Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 56 images found }

Loading ()...

  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-5.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-2.jpg
  • Åsmund Ystad, daglig leder Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    asmund_ystad.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-6.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-5.jpg
  • Veggdekorasjon i Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-4.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-2.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-3.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin.jpg
  • Anders Hansson, sjefsarkeolog ved museet Jamtli i Østersund, Jämtland. Her med en kopi av karolinernes gule og blå uniform. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skilø
    anders_hansson_jamtli-2.jpg
  • Frode Lindgjerdet, militærhistorieker, Jostein Sandvik, leder i Selbu og Tydal Historielag, og Joralf Østby, lokalhistoriker fra Tydal. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    lindgjerdet_sandvik_ostby.jpg
  • Geir Pollen, forfatter av karoliner-bok. Nordlendingen har de siste 10-12 år vært bosatt i Russland. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    geir_pollen_karolinereksp-2.jpg
  • Forfatteren Geir Pollestad har skrevet bok om, og er ekspert på Karolinerhistorien.
    geir_pollen_karolinereksp.jpg
  • Frode Lindgjerdet, krigshistoriker ved Rustkammeret i Trondheim. Her med en kopi av den norske uniformen ved tiden for karolinernes hærtog i Trøndelag. Karolinerutstillingen i Tydal.
    frode_lindgjerdet-2.jpg
  • Aud M. Tretvik, historiker fra NTNU, Leder i programkomiteen for historiedagene, og med i Sør-Trøndelag Historielag. Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    aud_m_tretvik_historiker.jpg
  • Frode Lindgjerdet, krigshistoriker ved Rustkammeret i Trondheim. Her med en kopi av den norske uniformen ved tiden for karolinernes hærtog i Trøndelag. Karolinerutstillingen i Tydal.
    frode_lindgjerdet.jpg
  • Anders Hansson, sjefsarkeolog ved museet Jamtli i Østersund, Jämtland. Her med en kopi av karolinernes gule og blå uniform. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skilø
    anders_hansson_jamtli.jpg
  • General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-8.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-6.jpg
  • Odd Håvard Morset med en av gårdens mange islandshester, som datteren An-Magritt Morset driver oppdrett på. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-7.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-4.jpg
  • Historisk bilde som viser oppstilling av soldater, klare til å kjempe mot svenskene, ved forsvarsvollen i Stugudal i Tydal i 1905.
    skanser_jostein_sandvik-2.jpg
  • Stein Are Karlsen fra Stjørdal og Christianateen Artellerie Compagnie anno 1718 (i beige uniform), og Svein Karlsen, tidligere miljødirektør i Nord-Trøndelag, i en kopi av en norsk uniform anno 1718. Det vil si med rød jakke. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på g
    uniformer_karlsen_karlsen.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Torkjel Tverå, Nina.
    torkjel_tveraa.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    mattias_jama_luru.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. John Linnell, Scandlynx-prosjektet, Nina.
    john_linnell (2).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Arnodd Håpnes (t.v.), fagleder naturmangfold i Norges Naturvernforbund, og Kjell Derås, landsstyremedlem i Norges Naturvernforbund.
    hapnes_deraas (2).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Berit Marie Eira, Kautokeino, vara til ny rovviltnemnd for region 8.
    berit_marie_eira001.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    sorensen_jama.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. F.v. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant (Åarjel Saemiej Gielh), underdirektør Hege Fjellheim Sarre, seniorrådgiver Brita Oskal Eira og visepresident Marianne Balto, alle Sametinget.
    sameting.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Mattias Jåma, Låarte/Luru reinbeitedistrikt.
    mattias_jama (2).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Kristina J. Eira, Lavangen i Troms, reineier og styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund.
    kristina_eira.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Johannes Sandstad, fagråd for miljø, fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
    johannes_sandstad.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Arnodd Håpnes (t.v.), fagleder naturmangfold i Norges Naturvernforbund, og Ole Jakob Sørensen, førsteamanuensis Høgskolgen i Nort-Trøndelag.
    hapnes_sorensen.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    sametingets_rovviltseminar_hel008.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Algot Jåma, Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    sametingets_rovviltseminar_hel007.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ole Jakob Sørensen, førsteamanuensis, Høgskolen i Nord-Trøndelag,
    ole_j_sorensen_forsker001.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget, Algot Jåma, Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    sametingets_rovviltseminar_hel004.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget, Algot Jåma, Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    sametingets_rovviltseminar_hel003.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget, Ole Jakob Sørensen, førsteamanuensis, Høgskolen i Nord-Trøndelag,
    sametingets_rovviltseminar_hel002.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget, Algot Jåma, Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    sametingets_rovviltseminar_hel001.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget,
    jåma_balto.jpg
  • Karolinergrav. Anders Hansson, sjefsarkeolog ved museet Jamtli i Østersund, Jämtland. Her med en kopi av karolinernes gule og blå uniform. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortrop
    karolinergrav_anders_hansson.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-3.jpg
  • Jostein Sandvik fortalte om vardene og andre forsvarsverk i Selbu og Tydal fra historisk tid. Varde er våttå på selbygg.
    skanser_jostein_sandvik.jpg
  • Over 70 deltagere fra Trøndelag og Jämtland deltok på De Jämt-trønderske historiedager 2018, som hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718. Her ved inngangen til Væktarstua, som var base for historiedagene.
    jamt_trondersk_historiedager.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. John Linnell, Scandlynx-prosjektet, Nina.
    john_linnell (1).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Arnodd Håpnes (t.v.), fagleder naturmangfold i Norges Naturvernforbund, og Kjell Derås, landsstyremedlem i Norges Naturvernforbund.
    hapnes_deraas (1).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    balto_eira.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Mattias Jåma, Låarte/Luru reinbeitedistrikt.
    mattias_jama (3).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Mattias Jåma, Låarte/Luru reinbeitedistrikt.
    mattias_jama (1).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Marianne Balto, visepresident Sametinget,
    marianne_balto.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Kristina J. Eira, Lavangen i Troms, reineier og styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund.
    kristina_eira (2).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong.
    ellinor_jama_nordtrondelag001.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ole Jakob Sørensen, førsteamanuensis, Høgskolen i Nord-Trøndelag,
    ole_j_sorensen_forsker002.jpg
  • Ingeborg Volan holdt workshop om sosiale medier under seminaret i forkant av Frilansjournalistenes årsmøte.
    ingeborg_volan001.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact