Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 99 images found }

Loading ()...

  • merking_kalv_v001.jpg
  • Sørsamisk reindrift i Nord-Trøndelag. Southsami reindeer herding in Mid-Norway.
    merking_kalv_v002.jpg
  • essand_bw_saanti-2.jpg
  • slakting_spaklarslia_okt-25.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-10.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-9.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    reinkalv_miesie_skarpdalen-4.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    reinkalv_miesie_skarpdalen-3.jpg
  • Merking reinkalv, Skarpdalen.  Reindeer herding. Sørsamisk reindrift i Saanti Sijte (Essand reinbeitedistrikt).
    kalv_merking_essand (7).jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av onkelen Nils Tonny Bransfjell, som ellers driver bedriften Fjellvilt på Brekken. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-14.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-13.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-12.jpg
  • Distriktets leder, Aslak Brandsfjell, har fått tak i en kalv som skal få nummer. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-7.jpg
  • Distriktets leder, Aslak Brandsfjell. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-5.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell (28) får hjelp av onkel Nils Tony Bransfjell og kompis Lars Kristoffer Brandsfjell (t.h.). Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-2.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt, Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp.jpg
  • Merking av reinkalv, Fovsen Njaarke Sijte, sørgruppa med tre familier Jåma. I bakgrunnen Dåapma, en av de høyeste toppene på Fosen. Fjellet var tenkt å gi navn til en planlagt nasjonalpark på Fosen.
    rein_daapma-2.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    reinkalv_miesie_skarpdalen-5.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    reinkalv_miesie_skarpdalen.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av onkelen Nils Tony Bransfjell, som ellers driver bedriften Fjellvilt på Brekken. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-16.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-11.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-15.jpg
  • Idar bransfjell. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-8.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell (28) får hjelp av søsteren Maja-Stina med å marke. Hun bor til vanlig i Kiruna. Onkel Nils Tony Bransfjell bidrar også. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt, Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-3.jpg
  • Merking av reinkalv, Fovsen Njaarke Sijte, sørgruppa med tre familier Jåma. I bakgrunnen Dåapma, en av de høyeste toppene på Fosen. Fjellet var tenkt å gi navn til en planlagt nasjonalpark på Fosen.
    rein_daapma.jpg
  • Daværende distriktsleder Aslak Brandsfjell fra Meråker og Tåamma Bransfjell fra Brekken. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt, Skarpdalen, Tydal/Meråker.
    merking_essand_skarp-4.jpg
  • Sørsamisk reindrift i Nord-Trøndelag. Southsami reindeer herding in Mid-Norway. Luru reinbeitedistrik (Låarte Sijte). Kalvmerking, Høkla.
    luru_merk (3).jpg
  • rodrypas_tell_-64.jpg
  • Arvid Jåma ved sommerboplassen ved Gurben, og den lapske vallhunden Kira.
    sommerboplass.jpg
  • Knut Langeland fra Nina og Maja Jåma, setter sender på en rein.
    langeland_maja_jama-2.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    rein_i_gjerdet-4.jpg
  • I 2014 ble det brukt både halal-logo og Nyt Norge-logo på produktpakningene fra Ytterøykylling. Alt blir altså merket halal.
    halal_nytnorge_ytteroykylling.jpg
  • Det brukes både halal-logo og Nyt Norge-logo på produktpakningene fra Ytterøykylling. Alt blir altså merket halal.
    halal_2014_ytteroykylling-2.jpg
  • Reinsdyr med rovdyrskade, sannsynligvis angrepet av jerv. Knerten rovdyrskade, Høkla
    rovdyrskade_jerv_rein.jpg
  • Hund på fjelltur med kløv, Den norske turistforening, DNT.
    rodrypas_tell_-67.jpg
  • Arvid Jåma ser vindmølllene på Bessakerfjellet fra merkeanlegget.
    arvid_jama_bessaker_vindmoller.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    arvid_jama_fovsen.jpg
  • Maja, Synneve, John Kristoffer Jåma.
    rein_i_gjerdet-9.jpg
  • Leif Jåma
    rein_i_gjerdet-8.jpg
  • Arvid Jåma og hunden Kiira, som er en gjeterhund av rasen Finsk Lappsk Vallhund.
    arvid_jama_kiira_vallhund.jpg
  • rein_i_gjerdet-7.jpg
  • kalvmerking.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    rein_i_gjerdet-3.jpg
  • Det brukes både halal-logo og Nyt Norge-logo på produktpakningene fra Ytterøykylling. Alt blir altså merket halal.
    halal_logo_ytteroykylling.jpg
  • Kalvmerking. Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av onkelen Nils Tony Bransfjell. Saanti sijte, Skarpdalen, Tydal/Meråker.  Reindeer herding. (Essand reinbeitedistrikt).
    kalv_merking_essand (16).jpg
  • Kalvmerking. Reindeer herding. Sørsamisk reindrift i Saanti Sijte (Essand reinbeitedistrikt).
    kalv_merking_essand (15).jpg
  • Halal fra Yttterøykylling i Nord-Trøndelag.
    halal_nytnorge_ytteroykylling-2.jpg
  • halal_2014_ytteroykylling.jpg
  • Knerten i hus, Høkla<br />
provia
    sommerboplass_laarte-4.jpg
  • Hund på fjelltur med kløv, Den norske turistforening, DNT.
    rodrypas_tell_-66.jpg
  • Arvid Jåma i Fosen reinbeitedristrikt krysser innsjøen Gurben i Åfjord, på veg til sommerboplassen og merkegjerdet.
    gurben_overfart.jpg
  • Arvid Jåma ser vindmølllene på Bessakerfjellet fra merkeanlegget.
    arvid_jama_bessaker_vindmoller-2.jpg
  • Forskeren Knut Langeland fra Nina og Maja Jåma, setter sender på en rein.
    langeland_maja_jama.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    fovsen_kalvmerking.jpg
  • John og Arvid Jåma speider etter reinen som er på veg mot merkegjerdet.
    venter_pa_rein.jpg
  • Tom Mathias Jåma
    tom_mathias_jama.jpg
  • Tom Mathias Jåma
    tom_mathias_jama-2.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    john_jama_lasso.jpg
  • Samling av rein, som drives fram mot merkegjerdet på fjelltoppen, cirka 600 moh. Fosen reinbeitedistrikt, sørgruppa i Fovsen Njaarke Sijte.
    reinflokk_paa_veg.jpg
  • Kiira (6), en finsk lappsk vallhund, er gjeterhunden til Arvid Jåma.  Fosen reinbeitedistrikt, sørgruppa i Fovsen Njaarke Sijte.
    reinflokk_paa_veg-2.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    rein_i_gjerdet-5.jpg
  • tell_schulz-7.jpg
  • ramskaret_fog002.jpg
  • ramskaret_fog001.jpg
  • ramskaret_misty001.jpg
  • ramskaret_route001.jpg
  • Kalvmerking, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Reindeer herding. Sørsamisk reindrift.
    kalv_merking_essand (3).jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    rein_i_gjerdet-6.jpg
  • rein_i_gjerdet-10.jpg
  • Reineierne i Åerjel Fovsen Njaarke Sijte, Fosen reinbeitedistrik gruppe sør, merker rein ved Aanteresvæerie.
    rein_i_gjerdet-2.jpg
  • Fuglehund med kløv på fjelltur.
    tell_schulz_klov-2.jpg
  • Reindeer herding. Cutting the owners mark in the calves ears. Saanti Sijte (Essand reinbeitedistrikt).
    kalv_merking_essand (8).jpg
  • Alterringdøren i Giske kirke skildrer Kristus som trør vinpersa. Kristus står krumbøyd under den tunge persebommen. "Kyrkja på Giske er sterkt prega av Tavle-Jakob sin kunst, altertavla, preikestolen, alterringsdøra, ei due og eit krusifiks. Friarskrinet frå Jakob til Anne og ei offerbøsse Jakob skar ut ligg i glasmonter i våpenhuset. Alt er vedlikehalde, teke vare på og presentert på ein verdig måte. Kyrkja på Giske var i framande hender heilt frå slutten av Giskegodset si tid til kyrkja vart kjøpt tilbake av lokalbefolkninga i 1890-åra. Bergensaren Hans Holterman som eigde kyrkja i 1750-åra då bygget heldt på å forfalle, skal ha stor ære for å ha redda kyrkja i samarbeid med den etter kvart så kjende sunnmørspresten Hans Strøm. Det var då Tavle-Jakob kom fram med sin kunst. Men eigarane i 1860 for ille fram med bygget. Utvida og hogde ut nye vindu, reiv ned og øydelagde baldakinen over preikestolen og kvitmåla dei fargerike treskjeringane til Jakob m.m.. Målinga på utskjeringane og innventar vart restaurert i 1930 slik at fargane Jakob hadde lagt på utskjeringane kom fram att. Då vart også alterringsdøra med Kristus som trør vinpersa sett på plass att. I 1973-74 var det igjen eit omfattande arbeid med vedlikehald og restaurering." Kilde: https://www.smp.no/meninger/i/y7g9aJ/tavle-jakobs-veg  "<br />
Restaurering<br />
<br />
Det var presten Hans Strøm og dåverande eigar til Giske, Hans Holtermann, som stod føre dette arbeidet. Det nye interiøret er laga av ein bonde frå Giske, Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle Jacob som han vart kalla. Denne Tavle Jacob var ein stor bygdekunstnar. Han var berre 22 år gamal då han skar ut altartavla o. a. i Giskekyrkja. Han brukte in " ljåkniv" når han arbeidde. Heile fem kyrkjer på Sunnmøre og ei i Romsdal har altartavler som er laga av Jacob. Tavla på Giske var den første. Figurane har ei klår bibelsk forkynning - som rett nok er enkel - men likevel gripande. Legg merke til vinpersa i altarr
    giske_kirke_more-10.jpg
  • I Selbu strikket begge kjønn. Strikkinga ga en kjærkommen, for ikke å si, nødvendig ekstrainntekt. Flere karer strikket sine egne genesere og jakker. Hver ledig stund ble benyttet til strikking blant de aller ivrigste. Folk strikket hvor man gikk og sto, mens man holdt på med andre gjøremål. De fleste strikket mens de gikk på butikken, eller når de var gjetere på setra. Ifølge Birgitta Odén fra Sverresborg Folkemuseum så regnet man med at en strømpe ble ferdfig etter ca. 15 kilometers gange, vel og merke i bedagelig tempo. Selbu Husflidsentral ble opprettet i 1934, og kom i drift i 1935. Da ble det mer fart i omsetningen av strikkevarer. Husflidsentralen drev opplæring og varekontroll, og organiserte omsetningen av husflidvarer fra bygda. Tidligere hadde mange lokale handelsforeninger tatt imot strikkevarer i bytte mot mat og andre nødvendige varer.  Med husfliden ble det bedre kvalitetssikring, men mange butikker fortsatte å ta imot selbustrikk for videresalg. Utover 1960-tallet økte etterspørselen. Selbustrikkingen ble også eksportert. Disponent Jørgen S. Hamre til Arbeider-Avisa 6. mars 1968: "Vi får levert alt vi makter. I alt har en 260 strikkere som lager bare genere og kufter (i tillegg til vottestrikkerne). Alle strikker omlag en genser i uken, slik at det fra husflidsentralen blir sendt ut 250 gensere hver uke. De fleste blir eksportert." (Jul i Neadalen 2015)
    strikkere_gaar_foto.jpg
  • Røros kirke, eller Bergstadens Ziir er en langstrakt åttekantet kirke[1] fra 1784 i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke. Den ligger øverst i Kjerkgata i Røros og er sognekirke i Røros sogn i Gauldal prosti, Nidaros bispedømme.<br />
Dette er Norges femte største kirkebygg og regnes blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonen og et av landets viktigste kulturminner. Over inngangsdøra til kirken står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd, og denne betegnelsen har følgelig gitt kirken dets tilnavn. Kirken ble innviet 15. august 1784.[3] Det er usikkert hvem som sto for utforming av bygget. Murmester Peter Leonard Neumann, direktør Peder Hiorth og byggmester Peder Ellingsen medvirket på ulike måter. Blant de som var med i arbeidsstokken finner man blant annet Svend Aspaas som arbeidsformann. <br />
Røros Kobberverk bekostet kirken, og verkets merke, kobbersymbolet over bergjern og feisel, ble satt på tre av sidene på tårnveggen. Det kan bemerkes at gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, mens en bergmann normalt ville holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Kirken tilhørte kobberverkets «partisipanter» til 1865. Kirken har gallerier med lukkede sittplasser (pulpiturer) skjermet gardin mot resten kirkerommet. <br />
Den hvitkalkede steinkirken hever seg over alle andre bygg på Røros. Den har omkring 1600 sitteplasser. Den største kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kg. Kirken har 3 klokker og 2 orgler, det eldste orgelet fra omkring 1700. Bygget avviket fra tradisjonen ved at hovedinngangen er orientert mot sørøst mens kor med alter er i nordvestlig ende. I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund stenbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På Røros kirkegård er forfatteren Johan Falkberget gravlagt. <br />
Stephan Tschudi-Madsen skriver at kirken har en ren og stram stil
    bergstadens_ziir_roros.jpg
  • Den jødiske kirkegården i Trondheim har sitt eget område ved Lademoen kirkegård. Den jødiske gravlunden i Trondheim ble oppretta i 1903 som gravlund for Det mosaiske trossamfunn, Trondheim. Før dette hadde jødene i Trondheim måttet sende sine døde til Kristiania eller til Sverige for å kunne få begravelse på en jødisk gravlund. <br />
I 1896 inngikk Det mosaiske trossamfunn i Oslo og menigheten i Trondheim en avtale om fordeling av kostnadene til begravelser. For jødene i Midt-Norge var det dyrt med transport, ikke minst når man ble ramma av den høye barnedødeligheten. Det ble også vanskelig for menigheten i Kristiania å ta seg av alle begravelser etterhvert som menigheten i Midt-Norge vokste. Det var også et problem at man etter jødisk skikk skal gravlegge den døde så raskt som mulig. <br />
I 1897 ble det derfor sendt en søknad til Trondheim kommune om å få en egen gravlund. Man tenkte seg da et hjørne på Tilfredshed kirkegård på Øya. Den norske kirke hadde ikke noe prinsipielt problem, men måtte si nei fordi Tilfredshed allerede var for liten. To år senere begynte planlegginga av en ny kirkegård i Trondheim. Det ble vedtatt å legge den på Lademoen, og den jødiske menigheten søkte om å få et område der. Det ble innvilga i 1902, og året etter var den jødiske gravlunden klart til å bli tatt i bruk. Den første som ble gravlagt der var et tretten måneder gammelt barn. <br />
Jødiske gravlunder skiller seg fra «vanlige» norske kirkegårder ved at gravene etter jødisk skikk ikke skal slettes. Dette gir seg et synlig utslag i at de jødiske gravlundene har en større andel eldre gravminner enn det man ellers finner. Noe annet man raskt legger merke til er naturlig nok bruken av jødiske symboler på gravminnene, og at det i mange tilfeller også er tekst på hebraisk.
    trondheim_jodisk_kirkegard.jpg
  • Den jødiske kirkegården i Trondheim har sitt eget område ved Lademoen kirkegård. Den jødiske gravlunden i Trondheim ble oppretta i 1903 som gravlund for Det mosaiske trossamfunn, Trondheim. Før dette hadde jødene i Trondheim måttet sende sine døde til Kristiania eller til Sverige for å kunne få begravelse på en jødisk gravlund. <br />
I 1896 inngikk Det mosaiske trossamfunn i Oslo og menigheten i Trondheim en avtale om fordeling av kostnadene til begravelser. For jødene i Midt-Norge var det dyrt med transport, ikke minst når man ble ramma av den høye barnedødeligheten. Det ble også vanskelig for menigheten i Kristiania å ta seg av alle begravelser etterhvert som menigheten i Midt-Norge vokste. Det var også et problem at man etter jødisk skikk skal gravlegge den døde så raskt som mulig. <br />
I 1897 ble det derfor sendt en søknad til Trondheim kommune om å få en egen gravlund. Man tenkte seg da et hjørne på Tilfredshed kirkegård på Øya. Den norske kirke hadde ikke noe prinsipielt problem, men måtte si nei fordi Tilfredshed allerede var for liten. To år senere begynte planlegginga av en ny kirkegård i Trondheim. Det ble vedtatt å legge den på Lademoen, og den jødiske menigheten søkte om å få et område der. Det ble innvilga i 1902, og året etter var den jødiske gravlunden klart til å bli tatt i bruk. Den første som ble gravlagt der var et tretten måneder gammelt barn. <br />
Jødiske gravlunder skiller seg fra «vanlige» norske kirkegårder ved at gravene etter jødisk skikk ikke skal slettes. Dette gir seg et synlig utslag i at de jødiske gravlundene har en større andel eldre gravminner enn det man ellers finner. Noe annet man raskt legger merke til er naturlig nok bruken av jødiske symboler på gravminnene, og at det i mange tilfeller også er tekst på hebraisk.
    trondheim_jodisk_kirkegard-2.jpg
  • - Definitivt ikke en del av kommunens samling<br />
Et mystisk «kunstverk» har dukket opp på Grønland. Observante turgåere har kanskje lagt merke til et fargerikt «kunstverk» nederst i Åkebergveien. Flere meter av bergveggen like ved parkeringsplassen langs veien er fylt opp av striper med maling som det ser ut som om noen nærmest har kastet på veggen.På et lite plastskilt som er festet til berget står det «Salme skapt kunstverk. En gave til Oslo kommune». Like under står det «Jesus er Gud i deg».- Er dette en gave Oslo kommune har tatt imot?- Kulturetaten kjenner ikke til dette. Dette er ikke en del av kommunens samling, sier konservator Lily Vikki i kulturetaten. Hun arbeider primært med utendørskunst, og forteller at kommunen ikke har mottatt dette «verket» i gave. ingen i kommunen som har tatt i mot verket, eller som kjenner til hvem kunstneren er. Kommunen går ut i fra at det er ment som et budskap på lik linje med graffiti, og ikke en gave.- Dette er overhodet ikke en gave kommunen har tatt imot. Om det er en practical joke eller noe annet vet jeg ikke. Vi har tagginger og graffiti i byen, men jeg har aldri sett det så forseggjort med et skilt som dette, sier Vikki. Sol Sigurjonsdottir Publisert: 20.mar.2014  https://www.aftenposten.no/osloby/i/VR2ep/-Definitivt-ikke-en-del-av-kommunens-samling  Kristendom er altså forsøpling.
    oslo_jesus_er_forsopling.jpg
  • Bilde fra Selbu bygdemuseum av to kvinner som strikker mens de går. I Selbu strikket begge kjønn. Strikkinga ga en kjærkommen, for ikke å si, nødvendig ekstrainntekt. Flere karer strikket sine egne genesere og jakker. Hver ledig stund ble benyttet til strikking blant de aller ivrigste. Folk strikket hvor man gikk og sto, mens man holdt på med andre gjøremål. De fleste strikket mens de gikk på butikken, eller når de var gjetere på setra. Ifølge Birgitta Odén fra Sverresborg Folkemuseum så regnet man med at en strømpe ble ferdfig etter ca. 15 kilometers gange, vel og merke i bedagelig tempo. Selbu Husflidsentral ble opprettet i 1934, og kom i drift i 1935. Da ble det mer fart i omsetningen av strikkevarer. Husflidsentralen drev opplæring og varekontroll, og organiserte omsetningen av husflidvarer fra bygda. Tidligere hadde mange lokale handelsforeninger tatt imot strikkevarer i bytte mot mat og andre nødvendige varer.  Med husfliden ble det bedre kvalitetssikring, men mange butikker fortsatte å ta imot selbustrikk for videresalg. Utover 1960-tallet økte etterspørselen. Selbustrikkingen ble også eksportert. Disponent Jørgen S. Hamre til Arbeider-Avisa 6. mars 1968: "Vi får levert alt vi makter. I alt har en 260 strikkere som lager bare genere og kufter (i tillegg til vottestrikkerne). Alle strikker omlag en genser i uken, slik at det fra husflidsentralen blir sendt ut 250 gensere hver uke. De fleste blir eksportert." (Jul i Neadalen 2015)
    strikkere_selbu_gaar.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av søsteren Maja-Stina med å merke. Hun bor til vanlig i Kiruna. Onkel Nils Tony Bransfjell bidrar også. Skarpdalen, Tydal/Meråker.
    kalv_merking_essand (1).jpg
  • Alstadberger fra Klostergården Håndbryggeri er første norske øl som har fått utmerkelsen Spesialitet-merke, for unik smak.
    alstadberger_maltol_tautra.jpg
  • Alstadberger fra Klostergården Håndbryggeri er første norske øl som har fått utmerkelsen Spesialitet-merke, for unik smak.
    alstadberger_anderssen.jpg
  • Alstadberger fra Klostergården Håndbryggeri er første norske øl som har fått utmerkelsen Spesialitet-merke, for unik smak. Jørn Anderssen driver Klostergården Håndbryggeri.
    klostergarden_handbryggeri-10.jpg
  • Alstadberger fra Klostergården Håndbryggeri er første norske øl som har fått utmerkelsen Spesialitet-merke, for unik smak. Jørn Anderssen driver Klostergården Håndbryggeri.
    klostergarden_handbryggeri-11.jpg
  • Sørsamisk reindrift i Nord-Trøndelag. Southsami reindeer herding in Mid-Norway. Merking, Høkla, Luru reinbeitedistrik (Låarte Sijte).
    luru_merk (2).jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Reindeer herding. Sørsamisk reindrift.
    kalv_merking_essand (2).jpg
  • Distriktsleder Aslak Brandsfjell fra Meråker og Toamma Bransfjell fra Brekken. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt, Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad Reindrift i Saanti Sijte, sørsamisk reindrift.
    aslak_toamma.jpg
  • Halal høns fra Ytterøykylling, til slags ved et stormarked i Trondheim. Kyllingslakteriet på Ytterøya i Levanger, Nord-Trønfdelag, som slakter alt halal, og har ansatt "rettroende" afghanere for å foreta isloamistiske ritualer midt i slakteprosesen, som riktignok foregår med noe bedøving. Slakteriet har fått påpekning for at de har brukt for lite bedøving på fuglene til å tilfredsstille kravene fra Mattilsynet. Norge krever ikke merking av halalslaktet kjøtt, og merket som brukes av ytterøykylling blir stadig mindre og mindre opplysende. Før sto det "HALAL" under krusedullen med arabiske tegn. Nå vil vanlige folk ikke skjønne at dette er kjøtt i hht. sharia.
    halal_hons_ytteroykylling.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av søsteren Maja-Stina, som til vanlig bor i Kiruna. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    skarpdalen_bransfjell005.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av søsteren Maja-Stina, som til vanlig bor i Kiruna. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad Reindrift i Saanti Sijte, sørsamisk reindrift.
    skarpdalen_bransfjell003.jpg
  • Distriktsleder Aslak Brandsfjell fra Meråker og Toamma Bransfjell fra Brekken. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt, Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad Reindrift i Saanti Sijte, sørsamisk reindrift.
    toamma_aslak001.jpg
  • Eva Wilks og veterinær Per Storli, bq-måling, Snåsa. Southsami reindeer herding in Mid-Norway. Låarte Sijte. Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 merkes fortsatt i reindriften i Nord-Trøndelag.
    bequerell_maling.jpg
  • Southsami reindeer herding in Mid-Norway. Luru reinbeitedistrik (Låarte Sijte). Becquerell-måling. Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 merkes fortsatt i sørsamisk reindrift.
    bequerell_male.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av søsteren Maja-Stina, som til vanlig bor i Kiruna. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad Reindrift i Saanti Sijte, sørsamisk reindrift.
    skarpdalen_bransfjell004.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av søsteren Maja-Stina, som til vanlig bor i Kiruna. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad Reindrift i Saanti Sijte, sørsamisk reindrift.
    skarpdalen_bransfjell002.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av søsteren Maja-Stina, som til vanlig bor i Kiruna. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad Reindrift i Saanti Sijte, sørsamisk reindrift.
    skarpdalen_bransfjell001.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt, Skarpdalen, Tydal/Meråker.  Reindeer herding. Saanti Sijte.
    kalv_merking_essand (17).jpg
  • Cecilie Myrnes fra Honningsvåg tar en master i sosialantropologi ved Univ. i Tromsø, på konflikten mellom grunneiere og reindrift i sørsamisk område. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad.
    reindrift_forsker002.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad.
    slippe_ut_rein.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact