Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 1485 images found }

Loading ()...

  • Karakteristiske trær utenfor Logtun kirke, og trønderlån og stabbur fra en av nabogårdene. Frosta i Nord-Trøndelag.biologisk funksjon. Den gir habitat får en rekke dyre- og fuglearter, og gjennom forråtnelsen gir den grunnlag for en rekke insekter, meitemark, moser og sopp.
    logtun_gardstun_frosta.jpg
  • selbustrand_garder-3.jpg
  • humle_stubbe.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    urnes_interior_stavk.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    stavkirke_urnes.jpg
  • Reinli stavkirke (fantastisk utsikt, vel verdt et besøk) er en enskipet stavkirke (langkirke) i bygda Reinli i Sør-Aurdal kommune i Oppland (Innlandet fylke). Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326. Under en arkeologisk utgraving under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 1250–1263. Reinli stavkirke stammer trolig fra siste halvdel av 1200-tallet, men ble revet helt ned og bygd opp igjen rundt 1326. De 12 svartmalte vigslingskorsene inne i kirken er trolig fra 1326. Smijernsbeslagene på vestdøra har tydelige spor etter ombyggingen på 1300-tallet. Døpefonten av kleber og en klokke i klokketårnet er fra middelalderen. I en luke på veggen kunne de spedalske skrifte og ta i mot nattverden. Reinli stavkirke er en enskipet langkirke med kor og halvrund koravslutning bak alteret (apsis) i samme bredde som skipet, med innelukkede svalganger og en liten takrytter. Kirken har ikke frittstående søyler i kirkerommet. Søylene er plassert i hjørnene, og fordi kirken er så lang er det også søyler i langveggene. På folkemunne har denne kirken gått under tilnavnet «Gamle Guri». De første skrevne kilder som omtaler en kirke på denne plassen er fra Olaf Haraldssons reise gjennom Valdres i 1023. Han skal ha besøkt Reinli.
    stavkirke_reine.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    portal_urnes_stavk.jpg
  • stavkirke_borgund.jpg
  • vinterveg_skog.jpg
  • vinterveg_fjell.jpg
  • sommernatt_vann.jpg
  • trondheim_instagram-2.jpg
  • sommerblomst_kveld.jpg
  • kongeveg_hus.jpg
  • landskap_instagram-5.jpg
  • IMG_20190911_200903_454.jpg
  • 0811 dilldall (1).JPG
  • selbusjoen_kveld-3.jpg
  • Rødven stavkirke ligger i Rødven, en bygd i Rauma i Møre og Romsdal.<br />
Kirken er antatt bygd rundt 1300, men den eldste delen er fra 1100-tallet. Kirken har gjennomgått flere forandringer i tidens løp. Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1907 etter at et nytt kapell var reist like ved (Rødven kapell).<br />
<br />
Rødven stavkirke er av den såkalte Møre-typen. Den kjennetegnes av at kirkene har mellomstaver i ytterveggene og tverrgående bjelker som binder stavleiene sammen. Det er bare bevart to stavkirker av denne typen, Rødven stavkirke og Kvernes stavkirke. Disse kirkene har også utvendige skorder som bidrar til en avstivning av bygningskonstruksjonen. Rødven stavkirke er kledd med liggende panel og taket har takstein. Skipet og koret har samme bredde, omkring 6,4 m, men taket på koret er noe lavere enn på skipet. Koret ble reist på 1600-tallet. Opprinnelig var koret en del smalere. Under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. Dagens takrytter er fra tidlig 1700-tall.<br />
<br />
Under Håkon Christies arkeologisk utgravning i 1962 – 1963 ble det funnet merker etter jordgravne stolper fra en eldre stolpekirke på stedet. Senere ble det påvist spor av bosetning og graver fra jernalder og romertid nær kirken. I middelalderen var den først annekskirke til Veøy og avlastet denne ved å være kirke for folket omkring Rødvenfjorden. Kirkestedet ligger i dag lite sentralt ved ferdsel over land, men med reise sjøveien, som var det viktigste i middelaldern, var stedet sentralt for bygdene rundt. Kirkestedet er synlig fra båt eller fra andre siden av Rødvenfjorden. Kirkestedet nevens første gang i Trondhjems Reformats 1589. Kirkens nordportal har pilastre med romanske detaljer som Christie daterer til tidlig 1100-tall. Disse pilastrene og deler av veggene kan være fra en eldre kirke, mens den nåværende er datert til 1300-tallet. Det er også funnet mynter fra 1100-tallet. (Wiki) Rødven Stave Church (Norwegian: Rødven stavkyrkje) is
    stavkirke_rodven.jpg
  • Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1160 til 1200 i Lom i Innlandet. Kirken er en av de største stavkirkene i Norge. Det er vanlig å datere kirken til slutten av 1100-tallet, og dendrokronologisk datering tidfester at det må ha skjedd i tidsrommet etter 1157/1158. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne.<br />
Det er gjort en rekke interessante funn av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[2] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev.
    stavkirke_lom.jpg
  • walaker_hotell.jpg
  • winter_instagram.jpg
  • vintertre_gull.jpg
  • vintertre_blaa.jpg
  • myrull_seter.jpg
  • natt_kvernfjell.jpg
  • landskap_instagram-8.jpg
  • kano_nea.jpg
  • hund_mosegronn.jpg
  • gronn_mosaikk.jpg
  • frost_vann.jpg
  • december_instagram.jpg
  • 070703 kjøsnes.JPG
  • IMG_9436.JPG
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-7.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-7.jpg
  • Nord-Sel kirke er en langkirke fra 1932 i Sel kommune, Innlandet fylke.<br />
<br />
Byggverket er i tømmer og har 120 plasser inne. Altertavlen er fra gammelkirken som stod på nabogården Romundgard, og merket med året 1681. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu (1870–1943), en treskjærer fra Lesja. Døpefonten er i kleberstein fra byggeåret. Orgelet kommer fra Snertingdal, fabrikantens navn Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.<br />
Utenfor er det gravplass, blant annet med en gravlund for trettien britiske soldater som døde under Slaget om Otta den 28. april 1940. En statue av Kristin Lavransdatter ble i 1982 oppført her, laget av Kari Rolfsen. (Wikip) Nord-Sel kirke er en liten langkirke med takrytter over vestgavlen, oppført i upanelt laft, etter tegninger av byggmester Knut Villa. Kirken er godt bevart utvendig, bortsett fra tilbygg ved østende fra slutten av 1950-tallet. <br />
Interiøret er godt bevart fra byggetiden med umalte vegger og himling. Det meste av inventaret er fra byggetiden, bortsett fra altertavlen. Den er fra 1681 men ble pusset opp i 1932. Tavlen er i tre etasjer med nattverden malt av Henning Munch nederst. Over nattverden er det i hovedfeltet et utskåret krusifiks, flankert av Mose og Aron mellom søylepar. Øverste etasje er Oppstandelsen flankert av de fire evangelistene. På toppen av tavlen står den seirende Kristus, Salvador Mundi. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu.<br />
<br />
Kilde: Nord-Sel kirke 1932-2007 Den hvitmalte Sel kirke, lenger sør i bygda, fra 1742, ble i 2020 påtent av en asylsøker fra Somalia, som var sint på ytringer med koranbrenning. Han lyktes ikke å brenne ned Sel kirke, men verneverdige Dombås kirke ble også påtent av ham, og påført skader for minst 20 millioner kr. Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre i Innlandet fylke. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. Kirken er murt av permisk sandstein fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.
    nord_sel_kirke.jpg
  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta.jpg
  • Hove kirke, Vik i Sogn og Fjordane. Hove kirke går for å være Sogns eldste steinbygning, datert til siste halvdel av 1100-tallet. Norske-kikrer.net: Det er ingen selvfølge at den fortsatt står der. Den ble nemlig reddet av arkitekten Peter Andreas Blix på siste halvdel av 1800-tallet. Da var Viks to gjenværende middelalderkirker (Hove og Hopperstad; Tenold var borte for lengst) klare for pensjonsalderen. Hove sogn ble slått sammen med hovedsognet Hopperstad, og menigheten fikk ny sognekirke i form av Vik kirke i 1877. Men la oss ta det forfra.<br />
<br />
Eldste omtale («Kirkian a Howe») er fra før 1340. Hove (gnr. 26) er en gammel storgård, og det antas at kirken ble oppført som høgendekirke. Gård(er) og kirke ligger på en terrasse med god utsikt over Vikøyri — og bare noen få hundre meter sørøst for Hopperstad stavkirke. Hove kirke er en romansk langkirke av (hovedsakelig) kleberstein fra Arnafjord. Den har vesttårn, rektangulært skip og et apsidalt avsluttet kor. Kirken ble bygget trinnvis eller i det minste over en viss tid: Ved en befaring i 1686 ble kirken beskrevet som en pen, liten kirke med svalgang på begge sider. I 1722 hadde den svalgang bare i sør, og den hadde et skriftekammer. Kirken var tidligere hvitkalket både utvendig og innvendig, men dette er siden fjernet. Kirken var egentlig solgt til nedrivning da Blix forbarmet seg over den, kjøpte den i 1880 og satte i gang med restaureringsarbeidet.  Hovemadonnaen i Bergens museum. Blix døde i 1901 og er gravlagt under kirkegulvet. Han testamenterte kirken til sin bror, som gav den til staten. Kirken forvaltes av Fortidsminneforeningen og er åpen for turister om sommeren. https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/hove-kirke/
    hove_kirke_vik_sogn1150.jpg
  • IMG_20211212_154116_081.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-5.jpg
  • Brygedans, Norsk Radio og Fjernsynsmuseum, Sjøbygda i Selbu.
    radio_bryggedans-3.jpg
  • Nea, ikke helt tilfrosset. Vinterstemning i Øverbygda i Selbu, Sør-Trøndelag.
    nea_vinternatt.jpg
  • Lødølja i Tydal.
    lodolja_tydal-2.jpg
  • Nye innbyggere også i Hammerfest. Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da p
    hammerfest_multikultur.jpg
  • Norges største myntfunn, skatten, forgylt sølv, sølvmynter, minnesmerke, mynter fra Olav Kyrres tid (1067-1093), også åtte mynter fra Harald Hardrådes tid (1045-1066), 36 tyske mynter, to danske mynter, to imitasjoner av anglosaksisk mynt, og to som ikke lot seg identifisere. Funnet ble gjort på gården Gressli søndre under opptak av poteter i 1878. Myntene ble i hovedsak ervervet av Myntkabinettet i Oslo, noen få eksemplarer er utlånt til Tydal museum. 2253 mynter ble funnet i åkeren. Minnessteinen ble reist av Ungdomslaget Vårfryd i 1978.  Græslifunnet var et myntfunn, fra 1878 i Græsli i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. 2 253 sølvmynter, noen sølvbiter og en fuglefigur i forgylt sølv ble gravd frem i potetåkeren til bonde Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller Jo-Nils-gården. Funnet var, det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen, og det er reist en minnestein på funnstedet. De fleste myntene var norske, fra kong Harald Hardrådes tid. De yngste myntene var fra 1070-årene. Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo overtok alle myntene fra funnet.
    gresslifunnet_tydal.jpg
  • Jon Mikkel Unsgård (t.v) og Jo Vegard Hilmo. Karolinerspelet i Tydal, 2012.
    karolinerspelet_2012-45.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2012. Paul Ottar Haga i rollen som general Armfeldt. Regi: Arnulf Haga.
    karolinerspelet_2012-37.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-43.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Staffa Olov GHjälte.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Karolin 4 før utmarsj.jpg
  • Alta mottak for enslige mindreårige (EM), som ble startet i oktober 2015, ligger sentralt i Alta og har totalt plass til 40 beboere. adresse<br />
Bekkefaret 3<br />
9513 ALTA. "Mottaket fokuserer på godt lokalsamfunnsarbeid. Vi har godt samarbeid med lokale idrettslag, foreninger, skoler og frivillige, som alle bidrar med et bredt tilbud av aktiviteter til ungdommene. Blant aktivitetene kan vi nevne fotball, håndball, svømming, biljard og bordtennis. Ved ulike anledninger inviterer vi også lokalbefolkningen til mottaket. Da bidrar ungdommene med presentasjon av sine kulturer gjennom mat og musikk, og å fortelle om sine tradisjoner. På denne måten ønsker vi å bidra til brobygging mellom ulike kulturer. <br />
Alta EM har 21 ansatte.  Mottaksleder: Renate Moe, tlf.    77281301. "http://heromottak.no/location/alta-em/<br />
 Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger tvers over vegen (E6).  <br />
Han understreker at dette ikke har noe med å «være brun» eller rasisme å gjøre, men reagerer når noen sammenligner det med kirkebygg. <br />
– Vi har tross alt en kristen grunnarv, og en grunnlov basert på det kristne. Jeg synes ikke vi skal kaste alle tradisjonene på båten, og ønsker ikke at det skal poppe opp moskér rundt i Alta. Denne gangen er det et vanlig bygg, men neste gang vil de kanskje bruke en utforming som en tradisjonell moské, og så skal de rope bønnerop. Vi må spørre oss om det er en slik utvikling vi ønsker i Alta. Jeg ønsker ikke at det skal skje, sier Berg. Kystpartiet er foreløpig avventende. – Sånn umiddelbart vil jeg ikke rope et rungende ja. Vi må ha bedre kunnskap og sette oss mer inn i saken før vi tar stilling. Man vil jo kunne få et annet miljø der nede, men utover det deler jeg ikke helt varaordførerens frykt, sier Rut Olsen. Leder i Alta Ap, Bernt Berg, er i utgangspunktet positiv til planene.  – Asylmottak har vi jo allerede, dette kan hjelpe til å få det i mer ordnede former  dersom man også legger administrasjon der. Det kan bl
    alta_mottakssenter_emi.jpg
  • IMG_3508.jpg
  • Åpning av den nye ridehallen til Stall B, Helle Bjerkan, i Selbu i Sør-Trøndelag.
    ridehall_stall_b_apn-5.jpg
  • Velkommen til sankthansfeiring ved Storsteinen i Selbu.
    storsteinen_velkommen.jpg
  • Ammekyr og kalver av rasene hereford og grå tyroler. Selbu i Sør-Trøndelag.
    hereford_gra_tyroler_ammeku.jpg
  • the_south_tydal_14-2.jpg
  • publikum_tydal_14-4.jpg
  • _MG_4457.jpg
  • terje_uv_kvige.jpg
  • beite_kyr_selbu-2.jpg
  • storfe_selbu_berge-12.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke-3.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke-6.jpg
  • urnes_stavkirke_besok.jpg
  • Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.  UNESCO trekker fram at kirken er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur, at den representerer tømmerbyggingstradisjonen som spredte seg over hele Vest-Europa under middelalderen, samt at den inneholder gjenbrukte dekorative deler og bygningselementer fra en annen stavkirke bygd om lag hundre år tidligere. Stavkirken eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. C-14-dateringer av tre prøver tatt i 1974 er utført i Trondheim. Prøvene ga alderen til 995 ± 75 år, 850 ± 150 år og 965 ± 75 år før 1950 (såkalt før BP). Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er også gjort flere årringsdateringer (dendrokronologi): Den eldste daterte tømmerstokken i kirken begynte å vokse i 765. Det var to bjelker i kirken som ikke var i bruk, men var lagret i kirken. Der var det årringer fra 946 til 950. Deler av kirken, inkludert nordveggen med sine utskjæringer, besto av gjenbrukt materiale. Den eldste delene har tømmer felt i 1069 eller 1070. Noe av tømmeret som er brukt til å bygge
    urnes_stavkirke_1140-5.jpg
  • Altertavle 1699: Jesus på korset med jomfru Maria og døperen Johannes. I koret er et veggmaleri fra 1607 som viser Jesus og de tolv apostlene. Maleriet har inskripsjoner, ornamenter, planter og blomster. Det er på hvit bunn med sterke farger. Årstallet finner vi i et felt på sørveggen. Agnette Mohn skrev at Urnesmaleren viser "sitt frodige, livskraftige talent med utpreget sans for de få, skarpe kontrastenes dekorative virkning". Det var trolig den samme maleren som i 1608 malte takmaleriene i Lom kirke. Arne Kvitrud mente at arbeidet ble betalt av Gjøde Pedersen som et sonoffer for et drap i 1607.<br />
<br />
Døpefatet er fra 1640 og ble gitt av Berent Nagel og Mette Søfrensdatter på Kroken. <br />
Bildet i skipet ved prekestolen («Isbildet») er fra 1665 og var en gave fra Jan Jansen Teiste, Maren Pedersdatter og Kirsten Jonsdatter Teiste. Altertavlen er trolig laget av Lambert van Haven i Bergen (født 1630 død 1695). <br />
Kirken har tre innrammede bilder, hvorav to henger i koret. Det minste er fra 1688 og viser Jesus på korset. Det har innskriften I.C.S og A.I.D, som nok viser til ekteparet Jens Christensen og Anna Jacobsdatter på Fuhr. Det største bildet, signert «KLS», er malt i 1678 og er trolig en kopi etter et bilde av Rubens. Det viser Jesus som bærer korset. (Wikip.) Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn
    urnes_stavkirke_1140-3.jpg
  • Kautokeinoelva ved Masi.  Bru over elva. Altaelva (nordsamisk: Álttáeatnu, kvensk: Alattionjoki) er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark og er 49,4 kilometer lang. Vassdraget starter ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms. Den øverste delen, som renner gjennom Kautokeino kommune, heter Kautokeinoelva. Etter utbyggingen av elva er demningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokeinoelva. Herfra renner den inn i Alta kommune og gjennom Sautso, Nord-Europas største canyon, og videre igjennom Storelvdalen og Altadalen med sitt kulturlandskap på sin vei til Altafjorden. (Wikip.) Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_kautokeinoelva-3.jpg
  • Suveren vaffelservering med valgfrie marmelader, i finstua. Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for Čeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue-7.jpg
  • Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for Čeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue-4.jpg
  • Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for Čeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue-5.jpg
  • Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for Čeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue.jpg
  • Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for Čeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue-3.jpg
  • Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-6.jpg
  • Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-2.jpg
  • Lokal veg, Masi (Máze) i Finnmark. Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-3.jpg
  • Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto.jpg
  • På kirkegården på sørsiden av kirken er det ei grav av marmor-stein, som blir kalt Skjønn Valborgs grav. Historien sier at Aksel og Valborg, som ikke kunne få hverandre, og som ble gravlagt på hver sin side av kirken. Det voks opp et tre ved hver grav og greinene på trærne knyttet seg sammen da de nådde over kirketaket.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger åre
    giske_kirke_more-12.jpg
  • Glassmaleri av Olav den hellige, vindu i våpenhuset.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre fo
    giske_kirke_more-9.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-5.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-4.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more-2.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-3.jpg
  • Altertavlen i Giske kirke er laget av Jacob Sørensen Giskegaard (født 1734, død 2. juli 1827), bedre kjent som Tavle-Jacob. Tavlen er del i fire etasjer. Nederst vises nattverden flankert av brødrene Moses og Aron. I andre etasjen fremstilles korsfestelsen flankert av evangelister. KiN: Altertavlen i middelalderkirken på Giske utenfor Ålesund ble skåret i 1756 av en ungdom fra Giske, Jakob Sørensen Giske-Gaard. Historien forteller at han utførte arbeidet 22 år gammel, med en kniv laget av en utslitt ljå. Han ble kjent for dette arbeidet og utførte siden altertavler i flere kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Og fikk tilnavnet "Tavle-Jakob".<br />
Stilen er svært naivistisk, men full av uttrykk. Tavlen er et stort kunstverk. På alterkrusifikset renner Kristi blod som tykke strømmer fra hans sår, og små engler svever omkring.<br />
(Info fra Kirker i Norge) Wikip: var en norsk billedkunstner og treskjærer fra Giske på Sunnmøre.<br />
<br />
Tavle-Jacob var født på et leilendingsbruk under storgården Giske. 22 år gammel fikk han i oppgave å lage ny altertavle i Giske kirke.<br />
<br />
Etter at han giftet seg i 1766 drev han et bruk på gården Klokkarsund i Borgund. Rundt 1778 måtte han gå fra gården. Han bodde så frem til 1781 på Alnes i Giske, der ektefellen var fra. I 1782 bodde han i Steinvågen, nær sentrum i den senere byen Ålesund. Ved folketellingen i 1801 bodde han på gården Giske igjen, der to av sønnene var i ferd med å slå seg ned som leilendingsbønder. Jacob flyttet noe etter til gården Roald på øya Vigra, der han fikk seg et lite stykke jord.<br />
<br />
I tillegg til å ha stått for mye av interiøret i Giske kirke, skar han altertavler til Vigra kirke, Vatne kirke, Skodje kirke og Sandøy kirke. Den siste tavlen gjorde han seg ferdig med da han var over 80 år gammel. Ved siden av disse laget Tavle-Jacob også en rekke epitafier, almissebøsser og løse figurer.<br />
<br />
Tavle-Jacob døde som fattiglem på Roald i 1827.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges hist
    giske_kirke_more-6.jpg
  • Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et større kongsgårdanlegg. I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i kongsgårdanlegget gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. PILEGRIMSKIRKE<br />
Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.<br />
<br />
KOLLEGIATKIRKE<br />
Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til ett av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen  og Tønsberg. I dag er Olavskirken den  eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.<br />
<br />
FORFALL<br />
Etter reformasjonen i 1536 forfalt kirkebygningen.<br />
<br />
I 1745 skriver amtmann De Fine blant annet dette om Olavskirken på Avaldsnes:<br />
«I blant dem er Augvoldsnes Kirke den mærkværdigste, som Kong Hagen Hagenson lod bygge, og er een blant de første Lands Bye Kirker i Norge. (Sturl, 795).<br />
Den har været af een meeget Skiøn, Stor og Kostbar Muuret bygning, alt vinkelmessige Hveegsteene udi alle Hiørner, samt vindues-huller og Dørrer, hvor kanterne inden og uden ere av Hveegsteene indmuurede i Zirligste orden, paa gammel Goetisk brugelig Bygnings maade, med adskillige udhugne indholinger, og et høyt Taarn med vindel Trapper udi af skiønne tilhugne Hveegsteene…» På  midten av 1800-tallet startet restaureringsarbeidene. I 1929 var kirken restaurert slik vi ser den i dag.<br />
<br />
KIRKEN UNDER SISTE VERDENSKRIG<br />
Under krigen la presten Lars Skadberg ned arbeidet, og  kirken ble stengt. Tyskerne ville rive kirket
    avaldsnes_kirke_olavs.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-8.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-3.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-5.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-4.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-3.jpg
  • Uvdal stavkirke har en døpefont i tre, fra Middelalderen. Døpefonten er rått hugget av en treblokk, timeglassform med vertikale riller og belte om innsnevringen. Uttømmingshull i siden av kummen og renne ned langs siden av fonten. Farve: dodenkop. H. 84 cm, diam. 55 cm. En side, som tydeligvis har stått inn mot veggen, er noe flathugget og umalt. Nyere 8—kantet dekkplate, største tverrmål 58 cm.  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for
    uvdal_stavkirke-15.jpg
  • Uvdal stavkirke er en av landets tre bevarte midtmastkirker, der midtmasten bærer eller har båret tårnet eller takrytteren. De andre to er Nore og Høyjord stavkirke i Vestfold.  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må
    uvdal_stavkirke-14.jpg
  • Stavene på hver side av koråpningen er dekorert i ett med veggene, men røpes av de malte maskene øverst. (Info fra SNL)  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet m
    uvdal_stavkirke-13.jpg
  • Et lite, forgylt krusifiks av gotisk type, muligens en 1700-tallskopi, står på en bjelke i korskillet. Krusfikset med bronsemaling er festet på tverrliggeren over koråpningen. Innskriften på bjelken over koråpningen minner om innskriften på galleribrystningen: «Her er icke andet een Guds hus og her er Himmelens Port. Gen. 28. V. 17». Innskriften er sirlig malt og bokstavene er bundet sammen med tynne tråder. Disse sammenbundne bokstaver forekommer også i rebusmaleriene. Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to
    uvdal_stavkirke-9.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger, i det meste i
    uvdal_stavkirke-2.jpg
  • Øye stavkirke i Vang kommune i Valdres.<br />
<br />
Wiki: Kirken er nevnt første gang i 1347, men dateres gjerne til ca. 1200. Den ble opprinnelig revet i 1747, men gjenreist på 1950-tallet. Den gjenreiste kirken står ikke på sin opprinnelige tuft, men ble gjenreist på en ny tomt. Kirken eies av sognet og brukes til kirkelige handlinger noen ganger om året. I 1747 ble stavkirken, som da sto på en tuft nede ved fjorden, revet da det ble bygd ny kirke i sognet. Hva som skjedde med den gamle kirken ble glemt, muligens kan salget av Vang stavkirke ha vært en medvirkende faktor til at stedet der den lå ble glemt. Stedet var ukjent til grunnmuren under sognets nye kirke skulle utbedres i 1935. Under golvet på den nye kirken fant man restene av stavkirken, der totalt 156 av delene var bevart.<br />
<br />
Etter stor dugnadsinnsats fra sognets folk og Riksantikvaren ble stavkirken reist på ny og vigslet av biskop Alex Johnson 1. august i 1965. Den nyreiste kirken står nå noe høyere opp enn den opprinnelig gjorde, på nedsiden av hovedveien.<br />
<br />
Arkitekt Ole Øvergaard tegnet i 1950 et rekonstruksjonsforslag for kirken, som for en stor del er gjenreist av de gjenfunne materialene fra 1935 og kopierte materialer. For å sikre at alle delene kom på rett plass ble kirken først prøvereist i 1953. De viste seg å passe overraskende bra sammen. Rekonstruksjonen av kirken inneholder også en del materiale som ble til overs etter restaureringen av Heddal stavkirke i 1952. Så ble manglende deler gjort klare før kirken ble reist på ny. Grunnplanen for kirken er en overgangsform mellom type A og type B stavkirke. Den har fire frittstående stolper som bærer et tak over kirkeskipet. To ekstra hjørnestolper bærer korets tak. Kirken har derimot ikke forhøyet midtrom slik de andre kirkene av type B har.<br />
<br />
Inne i kirken står fire staver, tilsynelatende uten noen funksjon. Tegn tyder på at de har båret et tårn, omtrent som stavkirken i Uvdal men istedenfor en sentral midtmast har den hatt
    oye_stavkirke_valdr.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact