Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 2791 images found }

Loading ()...

  • Utstillingen "Sennepsfrøet", Bibelen fortalt fra Kasakhstan. , med den kasakhstanske kunstneren Nelly Bube. Utstillingen ble vist i forlengelse av lanseringen av den nye bibeloversettelsen, vandreutstilling arrangert av Bibelselskapet i 2012. Vist i bl.a. Kristiansand, Stavanger, Bergen og oslo. Sommeren 2017 i Karasjok kirke. Planlagt å ende som permanent utstilling i Karakhstan.. Nelly Bude maler ifølge katalogen i naivistisk tradisjon, og hennes utstrykk kalles "nomadenostalgi".  En finner også dialog med russisk ikontradisjon, der gull representerer Guds nærvær. 56 bilder i 70 x 70-format. Nelly Bube er født 18. juni 1949 i Karaganda, Kasakhstan, utdannet ved Gogol kunsthøgskole i Almaty, Kasakhstan, og ved Abai statlige pedagogiske institutt. Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering.
    Nelly_bube_karasjok_kirke-2.jpg
  • Lars Østring fra Brattlia Økogård skjærer opp smaksprøver på badsturøkt økologisk kjøtt, bl.a. sau og svin. Har drevet gård i Sjøåsen lengst nord i Namdalseid i 20 år sammen med Oddveig Ressem, i lia over Sjøåsen, lengst nord i Namdalseid. Dvs. økologisk landbruk og lokalprodusert mat og råvarer. Brattlia er hovedsakelig et melkebruk, men det bor også sau, høner og katter der. På sommers tid er det også gris å finne i skogen, vandrende sammen med de andre dyrene på beitet. Badsturøyking er en lokal tradisjon med røtter langt tilbake i tid, som skaper unik smak og gjør gode råvarer om til autentiske kvalitetsprodukt. <br />
I 2010 fikk produktet ‘Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis’ den beskyttede betegnelsen for tradisjonelt særpreg. fra KSL Matmerk<br />
Gården er også engasjert i Inn på tunet.
    matfestivalen_2018-7.jpg
  • Utstillingen "Sennepsfrøet", Bibelen fortalt fra Kasakhstan. , med den kasakhstanske kunstneren Nelly Bube. Utstillingen ble vist i forlengelse av lanseringen av den nye bibeloversettelsen, vandreutstilling arrangert av Bibelselskapet i 2012. Vist i bl.a. Kristiansand, Stavanger, Bergen og oslo. Sommeren 2017 i Karasjok kirke. Planlagt å ende som permanent utstilling i Karakhstan.. Nelly Bude maler ifølge katalogen i naivistisk tradisjon, og hennes utstrykk kalles "nomadenostalgi".  En finner også dialog med russisk ikontradisjon, der gull representerer Guds nærvær. 56 bilder i 70 x 70-format. Nelly Bube er født 18. juni 1949 i Karaganda, Kasakhstan, utdannet ved Gogol kunsthøgskole i Almaty, Kasakhstan, og ved Abai statlige pedagogiske institutt. Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering.
    Nelly_bube_karasjok_kirke.jpg
  • For 10. gang ble 3. søndag I advent feiret med friluftsgudstjeneste på Norskeplassen på Gran Canaria I dag. Sjømannskirkens nye prest snakket blant annet om slitesterke tradisjoner som må tas vare på hvis de ikke skal forsvinne.
    jul_gran_canaria_norskeplassen-2.jpg
  • Alta mottak for enslige mindreårige (EM), som ble startet i oktober 2015, ligger sentralt i Alta og har totalt plass til 40 beboere. adresse<br />
Bekkefaret 3<br />
9513 ALTA. "Mottaket fokuserer på godt lokalsamfunnsarbeid. Vi har godt samarbeid med lokale idrettslag, foreninger, skoler og frivillige, som alle bidrar med et bredt tilbud av aktiviteter til ungdommene. Blant aktivitetene kan vi nevne fotball, håndball, svømming, biljard og bordtennis. Ved ulike anledninger inviterer vi også lokalbefolkningen til mottaket. Da bidrar ungdommene med presentasjon av sine kulturer gjennom mat og musikk, og å fortelle om sine tradisjoner. På denne måten ønsker vi å bidra til brobygging mellom ulike kulturer. <br />
Alta EM har 21 ansatte.  Mottaksleder: Renate Moe, tlf.    77281301. "http://heromottak.no/location/alta-em/<br />
 Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger tvers over vegen (E6).  <br />
Han understreker at dette ikke har noe med å «være brun» eller rasisme å gjøre, men reagerer når noen sammenligner det med kirkebygg. <br />
– Vi har tross alt en kristen grunnarv, og en grunnlov basert på det kristne. Jeg synes ikke vi skal kaste alle tradisjonene på båten, og ønsker ikke at det skal poppe opp moskér rundt i Alta. Denne gangen er det et vanlig bygg, men neste gang vil de kanskje bruke en utforming som en tradisjonell moské, og så skal de rope bønnerop. Vi må spørre oss om det er en slik utvikling vi ønsker i Alta. Jeg ønsker ikke at det skal skje, sier Berg. Kystpartiet er foreløpig avventende. – Sånn umiddelbart vil jeg ikke rope et rungende ja. Vi må ha bedre kunnskap og sette oss mer inn i saken før vi tar stilling. Man vil jo kunne få et annet miljø der nede, men utover det deler jeg ikke helt varaordførerens frykt, sier Rut Olsen. Leder i Alta Ap, Bernt Berg, er i utgangspunktet positiv til planene.  – Asylmottak har vi jo allerede, dette kan hjelpe til å få det i mer ordnede former  dersom man også legger administrasjon der. Det kan bl
    alta_mottakssenter_emi.jpg
  • For 10. gang ble 3. søndag I advent feiret med friluftsgudstjeneste på Norskeplassen på Gran Canaria I dag. Sjømannskirkens nye prest snakket blant annet om slitesterke tradisjoner som må tas vare på hvis de ikke skal forsvinne.
    jul_gran_canaria_norskeplassen-4.jpg
  • For 10. gang ble 3. søndag I advent feiret med friluftsgudstjeneste på Norskeplassen på Gran Canaria I dag. Sjømannskirkens nye prest snakket blant annet om slitesterke tradisjoner som må tas vare på hvis de ikke skal forsvinne.
    jul_gran_canaria_norskeplassen-3.jpg
  • Peder Andresen, bonde og whiskeygründer, Markabygda i Levanger. Med malt fra trønderske bygder. Her skal whiskeyfabrikken bygges. Dvs. whisky-fabrikken Buran Norsk Whisky. Som følger opp gamle tradisjoner ved gården i Nord-Trøndelag. Her Andresen med en liten prøve på malt, tidlig i planene. Dvs. nov. 2004.
    buran_whisky_andresen-3.jpg
  • For 10. gang ble 3. søndag I advent feiret med friluftsgudstjeneste på Norskeplassen på Gran Canaria I dag. Sjømannskirkens nye prest snakket blant annet om slitesterke tradisjoner som må tas vare på hvis de ikke skal forsvinne.
    jul_gran_canaria_norskeplassen.jpg
  • Peder Andresen, bonde og whiskeygründer, Markabygda i Levanger. Med malt fra trønderske bygder. Her skal whiskeyfabrikken bygges. Dvs. whisky-fabrikken Buran Norsk Whisky. Som følger opp gamle tradisjoner ved gården i Nord-Trøndelag. Her Andresen med en liten prøve på malt, tidlig i planene. Dvs. nov. 2004.
    buran_whisky_andresen-2.jpg
  • Peder Andresen, bonde og whiskeygründer, Markabygda i Levanger. Med malt fra trønderske bygder. Her skal whiskeyfabrikken bygges. Dvs. whisky-fabrikken Buran Norsk Whisky. Som følger opp gamle tradisjoner ved gården i Nord-Trøndelag. Her Andresen med en liten prøve på malt, tidlig i planene. Dvs. nov. 2004.
    buran_whisky_andresen.jpg
  • jul_tradisjon.jpg
  • jul_tradisjon-7.jpg
  • jul_tradisjon-6.jpg
  • jul_tradisjon-2.jpg
  • jul_tradisjon-4.jpg
  • jul_tradisjon-3.jpg
  • jul_tradisjon-5.jpg
  • IMG_1087.jpg
  • IMG_20211212_154116_081.jpg
  • IMG_1101.jpg
  • IMG_1097.jpg
  • IMG_1096.jpg
  • IMG_1090.jpg
  • IMG_1079.jpg
  • IMG_1080.jpg
  • IMG_1072.jpg
  • IMG_1086.jpg
  • IMG_1081.jpg
  • 20211211_151354.jpg
  • IMG_1092.jpg
  • 20211211_151930.jpg
  • Sofie Marstad (88), veteran i selbustrikk. Her med sin egen bindingskorg og et par vanter i selbustrikk. Foran Selbu bygdemuseum, i den gamle prestegården.
    sofie_marstad_strikker.jpg
  • nordosterdal_j.jpg
  • solheim_gult.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Gjesteloftet på Middelaldergården Stiklastadir. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal.[4] Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish churc
    urtehagen_stiklastadir-2.jpg
  • Utehagen ved Middelaldergården Stiklastadir. I bakgrunnen Gjesteloftet. En urtehage fra middelalderen. De store bladene som gjenstår på seinhøsten er pepperrot.
    urtehagen_stiklastadir.jpg
  • Selbumartnan gjør stas på veteranene som har bidratt med håndstrikket selbustrikk og holdt tradisjonene oppe.
    selbustrikkere_2007.jpg
  • hest_j_martna_h.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Adkomst til stedet er via Fv759 og Fv757/Fv164. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal.[4] Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in
    stiklestad_kirke_1180.jpg
  • rorosku_j.jpg
  • martna_sleder_j.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    dyrhaug_martna (4).jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna029.jpg
  • Bårdshaug Herregård i Orkanger. Orkland. Hotellet er en familiebedrift som er medlem av de Historiske Hoteller. Baardshaug Herregaard is one of the Historic hotels, members of Historic hotels of Norway .
    bardshaug_herregard.jpg
  • Olavsfestivalens pilegrimsvandring med biskop og preses i tet, passerer Ilen kirke i Ila i Trondheim. Ilen kirke (ofte omtalt som Ila kirke) ligger i Ila vest for Trondheim sentrum, der eidet mellom Nidelven og Trondheimsfjorden er på det smaleste. Kirken ble tegnet av arkitekt Eugene Sissenére i nygotisk stil,[1] bygget i stein med tretak og innviet 7. juni 1889. <br />
Orgelet er fra samme år som kirken, og ble bygget av dansken Claus Jensen fra Schleswig-Holstein.<br />
Kirken har en kirkegård/urnelund som ble ferdig rehabilitert til desember 2007 (ligger dog et stykke bort fra kirken). Det er sannsynligvis første gang i Trondheim bys historie at en nedlagt kirkegård taes i bruk igjen. Kirkegården er rehabilitert med henblikk på at det der kun skal være urnenedsettinger. <br />
Ilen kirke er en del av Ilen menighet og Byåsen prosti.
    pilegrimer_ilen_kirke.jpg
  • Olavsfestivalens pilegrimsvandring med biskop og preses i tet, passerer Ilen kirke i Ila i Trondheim. Ilen kirke (ofte omtalt som Ila kirke) ligger i Ila vest for Trondheim sentrum, der eidet mellom Nidelven og Trondheimsfjorden er på det smaleste. Kirken ble tegnet av arkitekt Eugene Sissenére i nygotisk stil,[1] bygget i stein med tretak og innviet 7. juni 1889. <br />
Orgelet er fra samme år som kirken, og ble bygget av dansken Claus Jensen fra Schleswig-Holstein.<br />
Kirken har en kirkegård/urnelund som ble ferdig rehabilitert til desember 2007 (ligger dog et stykke bort fra kirken). Det er sannsynligvis første gang i Trondheim bys historie at en nedlagt kirkegård taes i bruk igjen. Kirkegården er rehabilitert med henblikk på at det der kun skal være urnenedsettinger. <br />
Ilen kirke er en del av Ilen menighet og Byåsen prosti.
    pilegrimer_biskoper.jpg
  • middelaldermusikk_p.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan071.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan061.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan056.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martna049.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011023.jpg
  • røkt reintunge. The sami people of the nordic countries have long traditions for using every part of the reindeer for food and products.
    reindeertongue.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v.jpg
  • vottgaver på brudeloft typisk for Selbu for noen tiår siden. Selbu bygdemuseum
    brudeloft_selbustrikk.jpg
  • Olavsfestivalens pilegrimsvandring med biskop og preses i tet, passerer Ilen kirke i Ila i Trondheim. Ilen kirke (ofte omtalt som Ila kirke) ligger i Ila vest for Trondheim sentrum, der eidet mellom Nidelven og Trondheimsfjorden er på det smaleste. Kirken ble tegnet av arkitekt Eugene Sissenére i nygotisk stil, bygget i stein med tretak og innviet 7. juni 1889. <br />
Orgelet er fra samme år som kirken, og er bygget av danske Claus Jensen fra Schleswig-Holstein.<br />
Kirken har en kirkegård/urnelund som ble ferdig rehabilitert til desember 2007 (ligger et stykke bort fra kirken). Det er sannsynligvis første gang i Trondheim bys historie at en nedlagt kirkegård taes i bruk igjen. Kirkegården er rehabilitert med henblikk på at det der kun skal være urnenedsettinger. <br />
Ilen kirke er en del av Ilen menighet og Byåsen prosti. Interiøret pusses opp i perioden september. 2016-mars 2017.
    ilen_kirke_pilegrimer.jpg
  • pilegrim_lian-17.jpg
  • pilegrim_lian-15.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martna047.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna040.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna036.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna032.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna031.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna028.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011007.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011003.jpg
  • Bårdshaug Herregård i Orkanger. Orkland. Hotellet er en familiebedrift som er medlem av de Historiske Hoteller. Baardshaug Herregaard is one of the Historic hotels, members of Historic hotels of Norway .  Wikip: Heil og sæl («frisk og lykkelig», «heil» kan også bety «hel, uskadd» stammer fra den norrøne hilsenen Heill ok sæll (hannkjønnsform) og Heil ok sæl (hunkjønnsform). Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 forsøkte Quislings fascistiske parti, Nasjonal Samling (NS), å gjeninnføre denne hilsenen i hele det norske samfunnet. Planen lyktes ikke, men hilsningsformen ble obligatorisk for partimedlemmer og politiet.<br />
<br />
Det gammelnorske adjektivet heil (også skrevet hel) betyr «hel» eller «sunt», sæl betyr «lykkelig» eller «glad». Andre versjoner var Ver heill ok sæll (bokstavelig 'vær sunn og glad') og bare Heill (bokstavelig «sunt»).<br />
<br />
I moderne islandsk kan kortformen sæl (til kvinner og grupper) og sæll brukes som et uhøytidelig «hei!» Ifølge Nasjonal Samling skulle «heil og sæl!» avsies sammen med hevet høyrearm, oppstrakt og med flat hånd, en gest som ellers ofte kalles «romersk hilsen». I partiets propaganda ble hilsningsformen omtalt som «den gamle norske hilsen» eller bare «norsk hilsen». NS fant belegg for bruken og formen i sagalitteraturen, der kortformen «heil» skal være den vanligste, og i stiliserte figurer med løftet arm i helleristninger fra bronsealderen, i billedvev og billedsteiner fra norrøn tid. De tolket «den oprakte hånds hilsen» som en opprinnelig religiøs symbolsk gest. Likevel var opplagt partiet først og fremst påvirket av de tyske nazistenes obligatoriske hitlerhilsen. Det tyske nazistpartiet NSDAP var NS’ store forbilde og inspirasjonskilde, og deres Hitlergruß eller Deutscher Gruß («tysk hilsen») bestod av utropet Sieg Heil! ('vær hilset, seier!’) og oppstrakt høyrearm.<br />
<br />
Taler og appeller, også skriftlige, kunne avsluttes eller signeres med hilsenen «H
    bardshaug_herregard-3.jpg
  • pilegrimer_lian_skog.jpg
  • pilegrimer_ila.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan062.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan059.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martna045.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna037.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna035.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna034.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-3.jpg
  • olavsfest_nidarosdomen-4.jpg
  • pilegrim_lian-24.jpg
  • pilegrim_lian-23.jpg
  • pilegrim_lian-13.jpg
  • Pilegrimsfrokost på Lian før vandring ned til Trondheim og Nidarosdomen.
    pilegrim_lian-3.jpg
  • Pilegrimsfrokost på Lian før vandring ned til Trondheim og Nidarosdomen.
    pilegrim_lian.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan065.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan060.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan055.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan054.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna043.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna042.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna033.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011017.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011010.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011009.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011008.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • olavsfest_nidarosdomen-5.jpg
  • pilegrim_lian-27.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact