Show Navigation
Search Results
Refine Search
Keywords:
Match all words
Match any word
City:
State (US):
Alabama
Alaska
Arizona
Arkansas
California
Colorado
Connecticut
Delaware
District of Columbia
Florida
Georgia
Hawaii
Idaho
Illinois
Indiana
Iowa
Kansas
Kentucky
Louisiana
Maine
Maryland
Massachusetts
Michigan
Minnesota
Mississippi
Missouri
Montana
Nebraska
Nevada
New Hampshire
New Jersey
New Mexico
New York
North Carolina
North Dakota
Ohio
Oklahoma
Oregon
Pennsylvania
Rhode Island
South Carolina
South Dakota
Tennessee
Texas
Utah
Vermont
Virginia
Washington
West Virginia
Wisconsin
Wyoming
Armed Forces Americas
Armed Forces
Armed Forces Pacific
Country:
United States
Afghanistan
Albania
Algeria
Aland Islands
American Samoa
Andorra
Angola
Anguilla
Antarctica
Antigua/Barbuda
Argentina
Armenia
Aruba
Australia
Austria
Azerbaijan
Bahamas
Bahrain
Bangladesh
Barbados
Belarus
Belgium
Belize
Benin
Bermuda
Bhutan
Bolivia
Bosnia/Herzegowina
Botswana
Bouvet Island
Brazil
British Indian Ocean Territory
Brunei Darussalam
Bulgaria
Burkina Faso
Burundi
Cambodia
Cameroon
Canada
Cape Verde
Cayman Islands
Central African Republic
Chad
Chile
China
Christmas Island
Cocos (Keeling) Islands
Colombia
Comoros
Congo, Democratic Republic
Congo
Cook Islands
Costa Rica
Cote D'ivoire
Croatia
Cuba
Cyprus
Czech Republic
Denmark
Djibouti
Dominica
Dominican Republic
East Timor
Ecuador
Egypt
El Salvador
England
Equatorial Guinea
Eritrea
Estonia
Ethiopia
Falkland Islands (Malvinas)
Faroe Islands
Fiji
Finland
France
French Guiana
French Polynesia
French Southern Territories
Gabon
Gambia
Georgia
Germany
Ghana
Gibraltar
Greece
Greenland
Grenada
Guadeloupe
Guam
Guatemala
Guernsey
Guinea
Guinea-Bissau
Guyana
Haiti
Heard/McDonald Islands
Honduras
Hong Kong
Hungary
Iceland
India
Indonesia
Iran (Islamic Republic)
Iraq
Ireland
Israel
Isle of Man
Italy
Jamaica
Japan
Jersey
Jordan
Kazakhstan
Kenya
Kiribati
Korea, D.P.R.
Korea, Republic
Kosovo
Kuwait
Kyrgyzstan
Lao, P.D.R.
Latvia
Lebanon
Lesotho
Liberia
Libyan Arab Jamahiriya
Liechtenstein
Lithuania
Luxembourg
Macau
Macedonia
Madagascar
Malawi
Malaysia
Maldives
Mali
Malta
Marshall Islands
Martinique
Mauritania
Mauritius
Mayotte
Mexico
Micronesia, Federated States
Moldova, Republic
Monaco
Mongolia
Montenegro
Montserrat
Morocco
Mozambique
Myanmar
Namibia
Nauru
Nepal
Netherlands
Netherlands Antilles
New Caledonia
New Zealand
Nicaragua
Niger
Nigeria
Niue
Norfolk Island
Northern Ireland
Northern Mariana Islands
Norway
Oman
Pakistan
Palestinian Territory
Palau
Panama
Papua New Guinea
Paraguay
Peru
Philippines
Pitcairn
Poland
Portugal
Puerto Rico
Qatar
Reunion
Romania
Russian Federation
Rwanda
Saint Kitts/Nevis
Saint Lucia
Saint Vincent/Grenadines
Samoa
San Marino
Sao Tome/Principe
Saudi Arabia
Scotland
Serbia
Senegal
Seychelles
Sierra Leone
Singapore
Slovakia (Slovak Republic)
Slovenia
Solomon Islands
Somalia
South Africa
South Sudan
S. Georgia/Sandwich Islands
Spain
Sri Lanka
St. Helena
St. Pierre/Miquelon
Sudan
Suriname
Svalbard/Jan Mayen Islands
Swaziland
Sweden
Switzerland
Syrian Arab Republic
Taiwan
Tajikistan
Tanzania, United Republic
Thailand
Timor-Leste
Togo
Tokelau
Tonga
Trinidad/Tobago
Tunisia
Turkey
Turkmenistan
Turks/Caicos Islands
Tuvalu
Uganda
Ukraine
United Arab Emirates
United Kingdom
U.S. Minor Outlying Islands
Uruguay
Uzbekistan
Vanuatu
Vatican City State (Holy See)
Venezuela
Viet Nam
Virgin Islands (British)
Virgin Islands (U.S.)
Wales
Wallis/Futuna Islands
Western Sahara
Yemen
Yugoslavia
Zaire
Zambia
Zimbabwe
Model Released:
Yes
No
Any
Property Released:
Yes
No
Any
Orientation:
Vertical
Horizontal
Square
Panoramic
Any
Pricing Type:
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
Sort By:
Relevance
Date (most recent)
{ 243 images found }
Loading (
)...
torpo_stavkirke-20.jpg
torpo_stavkirke-22.jpg
uvdal_stavkirke-6.jpg
uvdal_stavkirke-13.jpg
nore_stavkirke-7.jpg
nore_stavkirke-8.jpg
nore_stavkirke-6.jpg
ullensvang_kirke_h2.jpg
nore_stavkirke-12.jpg
nore_stavkirke-10.jpg
nore_stavkirke-11.jpg
nore_stavkirke-3.jpg
nore_stavkirke-5.jpg
nore_stavkirke-2.jpg
nore_stavkirke-4.jpg
nore_stavkirke.jpg
torpo_stavkirke-12.jpg
torpo_stavkirke-21.jpg
borgund_stavkirke_s-4.jpg
stavkirke_rodven.jpg
torpo_stavkirke-11.jpg
moster_kors_1924.jpg
moster_gml_kirke-12.jpg
hegge_stavkirke_valdres-7.jpg
stemshaug_kirke_aure08.jpg
rodven_stavkirkev_selbustrand_kapell.jpg
sosterkirkene_gran-2.jpg
nore_stavkirke-13.jpg
torpo_maske.jpg
torpo_stavkirke-18.jpg
sosterkirkene_gran-13.jpg
torpo_stavkirke-15.jpg
sosterkirkene_gran-6.jpg
ringebu_stavkirke-19.jpg
sosterkirkene_gran-4.jpg
torpo_stavkirke-4.jpg
torpo_stavkirke-3.jpg
dombas_kirke_juni2021.jpg
torpo_stavkirke-5.jpg
sosterkirkene_gran-11.jpg
sosterkirkene_gran-7.jpg
sosterkirkene_gran-5.jpg
sosterkirkene_gran-3.jpg
torpo_brannslukker.jpg
torpo_stavkirke-6.jpg
torpo_stavkirke.jpg
uvdal_stavkirke-4.jpg
sosterkirkene_gran-8.jpg
torpo_stavkirke-14.jpg
sosterkirkene_gran-9.jpg
sosterkirkene_gran.jpg
uvdal_stavkirke-12.jpg
torpo_stavkirke-2.jpg
avaldsnes_kirke_olavs.jpg
roldal_stavkirke-8.jpg
urnes_interior_stavk.jpg
uvdal_stavkirke-14.jpg
uvdal_stavkirke-11.jpg
urnes_stavkirke_1140-10.jpg
uvdal_stavkirke-2.jpg
voringfossen_hardangervid-9.jpg
turistveg_hardangervid-4.jpg
roldal_stavkirke-2.jpg
roldal_stavkirke-3.jpg
stavkirke_urnes.jpg
stavkirke_reine.jpg
urnes_stavkirke_1140-9.jpg
giske_kirke_more-7.jpg
uvdal_stavkirke-8.jpg
uvdal_stavkirke-5.jpg
uvdal_stavkirke-3.jpg
stavkirke_borgund.jpg
avaldsnes_kirke_olavs-3.jpg
oye_stavkirke_valdr-3.jpg
voringfossen_hardangervid-8.jpg
uvdal_stavkirke-10.jpg
oye_stavkirke_valdr-4.jpg
vinje_kirke_telema.jpg
jernkors_bo_kirke.jpg
moster_gml_kirke-6.jpg
giske_kirke_more-2.jpg
oye_stavkirke_valdr.jpg
roldal_stavkirke-10.jpg
roldal_stavkirke-5.jpg
uvdal_stavkirke-15.jpg
uvdal_stavkirke-9.jpg
portal_urnes_stavk.jpg
giske_kirke_more-12.jpg
uvdal_stavkirke-7.jpg
ullensvang_kirke_h1.jpg
voringfossen_hardangervid-3.jpg
roldal_stavkirke-4.jpg
roldal_stavkirke.jpg
stavkirke_lom.jpg
urnes_stavkirke_1140.jpg
turistveg_hardangervid.jpg
voringfossen_hardangervid-7.jpg
voringfossen_hardangervid-4.jpg
voringfossen_hardangervid.jpg
urnes_stavkirke_1140-4.jpg
Bente Haarstad Photography
Portfolio
Archive
All Galleries
Search
Cart
Lightbox
Client Area
Video
Blog
Facebook
Instagram
About
Contact
![Torpo stavkirke, en stavkirke av borgundtypen, med hevet midtrom. Den står på Torpo i Ål kommune i Buskerud. Kjøpt av Fortidsminneforeningen for 280 kroner i 1880. Wikip: I østre del av skipet ble det mot slutten av 1200-tallet bygget et lektorium, med et gulv hvilende på bjelker spent mellom de tre østre stavene, og et rekkverk mot den åpne delen av skipet. Over lektoriet ble det bygget en baldakin i form av et rundbuet tønnehvelv av tre i skipets fulle bredde. På hvelvet og endeveggen mot øst finnes godt bevart malt dekor fra middelalderen, utført i limfarger. Mot endeveggens bakgrunn av diagonale bånd med blomsterdekor i mellomrommene står to figurgruppe. På venstre side Ecclesia (kirken] med korsfane og kalk, deretter Maria nærmest midten, på høyre side av midten følger Johannes og ytterst Synagoge. Over begge grupper svever engler med røkelseskar.<br />
<br />
Hvelvet har et rikt billedprogram med den tronende Kristus i midten, omgitt av evangelistsymbolene. På begge sider flankeres han av friser med de tolv apostler. Nederst følger friser i to høyder med scener fra den hellige Margaretas martyrium. Hun blir pint og forsøkt henrettet av den forsmådde hedenske frier Olybrius, en prefekt i tjeneste hos keiser Diokletian. Men flere av hans grusomme henrettelsesforsøk mislykkes, Margareta reddes ved gjentatte undre, inntil hun til slutt blir halshugget. Olybrius selv blir imidlertid tatt av djevelen. Margareta av Antiokia, ifølge legenden død år 305, skal ha vært en av de 14 nødhjelperne. (Primstav: Margareta (Fra Antiokia i Syria, i dag Tyrkia, 275-290 ) er en helgen. Hun er også kjent som Margareta av Antiokia og av og til omtalt som St. Margrethe i norsk kunsthistorie. Hun var jomfru og martyr. Hun mistet tidlig sin mor. Faren var hedningepresten Aedesius som så med liten velvilje på en kristentro hun, uten hans vitende, hadde opparbeidet seg hos en fostermor. Hun avviste bryllupsforslaget fra Olybrius og ble på grunn av dette torturert (](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000ziVCFc2hm3c/fill=/fit=180x180/I0000ziVCFc2hm3c.jpg)
![Torpo stavkirke, en stavkirke av borgundtypen, med hevet midtrom. Den står på Torpo i Ål kommune i Buskerud. Kjøpt av Fortidsminneforeningen for 280 kroner i 1880. Wikip: I østre del av skipet ble det mot slutten av 1200-tallet bygget et lektorium, med et gulv hvilende på bjelker spent mellom de tre østre stavene, og et rekkverk mot den åpne delen av skipet. Over lektoriet ble det bygget en baldakin i form av et rundbuet tønnehvelv av tre i skipets fulle bredde. På hvelvet og endeveggen mot øst finnes godt bevart malt dekor fra middelalderen, utført i limfarger. Mot endeveggens bakgrunn av diagonale bånd med blomsterdekor i mellomrommene står to figurgruppe. På venstre side Ecclesia (kirken] med korsfane og kalk, deretter Maria nærmest midten, på høyre side av midten følger Johannes og ytterst Synagoge. Over begge grupper svever engler med røkelseskar.<br />
<br />
Hvelvet har et rikt billedprogram med den tronende Kristus i midten, omgitt av evangelistsymbolene. På begge sider flankeres han av friser med de tolv apostler. Nederst følger friser i to høyder med scener fra den hellige Margaretas martyrium. Hun blir pint og forsøkt henrettet av den forsmådde hedenske frier Olybrius, en prefekt i tjeneste hos keiser Diokletian. Men flere av hans grusomme henrettelsesforsøk mislykkes, Margareta reddes ved gjentatte undre, inntil hun til slutt blir halshugget. Olybrius selv blir imidlertid tatt av djevelen. Margareta av Antiokia, ifølge legenden død år 305, skal ha vært en av de 14 nødhjelperne. (Primstav: Margareta (Fra Antiokia i Syria, i dag Tyrkia, 275-290 ) er en helgen. Hun er også kjent som Margareta av Antiokia og av og til omtalt som St. Margrethe i norsk kunsthistorie. Hun var jomfru og martyr. Hun mistet tidlig sin mor. Faren var hedningepresten Aedesius som så med liten velvilje på en kristentro hun, uten hans vitende, hadde opparbeidet seg hos en fostermor. Hun avviste bryllupsforslaget fra Olybrius og ble på grunn av dette torturert (](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000ZycaRJPGOAs/fill=/fit=180x180/I0000ZycaRJPGOAs.jpg)
![Apostlene som bistår Kristus på dommens dag. De øvrige billedfeltene skildrer den hellige Margaretas martyrium. Torpo stavkirke, i Ål i Buskerud. Wikip: I østre del av skipet ble det mot slutten av 1200-tallet bygget et lektorium, med et gulv hvilende på bjelker spent mellom de tre østre stavene, og et rekkverk mot den åpne delen av skipet. Over lektoriet ble det bygget en baldakin i form av et rundbuet tønnehvelv av tre i skipets fulle bredde. På hvelvet og endeveggen mot øst finnes godt bevart malt dekor fra middelalderen, utført i limfarger. Mot endeveggens bakgrunn av diagonale bånd med blomsterdekor i mellomrommene står to figurgruppe. På venstre side Ecclesia (kirken] med korsfane og kalk, deretter Maria nærmest midten, på høyre side.](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000Cqkn_M5sEs0/fill=/fit=180x180/I0000Cqkn_M5sEs0.jpg)
![Den dømmende Kristus, «Christus Majestas» troner midt i det malte hvelvet i Torpo stavkirke, omgitt av de fire evangelistsymbolene. Kristus har friske roser i kinn. Frisyren vitner om bysantinsk påvirkning. Midt i hvelvet troner Kristus i majestet omgitt av de fire livsvesener og flankert av sine meddommere på dommens dag: seks apostler øverst i hvert sidefelt. De nedre feltene på hver side forteller om den hellige Margaretas martyrium, hun som ikke ville gifte seg med den hedenske prefekten Olybrius. Hun holder fast ved sin tro til tross for utførlig skildret mishandling som ender med at hun blir halshogd på ordre fra den onde og trolig sjalu beileren. Den oppbyggelige fortellingen ender som den bør: Margaretas sjel i form av en due flyr til himmelriket, mens Olybrius’ misdannete sjel velfortjent tas hånd om av en smådjevel. Hvelvet i Torpo er det eneste som er bevart i noen stavkirke, men lektorier har ikke vært uvanlig, verken i stavkirker, som Uvdal, eller i steinkirker, som Kinn og Eidfjord. I hvilket omfang de også hadde dekorerte hvelv, er vanskelig å si. Men monumentalmaleri kan ikke ha vært en sjeldenhet; det nærmeste fantes i nabokirken i Ål før den ble revet. (SNL) Wikip: I østre del av skipet ble det mot slutten av 1200-tallet bygget et lektorium, med et gulv hvilende på bjelker spent mellom de tre østre stavene, og et rekkverk mot den åpne delen av skipet. Over lektoriet ble det bygget en baldakin i form av et rundbuet tønnehvelv av tre i skipets fulle bredde. På hvelvet og endeveggen mot øst finnes godt bevart malt dekor fra middelalderen, utført i limfarger. Mot endeveggens bakgrunn av diagonale bånd med blomsterdekor i mellomrommene står to figurgruppe. På venstre side Ecclesia (kirken] med korsfane og kalk, deretter Maria nærmest midten, på høyre side av midten følger Johannes og ytterst Synagoge. Over begge grupper svever engler med røkelseskar.<br />
<br />
Hvelvet har et rikt billedprogram med den tronende Kristus i midt](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000J.xJ.fBoJQg/fill=/fit=180x180/I0000J.xJ.fBoJQg.jpg)
![Den dømmende Kristus, «Christus Majestas» troner midt i det malte hvelvet i Torpo stavkirke, omgitt av de fire evangelistsymbolene. Kristus har friske roser i kinn. Frisyren vitner om bysantinsk påvirkning. Midt i hvelvet troner Kristus i majestet omgitt av de fire livsvesener og flankert av sine meddommere på dommens dag: seks apostler øverst i hvert sidefelt. De nedre feltene på hver side forteller om den hellige Margaretas martyrium, hun som ikke ville gifte seg med den hedenske prefekten Olybrius. Hun holder fast ved sin tro til tross for utførlig skildret mishandling som ender med at hun blir halshogd på ordre fra den onde og trolig sjalu beileren. Den oppbyggelige fortellingen ender som den bør: Margaretas sjel i form av en due flyr til himmelriket, mens Olybrius’ misdannete sjel velfortjent tas hånd om av en smådjevel. Hvelvet i Torpo er det eneste som er bevart i noen stavkirke, men lektorier har ikke vært uvanlig, verken i stavkirker, som Uvdal, eller i steinkirker, som Kinn og Eidfjord. I hvilket omfang de også hadde dekorerte hvelv, er vanskelig å si. Men monumentalmaleri kan ikke ha vært en sjeldenhet; det nærmeste fantes i nabokirken i Ål før den ble revet. (SNL) Wikip: I østre del av skipet ble det mot slutten av 1200-tallet bygget et lektorium, med et gulv hvilende på bjelker spent mellom de tre østre stavene, og et rekkverk mot den åpne delen av skipet. Over lektoriet ble det bygget en baldakin i form av et rundbuet tønnehvelv av tre i skipets fulle bredde. På hvelvet og endeveggen mot øst finnes godt bevart malt dekor fra middelalderen, utført i limfarger. Mot endeveggens bakgrunn av diagonale bånd med blomsterdekor i mellomrommene står to figurgruppe. På venstre side Ecclesia (kirken] med korsfane og kalk, deretter Maria nærmest midten, på høyre side av midten følger Johannes og ytterst Synagoge. Over begge grupper svever engler med røkelseskar.<br />
<br />
Hvelvet har et rikt billedprogram med den tronende Kristus i midt](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000tqtKKm3mThA/fill=/fit=180x180/I0000tqtKKm3mThA.jpg)
![Du skal elske Herren din Gud. Et såkalt rebusmaleri i Nore stavkirke i Numedal.<br />
Slike malerier skal være inspirert av Melchior Mattsperger, som i 1685 i Augsburg utga en «figur-Bibel». Det var en bok med 250 kobberstikk med rebuser over bibelsitat. Den kom ut som tresnitt i 1705, og i 1710 ble den utgitt i København som «En liden Billed-Bibel» med den lange tittel: «CCLII Udvalde og med 800 billeder udlagde Bibliske Hoved-Sprog, eller En saa kaldet liden Billed-Bibel : gemyttet til Forfriskelse; og Ungdommen til Nytte, at den derved maa lære at nevne en hver ting med sit rette Nafn, og uden nogen møye at erindre sig den Hellige Skrifftes Sprog : oversat af det Tydske Tungemaal».<br />
Boken ble meget populær, men hva slags bok var det? Var det en barnebok? En lære- og lesebok? En underholdningsbok? Målet var å vekke ettertanke gjennom intellektets løsning og lesning.<br />
Et minne om disse bøkenes rebussider finnes også på kirkeveggene våre. Uvdal kirke er ett eksempel, Nore stavkirke et annet. I Nore er det ikke en vegg som står urørt av en pensel: I flotte farger løper det malte draperier, blader, frukt og blomster rundt veggene. Tverrarmene (korsarmene) ble utvidet i 1709 og 1714 og er dekorerte i flere etapper. Her finner vi rebuser, muligens malt i 1731, da det heter at «fast heele Kirken» ble malt.<br />
Tekst og bilder i er plassert i store grenmedaljonger i lyse og lette farger på hvit bakgrunn. De er i hovedsak malt i gult med brune konturer og i blågrått med konturer i sort. Tekstene er i sirlig kursiv malt i sort. En bladkrans har innskrift: «Ps. 17.V.8. Bevar mig HERRE som en øyesten (figur av et øye og en sten) i øyet (figur av et øye). Beskierme mig under Dine vingers skygge (figur av vinger og vingeskygge) Herre lad mig sicker Bygge [Under dine] Wingers skygge».<br />
Bildene i Nore skiller seg litt fra bokens bilder og tekst. Kanskje har det vært flere varianter av disse rebusene, eller kanskje har kunstneren tatt seg noen friheter? Hvem](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000GHCsODgQfKU/fill=/fit=180x180/I0000GHCsODgQfKU.jpg)
![Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000G00pUMHBKto/fill=/fit=180x180/I0000G00pUMHBKto.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000tJrDt2McKPY/fill=/fit=180x180/I0000tJrDt2McKPY.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000O1Pz8P4RM4M/fill=/fit=180x180/I0000O1Pz8P4RM4M.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I00002VBp6I3mB6M/fill=/fit=180x180/I00002VBp6I3mB6M.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang i Hardanger er kanskje mest kjent for krusifikset over korbuen. Det ble sagt å ha helbredende krefter, og trakk mange til kirken. I dag er krusifikset i Røldal den eneste overlevende kultgjenstanden i Norges gamle pilegrimskirker. Krusifikset og døpefonten er kirkens eneste gjenværende gjenstander fra Middelalderen. De øvrige er hentet til museum. Kirken fra 1200-tallet. ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en st](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000Iz68TH2m4Gs/fill=/fit=180x180/I0000Iz68TH2m4Gs.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000m_amiSOSjsU/fill=/fit=180x180/I0000m_amiSOSjsU.jpg)
![Vinje kirke er en korskirke fra 1796 i Vinje kommune, Vestfold og Telemark fylke. Byggverket er i tre og har 225 plasser.<br />
<br />
Det er en tømret korskirke med prekestolalter, tegnet av landets fremste bondearkitekt på den tid, Jarand Rønjom. Alterbildet ble forært kirken i 1932 av Henrik Sørensen, som også dekorerte den i varme farger sammen med bygdekunstneren Sveinung Fetveit og Olav Kringlegarden. Dagfin Werenskiold har skåret ut symbolene på kirkebenkene. Vinje kirke omtales i middelalderen som Vinjar kirkja, og må være bygget før 1200. Det var en stavkirke, uten stoler og benker, slik at menigheten satt på gulvet. En middelaldersk vievannskjele fra Vinje kirke havnet på Nationalmuseet i København. Da kirken ble nedrevet i 1796, sendte sogneprest Marcus Monrad to gamle planker til København (disse plankene kom senere til Oldsaksamlingen i Kristiania). På en av dem var det flere vers skrevet med runer. Den andre inneholdt en historisk runeinnskrift: Sigurþr jalssun ræist runar þesar lougardagen æftir Botolfsmæso er an flyþi higat ok vildi æigi ganga til sætar viþ Sverri foþurbana sin ok bræþra («Sigurd Jarlsson risset disse runene lørdagen etter Botolvsmesse, da han flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og brødres banemann»). Denne Sigurd Jarlsson må ha vært sønn av Erling Skakke, som falt i 1179, og brødrene hans var Magnus og Finn, som falt i 1184 og 1185 i krigen mot kong Sverre. Under gulvet i koret ble det dessuten funnet en «svartebok» fra 1500-tallet - Vinjeboka, som i dag befinner seg i Oslo katedralskoles samling.<br />
<br />
Fra stavkirken er også bevart en kapitelløve. Denne er ifølge Roar Hauglid[1] skåret av samme person som står bak utskjæringene på portalen fra Øyfjell stavkirke. (Wikip) Mot slutten av 1700-tallet skrantet det for Vinjes gamle stavkirke (fra 1100-tallet?), og oppdraget med å tegne og bygge ny kirke gikk i 1795 til den allsidige byggmesteren og kunstneren Jarand Rønjom fra Åmo](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000e1xC4f2C5A8/fill=/fit=180x180/I0000e1xC4f2C5A8.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I00002RquX1sdbfw/fill=/fit=180x180/I00002RquX1sdbfw.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000bJnXBp2GCr0/fill=/fit=180x180/I0000bJnXBp2GCr0.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000VB73uwwxGpc/fill=/fit=180x180/I0000VB73uwwxGpc.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000KK6GL2R0vFA/fill=/fit=180x180/I0000KK6GL2R0vFA.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000oRrpHdkyu5o/fill=/fit=180x180/I0000oRrpHdkyu5o.jpg)
![Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1160 til 1200 i Lom i Innlandet. Kirken er en av de største stavkirkene i Norge. Det er vanlig å datere kirken til slutten av 1100-tallet, og dendrokronologisk datering tidfester at det må ha skjedd i tidsrommet etter 1157/1158. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne.<br />
Det er gjort en rekke interessante funn av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[2] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev.](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000Nk.VgVQv7ug/fill=/fit=180x180/I0000Nk.VgVQv7ug.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000y.ty11aT6cg/fill=/fit=180x180/I0000y.ty11aT6cg.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000L8b3NI4sc1c/fill=/fit=180x180/I0000L8b3NI4sc1c.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000udcc1hdAoWU/fill=/fit=180x180/I0000udcc1hdAoWU.jpg)
