Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 3709 images found }

Loading ()...

  • Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_museum-3.jpg
  • Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou-44.jpg
  • Policie, Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou-43.jpg
  • Hotellet i Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou-45.jpg
  • Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou.jpg
  • Exhibition Kamenice castle. Doll House.Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_museum.jpg
  • kano_nea.jpg
  • IMG_20190911_200903_454.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-48.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-18.jpg
  • Sortland kirke ligger på Sortland i Nordland. Kirka er ei lang korskirke i tre i nygotisk stil. Byggingen begynte i 1899 og kirka ble innviet 26. juli 1901. Den har 840 plasser. Arkitekt for kirka var Carl Julius Bergstrøm, og byggmester var O. Scheistrøm. <br />
Den gamle kirka på stedet ble revet i 1902. Den var trolig bygd i 1776. Tårnet fra den gamle kirka er bevart, og står ved inngangen til minnelunden på den gamle kirketomta på Sortland. Klokka i tårnet har en innskrift fra 1476. <br />
Sortland kirke er først nevnt i skriftlige kilder i 1370. En kilde i 1408 forteller at kirka på Sortland var tilegnet helgnene St. Mikhael og St. Dionysos. Trondhjems reformats 1589 forteller at Sortland kirke var annekskirke under Hadsel og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel. (Kilde: Lofoten og Vesterålens historie. (W)  Sortland kirke ligger i Sortland sokn i Vesterålen prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1901. Kirken har korsplan og 696 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.<br />
Arkitekt: Carl Julius Bergstrøm/Karl Norum/Olsen. <br />
Sortland kirke, som ble innviet i 1901, er en tidstypisk og forholdsvis rikt utformet langkirke preget av nygotikk og sveitserstil. Kirken har tårn i vest og kor i øst, og er oppført i panelt laft etter tegninger av arkitekt Carl Johan Bergstrøm. <br />
Kirkerommet er korsformet med smalere kor og med tverrarmene plassert nær koret. Det er gallerier over inngangspartiet i vest og i begge tverrarmene. Galleri, prekestol, døpefont, alterring og benker er fra byggetiden, men har nyere farger etter Alfred Hagns fargesetting fra 1930-årene, da koret ble malt. Siden ble skipet malt i tilsvarende farger i 1951, med grå vegger, og med engelsk rødt, lysere rødt og innslag av blått på søyler og inventar. Disse fargene ble også gjentatt ved oppmaling i 1989. <br />
Altertavlen fra 1901 har nygotisk omramming med fialer, eller miniatyrtårn, som kroner sidestykkene. Maleriet i hovedfeltet, med Kristus som viser naglesårene t
    sortland_kirke_nordland.jpg
  • sau_fjellbeite_skarvan.jpg
  • mycena_myr_skarvan-4.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-20.jpg
  • Norway. Norge Troll-kafeen in Skibotn is run by germans and they serve homemade food from fresh fish and moose-meat, among other things. Just by E6 and to be recomended.
    troll-kafeen-skibotn001.JPG
  • rognetre i høstfarger
    rogn_sorbus_heart.jpg
  • sau_fjellbeite_skarvan-6.jpg
  • sau_fjellbeite_skarvan-2.jpg
  • sau_fjellbeite_skarvan-3.jpg
  • Garbergelva renner ut fra Kvennfjellvatnet inne i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Sør-Trøndelag. Setervollen heter Stubbvollen.
    stubbvollen_garbergelva.jpg
  • Garbergelva renner ut fra Kvennfjellvatnet inne i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Sør-Trøndelag. Utsikt fra Høystakken og vestover mot Prestøyan-Stråsjøen naturreservat.
    garbergelva_straasjoen.jpg
  • Smalsoldogg, Drosera anglica, commonly known as the English sundew or great sundew, is a carnivorous plant species belonging to the sundew family Droseraceae. It is a temperate species. Soldogg, planteslekt i soldoggfamilien. Soldoggslekta Drosera er en av de største slektene av kjøttetende planter i verden, kun tre arter i Norge. Den vokser på næringsfattige myrer, og fanger insekter med de spesielle bladene. Dette gjør den for å få nitrogen og evt. andre grunnstoffer, som den absorberer fra bl.a. proteinene i byttedyrene. Stengelen er bladløs og bærer noen få hvite blomster. I Norge tre arter, derav to som vokser på torvmosemyrer: rundsoldogg og smalsoldogg, begge vanlige over hele landet.
    smalsoldogg_drosera_anglica.jpg
  • mycena_myr_skarvan-2.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-8.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-41.jpg
  • Norway. Norge Troll-kafeen in Skibotn is run by germans and they serve homemade food from fresh fish and moose-meat, among other things. Just by E6 and to be recomended.
    troll-kafeen-skibotn003.JPG
  • sau_fjellbeite_skarvan-7.jpg
  • sau_fjellbeite_skarvan-4.jpg
  • Garbergelva renner ut fra Kvennfjellvatnet (Store Kvennfjellvatnet) inne i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
    ved_kvennfjellvatnet.jpg
  • Røsslyng, Calluna vulgaris, commonly called Scotch heather, heather or ling, is a small, variably-sized, evergreen shrub that is native primarily to moors, dunes, bogs. Calluna vulgaris is the sole species in the genus Calluna in the family Ericaceae.
    rosslyng_calluna_vulgaris.jpg
  • Blåknapp, flerårig urt i kaprifolfamilien. Utbredd i Europa, Asia, og Nord-Afrika. Stengelen  omkring 40 cm høy, bar og blank nederst. Planten har tykke blanke blad. Disse er som oftest bare og har halvkuleformet korg, som er omtrent 2 cm bred. Blåknapp har blå eller blåfiolett krone med lang kronrør. Griffelen og melknappene til planten stikker ut. Blomstrer helst i august, på fuktige steder, på beite- og lyngmark. Blåknapp er vanlig langs kysten i sør, men vokser i nord til Vesterålen. Det er færre forekomster  inne i landet. Fuktige (kultur)marker som (beita) skog, beite- og slåttemark, lynghei og myr. Lite kalkkrevende i lavlandet, noe mer krevende i fjellet. Går tilbake 10–15 år etter opphør i drift. Trives best ved sein slått, samt ved beiting og ingen eller svært svak gjødsling. Utbredelse i Midt-Norge I kyst-, fjord- og dalstrøk i regionen (østover til Røros). Dialektnavn Blåkall (Beistad), blådopp (Leka), blåmann (også om rødknapp), præsthau (Malm) og hommelblomster (Geitastrand). (Wikip./Artsdatabanken)
    blaknapp_succisa_pratensis.jpg
  • mycena_myr_skarvan-3.jpg
  • Brun hette, Mycena, i myr på høyfjellet, med hvite skiver på hatten, og brun stilk som er gul nederst. Roltdalen-Skarvan.
    mycena_myr_skarvan.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-47.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-44.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-40.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-29.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-14.jpg
  • Blåknapp, flerårig urt i kaprifolfamilien. Utbredd i Europa, Asia, og Nord-Afrika. Stengelen  omkring 40 cm høy, bar og blank nederst. Planten har tykke blanke blad. Disse er som oftest bare og har halvkuleformet korg, som er omtrent 2 cm bred. Blåknapp har blå eller blåfiolett krone med lang kronrør. Griffelen og melknappene til planten stikker ut. Blomstrer helst i august, på fuktige steder, på beite- og lyngmark. Blåknapp er vanlig langs kysten i sør, men vokser i nord til Vesterålen. Det er færre forekomster  inne i landet. Fuktige (kultur)marker som (beita) skog, beite- og slåttemark, lynghei og myr. Lite kalkkrevende i lavlandet, noe mer krevende i fjellet. Går tilbake 10–15 år etter opphør i drift. Trives best ved sein slått, samt ved beiting og ingen eller svært svak gjødsling. Utbredelse i Midt-Norge I kyst-, fjord- og dalstrøk i regionen (østover til Røros). Dialektnavn Blåkall (Beistad), blådopp (Leka), blåmann (også om rødknapp), præsthau (Malm) og hommelblomster (Geitastrand). (Wikip./Artsdatabanken)
    blaknapp_succisa_pratensis-2.jpg
  • Camelride with the muszeina bedouins in Sinai.
    muszeina_b_bedouin-9.jpg
  • sau_fjellbeite_skarvan-5.jpg
  • Rundsoldogg i torvmosemyr (sphagnum). Oblong-leaved sundew in peat moss. Drosera intermedia, commonly known as the oblong-leaved sundew, spoonleaf sundew, or spatulate leaved sundew, is an insectivorous plant species belonging to the sundew genus. Soldogg, planteslekt i soldoggfamilien. Soldoggslekta Drosera er en av de største slektene av kjøttetende planter i verden, kun tre arter i Norge. Den vokser på næringsfattige myrer, og fanger insekter med de spesielle bladene. Dette gjør den for å få nitrogen og evt. andre grunnstoffer, som den absorberer fra bl.a. proteinene i byttedyrene. Stengelen er bladløs og bærer noen få hvite blomster. I Norge tre arter, derav to som vokser på torvmosemyrer: rundsoldogg og smalsoldogg, begge vanlige over hele landet.
    rundsoldogg_drosera_intermedia.jpg
  • Ferry between Lofoten and Meløy in Hadsel, Vesterålen. Northern Norway.
    lofoten-hadsel.jpg
  • Norway. Norge Troll-kafeen in Skibotn is run by germans and they serve homemade food from fresh fish and moose-meat, among other things. Just by E6 and to be recomended.
    troll-kafeen-skibotn002.JPG
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    stavkirke_urnes.jpg
  • Reinli stavkirke (fantastisk utsikt, vel verdt et besøk) er en enskipet stavkirke (langkirke) i bygda Reinli i Sør-Aurdal kommune i Oppland (Innlandet fylke). Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326. Under en arkeologisk utgraving under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 1250–1263. Reinli stavkirke stammer trolig fra siste halvdel av 1200-tallet, men ble revet helt ned og bygd opp igjen rundt 1326. De 12 svartmalte vigslingskorsene inne i kirken er trolig fra 1326. Smijernsbeslagene på vestdøra har tydelige spor etter ombyggingen på 1300-tallet. Døpefonten av kleber og en klokke i klokketårnet er fra middelalderen. I en luke på veggen kunne de spedalske skrifte og ta i mot nattverden. Reinli stavkirke er en enskipet langkirke med kor og halvrund koravslutning bak alteret (apsis) i samme bredde som skipet, med innelukkede svalganger og en liten takrytter. Kirken har ikke frittstående søyler i kirkerommet. Søylene er plassert i hjørnene, og fordi kirken er så lang er det også søyler i langveggene. På folkemunne har denne kirken gått under tilnavnet «Gamle Guri». De første skrevne kilder som omtaler en kirke på denne plassen er fra Olaf Haraldssons reise gjennom Valdres i 1023. Han skal ha besøkt Reinli.
    stavkirke_reine.jpg
  • nordosterdal_j.jpg
  • solheim_gult.jpg
  • hest_j_martna_h.jpg
  • 060117 kværn frakt.jpg
  • 060117 kværnstein.jpg
  • 060117 kong Sverre.jpg
  • ekteparet_birch.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    urnes_interior_stavk.jpg
  • Rødven stavkirke ligger i Rødven, en bygd i Rauma i Møre og Romsdal.<br />
Kirken er antatt bygd rundt 1300, men den eldste delen er fra 1100-tallet. Kirken har gjennomgått flere forandringer i tidens løp. Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1907 etter at et nytt kapell var reist like ved (Rødven kapell).<br />
<br />
Rødven stavkirke er av den såkalte Møre-typen. Den kjennetegnes av at kirkene har mellomstaver i ytterveggene og tverrgående bjelker som binder stavleiene sammen. Det er bare bevart to stavkirker av denne typen, Rødven stavkirke og Kvernes stavkirke. Disse kirkene har også utvendige skorder som bidrar til en avstivning av bygningskonstruksjonen. Rødven stavkirke er kledd med liggende panel og taket har takstein. Skipet og koret har samme bredde, omkring 6,4 m, men taket på koret er noe lavere enn på skipet. Koret ble reist på 1600-tallet. Opprinnelig var koret en del smalere. Under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. Dagens takrytter er fra tidlig 1700-tall.<br />
<br />
Under Håkon Christies arkeologisk utgravning i 1962 – 1963 ble det funnet merker etter jordgravne stolper fra en eldre stolpekirke på stedet. Senere ble det påvist spor av bosetning og graver fra jernalder og romertid nær kirken. I middelalderen var den først annekskirke til Veøy og avlastet denne ved å være kirke for folket omkring Rødvenfjorden. Kirkestedet ligger i dag lite sentralt ved ferdsel over land, men med reise sjøveien, som var det viktigste i middelaldern, var stedet sentralt for bygdene rundt. Kirkestedet er synlig fra båt eller fra andre siden av Rødvenfjorden. Kirkestedet nevens første gang i Trondhjems Reformats 1589. Kirkens nordportal har pilastre med romanske detaljer som Christie daterer til tidlig 1100-tall. Disse pilastrene og deler av veggene kan være fra en eldre kirke, mens den nåværende er datert til 1300-tallet. Det er også funnet mynter fra 1100-tallet. (Wiki) Rødven Stave Church (Norwegian: Rødven stavkyrkje) is
    stavkirke_rodven.jpg
  • Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1160 til 1200 i Lom i Innlandet. Kirken er en av de største stavkirkene i Norge. Det er vanlig å datere kirken til slutten av 1100-tallet, og dendrokronologisk datering tidfester at det må ha skjedd i tidsrommet etter 1157/1158. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne.<br />
Det er gjort en rekke interessante funn av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[2] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev.
    stavkirke_lom.jpg
  • Siena, Italia<br />
dias
    88 Siena.JPG
  • The Palio di Siena known locally simply as Il Palio) is a horse race that is held twice each year, on 2 July and 16 August, in Siena, Italy. Ten horses and riders, bareback and dressed in the appropriate colours, represent ten of the seventeen contrade, or city wards. The Palio held on 2 July is named Palio di Provenzano, in honour of the Madonna of Provenzano, a Marian devotion particular to Siena which developed around an icon from the Terzo Camollia. The Palio held on 16 August is named Palio dell'Assunta, in honour of the Assumption of Mary. <br />
Sometimes, in case of exceptional events or local or national anniversaries deemed relevant and pertinent ones, the city community may decide for an extraordinary Palio, run between May and September. The last one was in year 2000, to celebrate the entering of the city in the new century. <br />
A pageant, the Corteo Storico, precedes the race, which attracts visitors and spectators from around the world. <br />
The race itself, in which the jockeys ride bareback, circles the Piazza del Campo, on which a thick layer of dirt has been laid. The race is run for three laps of the piazza and usually lasts no more than 90 seconds. It is common for a few of the jockeys to be thrown off their horses while making the treacherous turns in the piazza, and indeed, it is not unusual to see unmounted horses finishing the race without their jockeys. he earliest known antecedents of the race are medieval. The town's central piazza was the site of public games, largely combative: pugna, a sort of many-sided boxing match or brawl; jousting; and in the 16th century, bullfights. Public races organized by the contrade were popular from the 14th century on; called palii alla lunga, they were run across the whole city. <br />
When the Grand Duke of Tuscany outlawed bullfighting in 1590, the contrade took to organizing races in the Piazza del Campo. The first such races were on buffalo-back and called bufalate; asinate, races on donkey-back, later took their place,
    88 palio hest vels.JPG
  • martna_sleder_j.jpg
  • stavkirke_borgund.jpg
  • rorosku_j.jpg
  • inngang_selbusjoen.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    portal_urnes_stavk.jpg
  • Shoppingsenter i den polske byen Zielona Góra. Zielona Góra, the largest city in Lubusz Voivodeship, located in western Poland, with 140,403 inhabitants (2021). Zielona Góra is one of the two capital cities of Lubusz Voivodeship, where is the seat of the province's elected assembly, while the seat of the centrally appointed governor is located in the city of Gorzów Wielkopolski.
    kjopesenter_polen.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-7.jpg
  • Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.    <br />
<br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.<br />
<br />
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.<br />
<br />
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliotek og foredragssal, Christian Langaards gave (1922) og en sal med fransk 1800-tallskunst, hovedsakelig ska
    sohlberg_nasjonalg-18.jpg
  • Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.    <br />
<br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.<br />
<br />
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.<br />
<br />
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliotek og foredragssal, Christian Langaards gave (1922) og en sal med fransk 1800-tallskunst, hovedsakelig ska
    sohlberg_nasjonalg-7.jpg
  • Peder Balke (1804-1887), Stetind i tåke, 1864. Stetind in Fog. Olje på lerret, innkjøpt 1980.
    nasjonalgalleriet-7.jpg
  • Thomas Fearnley (1802-1842), Grindelwaldgletscheren, 1838. Olje på lerret. Kjøpt fra kunstneren i 1839. Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.    <br />
<br />
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.<br />
<br />
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.  <br />
<br />
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.<br />
<br />
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.<br />
<br />
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliot
    nasjonalgalleriet-6.jpg
  • Tollevshaugen, setervoller, seterdal i Rondane.
    grimsdalen_rondane-4.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-9.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-7.jpg
  • Vang stavkirke, på polsk Kościół Górski Naszego Zbawiciela («Vår Frelsers fjellkirke»), Świątynia Wang («Vang tempel») eller Kościół Wang («Vang kirke»), og på tysk Kirche Wang, er en rekonstruksjon med gjenbruk av materialer fra den gamle stavkirken fra Vang i Valdres. Den står i dag i Karpacz i Karkonosze, som er en del av landskapet Schlesien i Polen.<br />
<br />
Stedet der stavkirken opprinnelig stod på Vang, er merket med en liten skiferstein inne på kirkegården, rett ved siden av trappen til sognets nye kirke fra 1840. Dette er også stedet der den kjente Vangsteinen, en runestein fra 1000-tallet, opprinnelig stod. Kirken ble reist i det 12. og 13. århundre, og senere flyttet til og gjenreist i provinsen Schlesien i kongeriket Preussen i 1842.<br />
<br />
Vang kirke er fortsatt i daglig bruk av stedets lutherske menighet, og den er blitt en viktig turistattraksjon for området. I 1832 bestemte det lokale herredsstyret at stavkirken måtte rives, siden den var med tiden blitt for liten og noe falleferdig. Planene om å rive kirken og bygge en ny var kjent allerede i 1826, da maleren J. C. Dahl gjorde et første redningsforsøk. Han skrev senere:<br />
<br />
    «Allerede i aaret 1826, hwor der taltes om at Wangs gamle Kirke skulle nedriwes, iwrede jeg derimod, men forgiewes.»<br />
<br />
Dahl mente at kirken kunne repareres og foreslo hvordan den kunne utvides.<br />
<br />
Det ble også gjort et forsøk på å få kirken gjenreist på Heensåsen som annekskirke. Knut Nordsveen, en lokal gårdbruker, tilbød gratis tomt til kirken, men tilbudet ble avslått. I skuffelsen over å ha mislyktes med å få kirken flyttet solgte han gården sin og emigrerte til Amerika. I 1932 ble et monument reist til minne om ham. Under en ny Norgesreise i 1839 kom J. C. Dahl igjen til Vang. Da sto stavkirken ennå, men ved siden av den var det nylig reist en større laftet kirke med 230 sitteplasser, og rivning av den gamle var nær forestående. Dahl ble enda klarere overbevist om at den måtte reddes som et
    vang_polen_stavkirke-6.jpg
  • Vang stavkirke ligger i turistbyen Karpacz [ˈkarpat͡ʂ] (tysk: Krummhübel). Karpacz (tysk Krummhübel) er et kur- og skisportssted i sørvestlige Polen, innenfor fjellene Karkonosze. Byen ligger 480-885 meter over havet. Sør for Karpacz på grensen til Tsjekkia ligger fjellet Śnieżka. Vel 5.000 innbyggere. I byen ligger også en norsk stavkirke, som ble flyttet hit fra Vang i Valdres. Vang stavkirke var bygget på begynnelsen av 1100-tallet. Når den var blitt for liten og trengte kostbar renovering ble den solgt til Kong Frederik Vilhelm IV av Preussen og fraktet til Karpacz.<br />
<br />
Den ble innviet 28. juli 1844. A spa town and ski resort in Jelenia Góra County, Lower Silesian Voivodeship, south-western Poland, and one of the most important centres for mountain hiking and skiing, including ski jumping. Its population is about 4,500. Karpacz is situated in the Karkonosze Mountains – a resort with increasing importance for tourism as an alternative to the Alps.<br />
<br />
Karpacz is located at 480 to 885 metres above sea level. South of Karpacz on the border to the Czech Republic there is Mount Sněžka-Śnieżka (1,602 m. Since 2020, the town has been hosting the annual international Economic Forum. The first settlements in the area of Karpacz are noted by the official website of the city as being of probable Celtic origin and date to the 4th or 3rd century BC[3] when they inhabited the region as part of gold-digging taking place in the area. The area was part of medieval Poland, after the establishment of the state in the 10th century. In the early 12th century the area was generally uninhabited, as mentioned in the oldest Polish chronicle Gesta principum Polonorum. First mention of permanent location of the town is dated to the beginning of 15th century, and connected to the destruction of a village called Broniów, whose inhabitants moved to settle the area currently located at the altitude of the town's railway station.<br />
<br />
The settlement was mentioned around the year 159
    vang_polen_stavkirke.jpg
  • Nord-Sel kirke er en langkirke fra 1932 i Sel kommune, Innlandet fylke.<br />
<br />
Byggverket er i tømmer og har 120 plasser inne. Altertavlen er fra gammelkirken som stod på nabogården Romundgard, og merket med året 1681. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu (1870–1943), en treskjærer fra Lesja. Døpefonten er i kleberstein fra byggeåret. Orgelet kommer fra Snertingdal, fabrikantens navn Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.<br />
Utenfor er det gravplass, blant annet med en gravlund for trettien britiske soldater som døde under Slaget om Otta den 28. april 1940. En statue av Kristin Lavransdatter ble i 1982 oppført her, laget av Kari Rolfsen. (Wikip) Nord-Sel kirke er en liten langkirke med takrytter over vestgavlen, oppført i upanelt laft, etter tegninger av byggmester Knut Villa. Kirken er godt bevart utvendig, bortsett fra tilbygg ved østende fra slutten av 1950-tallet. <br />
Interiøret er godt bevart fra byggetiden med umalte vegger og himling. Det meste av inventaret er fra byggetiden, bortsett fra altertavlen. Den er fra 1681 men ble pusset opp i 1932. Tavlen er i tre etasjer med nattverden malt av Henning Munch nederst. Over nattverden er det i hovedfeltet et utskåret krusifiks, flankert av Mose og Aron mellom søylepar. Øverste etasje er Oppstandelsen flankert av de fire evangelistene. På toppen av tavlen står den seirende Kristus, Salvador Mundi. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu.<br />
<br />
Kilde: Nord-Sel kirke 1932-2007 Den hvitmalte Sel kirke, lenger sør i bygda, fra 1742, ble i 2020 påtent av en asylsøker fra Somalia, som var sint på ytringer med koranbrenning. Han lyktes ikke å brenne ned Sel kirke, men verneverdige Dombås kirke ble også påtent av ham, og påført skader for minst 20 millioner kr. Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre i Innlandet fylke. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. Kirken er murt av permisk sandstein fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.
    nord_sel_kirke.jpg
  • Jakt var viktig ved de gamle slottene. Alt ble rensket bort i kommunisttiden, og eierne fordrevet, men inventaret er forsøkt rekonstuert. Kámen Castle. In the region where South Bohemia meets Vysočina, you will find Kámen Castle. The originally Gothic castle was built in mid-13th century on a large rock, from which it got its name. This originally Gothic castle from the 13th century was named after a large rock (in Czech kámen) that overlooks the surrounding area. For almost two hundred years, it was a royal feud castle and then for another two hundred years, it was occupied by one of the branches of the Bohemian Malovec family. The first written evidence of the castle comes from 1316. Its owner at that time was Nimír von Kamen. In 1328 Johann von Luxemburg enfeoffed Bušek Tluksa with the castle. His son Přibík Tluksa, who had inherited Kámen together with his brothers, sold the rule to Heinrich von Ziegelheim in 1356. He had the palace rebuilt between 1356 and 1366. Gold mining began in the Stein rule under Heinrich von Ziegelheim. After Ziegelheim surrendered the Stein rule, it returned to the Lords of Tluksa. They supported King Wenceslas in the power struggles for the Bohemian crown. After Jan Tluksa's death in 1418, his cousin Přibík Tluksa inherited the property. During the Hussite Wars he made Kámen an important base for the insurgents between the Hussite centers of Tábor and Pelhřimov . His son Hynek Tluksa sold the rule of Kámen in 1437 with all accessories to Purkart Kamarét of Žirovnice. During the renewed power struggles in Bohemia, he was one of the supporters of the provincial administrator Georg von Podiebrad . On August 4, 1450, a meeting between Georg von Podiebrad and the leader of the Strakonitz Alliance, Heinrich IV von Rosenberg , took place at the castle . In 1456 Purkart Kamarét sold the Kámen estate to the Trčka brothers from Lípa on Pelhřimov. The subsequent owner of the castle, including the town of Kámen and the vil
    kamen_castle_bohemia-5.jpg
  • Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_nadlipou-4.jpg
  • Jernbanestasjonen i Brno i Tsjekkia. Folk bruker munnbind på grunn av fare for koronasmitte i pandemien i 2021.  Brno (tysk: Brünn, er den nest største byen i Tsjekkia med over 380 000 innbyggere. Den ligger i regionen Syd-Mähren sørøst i landet der elvene Svitava og Svratka møtes, og er den historiske hovedstaden i Mähren. Brno er dessuten et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum. Eksempelvis ligger landets nest største universitet, Masaryk-universitetet, i byen. Under andre verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Umiddelbart etter krigens avslutning ble de fleste medlemmer av den relativt store tysktalende befolkning, fordrevet fra landet. Den såkalte dødsmarsjen fra Brno var en del av denne prosessen.<br />
<br />
Etter krigen og under den tsjekkoslovakiske sosialismen utviklet Brno seg videre som industriby, men stagnerte teknologisk sett. Mange landsbyer i området ble utbygget med store boligblokker. Etter kommunismens fall er det blitt lagt større vekt på bevaringen og renoveringen av den historiske gamlebyen. (Wikip)  Med buss og tog fra Kamenice nad Lipou, i Tsjekkia, til Budapest i Ungarn. Kostet ikke mye og var svært praktisk reisemåte.
    brno_budapest_tog-4.jpg
  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta.jpg
  • Hove kirke, Vik i Sogn og Fjordane. Hove kirke går for å være Sogns eldste steinbygning, datert til siste halvdel av 1100-tallet. Norske-kikrer.net: Det er ingen selvfølge at den fortsatt står der. Den ble nemlig reddet av arkitekten Peter Andreas Blix på siste halvdel av 1800-tallet. Da var Viks to gjenværende middelalderkirker (Hove og Hopperstad; Tenold var borte for lengst) klare for pensjonsalderen. Hove sogn ble slått sammen med hovedsognet Hopperstad, og menigheten fikk ny sognekirke i form av Vik kirke i 1877. Men la oss ta det forfra.<br />
<br />
Eldste omtale («Kirkian a Howe») er fra før 1340. Hove (gnr. 26) er en gammel storgård, og det antas at kirken ble oppført som høgendekirke. Gård(er) og kirke ligger på en terrasse med god utsikt over Vikøyri — og bare noen få hundre meter sørøst for Hopperstad stavkirke. Hove kirke er en romansk langkirke av (hovedsakelig) kleberstein fra Arnafjord. Den har vesttårn, rektangulært skip og et apsidalt avsluttet kor. Kirken ble bygget trinnvis eller i det minste over en viss tid: Ved en befaring i 1686 ble kirken beskrevet som en pen, liten kirke med svalgang på begge sider. I 1722 hadde den svalgang bare i sør, og den hadde et skriftekammer. Kirken var tidligere hvitkalket både utvendig og innvendig, men dette er siden fjernet. Kirken var egentlig solgt til nedrivning da Blix forbarmet seg over den, kjøpte den i 1880 og satte i gang med restaureringsarbeidet.  Hovemadonnaen i Bergens museum. Blix døde i 1901 og er gravlagt under kirkegulvet. Han testamenterte kirken til sin bror, som gav den til staten. Kirken forvaltes av Fortidsminneforeningen og er åpen for turister om sommeren. https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/hove-kirke/
    hove_kirke_vik_sogn1150.jpg
  • IMG_20211212_154116_081.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-5.jpg
  • Burkina Faso, Fitmo<br />
dias
    burkina_faso_oauga-12.jpg
  • Burkina Faso, Fitmo festival<br />
dias
    burkina_faso_oauga-13.jpg
  • Kopi av portal i stein fra Stiklestad kirke. Her gjenskap i tre. Gjesteloftet ved Middelaldergården Stiklastadir er en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Loftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er laftet i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her fortelles om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Loftet kan huse opp til ni pilegrimer, og ligger ved leden fra Sverige til Nidaros.
    gjestehuset_stiklastadir-6.jpg
  • Lødølja i Tydal.
    lodolja_tydal-2.jpg
  • Nye innbyggere også i Hammerfest. Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da p
    hammerfest_multikultur.jpg
  • Ulvehunder, 20 prosent ulv, 80 prosent schaefer. Kamenice nad Lipou. Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. A wolfdog is a canine produced by the mating of a domestic dog (Canis lupus familiaris) with a gray wolf (Canis lupus). <br />
Mobilbilder.
    ulvehunder_tsjekkia_saarloos.jpg
  • Signaturrett i mars 2019: Stekt crumpet med sjøkreps. Crumpet er erkebritisk, og Rene´, som har studert i England, er veldig glad i engelsk mat. Der er det vanlig med tea and crumpet.  Hun har kombinert det klassiske, med habanerochili, stekt sjøkreps fra Frøya, og med maiskrem og mais på toppen. Retten representerer litt av holdningen ved Bula; litt trassig, litt gøy, litt harry, litt nytt, litt kjent, litt rart. Toppet med det edeleste av det edle, ifølge Reneé; sjøkreps. Reneé Fagerhøi (32), daglig leder ved Bula Neobistro, restaurant i Trondheim.  Valgt til Årets Kjøkkensjef 2018 av Norske Kokkers Landsforening (NKL). En høythengende utmerkelse.
    crumpet_sjokreps.jpg
  • Kjøkkensjef og landslagskokk Håkon Solbakk tilbereder japanske pannekaker, jian bing, som fylles og pyntes med crispy duck, sprø and, og vårløk, agurk, taipadachips og hoi sin-saus laget av fermenterte soyabønner. Nordøst Food & Cocktails på Solsiden i Trondheim. – Vi bruker utelukkende norske, og gjerne lokale råvarer, kombinert med bruk av asiatiske teknikker, forklarer kjøkkensjef Håkon Solbakk, som for øvrig også landslagskokk. NordØst har et smårettkonsept, der en kan velge mellom 3,6 eller 9 retter/smaker – eller en Steam Bun, der du får en bolle med godt fyll, en kinesisk spesialitet. Gründer og daglig leder er Lars Erik Vesterdal.
    nordost_solsiden-13.jpg
  • Tresfjord kirke er en åttekantet kirke fra 1828 på Sylte i Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Den har form som en avlang åttekant med sakristi og våpenhus. Den bærer preg av empirestil i interiøret. Det nåværende kirkebygget ble påbegynt i 1825, og kirken innviet 17. juni 1828. Bønder som leverte tømmer ervervet parter i kirken, og mye arbeid ble gjort på dugnad. Erik Kroken ledet byggearbeidet. Den fikk teglsteinstak og ble hvitmalt både innvendig og utvendig. Dekorasjonene innvendig ble laget av svensken Levin, med hjelp fra rosemaleren Martiuns Størheim. Kirken er bygget i tømmer og har 270 plasser. Lappesteinstaket er fra 1925 og kirken ble restaurert i 1927–29 ved Domenico Erdmann. <br />
Den har vært opprettingsprosjekt siden 1978, og har blitt støttet opp med wirer. I 2006–07 gjennomgikk kirken omfattende reparasjoner. Grunnmuren er fornyet, samt at kirken har blitt rettet opp og er nå som den var som ny. Den står nå selv, uten støtte fra wirer. I 2003 ble kirken besøkt av det norske kongeparet. Tresfjord kirke er en liten kirke med gamle fine dekorasjoner og inventar. Alterfrontalet er fra middelalderen med malte fremstillinger av jomfru Maria. Scener fra Jesu barndom henger over prekestolen. Motivet på altertavla er visstnok også å finne i en noe mindre utgave i Kölnerdomen i Köln i Tyskland. <br />
Antemensalet over prekestolen er fra første halvdel av 1300-tallet. Det er utført i olje, er 92 cm høyt og 135 cm langt. Det er ett av omkring 30 norske som har overlevd fra middelalderen til i dag, med unntak av dette og ett til er de andre på museum. Antemensalet er laget av furubord og sprekkene mellom bordene er dekket av pergament med oldnorsk skrift noe som viser at det er laget i Norge. Et gammelt teppe vevd av ull og lin er trolig et antependium og oppbevares på Norsk folkemuseum. Antemensalet ble trolig laget i Bergen. Erdmann skriver
    tresfjord_kirke_1828.jpg
  • Jenny Fjellheim åpner utstillingen ved Rørosmuseet, som skal stå ut året, dvs, i nesten fire måneder. Utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift.
    rorosmuseet_b-9.jpg
  • Alta mottak for enslige mindreårige (EM), som ble startet i oktober 2015, ligger sentralt i Alta og har totalt plass til 40 beboere. adresse<br />
Bekkefaret 3<br />
9513 ALTA. "Mottaket fokuserer på godt lokalsamfunnsarbeid. Vi har godt samarbeid med lokale idrettslag, foreninger, skoler og frivillige, som alle bidrar med et bredt tilbud av aktiviteter til ungdommene. Blant aktivitetene kan vi nevne fotball, håndball, svømming, biljard og bordtennis. Ved ulike anledninger inviterer vi også lokalbefolkningen til mottaket. Da bidrar ungdommene med presentasjon av sine kulturer gjennom mat og musikk, og å fortelle om sine tradisjoner. På denne måten ønsker vi å bidra til brobygging mellom ulike kulturer. <br />
Alta EM har 21 ansatte.  Mottaksleder: Renate Moe, tlf.    77281301. "http://heromottak.no/location/alta-em/<br />
 Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger tvers over vegen (E6).  <br />
Han understreker at dette ikke har noe med å «være brun» eller rasisme å gjøre, men reagerer når noen sammenligner det med kirkebygg. <br />
– Vi har tross alt en kristen grunnarv, og en grunnlov basert på det kristne. Jeg synes ikke vi skal kaste alle tradisjonene på båten, og ønsker ikke at det skal poppe opp moskér rundt i Alta. Denne gangen er det et vanlig bygg, men neste gang vil de kanskje bruke en utforming som en tradisjonell moské, og så skal de rope bønnerop. Vi må spørre oss om det er en slik utvikling vi ønsker i Alta. Jeg ønsker ikke at det skal skje, sier Berg. Kystpartiet er foreløpig avventende. – Sånn umiddelbart vil jeg ikke rope et rungende ja. Vi må ha bedre kunnskap og sette oss mer inn i saken før vi tar stilling. Man vil jo kunne få et annet miljø der nede, men utover det deler jeg ikke helt varaordførerens frykt, sier Rut Olsen. Leder i Alta Ap, Bernt Berg, er i utgangspunktet positiv til planene.  – Asylmottak har vi jo allerede, dette kan hjelpe til å få det i mer ordnede former  dersom man også legger administrasjon der. Det kan bl
    alta_mottakssenter_emi.jpg
  • palio_siena_italia-22.jpg
  • brandsfjell_nidarosdomen.jpg
  • Kimen kulturhus i Stjørdal kostet ca. 720 millioner kroner. Ferdigstilt i august 2015.
    kimen_kultur_hus.jpg
  • tautra_church_entrance.jpg
  • Berlin
    grune_woche_berlin-7.jpg
  • stokkoya_nature-4.jpg
  • Sub-lugar, hotel. Stokkøya sjøsenter.
    sublugar_stokkoya.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact