiftelse, men beholdt eiendommen rundt. Stiftelsen Steinhuset etablerten kulturell møteplass på Hadeland. Det leies ut til møter, konserter og selskaper. KILDE:  https://norge.sandalsand.net/steinhuset-pa-hadeland-norges-eldste-profane-bygning-pa-landet/ Steinhuset på Gran prestegård, er enestående i sitt slag på bygdene i Norge. Selv om det er mindre, har huset meget til
    steinhuset_gran-3.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i Jugend/Ny-romanisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo
    drop_in_lademoen_kirke-2.jpg
  • Prestegårdshagen ved Søsterkirkene på Gran på Hadeland var sommeren 2022 åsted for moderne kunst.
    kunst_prestegardshage-2.jpg
  • Søsterkirkene sett fra prestegårdhagen.
    sosterkirkene_gr-9.jpg
  • Prestegårdshagen ved Søsterkirkene på Gran på Hadeland var sommeren 2022 åsted for moderne kunst.
    kunst_prestegardshage-4.jpg
  • Prestegårdshagen ved Søsterkirkene på Gran på Hadeland var sommeren 2022 åsted for moderne kunst.
    kunst_prestegardshage.jpg
  • Steinkirke fra Middelalderen. Trenger vedlikehold, mot forfallet. Wikip: Ulnes kirke er en langkirke fra 1250 i Nord-Aurdal kommune, Innlandet fylke. Opprinnelig datering baserer seg på stilhistorisk datering på murverket. Deler av takkonstruksjonen i kirken er dendrokronologisk datert til 1265-1266 av NIKU. Slidredomen, en annen middelalderkirke i området, er også tidfestet ved hjelp av samme metode til 1268 mens det ar antatt at murarbeidet er fra slutten av 1100-tallet. har Også i denne kirken ble det brukt materialer i takkonstruksjonen.<br />
<br />
Murarbeidet er fra overgangen mellom romansk og gotisk stil.<br />
<br />
Byggverket er i stein, har 220 plasser og har innslag av både romansk og gotisk arkitektur.
    ulnes_kirke_valdres_1250.jpg
  • Steinkirke fra Middelalderen. Trenger vedlikehold, mot forfallet. Wikip: Ulnes kirke er en langkirke fra 1250 i Nord-Aurdal kommune, Innlandet fylke. Opprinnelig datering baserer seg på stilhistorisk datering på murverket. Deler av takkonstruksjonen i kirken er dendrokronologisk datert til 1265-1266 av NIKU. Slidredomen, en annen middelalderkirke i området, er også tidfestet ved hjelp av samme metode til 1268 mens det ar antatt at murarbeidet er fra slutten av 1100-tallet. har Også i denne kirken ble det brukt materialer i takkonstruksjonen.<br />
<br />
Murarbeidet er fra overgangen mellom romansk og gotisk stil.<br />
<br />
Byggverket er i stein, har 220 plasser og har innslag av både romansk og gotisk arkitektur.
    ulnes_kirke_valdres.jpg
  • Sildpollnes kapell ligger på Sildpollneset i Austnesfjorden i Vågan kommune i Nordland. Kirka ble bygd som bedehus i 1891 og innviet til kapell i 1960.<br />
 Kirken på Sildpollneset er et populært fotomotiv, særlig for turister sørfra på europavei 10. <br />
Kirken ble stengt for kirkelige handlinger i 2015 på grunn av en strid om vei og parkering. Kirken ble stengt av kommunens kirkelige fellesråd. Bakgrunnen er flere uenigheter med eieren av naboeiendommen angående veirett, parkering, vedlikehold og vannbruk. Turiststrømmen til Lofoten har vært så sterk de siste årene, at det har ført til utfordringer for lokalbefolkningen. <br />
– Det er en meget tullete konflikt. Vi har lagt mange arbeidstimer i å vedlikeholde kirka, men det viktigste er jo at Austnesfjorden menighet ikke har et sted for å utføre kirkelige handlinger, sier Astrid Pedersen (83). <br />
Konflikten oppsto da svært mange turister begynte å benytte naboeiendommens vei, toaletter og parkeringsplass for å besøke og fotografere kapellet. (NRK april 2018)
    sildpollnes_kapell_lofoten.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-4.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-4.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    krigsminne_bo_kirke-3.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-3.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-8.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-12.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-2.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-11.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-6.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-3.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-13.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-2.jpg
  • Fred med ditt støv, velsignet dit minde, står det på et av de gamle jernkorsene.  Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På b
    bo_gml_kirke-7.jpg
  • Fred med ditt støv, velsignet dit minde, står det på et av de gamle jernkorsene.  Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På b
    bo_gml_kirke-14.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-5.jpg
  • Fred med ditt støv, velsignet dit minde, står det på et av de gamle jernkorsene.  Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På b
    jernkors_bo_kirke.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-10.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke-9.jpg
  • Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står. <br />
<br />
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen. Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene. Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen
    bo_gml_kirke.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact