Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 78 images found }

Loading ()...

  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Torkjel Tverå, Nina.
    torkjel_tveraa.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    mattias_jama_luru.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Kristina J. Eira, Lavangen i Troms, reineier og styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund.
    kristina_eira.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Johannes Sandstad, fagråd for miljø, fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
    johannes_sandstad.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Arnodd Håpnes (t.v.), fagleder naturmangfold i Norges Naturvernforbund, og Ole Jakob Sørensen, førsteamanuensis Høgskolgen i Nort-Trøndelag.
    hapnes_sorensen.jpg
  • Åsmund Ystad, daglig leder Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    asmund_ystad.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ole Jakob Sørensen, førsteamanuensis, Høgskolen i Nord-Trøndelag,
    ole_j_sorensen_forsker001.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget, Algot Jåma, Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    sametingets_rovviltseminar_hel004.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget, Algot Jåma, Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    sametingets_rovviltseminar_hel003.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget, Algot Jåma, Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    sametingets_rovviltseminar_hel001.jpg
  • reinsimle tatt av jerv Sørsamisk reindrift i Nord-Trøndelag. Southsami reindeer herding in Mid-Norway. Luru reinbeitedistrik (Låarte Sijte). Rovdyrskader. Lynx, wolverine, bears and eagles might be a big problem for the reindeers.
    simle_jervdrept.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. John Linnell, Scandlynx-prosjektet, Nina.
    john_linnell (2).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. John Linnell, Scandlynx-prosjektet, Nina.
    john_linnell (1).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Arnodd Håpnes (t.v.), fagleder naturmangfold i Norges Naturvernforbund, og Kjell Derås, landsstyremedlem i Norges Naturvernforbund.
    hapnes_deraas (2).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Arnodd Håpnes (t.v.), fagleder naturmangfold i Norges Naturvernforbund, og Kjell Derås, landsstyremedlem i Norges Naturvernforbund.
    hapnes_deraas (1).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Berit Marie Eira, Kautokeino, vara til ny rovviltnemnd for region 8.
    berit_marie_eira001.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    sorensen_jama.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. F.v. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant (Åarjel Saemiej Gielh), underdirektør Hege Fjellheim Sarre, seniorrådgiver Brita Oskal Eira og visepresident Marianne Balto, alle Sametinget.
    sameting.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Mattias Jåma, Låarte/Luru reinbeitedistrikt.
    mattias_jama (3).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Mattias Jåma, Låarte/Luru reinbeitedistrikt.
    mattias_jama (2).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Mattias Jåma, Låarte/Luru reinbeitedistrikt.
    mattias_jama (1).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Kristina J. Eira, Lavangen i Troms, reineier og styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund.
    kristina_eira (2).jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    sametingets_rovviltseminar_hel008.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong.
    ellinor_jama_nordtrondelag001.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Algot Jåma, Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    sametingets_rovviltseminar_hel007.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ole Jakob Sørensen, førsteamanuensis, Høgskolen i Nord-Trøndelag,
    ole_j_sorensen_forsker002.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget, Ole Jakob Sørensen, førsteamanuensis, Høgskolen i Nord-Trøndelag,
    sametingets_rovviltseminar_hel002.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Ellinor Jåma, sametingsrepresentant fra Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster), Grong, Marianne Balto, visepresident Sametinget,
    jåma_balto.jpg
  • rovdyrskadet rein, Høkla Sørsamisk reindrift i Nord-Trøndelag. Southsami reindeer herding in Mid-Norway. Luru reinbeitedistrik (Låarte Sijte). Rovdyrskader. Lynx, wolverine, bears and eagles might be a big problem for the reindeers.
    rovdyrskade.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november.
    balto_eira.jpg
  • Rovdyrtap er et aktutt problem for mange i reindriften. Sametingets rovviltseminar ble arrangert for første gang i Stjørdal 10. og 11. november. Marianne Balto, visepresident Sametinget,
    marianne_balto.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03_nedforing.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    030215 reinfor pellets.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03rein_foring_ h.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03rein_kalv_rundball.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03rein_paa_rundball.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    foring_h.jpg
  • plukking reinlav (kvitkrull) i Folldal. Plukking av reinlav for nedfôring av rein, Folldal. Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    reinlav_folldal_s.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    nedforing.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    03rein_rundball.jpg
  • Reducing levels of becquerel by special food for the reindeers. Nedfôring av rein som har for høyt innhold av becquerel til å kunne slaktes. Snåsa.
    foring_krybbe_h.jpg
  • Luru reinbeitedistrikt (Låarte Sijte) på lavplukking i Folldal.
    03moseplukkere_folldal004.jpg
  • Luru reinbeitedistrikt (Låarte Sijte) på lavplukking i Folldal.
    03moseplukkere_folldal001.jpg
  • Levendemåling på rein for å sjekke becquerel-nivå. Er det for høyt må dyrene nedfôres før slakting.
    02_becquerel_m002.jpg
  • Eva Wilks, veterinær Per Storli,  bq-måling. Levendemåling på rein for å sjekke becquerel-nivå. Er det for høyt må dyrene nedfôres før slakting.
    02_becquerel_m001.tif
  • Levendemåling på rein for å sjekke becquerel-nivå. Er det for høyt må dyrene nedfôres før slakting. Eva Wilks og veterinær Per Storli,  Seisjødalen, Snåsa.
    021208 E Wilks Per Storli.jpg
  • Lavrand Skuterud i Statens Strålevern tar i mot sørsamer som ønsker å ta radioaktivitetsmåling.  Strålevernets mobile enhet er her på Snåsa.
    skuterud_o_jaama.jpg
  • Håvard Thørring, forsker ved Statens Strålevern, går gjennom måleresultatene med Algot Jåma, reineier fra Østre Namdal.
    jaama_thoerring.jpg
  • eva_ove_jaama (3).jpg
  • eva_ove_jaama (1).jpg
  • eva_b_jaama (2).jpg
  • eva_b_jaama (1).jpg
  • Algot Jåma, reindeer herder, have to stay 20 minutes in this chair to be measured for radioactivity. He has done this regularly since 1987.
    algot_jaama_m.jpg
  • Luru reinbeitedistrikt (Låarte Sijte) på lavplukking i Folldal.
    03moseplukkere_folldal003.jpg
  • Levendemåling på rein for å sjekke becquerel-nivå. Er det for høyt må dyrene nedfôres før slakting.
    02_becquerel_m003.jpg
  • Per Storli, veterinær, Seisjødalen i Snåsa. Levendemåling på rein for å sjekke becquerel-nivå. Er det for høyt må dyrene nedfôres før slakting.
    021208 Per Storli rein.tif
  • Statens Stråleverns mobile enhet for måling av radioaktivitet fraktes rundt med bil. Her på Snåsa.
    mobil_enhet.jpg
  • Lavrans Skuterud i Statens Strålevern (stående) forteller Algot Jåma om målingen av radioaktivitet. Bredo Møller (foran) og Jon Drefvelin sjekker at prosessen går som den skal.
    jaama_skuterud (3).jpg
  • Lavrans Skuterud i Statens Strålevern (stående) forteller Algot Jåma om målingen av radioaktivitet. Bredo Møller (foran) og Jon Drefvelin sjekker at prosessen går som den skal. Jåma må sitte 20 min. foran apparatet for måling.
    jaama_skuterud (2).jpg
  • We are happy to know that the radioactivity is reduced, says Eva Bendikke and her father Ove Jåma.
    eva_ove_jaama (2).jpg
  • algot_jaama (3).jpg
  • Getting the results from measuring of radioactivity.
    algot_jaama (2).jpg
  • Lavrans Skuterud i Statens Strålevern (stående) forteller Algot Jåma om målingen av radioaktivitet. Bredo Møller (foran) og Jon Drefvelin sjekker at prosessen går som den skal. Jåma må sitte 20 min. foran apparatet for måling.
    jaama_skuterud (1).jpg
  • Luru reinbeitedistrikt (Låarte Sijte) på lavplukking i Folldal.
    03moseplukkere_folldal002.jpg
  • Den jødiske kirkegården i Trondheim har sitt eget område ved Lademoen kirkegård. Den jødiske gravlunden i Trondheim ble oppretta i 1903 som gravlund for Det mosaiske trossamfunn, Trondheim. Før dette hadde jødene i Trondheim måttet sende sine døde til Kristiania eller til Sverige for å kunne få begravelse på en jødisk gravlund. <br />
I 1896 inngikk Det mosaiske trossamfunn i Oslo og menigheten i Trondheim en avtale om fordeling av kostnadene til begravelser. For jødene i Midt-Norge var det dyrt med transport, ikke minst når man ble ramma av den høye barnedødeligheten. Det ble også vanskelig for menigheten i Kristiania å ta seg av alle begravelser etterhvert som menigheten i Midt-Norge vokste. Det var også et problem at man etter jødisk skikk skal gravlegge den døde så raskt som mulig. <br />
I 1897 ble det derfor sendt en søknad til Trondheim kommune om å få en egen gravlund. Man tenkte seg da et hjørne på Tilfredshed kirkegård på Øya. Den norske kirke hadde ikke noe prinsipielt problem, men måtte si nei fordi Tilfredshed allerede var for liten. To år senere begynte planlegginga av en ny kirkegård i Trondheim. Det ble vedtatt å legge den på Lademoen, og den jødiske menigheten søkte om å få et område der. Det ble innvilga i 1902, og året etter var den jødiske gravlunden klart til å bli tatt i bruk. Den første som ble gravlagt der var et tretten måneder gammelt barn. <br />
Jødiske gravlunder skiller seg fra «vanlige» norske kirkegårder ved at gravene etter jødisk skikk ikke skal slettes. Dette gir seg et synlig utslag i at de jødiske gravlundene har en større andel eldre gravminner enn det man ellers finner. Noe annet man raskt legger merke til er naturlig nok bruken av jødiske symboler på gravminnene, og at det i mange tilfeller også er tekst på hebraisk.
    trondheim_jodisk_kirkegard.jpg
  • Den jødiske kirkegården i Trondheim har sitt eget område ved Lademoen kirkegård. Den jødiske gravlunden i Trondheim ble oppretta i 1903 som gravlund for Det mosaiske trossamfunn, Trondheim. Før dette hadde jødene i Trondheim måttet sende sine døde til Kristiania eller til Sverige for å kunne få begravelse på en jødisk gravlund. <br />
I 1896 inngikk Det mosaiske trossamfunn i Oslo og menigheten i Trondheim en avtale om fordeling av kostnadene til begravelser. For jødene i Midt-Norge var det dyrt med transport, ikke minst når man ble ramma av den høye barnedødeligheten. Det ble også vanskelig for menigheten i Kristiania å ta seg av alle begravelser etterhvert som menigheten i Midt-Norge vokste. Det var også et problem at man etter jødisk skikk skal gravlegge den døde så raskt som mulig. <br />
I 1897 ble det derfor sendt en søknad til Trondheim kommune om å få en egen gravlund. Man tenkte seg da et hjørne på Tilfredshed kirkegård på Øya. Den norske kirke hadde ikke noe prinsipielt problem, men måtte si nei fordi Tilfredshed allerede var for liten. To år senere begynte planlegginga av en ny kirkegård i Trondheim. Det ble vedtatt å legge den på Lademoen, og den jødiske menigheten søkte om å få et område der. Det ble innvilga i 1902, og året etter var den jødiske gravlunden klart til å bli tatt i bruk. Den første som ble gravlagt der var et tretten måneder gammelt barn. <br />
Jødiske gravlunder skiller seg fra «vanlige» norske kirkegårder ved at gravene etter jødisk skikk ikke skal slettes. Dette gir seg et synlig utslag i at de jødiske gravlundene har en større andel eldre gravminner enn det man ellers finner. Noe annet man raskt legger merke til er naturlig nok bruken av jødiske symboler på gravminnene, og at det i mange tilfeller også er tekst på hebraisk.
    trondheim_jodisk_kirkegard-2.jpg
  • Den jødiske kirkegården i Trondheim, et eget område ved Lademoen kirkegård Den jødiske gravlunden i Trondheim ble oppretta i 1903, gravlund, <br />
Det mosaiske trossamfunn har reist dette minnesmerket over jøder i Trondheim som døde under 2. verdenskrig. 66 navn på denne side av monumentet. På den andre siden av minnestøtten er det 65 navn. Minnestøttene ble reist 13. oktober 1947. Den jødiske kirkegården i Trondheim har sitt eget område ved Lademoen kirkegård. Den jødiske gravlunden i Trondheim ble oppretta i 1903 som gravlund for Det mosaiske trossamfunn, Trondheim. Før dette hadde jødene i Trondheim måttet sende sine døde til Kristiania eller til Sverige for å kunne få begravelse på en jødisk gravlund. <br />
I 1896 inngikk Det mosaiske trossamfunn i Oslo og menigheten i Trondheim en avtale om fordeling av kostnadene til begravelser. For jødene i Midt-Norge var det dyrt med transport, ikke minst når man ble ramma av den høye barnedødeligheten. Det ble også vanskelig for menigheten i Kristiania å ta seg av alle begravelser etterhvert som menigheten i Midt-Norge vokste. Det var også et problem at man etter jødisk skikk skal gravlegge den døde så raskt som mulig. <br />
I 1897 ble det derfor sendt en søknad til Trondheim kommune om å få en egen gravlund. Man tenkte seg da et hjørne på Tilfredshed kirkegård på Øya. Den norske kirke hadde ikke noe prinsipielt problem, men måtte si nei fordi Tilfredshed allerede var for liten. To år senere begynte planlegginga av en ny kirkegård i Trondheim. Det ble vedtatt å legge den på Lademoen, og den jødiske menigheten søkte om å få et område der. Det ble innvilga i 1902, og året etter var den jødiske gravlunden klart til å bli tatt i bruk. Den første som ble gravlagt der var et tretten måneder gammelt barn. <br />
Jødiske gravlunder skiller seg fra «vanlige» norske kirkegårder ved at gravene etter jødisk skikk ikke skal slettes. Dette gir seg et synlig utslag i at de jødiske gravlundene har
    trondheim_jodisk_kirkegard-3.jpg
  • Nesehorn (Rhinocerotidae), Vitenskapsmuseets  utstilling Dødelig handel - hvordan ulovlig handel kan true arters eksistens. Åpnet 3.11.-2016.<br />
Krypskyting av neshorn og elefanter er et økende problem og derfor har neshornet en sentral plass i utstillingen.<br />
35.000 arter er vernet under konvensjonen om internasjonal handel med truede arter(CITES). Det er viktig med regulering av internasjonal handel med truede arter, og med levende ikke-truede arter, både av hensyn til bestandene og økosystemet i eksportlandet og i importlandet. <br />
Tema i utstillingen er CITES, Svart marked, Faunakriminalitet og truete arter, Tømmer fra regnskog og Handel med planter – det er lov hvis du gjør det riktig. I utstillingen vises bla. hornfugler, apollosommerfugler, mungo og hvit jaktfalk. Det vises beslaglagt materiale av gjenstander, preparater m.m.  utlånt fra Miljødirektoratet. Deadly trade.  Trondheim.
    nesehorn_vitenskapsmuseet.jpg
  • Stugudal Kapell er et landemerke i Stugudal, den øverste bygda i Tydal, før en starter over fjellet mot Brekken og Røros. <br />
Kapell er ei langkirke fra 1957, tegnet av John Egil Tverdahl. Kirka er bygd i tømmer og har 106 plasser. Gårdene på Stugudal var før i tiden isolert deler av året. De fleste kirkelige handlinger ble derfor lagt til sommeren. Det var et problem med begravelser om vinteren. Derfor ble Stugudal hjelpekirkegård vigslet i 1907. I 1946 begynte man å samle inn penger for å bygge kirke. 28. juli 1957 ble kapellet vigslet av biskop Arne Fjellbu, og siden har kapellet vært jevnlig brukt til kirkelige handlinger. Den lille kirka ligger også sentral til for pilegrimer som kommer over grensefjellene fra Sverige via Romboleden.
    stugudal_kapell_tydal.jpg
  • This maple tree (Acer platanoides, norwgian: spisslønn) is an invasive and unwanteds species by the norwegian environmental authorities. But they are not always a problem, isolated in a garden like here.
    acer_platanoides_maple-6.jpg
  • This maple tree (Acer platanoides, norwgian: spisslønn) is an invasive and unwanteds species by the norwegian environmental authorities. But they are not always a problem, isolated in a garden like here.
    acer_platanoides_maple-3.jpg
  • Preventing an old wound to be a problem during the dogs working hours.
    harehund_dm_11-31.jpg
  • Preventing an old wound to be a problem during the dogs working hours.
    harehund_dm_11-30.jpg
  • This maple tree (Acer platanoides, norwgian: spisslønn) is an invasive and unwanteds species by the norwegian environmental authorities. But they are not always a problem, isolated in a garden like here.
    acer_platanoides_maple-4.jpg
  • This maple tree (Acer platanoides, norwgian: spisslønn) is an invasive and unwanteds species by the norwegian environmental authorities. But they are not always a problem, isolated in a garden like here.
    acer_platanoides_maple-2.jpg
  • The director James Cameron cast Sigourney Weaver in the iconic role of Ellen Ripley in the movie Aliens. Venice Film Festival 1986.. Despite off-screen problems, Aliens became a box-office success. It received Academy Award nominations for Best Actress in a Leading Role for Weaver, Best Art Direction, Best Film Editing, Best Original Score, Best Sound, and won awards for Best Sound Effects Editing and Best Visual Effects. In addition, the film and its lead actress made the cover of TIME magazine as a result of numerous and extensive scenes of women in combat; these were almost without precedent and expressed the feminist theme of the film very strongly. Sigourney Weaver (born 1949),  an American actress. At the Venice Film Festival, Venezia, in the late 1980's.
    cameron_sigourney_weaver_aliens.jpg
  • Bygging av et boligkompleks midt i en småhusbebyggelse byr på problemer.
    gildheimsveien-4.jpg
  • Turid Buvik, Trondheim Hundeskole, kursvirksomhet med 12 instruktører. Også fast spalte om hund. i Adresseavisen. Medlem av NAS- Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr som krever formell utdannelse. Har jobbet med atferd på store pattedyr i 6 år bla i NINA og Miljøverndepartementet. 15 års erfaring med atferdsendring (hund, katt, hest og div smådyr), universitetsutdannet i atferdbiologi og -problemer, gruppepsykologi, pedagogikk og formidling. . Turid Buvik, norwegian dog trainer.
    turid_buvik.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact