Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 462 images found }

Loading ()...

  • Kjell Derås fra Naturvernforbundet og protestgruppa Fosen for Folket og Naturvernforbundet.
    storheia_kjell_deras.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    jonar_bengt_jåma_01.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    johan_martin_j.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    hotagen_hest0108.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    hotagen_ hest.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    gammeshop_elgå.jpg
  • Visning Wilks, Snåsa-Dagan. Eva Wilks.dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    eva_wilks_01.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    erik_reinert_0108.jpg
  • Inge Even Danielsen t.v., P. Fjellheim og Sverre Pedersen (Ap).neg Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    danielsen_ fjellh_pedersen.jpg
  • Ellen Bull Jonassen, styreleder Saemien Sijte, reineier Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    bull_jonassen.jpg
  • Lisa Lyngman Gælok (t.v.), Ovla Holm-Bull, Næjla Jåma, Lars Jonar Jåma og Anna Malena Bongo Dunfjell. Alle seks-syv år, Sameskolen i Snåsa Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    01sameskole_flagg..jpg
  • bur Majavatn Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    bur_majavatn.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    jonar_bengt_jåma_h.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    jonar_bengt_ jåma_trine.jpg
  • John Danielsen, Røros, kjørereinprosjekt.neg Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    john_danielsen.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    hotagen_hest01.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    hotagen_010814.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    gaaltje.jpg
  • Eva Wilks.dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    eva_wilks_0106.jpg
  • Eva Wilks, Snåsa-Dagan Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    eva_wilks010609.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    eva_wilks.jpg
  • Eva bendikke Jåma (t.v.) og Marja Lisa Thomasson, begge 12 år og fra Røyrvik. Klassen har malt bildet med bovtse Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    bovtse_bilde.jpg
  • Sameskolen i Snåsa Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    01sameskolen_oppg.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    01sameskoleelever.jpg
  • Boenge-skuvmie (Marja Leena Jåma), juli 99 Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    boenge_skuvmie.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people in Mid-Norway and Mid-Sweden.
    ellinor_jåma_j.jpg
  • Svært mange deltok på støttemarkeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag i september 2017. Arrangert av bl.a. berørte reinbeitedistrikter og Naturvernforbundet i Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag ved bygdemuseet i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til reinbeitedistriktet Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet. Begge reinbeitedistriktene mener de vil bli berørt negativt av utbyggingen. Som altså ble vedtatt til tross for protestene, og utbyggingen kom i gang med grunnarbeider høsten 2019.
    protest_stokkfjellet--2.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-268.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-253.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-225.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_matreinslakt.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåbrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-239.jpg
  • Sverresborg har to kopier av gamle sørsamiske trommer. Den ene befinner seg ved Nordiska museet i Stockholm, mens den andre er en tromme fra Hattfjelldal, som befinner seg i Musée de l'Homme i Paris. Begge har typisk sørsamisk dekor med et solsymbol i sentrum og ulike tegn og motiver hovedsakelig plassert langs kanten. Den enkelte trommes motiver og motivstruktur gjenspeiler eieren og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Trommene er laget av Jean Louis Pageot, ca. 2010-2013. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    sverresborg_trommekopi-2.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_thomas_renberg.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_mosjoen.jpg
  • De omkomne i Dunderlandsdals-ulukken 5. juli 1948. De var på veg hjem fra stiftelsesmøtet i det som i dag heter Norske reindriftssamers landsforbund. 16 sørsamer omkom. Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverig
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-10.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-9.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-11.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-8.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-6.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-3.jpg
  • Svært mange deltok på støttemarkeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    IMG_4095.jpg
  • Sørsamisk prest Einar Bondevik fra Saemien Åålmege.
    IMG_3966.jpg
  • Einar Bondevik, prest i sørsamisk område, Saemien Åålmege, Den norske kirke. Bondevik er til vanlig stasjonert i Mosjøen, mens staben holder til rundt omkring i sørsamisk område. T.v. Nils Mathias Bransfjell.
    IMG_3891.jpg
  • Frode Fjellheim, sørsamisk musiker, komponist og joiker. Med en egen joik for anledningen.
    frode_fjellheim_sorsamisk04.jpg
  • Frode Fjellheim, sørsamisk musiker, komponist og joiker. Med en egen joik for anledningen.
    frode_fjellheim_sorsamisk02.jpg
  • Frode Fjellheim, sørsamisk musiker, komponist og joiker. Med en egen joik for anledningen.
    frode_fjellheim_sorsamisk01.jpg
  • Svært mange deltok på støttemarkeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    stokkfjellmars_selbu.jpg
  • Svært mange deltok på støttemarkeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    stokkfjellmars_selbu-2.jpg
  • Svært mange deltok på støttemarkeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    IMG_4092.jpg
  • Sandra Márjá West, sametingspolitiker (NRS). markeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    IMG_4089.jpg
  • Kjell Derås fra Naturvernforbundet og Fosen for Folket på veg inn i Storheia sammen med noen av demonstrantene.
    demonstranter-3.jpg
  • Nils Tonny og sønnen Tåamma Bransfjell, i bedriften Fjellvilt fra Røros, steker reinburgere til Storheia-demonstrantene.
    fjellvilt_reinburger.jpg
  • Arvid Jåma fra det mest berørte reinbeitedistriktet, sørgruppa i Fovsen Njaarke Sijte, forteller om bruken av reinbeitelandet, som strekker seg i alle himmelretninger.
    vind_protest-4.jpg
  • Nora Marie Bransfjell, leder for Sør-Trøndelag og Hedmark saemiej saervi, holdt appell fra det sørsamiske folket lengst sør i Norge.
    nora_marie_bransfjell.jpg
  • Mads Kappfjell fra reinbeitedistriktet Voengelh-Njaarke, har vært en pådriver for protestaksjonen mot Fred Olsens vindkraftplaner i Gaelpie/Kalvvatnan i Bindal i Nordland, som er midt i sommerlandet til to sørsamiske reinbeitedistrikter, Voengelh-Njaarke (Vestre Namdal) og Åarjel-Njaarke (Kappfjell/Bindal. Kappfjell er aktivist og også vara til fylkesstyret for Naturvernforbundet i NT.
    storheia_mads_kappfjell.jpg
  • Kjell Deras og Jan Bojer Vindheim. Vindheim fra Miljøpartiet De Grønne i Sør-Trøndelag er skråsikker på at vindkraftplanene på Fosen ikke er et miljøprosjekt, muligens i motsetning til moderpartiet. Men han sier MDG sentralt nå går imot vindkraftprosjektet på Fosen.
    jan_bojer_vindheim-2.jpg
  • Jan Bojer Vindheim fra Miljøpartiet De Grønne i Sør-Trøndelag er skråsikker på at vindkraftplanene på Fosen ikke er et miljøprosjekt, muligens i motsetning til moderpartiet. Men han sier MDG sentralt nå går imot vindkraftprosjektet på Fosen.
    jan_bojer_vindheim.jpg
  • Arvid Jåma fra det mest berørte reinbeitedistriktet, sørgruppa i Fovsen Njaarke Sijte, forteller om bruken av reinbeitelandet, som strekker seg i alle himmelretninger.
    storheia_arvid_jama.jpg
  • Kjell Derås fra Naturvernforbundet og protestgruppa Fosen for Folket sammen med de tre første appellantene under demonstrasjonen mot Fosen-utbyggingen. Sissel Jåma (t.h.), Sara Emilie Jåma og Maja Kristine Jåma. Storheia er vinterbeiteland for familien til alle de tre.
    storheia_demo_deras_jama.jpg
  • Representanter fra Samisk kirkeråd og den sørsamiske menigheten, Saemien Åålmege, møtte pilegrimsmarsjen i regi av Kirkenes verdensråds møte i Trondheim. Ved Metodistkirken, kirken som var arena for det første samiske landsmøtet i 2017. Nå er det ett år igjen til 100-årsjubileet. F.v. Einrar Bondevik, prest i sørsamisk område/Saemien Åålmege, fra Mo i Rana/Sogndal, Tove-Lill Magga, ansatt i Samisk kirkeråd, fra Kirkenes/Tromsø, Sara Ellen Anne Eira, leder i Samisk kirkeråd, fra kautokeino, Risten Turi Aleksandersen, nytilsatt generalsekretær i Samisk kirkeråd, fra Kautokeino, Sigfred Jåma, leder for Saemien Åålmege, fra Røyrvik, Monica Kappfjell, daglig leder i Saemien Åålmege, fra Namdalseid, og Vidar Andersen, ansatt i Samisk kirkeråd, fra Tysfjord, Steinkjer og Tromsø.
    samisk_kirkerad_saemien_aalmege.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    arvid_jama_fovsen.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    rein_i_gjerdet-4.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    john_jama_lasso.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    rein_i_gjerdet-3.jpg
  • Reinkalv, noen få uker gammel. Langsvola, mellom Tydal og Brekken i Sør-Trøndelag. Sørsamisk beiteområde.
    reinkalv_langsvola_tydal-2.jpg
  • reinflokk, simler og reinkalver, Kalvmerking i Gåebrien Sijte. Ved Riasten i Røros kommune. Sør-Trøndelag.
    kalvmerking_gaebrien-20.jpg
  • reinflokk, simler og reinkalver, Kalvmerking i Gåebrien Sijte. Ved Riasten i Røros kommune. Sør-Trøndelag.
    kalvmerking_gaebrien-11.jpg
  • reinflokk, simler og reinkalver, Kalvmerking i Gåebrien Sijte. Ved Riasten i Røros kommune. Sør-Trøndelag.
    kalvmerking_gaebrien-3.jpg
  • reinflokk, simler og reinkalver, Kalvmerking i Gåebrien Sijte. Ved Riasten i Røros kommune. Sør-Trøndelag.
    kalvmerking_gaebrien-2.jpg
  • Lavrand Skuterud i Statens Strålevern tar i mot sørsamer som ønsker å ta radioaktivitetsmåling.  Strålevernets mobile enhet er her på Snåsa.
    skuterud_o_jaama.jpg
  • Utsikt mot Stokkfjellet, fra området til Saanti sijte. Inge Even Danielsen informerer om de to reinbeitedistriktene som de mener berøres av en vindkraftutbygging på Stokkfjellet. Banneret holdes av Nils Mathias Bransfjell og Jenny Fjellheim. Svært mange deltok på støttemarkeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag i september 2017. Arrangert av bl.a. berørte reinbeitedistrikter og Naturvernforbundet i Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag ved bygdemuseet i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til reinbeitedistriktet Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet. Begge reinbeitedistriktene mener de vil bli berørt negativt av utbyggingen. Som altså ble vedtatt til tross for protestene, og utbyggingen kom i gang med grunnarbeider høsten 2019.
    protest_stokkfjellet--4.jpg
  • Svært mange deltok på støttemarkeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag i september 2017. Arrangert av bl.a. berørte reinbeitedistrikter og Naturvernforbundet i Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag ved bygdemuseet i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til reinbeitedistriktet Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet. Begge reinbeitedistriktene mener de vil bli berørt negativt av utbyggingen. Som altså ble vedtatt til tross for protestene, og utbyggingen kom i gang med grunnarbeider høsten 2019.
    protest_stokkfjellet--3.jpg
  • Utsikt mot Stokkfjellet, fra området til Saanti sijte. Inge Even Danielsen informerer om de to reinbeitedistriktene som de mener berøres av en vindkraftutbygging på Stokkfjellet. Banneret holdes av Nils Mathias Bransfjell og Jenny Fjellheim. Markering mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    protest_stokkfjellet-.jpg
  • Vindkraftutbygging på Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Under oppføring. Sett fra Hyttbakken, som er noe av den nærmeste bebyggelsen. München kommune i Tyskland er en hovedeier. 21. gigantiske vindturbiner er i ferd med å bygges.
    stokkfjellet-_hyttbakken.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-283.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-264.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-258.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-245.jpg
  • Sverresborg har to kopier av gamle sørsamiske trommer. Den ene befinner seg ved Nordiska museet i Stockholm, mens den andre er en tromme fra Hattfjelldal, som befinner seg i Musée de l'Homme i Paris. Begge har typisk sørsamisk dekor med et solsymbol i sentrum og ulike tegn og motiver hovedsakelig plassert langs kanten. Den enkelte trommes motiver og motivstruktur gjenspeiler eieren og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Trommene er laget av Jean Louis Pageot, ca. 2010-2013. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    sverresborg_trommekopi.jpg
  • Daniel Mortensson (1860-1924) utga den sørsamiske avisa Waren Sardne, nr 1 1910, Lappernes organ, Røros. Tråanteutstilling, Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-7.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-4.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum.jpg
  • Utsikt mot Stokkfjellet, fra området til Saanti sijte. Inge Even Danielsen informerer om de to reinbeitedistriktene som de mener berøres av en vindkraftutbygging på Stokkfjellet. Banneret holdes av Nils Mathias Bransfjell og Jenny Fjellheim. Markering mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    IMG_4080.jpg
  • Nora Marie Bransfjell (født 1955) en norsk, samisk politiker som representerer Norske Samers Riksforbund (NSR) fra Sørsamisk valgkrets.
    nora_marie_bransfjell_rorosIMG_3942.jpg
  • Frode Fjellheim, sørsamisk musiker, komponist og joiker. Med en egen joik for anledningen.
    frode_fjellheim_sorsamisk03.jpg
  • Utsikt mot Stokkfjellet, fra området til Saanti sijte. Inge Even Danielsen informerer om de to reinbeitedistriktene som de mener berøres av en vindkraftutbygging på Stokkfjellet. Banneret holdes av Nils Mathias Bransfjell og Jenny Fjellheim. Markering mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    IMG_4085.jpg
  • Utsikt mot Stokkfjellet, fra området til Saanti sijte. Inge Even Danielsen informerer om de to reinbeitedistriktene som de mener berøres av en vindkraftutbygging på Stokkfjellet. Banneret holdes av Nils Mathias Bransfjell og Jenny Fjellheim. Markering mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    IMG_4071.jpg
  • Brita Sandvik Wilks, slakting Sørli, mars 2000
    000304 B. Sandvik Wilks.jpg
  • Utstillingen Rajden går – I renens fotspår då och nu, ble åpnet av Britt Sparrock fra Valsjöbyn. Britt Sparrock er sametingspolitiker, ambassadør for sørsamisk språk, og samisk samordnare i Östersunds kommune. Utstillingen er en utstilling om samisk reindrift, vises ved Jamtli museum i Østersund fra 30. oktober 2016 til 12. mars 2017.<br />
En utställning om de renskötande samernas värld. Möt en traditionell rajd och blicka samtidigt in i hur renskötseln sköts i modern tid. Rajden går är en interaktiv utställning som förmedlar kunskap om de renskötande samernas historia. Här får besökaren möta en traditionell rajd - ett tåg av renar - från den tid då samerna använde sig av renen för att förflytta sig mellan sommar- och vinterboplatserna.Utställningen erbjuder en hel värld av renar, ackjor, kåtor och föremål. <br />
Arrangör: Jamtli i samarbete med Sameslöjdsstiftelsen.
    britt_sparrock_rajden_gaar-3.jpg
  • åpning av utstillingen RAJDEN GÅR - I renens fotspår då och nu i går. Vises ved det mangfoldige museet Jamtli i Østersund fram til 12. mars 2017. Utstillingen ble åpnet av sørsamisk politiker og språkambassadør Britt Sparrock fra Valsjöbyn, som selv tilhører Jinjevaerie sameby (Hotagen). Det er sjeldent en får innblikk i denne kulturbaserte næringen, så både museet generelt og denne utstillingen spesielt anbefales. Info fra museet: En utställning om de renskötande samernas värld. Möt en traditionell rajd och blicka samtidigt in i hur renskötseln sköts i modern tid. Rajden går är en interaktiv utställning som förmedlar kunskap om de renskötande samernas historia. Här får besökaren möta en traditionell rajd - ett tåg av renar - från den tid då samerna använde sig av renen för att förflytta sig mellan sommar- och vinterboplatserna.Utställningen erbjuder en hel värld av renar, ackjor, kåtor och föremål. Arrangör: Jamtli i samarbete med Sameslöjdsstiftelsen.
    britt_sparrock_rajden_gaar.jpg
  • Gløshaug kirke fra 1689, ligger på en haug med vid utsikt, på Gartland i Grong kommune. er en av svært få bevarte trekirker fra 1600-tallet i Nord-Trøndelag. Man vet ikke nøyaktig når kirken ble bygget. I 2007 ble svillstokk dendrodatert  til 1155. Sannsynligvis kan stokkene i midtgangen være fra samme tidsperiode. På 1500-tallet ble Gløshaug kirke også omtalt som Olafshoug kirke som tyder på at den muligens har vært vigd til St.Olav. I tradisjonen omkring kirka har Olsokmessa hatt en særlig plass, og i nyere tid har det vært markering av Olsok siden 1920- tallet. Den vesle kirka var i flere hundre år  samlingssted for folk i de Øvre deler av Namdalen. Gløshaugkirka var bygdefolkets kirke til nykirka ble bygd på Fiskem i 1873. Kirka var tenkt revet, men en engelsk laksefisker så verdien av kirka og reddet den fra å bli revet. Kirka på Gløshaugen var trolig den kirka sørsamene søkte, siden den var nærmest til deres områder. Underveis i grenseeksaminasjon utført av major Peter Schnitler i årene 1742-45 ble det uttalt at Gløshaug kirka var et viktig sentrum for samene i et veldig stort område. Gerhard Schønnings reiser i 1770-årene nevner at Gløshaug kirke har fått navnet etter gården den sto på som het Gløshaug. (Kilde: bygdesamling.no)
    gloshaug_kirke_grong_trondelag.jpg
  • Hellig sted i sørsamisk område, Lierne i Nord-Trøndelag.  99
    hellig_sted_lierne-2.jpg
  • Hellig sted i sørsamisk område, Lierne i Nord-Trøndelag.
    hellig_sted_lierne.jpg
  • Atoklinten, hellig samisk fjell ved Joesjö, utenfor Tärnaby i Västerbotten i Sverige. Wikip: Atoklinten, lulesamiska Átoklimpoe, sydsamiska Aatoeklibpie,, är ett berg tre mil väster om Tärnaby i Storumans kommun, Västerbottens län. Det märkligt formade berget, vars topp når 1 006 meter över havet, har varit en helig plats för samerna i området. Sedan 2005 ingår Atoklinten i ett kulturreservat omfattande 940 hektar. Området är också av riksintresse för kulturmiljövården. Där finns en mängd olika lämningar från förhistorisk tid och framåt: visteplatser med härdar, kåtatomter, förvaringsanläggningar, bengömmor, rester efter renhagar och renvallar, stalotomter och gravar. Idag bedriver Vapstens sameby, Vadtejen Saemiej Sijte, Atoklinten är enligt samisk tradition ett gudaberg. Namnet betyder helt enkelt "det där berget" – det var ett så speciellt berg att det inte behövde något mer särskiljande namn. <br />
Samerna i området tillbad själva berget och offrade åt det. Om de hamnade i fara eller olycka ropade de till Atoklinten om hjälp. Under slutet av 1700-talet och början av 1800-talet levde nåjden Anders Jonsson Lorvat (senare med tillnamnet Nortman) i närheten. Han sägs ha offrat ett stycke renkött, en fågel och en fisk för sina tre näringar – renskötseln, jakten och fiskerenskötsel i området.
    atoklinten_aatoeklibpie_tarna_sverig...jpg
  • Steinar Nygaard, leder for Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag.
    steinar_nygaard_naturvernf.jpg
  • John Kappfjell, samepolitiker som representerer Arbeiderpartiet på Sametinget, i sørsamisk valgkrets. Er ellers reineier ved Voengel Njarke Reinbeitedistrikt i Majavatn i Nordland.
    storheia_john_kappfjell.jpg
  • Sissel Jåma med sønnene Nils Isak (3) og Arvid Ante (8 mnd), sistnevnte Storheia-demonstrasjonens yngste deltaker.
    storheia_sissel_jama.jpg
  • Representanter fra Samisk kirkeråd og den sørsamiske menigheten, Saemien Åålmege, møtte pilegrimsmarsjen i regi av Kirkenes verdensråds møte i Trondheim. Ved Metodistkirken, kirken som var arena for det første samiske landsmøtet i 2017. Nå er det ett år igjen til 100-årsjubileet. F.v. Einrar Bondevik, prest i sørsamisk område/Saemien Åålmege, fra Mo i Rana/Sogndal, Tove-Lill Magga, ansatt i Samisk kirkeråd, fra Kirkenes/Tromsø, Sara Ellen Anne Eira, leder i Samisk kirkeråd, fra kautokeino, Risten Turi Aleksandersen, nytilsatt generalsekretær i Samisk kirkeråd, fra Kautokeino, Sigfred Jåma, leder for Saemien Åålmege, fra Røyrvik, Monica Kappfjell, daglig leder i Saemien Åålmege, fra Namdalseid, og Vidar Andersen, ansatt i Samisk kirkeråd, fra Tysfjord, Steinkjer og Tromsø.
    samisk_kirkerad_saemien_aalmege-2.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    fovsen_kalvmerking.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact