Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 2660 images found }

Loading ()...

  • snøballsjampinjong, Agaricus sylvicola, funnet under grantre i hage. Sør-Trøndelag.
    snoballsjampinjong_agaricus_sylvicol...jpg
  • snøballsjampinjong, Agaricus sylvicola, funnet under grantre i hage. Sør-Trøndelag.
    snoballsjampinjong_agaricus_sylvicol...jpg
  • Resturerering av tårnet i Snåsa kirke i 2002 og 2003. Tårnet er den nyeste delen av kirka fra 1200-tallet, men var i kraftig forfall. Snåsa kirke i Nord-Trøndelag er en middelalderkirke. Den eldste delen er fra 1200-tallet, og kirka er bygd i romansk/nygotisk stil.
    snasa_kirke_konfirmasjon.jpg
  • Resturerering av tårnet i Snåsa kirke i 2002 og 2003. Tårnet er den nyeste delen av kirka fra 1200-tallet, men var i kraftig forfall. Snåsa kirke i Nord-Trøndelag er en middelalderkirke. Den eldste delen er fra 1200-tallet, og kirka er bygd i romansk/nygotisk stil.
    snasa_kirke_konfirmasjon.jpg
  • snøskuter, Snåsa..provia
    skuter_snowmobile002.TIF
  • næringskjøring snøskuter..dig
    skuter_fjell002.jpg
  • næringskjøring snøskuter..dig
    skuter_fjell001.JPG
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Staffa Olov GHjälte.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Karolin 4 før utmarsj.jpg
  • Eva Wilks og veterinær Per Storli, becquerell-måling, Seisjødalen, Snåsa<br />
dig
    021208 E Wilks Per Storli.jpg
  • viewpoint_snøhetta-8.jpg
  • Hanne-Lena Wilks i kjole i reinskinnappa med fiskeskinn (steinbit).dig Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design_j---3.jpg
  • Winter in the forest, norwegian woodlands.
    skog_forest_vinter (1).jpg
  • Lars Gravbrøt, sauebonde i Snåsa i Nord-Trøndelag.
    lars_gravbrot_snasa.jpg
  • Slaktebil fra Bøndenes Salgslag (senere Nortura), som henter sau på en gård i Snåsa i Nord-Trøndelag.
    slaktebil_bondenes_salgslag.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Matheson 1TømmeråsmoRotvold.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2008. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    08_karolinerspelet-2.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2008. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    08_karolinerspelet.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Olov 15 år dør.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Kvistad 2 Haga Homlung.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Karolin 3 før utmarsj.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Ingeborg og Armfeldt.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Ingeborg 5trygler Armfel.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 generalene 1 krangler.jpg
  • I hovedrollen Ståle Bjørnhaug som general Armfeldt, mens Elisabeth Matheson spiller Ingeborg, en av de sentrale skikkelsene på gården Østby som invaderes av en hel hær. Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom ve
    050113 Armfeldt 1grubler.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Otto Homlung 8regi.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 O Homlung skuespillere.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Karolinerleir prest.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Karoliner 19 prøve.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Karoliner 11 prøve.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Karoliner 9 prøve.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 hest karolinerleir.jpg
  • View towards the mountain Snøhetta from E6, the main tourist road going from south to north in Norway.
    e6_snohetta_dovrefjell.jpg
  • Hanne Lena Wilks og sønnen Neila Issat (11 mnd) på reinslakting i Snåsa
    021208 HanneL W jrh.jpg
  • Snøballsjampinjong (Knölchampinjon, Agaricus silvicola, Wood Mushrooms) og engvokssopp, Hygrocybe pratensis.
    agaricus_sylvicola-_hygrocybe_praten...jpg
  • snøballsjampinjong Agaricus sylvicola
    snoballsjampinjong_agaricus_sylvicol...jpg
  • Snøballsjampinjong (Knölchampinjon, Agaricus silvicola, Wood Mushrooms) og engvokssopp, Hygrocybe pratensis.
    hygrocybe_pratensis_agaricus.jpg
  • Orkideen marisko, Cypripedium calceolus. Lokalt kalt fruesko. Finsåsmarka i Snåsa, Nord-Trøndelag. Yellow  Lady's-slipper orchid.
    marisko_snasa_Cypripedium-3.jpg
  • Orkideen marisko, Cypripedium calceolus. Lokalt kalt fruesko. Finsåsmarka i Snåsa, Nord-Trøndelag. Yellow  Lady's-slipper orchid.
    marisko_snasa_Cypripedium-2.jpg
  • Rein på snøfonn i Grønfjellet, Stjørdal i Nord-Trøndelag. Snøfonna innunder Grønfjellet bruker å ligge til ut i august.  Vålåkleppen i bakgrunnen.
    gronfjellet_roltdalen_nasjonalpark.jpg
  • Ingen jubel regnet fra himmelen, Birkelunden mannskor, Dirigent: Knut Kristian Mohn. Og Gaaltije mij galka,<br />
Snåsa Blandakor, <br />
Dirigent: Karin Eline Hartviksen. Salmeboken minutt for minutt, Vår Frue kirke, Trondheim.
    salmeboka_minutt-10.jpg
  • Lavvostenger, Snåsa i Nord-Trøndelag.
    lavvo_stenger_snasa-2.jpg
  • sørsamisk gamme, Saemien Sijte, Snåsa
    gamme_snasa_saemien_sijte.jpg
  • Gunn Kjenstad, 34, Snåsa frp, og katten tigergutt<br />
dig
    katt_snasa.jpg
  • Orkideen marisko, Cypripedium calceolus, Snåsa i Nord-Trøndelag
    cypripedium_calceolus_marisko-2.jpg
  • The Opera House in Oslo was design by Snøhetta. The Norwegian National Opera & Ballet har performances almost every day. The building was completed in 2008, and it have a lot of visitors.
    oslo_opera_n-41.jpg
  • The Opera House in Oslo was design by Snøhetta. The Norwegian National Opera & Ballet har performances almost every day. The building was completed in 2008, and it have a lot of visitors.
    oslo_opera_n-36.jpg
  • The Opera House in Oslo was design by Snøhetta. The Norwegian National Opera & Ballet har performances almost every day. The building was completed in 2008, and it have a lot of visitors.
    oslo_opera_n-33.jpg
  • The Opera House in Oslo was design by Snøhetta. The Norwegian National Opera & Ballet har performances almost every day. The building was completed in 2008, and it have a lot of visitors.
    oslo_opera_n-30.jpg
  • The Opera House in Oslo was design by Snøhetta. The Norwegian National Opera & Ballet har performances almost every day. The building was completed in 2008, and it have a lot of visitors.
    oslo_opera_n-26.jpg
  • The Opera House in Oslo was design by Snøhetta. The Norwegian National Opera & Ballet har performances almost every day. The building was completed in 2008, and it have a lot of visitors.
    oslo_opera_n-25.jpg
  • The Opera House in Oslo was design by Snøhetta. The Norwegian National Opera & Ballet har performances almost every day. The building was completed in 2008, and it have a lot of visitors.
    oslo_opera_n-21.jpg
  • The Opera House in Oslo was design by Snøhetta. The Norwegian National Opera & Ballet har performances almost every day. The building was completed in 2008, and it have a lot of visitors.
    oslo_opera_n-16.jpg
  • The Opera House in Oslo was design by Snøhetta. The Norwegian National Opera & Ballet har performances almost every day. The building was completed in 2008, and it have a lot of visitors.
    oslo_opera_n-14.jpg
  • viewpoint_snøhetta-31.jpg
  • viewpoint_snøhetta-28.jpg
  • viewpoint_snøhetta-27.jpg
  • viewpoint_snøhetta-23.jpg
  • viewpoint_snøhetta-21.jpg
  • viewpoint_snøhetta-20.jpg
  • viewpoint_snøhetta-19.jpg
  • viewpoint_snøhetta-17.jpg
  • viewpoint_snøhetta-18.jpg
  • viewpoint_snøhetta-14.jpg
  • viewpoint_snøhetta-11.jpg
  • viewpoint_snøhetta-5.jpg
  • Hanne Lena Wilks i jakke og lue i mink og reinskinn.dig Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design---19.jpg
  • Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design---18.jpg
  • Hanne-Lena Wilks i kjole i reinskinnappa med fiskeskinn (steinbit).dig Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design---17.jpg
  • kjole i reinskinnappa med fiskeskinnbesetning.Hanne-Lena Wilks.dig Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design---13.jpg
  • kaffeposer Eva Wilks.dig Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design---10.jpg
  • brevÃ¥pnere i lykkebein fra elg, Eva Wilks.dig Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design_j---6.jpg
  • Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design_j---2.jpg
  • Hanne-Lena Wilks i egen jakke laget av reinbelllinger (fotskinn) med minkbesetning.neg 800 Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design_j---13.jpg
  • Eva Wilks i kjole laget av Hanne-Lena Wilks (vadmel og reinskinn).neg 800 Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design_j---12.jpg
  • Creations made with reindeer skin or other kinds of leather and fur. Wilks Design is three sami sisters from Skæhkeren Sijte i Snåsa: Eva Anette, Hanne-Lena and Laila Gunilla Wilks.
    wilks_design_j---15.jpg
  • Elisabeth Matheson har dramatisert historien om Morset-familiens flukt fra Rinnan og Gestapo i Selbu 1943. "Snømørkt" får urpremiere 28. februar 2013, på dagen 70 år etter dramaet under 2. verdenkrig.
    matheson_marit_morset (1).jpg
  • Elisabeth Matheson har dramatisert historien om Morset-familiens flukt fra Rinnan og Gestapo i Selbu 1943. "Snømørkt" får urpremiere 28. februar 2013, på dagen 70 år etter dramaet under 2. verdenkrig. Marit Morset, gift med motstandsmann, klokker og pasifist Peder Morset, var modell sammen med to andre bygdekvinner i denne delen av Bjarne Rises veggmalieri i herredstyresalen i Selbu.
    elisabeth_matheson_s-5.jpg
  • Elisabeth Matheson har dramatisert historien om Morset-familiens flukt fra Rinnan og Gestapo i Selbu 1943. "Snømørkt" får urpremiere 28. februar 2013, på dagen 70 år etter dramaet under 2. verdenkrig.
    matheson_snomorkt-6.jpg
  • Elisabeth Matheson har dramatisert historien om Morset-familiens flukt fra Rinnan og Gestapo i Selbu 1943. "Snømørkt" får urpremiere 28. februar 2013, på dagen 70 år etter dramaet under 2. verdenkrig.
    elisabeth_matheson_s-9.jpg
  • The moose (elk) eat what they can find in the harsh, norwegian winter. Elg som har spist barken av grøor og selje. Winter in the forest, norwegian woodlands.
    skog_forest_vinter (18).jpg
  • Åse Finstad (59 i nov. 2003), innehaver Hyllan hjemmebakeri, Snåsa. Etablert 1993.
    031009 Åse Finstad h.JPG
  • Åse Finstad, Hyllan hjemmbakeri, Snåsa
    031009 Hyllan utskjæring.JPG
  • Åse Finstad, Hyllan hjemmebakeri, Snåsa. Steking av Bøla-lems på takke
    031009 Hyllan steking b.JPG
  • krigsveteran Gunnar Sønsteby (84) ("Kjakan/Nr. 24), sjef Kompani Linge, Oslo under krigen. Avduking minnesmerke for fjellgårdene i Snåsas innsats for flyktninger under krigen
    030622 Gunnar Sønsteby h.tif
  • Nils Gjefsjø t.v. og Steinar Gaundal, fjellbønder fra Snåsa, ved Stortinget..dig
    020509 Gjefsjø Gaundal Stt.tif
  • Øverbygg i Snåsa, håndlaft.
    010404 Øverbygg hytte - Kopi.JPG
  • Øverbygg i Snåsa, håndlaft.
    010404 Øv medrag - Kopi.JPG
  • Øverbygg i Snåsa, håndlaft.
    010404 arbeidslaget - Kopi.JPG
  • Snĺsa sentrum
    snasa_sentrum001.tif
  • Snåsa
    tekstil_utstilling_snasa017.jpg
  • håndsydd rose på brudekjole brukt av Leikny Mona, født Seem Snåsa
    tekstil_utstilling_snasa015.jpg
  • brudesko fra ca. 1970 t.v., 1938, 1926 og 1966, de siste brukt av Kjellfrid Langleite, Snåsa Snåsa
    tekstil_utstilling_snasa013.jpg
  • gammel og ny dåpskjole fra langnes-gården i Snåsa (1913 + 2002), sist 25.12.02 Hedda Sofie Langnes Bostad, sydd av Toril V. Langnes til barnebarn HSLB Snåsa
    tekstil_utstilling_snasa012.jpg
  • Snåsa
    tekstil_utstilling_snasa008.jpg
  • Snåsa
    tekstil_utstilling_snasa007.jpg
  • Kjellfrid Langleite (f. nov. 1938) i brudekjolen hun giftet seg i i 1966, utstill. Snåsa Snåsa
    tekstil_utstilling_snasa014.jpg
  • skuter_snowmobile001.jpg
  • Lierne
    rein_samling_lierne.jpg
  • vårflytting.neg
    rein_samling_h.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact