Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 96 images found }

Loading ()...

  • Kongeinngangen er en rikt dekorert portal på Nidarosdomen, med en overbygd forhall. Man antar at den ble oppført i 1230-årene. Kongeinngangen har vært restaurert flere ganger. Fredag 24. juni 2022 inviterte Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) byens innbyggere til åpningen av Kongeinngangen. Da var 12 års omfattende restaurering ferdig. Restaureringen av Kongeinngangen er det største restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen siden gjenreisingen av Vestfronten. Gerhard Schønning var den som først kalte portalen Kongeinngangen. Det skyldtes at den lå vendt mot kongens gård (Erkebispegården) og at den var overmåte staselig. Kongeinngangen består av totalt 1700 stein. Ca. 1/3 av steinene er gjenbrukt, ca. 1/3 er blitt reparert og ca. 1/3 måtte hugges på nytt.  Ferdigstilling av Kongeinngangen er en stor milepæl i restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. Siden gjenreisingen av Nidarosdomen startet i 1869 har større milepæler i restaureringen blitt behørig feiret.  Problemer med stabilitet og dårlige materikvalitet har gjort at det er behov for ny restaurering. Denne gang har håndverkere demontert hele portalen, stein for stein. Alle steinene har gjennomgått tilstandsanalyse, slik at man kan ta riktig avgjørelse på om stein kan gjenbrukes uten inngrep, om den må konserveres, eller om den må nyhugges. De aller fleste stein fra Middelalderen gjenbrukes eller konserveres. Mens en god del stein fra nyere restaurering byttes ut med kleberstein av bedre kvalitet. Ved gjenoppbygging brukes en kalkbasert mørtel Som NRA selv har utviklet og produsert. Arbeidet har pågått siden 2010 og ble planlagt ferdigstilt i 2021. The Kings Entrance, a portal with a porch on the south facade of Nidaros Cathedral's chancel.
    kongeinngangen_n-2.jpg
  • Slaget på Stiklestad. Fresker malt av kunstneren Alf Rolfsen, som dekorerte koret til 900-årsjubileet i 1930. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: S
    stiklestad_rolfsen.jpg
  • De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle rives og brukes til reparasjon av Nidarosdomen, og dette ble Korskirkens endelikt. Vår Frue kirke er således den eneste sognekirken som har overlevd fra middelalderens Trondheim.<br />
<br />
Da Korskirken ble revet, ble Nidarosdomen redusert til sognekirke. Sogneinndelingen ble noe kunstig, idet bysentrum lå nord for både Vår Frue kirke og Nidarosdomen. Vår Frue kirke ble dermed liggende inne i sognet til Nidarosdomen, og nordsiden av Vår Frue kirke ble nå hovedsiden av kirken. Knivingen om ressurser med Nidarosdomen har siden preget Vår F
    var_frue_trondhe-9.jpg
  • Vestfronten, Nidarosdomen i Trondheim. Erkebispegården til høyre. Nidarosdomen, offisielt Nidaros domkirke, i Trondheim er Norges mest sentrale kirke i kraft å være Olav den helliges gravkirke. Den er luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Den eldste delen av middelalderkirken er fra 1070. <br />
<br />
I Grunnloven av 1814 § 10 (§ 12 i 17. mai-grunnloven) sto det frem til 1908 at Kongen skulle krones og salves i «Trondhjems Domkirke». Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget i 1908 avskaffet kroningsseremonien har kirken vært brukt til signing av kong Olav (1958) og kong Harald og dronning Sonja (1991).<br />
<br />
De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken og er nå utstilt i Erkebispegården ved siden av.  Nidarosdomen har vært regnet som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.
    nidarosdomen_1070.jpg
  • T.h. Roger Robberstad, fototrykk; Christ leavetaking of the cross. "Sammensatt av tre elementer. Pressefoto fra en av flyktningetransportene med tog fra Polen, nedtakelsen av et copus fra et middelalderkrusifiks i Mariupol, og fragmenter av Michelangelo Merisi da Caravaggio, Desposisjon. Viser smerte uten håp i tre stadier.Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-15.jpg
  • kors_nidarosdomen.jpg
  • portaler_nidarosdom-2.jpg
  • gravmonument_nidarosdom.jpg
  • Kongeinngangen er en rikt dekorert portal på Nidarosdomen, med en overbygd forhall. Man antar at den ble oppført i 1230-årene. Kongeinngangen har vært restaurert flere ganger. Fredag 24. juni 2022 inviterte Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) byens innbyggere til åpningen av Kongeinngangen. Da var 12 års omfattende restaurering ferdig. Restaureringen av Kongeinngangen er det største restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen siden gjenreisingen av Vestfronten. Gerhard Schønning var den som først kalte portalen Kongeinngangen. Det skyldtes at den lå vendt mot kongens gård (Erkebispegården) og at den var overmåte staselig. Kongeinngangen består av totalt 1700 stein. Ca. 1/3 av steinene er gjenbrukt, ca. 1/3 er blitt reparert og ca. 1/3 måtte hugges på nytt.  Ferdigstilling av Kongeinngangen er en stor milepæl i restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. Siden gjenreisingen av Nidarosdomen startet i 1869 har større milepæler i restaureringen blitt behørig feiret.  Problemer med stabilitet og dårlige materikvalitet har gjort at det er behov for ny restaurering. Denne gang har håndverkere demontert hele portalen, stein for stein. Alle steinene har gjennomgått tilstandsanalyse, slik at man kan ta riktig avgjørelse på om stein kan gjenbrukes uten inngrep, om den må konserveres, eller om den må nyhugges. De aller fleste stein fra Middelalderen gjenbrukes eller konserveres. Mens en god del stein fra nyere restaurering byttes ut med kleberstein av bedre kvalitet. Ved gjenoppbygging brukes en kalkbasert mørtel Som NRA selv har utviklet og produsert. Arbeidet har pågått siden 2010 og ble planlagt ferdigstilt i 2021. The Kings Entrance, a portal with a porch on the south facade of Nidaros Cathedral's chancel.
    kongeinngangen_n-2.jpg
  • thams_nidarosdom.jpg
  • Kongeinngangen er en rikt dekorert portal på Nidarosdomen, med en overbygd forhall. Man antar at den ble oppført i 1230-årene. Kongeinngangen har vært restaurert flere ganger. Fredag 24. juni 2022 inviterte Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) byens innbyggere til åpningen av Kongeinngangen. Da var 12 års omfattende restaurering ferdig. Restaureringen av Kongeinngangen er det største restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen siden gjenreisingen av Vestfronten. Gerhard Schønning var den som først kalte portalen Kongeinngangen. Det skyldtes at den lå vendt mot kongens gård (Erkebispegården) og at den var overmåte staselig. Kongeinngangen består av totalt 1700 stein. Ca. 1/3 av steinene er gjenbrukt, ca. 1/3 er blitt reparert og ca. 1/3 måtte hugges på nytt.  Ferdigstilling av Kongeinngangen er en stor milepæl i restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. Siden gjenreisingen av Nidarosdomen startet i 1869 har større milepæler i restaureringen blitt behørig feiret.  Problemer med stabilitet og dårlige materikvalitet har gjort at det er behov for ny restaurering. Denne gang har håndverkere demontert hele portalen, stein for stein. Alle steinene har gjennomgått tilstandsanalyse, slik at man kan ta riktig avgjørelse på om stein kan gjenbrukes uten inngrep, om den må konserveres, eller om den må nyhugges. De aller fleste stein fra Middelalderen gjenbrukes eller konserveres. Mens en god del stein fra nyere restaurering byttes ut med kleberstein av bedre kvalitet. Ved gjenoppbygging brukes en kalkbasert mørtel Som NRA selv har utviklet og produsert. Arbeidet har pågått siden 2010 og ble planlagt ferdigstilt i 2021. The Kings Entrance, a portal with a porch on the south facade of Nidaros Cathedral's chancel.
    kongeinngangen_n-3.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identittet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finne rman mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alernative måter å godt seg selv på. Verkene vil appelere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-20.jpg
  • Minnesmerke over Thomas Angell, ved Nidarosdomen.
    nidarosdomen_katedral-2.jpg
  • Nidarosdomen i Trondheim.
    nidarosdomen_katedral.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-3.jpg
  • De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle rives og brukes til reparasjon av Nidarosdomen, og dette ble Korskirkens endelikt. Vår Frue kirke er således den eneste sognekirken som har overlevd fra middelalderens Trondheim.<br />
<br />
Da Korskirken ble revet, ble Nidarosdomen redusert til sognekirke. Sogneinndelingen ble noe kunstig, idet bysentrum lå nord for både Vår Frue kirke og Nidarosdomen. Vår Frue kirke ble dermed liggende inne i sognet til Nidarosdomen, og nordsiden av Vår Frue kirke ble nå hovedsiden av kirken. Knivingen om ressurser med Nidarosdomen har siden preget Vår F
    var_frue_trondhe-8.jpg
  • Pride-bildet av Jesus til venstre for altertavlen er laget av kunstneren Sverre Bjertnæs.<br />
<br />
Tittel: Rainbow Crucifixion, 2003. Bjertnæs i har i senere år bl.a. samarbeidet med den kontroversielle kunstneren Bjarne Melgaard, kontroversiell fordi han bl.a. har estitisert pedofili. Han har bl.a. brukt bilder fra magasinet NAMBLA (North American Man/Boy Love Association) utgitt av en interesseorganisasjon for pedofile, som underlag for egne bilder. Den gamle altertavlen i Vår Frue kirke skal være Norges største, og den ble laget i Trondheim 1742-44 for plassering i oktogonen i Nidarosdomen. Snekkerarbeidene ble utført av Heinrich Kühnemann, en innvandret snekkermester fra Arkhangelsk. S. Erichsøn dreide de store søylene, Jonas Granberg fra Jämtland skar billedfigurene, og Johan Nicolai Schavenius malte tavlen og billedfeltene. Etter ca. 90 år i oktogonen var den fargesterke tavlen gått helt av moten, og den ble i 1837 demontert og erstattet av en kopi av Bertel Thorvaldsens Kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Nidarosdomen donerte altertavlen til Vår Frue kirke i bytte mot to lysestaker, og siden oktober 1837 har den stått oppstilt i kirken.<br />
<br />
Altertavlen er et pompøst barokkverk i datidens populære jesuitterstil, og etterligner steinformer i tre. Altertavlen er formet som en portal rundt en stamme av tre sentraltema – nederst et lite maleri av nattverden, så midt i portalen et maleri av den korsfestede Kristus, og helt øverst en skulptur av den triumferende Kristus. Portalen er flankert av bibelpersoner og kardinaldyder. Nederst står Moses med lovtavlene og Aron med røkelseskar, flankert av hhv. Fides (troen) med alterkalk og Caritas (kjærligheten) med et barn på armen og ved foten. Over portalen finner vi til venstre Pietas (fromheten) som bærer et lam, og til høyre Spes (håpet) med et anker. Rett over portalen stråler Guds øye, flankert av to gammeltestamentlige profeter, som holder et blomstergirlander båret av to engler som hyll
    var_frue_trondhe-5.jpg
  • detaljer_nidarosdom-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Gravmonument laget av Gustav Vigeland, kirkegården ved Nidarosdomen.
    gravmonument_nidaros_vigeland.jpg
  • gravmonument, Nidarosdomen.
    nidarosdomen_katedral-3.jpg
  • The stone church is one of the oldest churches in Trøndelag, dating back to about 1150. The church was consecrated by Archbishop Eysteinn Erlendsson in 1184.
    sakshaug_gamle_kirke.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_interior.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-23.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-2.jpg
  • thomas_angell_nidarosd.jpg
  • kors_nidarosdom.jpg
  • nidarosdomen_j.jpg
  • Donorene til restaureringsarbeidet til 800-årsjubileet i november 2007. Bl.a. Adolf Øiens fond, Adresseavisen, NTNU, Riksantikvaren, Sparebank 1 Midt-Norge, Trondheim kommune og Trondheim Havn, Sanitetsforeningen og Håkon Bleken. De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle rives og brukes til reparasjon av Nidarosdomen, og dette ble Korskirkens endelikt. Vår Frue kirke er således den eneste sognekirken som har overlevd fra middelalderens Trondheim.<br />
<br />
Da Korskirken ble revet, ble Nidarosdomen redusert til sognekirke. Sogneinndelingen ble noe kunstig, idet bysentrum lå nord for
    var_frue_trondhe-10.jpg
  • Kongeinngangen er en rikt dekorert portal på Nidarosdomen, med en overbygd forhall. Man antar at den ble oppført i 1230-årene. Kongeinngangen har vært restaurert flere ganger. Fredag 24. juni 2022 inviterte Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) byens innbyggere til åpningen av Kongeinngangen. Da var 12 års omfattende restaurering ferdig. Restaureringen av Kongeinngangen er det største restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen siden gjenreisingen av Vestfronten. Gerhard Schønning var den som først kalte portalen Kongeinngangen. Det skyldtes at den lå vendt mot kongens gård (Erkebispegården) og at den var overmåte staselig. Kongeinngangen består av totalt 1700 stein. Ca. 1/3 av steinene er gjenbrukt, ca. 1/3 er blitt reparert og ca. 1/3 måtte hugges på nytt.  Ferdigstilling av Kongeinngangen er en stor milepæl i restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. Siden gjenreisingen av Nidarosdomen startet i 1869 har større milepæler i restaureringen blitt behørig feiret.  Problemer med stabilitet og dårlige materikvalitet har gjort at det er behov for ny restaurering. Denne gang har håndverkere demontert hele portalen, stein for stein. Alle steinene har gjennomgått tilstandsanalyse, slik at man kan ta riktig avgjørelse på om stein kan gjenbrukes uten inngrep, om den må konserveres, eller om den må nyhugges. De aller fleste stein fra Middelalderen gjenbrukes eller konserveres. Mens en god del stein fra nyere restaurering byttes ut med kleberstein av bedre kvalitet. Ved gjenoppbygging brukes en kalkbasert mørtel Som NRA selv har utviklet og produsert. Arbeidet har pågått siden 2010 og ble planlagt ferdigstilt i 2021. The Kings Entrance, a portal with a porch on the south facade of Nidaros Cathedral's chancel.
    kongeinngangen_n.jpg
  • Nidarosdomen i Trondheim. Nidarosdomen cathedral in Trondheim, Norway.
    nidarosdomen_trondheim-2.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_portal.jpg
  • Marc Kiska, foto; Snow White. "Multikunstneren Kiska (38) har de siste årene fått stor oppmerksomhet i internasjonal kulturpresse for forfatterskapet og kunstfotografiene sine. I 2022 gir han ut flere bøker, bl.a. 3. utgave av fotokunstboken "Outlandish/Room/". Hovedtema i Kiska's kunstnerskap er spesielt knyttet til identitetsutviklingsprosesser hos unge menn og overgangen mellom pubertetens lekenhet, uskyld og spontan kreativitet og voksenlivets lydighetskrav og konformitetspress. I de siste årene har Kiska utforsket naturspiritualitet, sjamanisme og alkymismens mystikk i kunsten sin, på leting etter dypere forbindelse til verden, virkeligheten og selv livsnerven." Det motsatte av kristendom med andre ord. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-14.jpg
  • Den gamle altertavlen i Vår Frue kirke i Trondheim har fått konkurranse av Pride-krusifiks av Jesus, malt av kunstneren Sverre Bjertnæs.<br />
(Rainbow Crucifixion, 2003). Den gamle altertavlen fra ca 1743 skal være Norges største. Vår Frue er en middelalderkirke som benyttes av Kirkens Bymisjon. Foto: Bente Haarstad.
    var_frue_trondhe-4.jpg
  • Sommeren 2022 vaiet Pride-flagget utenfor. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal
    stiklestad_pride.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-25.jpg
  • Arm Strom aka Marianne Strøm, t.v.: Hysteriets portvoktere, Akryl på lerret. "Vi behøver ikke gå tusen år tilbake i tid for å finne eksempler på at religiøse ledere allierer seg med dominante, udemokratiske menn, og skor seg på myter og sagn." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-24.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identitet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finner man mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alternative måter å godt seg selv på. Verkene vil appellere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-21.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-13.jpg
  • kors_nidarosdomen-2.jpg
  • kors_nidarosdom-3.jpg
  • Inskripsjonen på korets østvegg forteller at den hellige Maria eier kirken og at Bjørn Sigvardsson «gjorde» den. En gammelnorsk innskrift på korhjørnet forteller om kirkens tilblivelse:<br />
<br />
«Hin helga Maria á mik – Biorn Siguarsson gerðe mik»<br />
«Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg»<br />
<br />
Trolig var Bjørn Sigvardsson en rik mann som finansierte arbeidet, selv om han ikke er kjent fra andre kilder. Han kan også ha vært kirkens byggmester. Slike innskrifter er meget uvanlige på norske middelalderbyggverk.  De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle
    var_frue_trondhe-6.jpg
  • portaler_nidarosdom.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-18.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-4.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v.jpg
  • Kongeinngangen er en rikt dekorert portal på Nidarosdomen, med en overbygd forhall. Man antar at den ble oppført i 1230-årene. Kongeinngangen har vært restaurert flere ganger. Fredag 24. juni 2022 inviterte Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) byens innbyggere til åpningen av Kongeinngangen. Da var 12 års omfattende restaurering ferdig. Restaureringen av Kongeinngangen er det største restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen siden gjenreisingen av Vestfronten. Gerhard Schønning var den som først kalte portalen Kongeinngangen. Det skyldtes at den lå vendt mot kongens gård (Erkebispegården) og at den var overmåte staselig. Kongeinngangen består av totalt 1700 stein. Ca. 1/3 av steinene er gjenbrukt, ca. 1/3 er blitt reparert og ca. 1/3 måtte hugges på nytt.  Ferdigstilling av Kongeinngangen er en stor milepæl i restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. Siden gjenreisingen av Nidarosdomen startet i 1869 har større milepæler i restaureringen blitt behørig feiret.  Problemer med stabilitet og dårlige materikvalitet har gjort at det er behov for ny restaurering. Denne gang har håndverkere demontert hele portalen, stein for stein. Alle steinene har gjennomgått tilstandsanalyse, slik at man kan ta riktig avgjørelse på om stein kan gjenbrukes uten inngrep, om den må konserveres, eller om den må nyhugges. De aller fleste stein fra Middelalderen gjenbrukes eller konserveres. Mens en god del stein fra nyere restaurering byttes ut med kleberstein av bedre kvalitet. Ved gjenoppbygging brukes en kalkbasert mørtel Som NRA selv har utviklet og produsert. Arbeidet har pågått siden 2010 og ble planlagt ferdigstilt i 2021. The Kings Entrance, a portal with a porch on the south facade of Nidaros Cathedral's chancel.
    kongeinngangen_n-4.jpg
  • Kongeinngangen er en rikt dekorert portal på Nidarosdomen, med en overbygd forhall. Man antar at den ble oppført i 1230-årene. Kongeinngangen har vært restaurert flere ganger. Fredag 24. juni 2022 inviterte Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) byens innbyggere til åpningen av Kongeinngangen. Da var 12 års omfattende restaurering ferdig. Restaureringen av Kongeinngangen er det største restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen siden gjenreisingen av Vestfronten. Gerhard Schønning var den som først kalte portalen Kongeinngangen. Det skyldtes at den lå vendt mot kongens gård (Erkebispegården) og at den var overmåte staselig. Kongeinngangen består av totalt 1700 stein. Ca. 1/3 av steinene er gjenbrukt, ca. 1/3 er blitt reparert og ca. 1/3 måtte hugges på nytt.  Ferdigstilling av Kongeinngangen er en stor milepæl i restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. Siden gjenreisingen av Nidarosdomen startet i 1869 har større milepæler i restaureringen blitt behørig feiret.  Problemer med stabilitet og dårlige materikvalitet har gjort at det er behov for ny restaurering. Denne gang har håndverkere demontert hele portalen, stein for stein. Alle steinene har gjennomgått tilstandsanalyse, slik at man kan ta riktig avgjørelse på om stein kan gjenbrukes uten inngrep, om den må konserveres, eller om den må nyhugges. De aller fleste stein fra Middelalderen gjenbrukes eller konserveres. Mens en god del stein fra nyere restaurering byttes ut med kleberstein av bedre kvalitet. Ved gjenoppbygging brukes en kalkbasert mørtel Som NRA selv har utviklet og produsert. Arbeidet har pågått siden 2010 og ble planlagt ferdigstilt i 2021. The Kings Entrance, a portal with a porch on the south facade of Nidaros Cathedral's chancel.
    kongeinngangen_n.jpg
  • Motivet på altertavlen er «Sverdet og liljen», utført av maleren Alf Rolfsen (1930). Koret er for øvrig dekorert med flere fresker av samme kunstner. Døpefonten er fra 1300-tallet, med skål av kleberstein og fot av marmor. Prekestolen er i tre, utført av Karl Grindberg i 1930. (SNL) Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige
    stiklestad_interior-3.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v.jpg
  • R. Wangerud, spraymaling og akryl; Oh God, I love you. Med to menn med Pride-glorie, som begge skal forestille jomfru Maria, med Jesusbarn i favnen. Som sannsynligvis er unnfanget ved kjøp og salg, dvs surrogati. " Oh, God handler om å finne sine egne svar. Å være skeiv handler om å forstå seg selv, men det er ikke alltid like lett når flertallet snakker over deg. Man må lete for å finne informasjon, og oppdage ens egne sannheter. Ved å sette kristendommens mest kjente fedre i et elskelig forhold kommer en ny sannhet frem. En sannhet hvor det å elske er å leve, uansett hvilken form kjærliugheten tar." (egenomtale i katalogen) "Jomfru Maria" blir altså framstilt av Jesus som har et seksuelt forhold til Gud, og sammen har de kjøpt Jesusbarnet, eller noe sånt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-4.jpg
  • Smedene ved NDR skal i gang med et luftig oppdrag. Toppen av spiret på Nidarosdomen skal restaureres i vår, 87 meter over bakken. <br />
Spiret (tårnhatten) og smijerns korset på toppen av spiret på Nidarosdomen ble ferdigstilt i 1903. Små detaljer har falt av korset over en periode, noe som bekymrer ledelsen ved NDR. I løpet av de siste årene har det blåst over ende en rekke kors på andre kirker, som er i samme aldersklassen. NDR ønsker derfor å kartlegge tilstanden på korset, for å unngå at det samme skal skje på Nidarosdomen. <br />
Fra bakkenivå ser ikke smijernskorset så stort ut, men det er hele 9 meter høyt. Plasseringen ca. 80-90 meter over bakken gjør restaureringen  utfordrende. I 2011 ble en 10 år lang restaurering av kirkas fasade avsluttet. For å få kobberet på den nyrestaurerte Nidarosdomen til å bli irrgrønt raskest mulig, er det smurt inn med urin fra hest og ku.
    reparerer_spiret_nidarosdomen.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Stiklestad Church a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county,  The church under went restoration to coincide with the St Olaf Jubilee (Olavsjubileet) of 1930. Stiklestad Church is the namesake of the Stiklestad United Lutheran Church in Minnesota, United States, established by Norwegian emigrants in 1897. (Wiki)
    stiklestad_kirke_gr.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_interior-2.jpg
  • Gjert Rognli viste også verket "Please forgive me" (som også har en lang tittel på samisk), altså en gylden pistol, som skyter ut et krusifiks, denne gang med Jesus på, ikke en korsfestet kråke. Pris for verket: 40.000 kroner. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-6.jpg
  • Gjert Rognli, samisk kujnstner: Sáivoloddi, - The shaman bird. Dvs. Korsfestet kråke eller ravn. "Med skulpturen trekker Rognli inn referanser til sn oppvekst blant noiadene og deres hjelpeånder blant dyrene. Ofte var denne hjelpeånden en fugl. Verket bærer med seg spørsmål om konflikt, fremmedgjøring, identitet, tro, sannhet og håp." (fra katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-5.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • kors_nidarosdom-2.jpg
  • Smedene ved NDR skal i gang med et luftig oppdrag. Toppen av spiret på Nidarosdomen skal restaureres i vår, 87 meter over bakken. <br />
Spiret (tårnhatten) og smijerns korset på toppen av spiret på Nidarosdomen ble ferdigstilt i 1903. Små detaljer har falt av korset over en periode, noe som bekymrer ledelsen ved NDR. I løpet av de siste årene har det blåst over ende en rekke kors på andre kirker, som er i samme aldersklassen. NDR ønsker derfor å kartlegge tilstanden på korset, for å unngå at det samme skal skje på Nidarosdomen. <br />
Fra bakkenivå ser ikke smijernskorset så stort ut, men det er hele 9 meter høyt. Plasseringen ca. 80-90 meter over bakken gjør restaureringen  utfordrende. I 2011 ble en 10 år lang restaurering av kirkas fasade avsluttet. For å få kobberet på den nyrestaurerte Nidarosdomen til å bli irrgrønt raskest mulig, er det smurt inn med urin fra hest og ku.
    nidarosdomen_1070-3.jpg
  • Vestfronten, Nidarosdomen i Trondheim. Erkebispegården til høyre. Spiret repareres. Nidarosdomen, offisielt Nidaros domkirke, i Trondheim er Norges mest sentrale kirke i kraft å være Olav den helliges gravkirke. Den er luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Den eldste delen av middelalderkirken er fra 1070. <br />
<br />
I Grunnloven av 1814 § 10 (§ 12 i 17. mai-grunnloven) sto det frem til 1908 at Kongen skulle krones og salves i «Trondhjems Domkirke». Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget i 1908 avskaffet kroningsseremonien har kirken vært brukt til signing av kong Olav (1958) og kong Harald og dronning Sonja (1991).<br />
<br />
De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken og er nå utstilt i Erkebispegården ved siden av.  Nidarosdomen har vært regnet som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.
    nidarosdomen_1070-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-3.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-22.jpg
  • vigeland_nidarosdom-2.jpg
  • "Velsignet skal du være i din Indgang og Velsignet skal du være i din Udgang! 5 Mos. 28.6" <br />
Står det over den indre inngangen i Vår Frue kirke. Dvs. den store åpningen mellom tårnhallen og skipet.<br />
<br />
Denne ble i 1906 dekket med en vegg i nyrokokko, flankert av to legemsstore og uvanlig yppige kvinnefigurer, som representerer dydene Caritas (kjærligheten) og Spes (håpet), som forøvrig også er representert på altertavlen i en noe annen påkledning. Figurene er laget av en begavet, men ukjent kunstner på slutten av 1700-tallet, og var opprinnelig plassert ved Thomas Angells gravmonument i Nidarosdomen. <br />
<br />
Inne i tårnfoten kan fortsatt Christian Vs monogram og årstallet 1686 ses på den gamle vestveggen, over nyrokokkoveggen som ble satt opp i 1906. (dvs rett over og utenfor bildekanten)  De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gje
    var_frue_trondhe-2.jpg
  • Kongeinngangen er en rikt dekorert portal på Nidarosdomen, med en overbygd forhall. Man antar at den ble oppført i 1230-årene. Kongeinngangen har vært restaurert flere ganger. Fredag 24. juni 2022 inviterte Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) byens innbyggere til åpningen av Kongeinngangen. Da var 12 års omfattende restaurering ferdig. Restaureringen av Kongeinngangen er det største restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen siden gjenreisingen av Vestfronten. Gerhard Schønning var den som først kalte portalen Kongeinngangen. Det skyldtes at den lå vendt mot kongens gård (Erkebispegården) og at den var overmåte staselig. Kongeinngangen består av totalt 1700 stein. Ca. 1/3 av steinene er gjenbrukt, ca. 1/3 er blitt reparert og ca. 1/3 måtte hugges på nytt.  Ferdigstilling av Kongeinngangen er en stor milepæl i restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. Siden gjenreisingen av Nidarosdomen startet i 1869 har større milepæler i restaureringen blitt behørig feiret.  Problemer med stabilitet og dårlige materikvalitet har gjort at det er behov for ny restaurering. Denne gang har håndverkere demontert hele portalen, stein for stein. Alle steinene har gjennomgått tilstandsanalyse, slik at man kan ta riktig avgjørelse på om stein kan gjenbrukes uten inngrep, om den må konserveres, eller om den må nyhugges. De aller fleste stein fra Middelalderen gjenbrukes eller konserveres. Mens en god del stein fra nyere restaurering byttes ut med kleberstein av bedre kvalitet. Ved gjenoppbygging brukes en kalkbasert mørtel Som NRA selv har utviklet og produsert. Arbeidet har pågått siden 2010 og ble planlagt ferdigstilt i 2021. The Kings Entrance, a portal with a porch on the south facade of Nidaros Cathedral's chancel.
    kongeinngangen_n-4.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-3.jpg
  • Kongeinngangen er en rikt dekorert portal på Nidarosdomen, med en overbygd forhall. Man antar at den ble oppført i 1230-årene. Kongeinngangen har vært restaurert flere ganger. Fredag 24. juni 2022 inviterte Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) byens innbyggere til åpningen av Kongeinngangen. Da var 12 års omfattende restaurering ferdig. Restaureringen av Kongeinngangen er det største restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen siden gjenreisingen av Vestfronten. Gerhard Schønning var den som først kalte portalen Kongeinngangen. Det skyldtes at den lå vendt mot kongens gård (Erkebispegården) og at den var overmåte staselig. Kongeinngangen består av totalt 1700 stein. Ca. 1/3 av steinene er gjenbrukt, ca. 1/3 er blitt reparert og ca. 1/3 måtte hugges på nytt.  Ferdigstilling av Kongeinngangen er en stor milepæl i restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. Siden gjenreisingen av Nidarosdomen startet i 1869 har større milepæler i restaureringen blitt behørig feiret.  Problemer med stabilitet og dårlige materikvalitet har gjort at det er behov for ny restaurering. Denne gang har håndverkere demontert hele portalen, stein for stein. Alle steinene har gjennomgått tilstandsanalyse, slik at man kan ta riktig avgjørelse på om stein kan gjenbrukes uten inngrep, om den må konserveres, eller om den må nyhugges. De aller fleste stein fra Middelalderen gjenbrukes eller konserveres. Mens en god del stein fra nyere restaurering byttes ut med kleberstein av bedre kvalitet. Ved gjenoppbygging brukes en kalkbasert mørtel Som NRA selv har utviklet og produsert. Arbeidet har pågått siden 2010 og ble planlagt ferdigstilt i 2021. The Kings Entrance, a portal with a porch on the south facade of Nidaros Cathedral's chancel.
    kongeinngangen_n-3.jpg
  • detaljer_nidarosdom.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_krusifiks.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-2.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-11.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-8.jpg
  • Hild K; Forsaken. Digital print. "I 2003 hadde jeg en dyp og transformativ åndelig oppvåkning. Kjernen i oppvåkningen var kontakten med min feminitet, som var dypt fortrengt i psyken. Samtidig var det som om det evige og det gudommelige våknet i meg, og siden har det vært en reise i å utforske og forene det gudommelige og det menneskelige så vel som det maskuline og feminine til det helhetlige individet som er jeg. I norrøn mytologi finnes hermafroditten Ymer, og i Østen har vi Shiva/Shakti og Yin/Yang som eksempler på de to aspektene ved all skapelse - en skapelse ut i fra enhet som er både hel og delt. Hermafroditten eller den androgyne finnes også som et slags mål og ideal i vestlig alkemy. Futanarien er et tilbakevendende tema i mine bilder. Futunari er det japanske ordet for hermafrodittisme. Bortsett fra at jeg kjenner meg igjen i futunarien, synes jeg symbolet er spennende fordi det er ladet både som en moderne pornografisk sjanger og samtidig bærer på en dyp åndelighet."  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-7.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok.jpg
  • Pride-bildet av Jesus til venstre for altertavlen er laget av kunstneren Sverre Bjertnæs.<br />
<br />
Tittel: Rainbow Crucifixion, 2003. Bjertnæs i har i senere år bl.a. samarbeidet med den kontroversielle kunstneren Bjarne Melgaard, kontroversiell fordi han bl.a. har estitisert pedofili. Han har bl.a. brukt bilder fra magasinet NAMBLA (North American Man/Boy Love Association) utgitt av en interesseorganisasjon for pedofile, som underlag for egne bilder. Den gamle altertavlen i Vår Frue kirke skal være Norges største, og den ble laget i Trondheim 1742-44 for plassering i oktogonen i Nidarosdomen. Snekkerarbeidene ble utført av Heinrich Kühnemann, en innvandret snekkermester fra Arkhangelsk. S. Erichsøn dreide de store søylene, Jonas Granberg fra Jämtland skar billedfigurene, og Johan Nicolai Schavenius malte tavlen og billedfeltene. Etter ca. 90 år i oktogonen var den fargesterke tavlen gått helt av moten, og den ble i 1837 demontert og erstattet av en kopi av Bertel Thorvaldsens Kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Nidarosdomen donerte altertavlen til Vår Frue kirke i bytte mot to lysestaker, og siden oktober 1837 har den stått oppstilt i kirken.<br />
<br />
Altertavlen er et pompøst barokkverk i datidens populære jesuitterstil, og etterligner steinformer i tre. Altertavlen er formet som en portal rundt en stamme av tre sentraltema – nederst et lite maleri av nattverden, så midt i portalen et maleri av den korsfestede Kristus, og helt øverst en skulptur av den triumferende Kristus. Portalen er flankert av bibelpersoner og kardinaldyder. Nederst står Moses med lovtavlene og Aron med røkelseskar, flankert av hhv. Fides (troen) med alterkalk og Caritas (kjærligheten) med et barn på armen og ved foten. Over portalen finner vi til venstre Pietas (fromheten) som bærer et lam, og til høyre Spes (håpet) med et anker. Rett over portalen stråler Guds øye, flankert av to gammeltestamentlige profeter, som holder et blomstergirlander båret av to engler som hyll
    var_frue_trondhe-3.jpg
  • portaler_nidarosdom.jpg
  • In memoriam, minnetavle for de norske kongene som er gravlagt i Nidarosdomen. Bak er glassmalerier av Sankta Maria, Jesu' mor, og Sankta Anna. Fra tverrskipet.  Flere kongelige personer er gravlagt i Nidarosdomen. I denne kirka fikk kongeslekta med få unntak sine graver. Skrinet med legemet til Olav Haraldsson stod over høyalteret. Flere ble fraktet over lange avstander; Magnus II Haraldsson fra Danmark, Olav Kyrre fra Båhuslen og Harald Hardråde fra England (Gravlagt i Mariakirken).<br />
<br />
De andre kongelige som er gravlagt her er Magnus Haraldsson, Håkon Magnusson, Olav Magnusson, Øystein Magnusson, Håkon Herdebrei, Cecilia Sigurdsdottir og ektemaken Bård Guttormsson, Guttorm Sigurdsson, Inge Bårdsson og Skule Bårdsson.<br />
<br />
Da Sverre-dynastiet kom til makten på slutten av 1100-tallet ble bergen domkirke gravkirke for kongefamilien. Den siste kongelige gravlegging i Nidarosdomen skjedde i 1240 med hertug Skule Bårdsson, svigerfar til Håkon Håkonsson. Etter at Håkon 5. Magnusson ble konge i 1299 ble Mariakirken i kongsgården i Oslo bygd ut for å bli kongelig gravkirke.<br />
<br />
Nidarosdomen var ikke sognekirke i middelalderen, slik at ingen lekfolk ble gravlagt her.<br />
<br />
I tillegg til de kongelige har biskoper og andre geistelige som var knyttet til kirken fått sine graver her. Ena av disse var erkebiskop Øystein Erlendsson.<br />
<br />
Flere av de viktigste aristokratiske slektene i Norge hadde også sine gravsteder i kirken. Baron Bjarne Erlingsson til Bjarkøy ble gravlagt i Nidarosdomen i 1313. De geistelige måtte også betale for sine gravseder inne i kirka. Erkebiskop Arne Vade ga i 1349 hele den store gården By på Byneset til domkirken for å få grav inne i koret.<br />
<br />
Etter brannen i 1531 ble synlige spor etter konge- og erkebispegraver slettet ved opprydding etter denne brannen.<br />
<br />
Mot slutten av 1700-tallet oppstod det en reaksjon mot praksisen med å gravlegge folk inne i kirkene. Årsakene var både teolegisk og estetisk. I 1805 kom en kongelig forordning som satte et
    nidaros_kongegraver.jpg
  • Vestfronten, Nidarosdomen i Trondheim. Erkebispegården til høyre. Nidarosdomen, offisielt Nidaros domkirke, i Trondheim er Norges mest sentrale kirke i kraft å være Olav den helliges gravkirke. Den er luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Den eldste delen av middelalderkirken er fra 1070. <br />
<br />
I Grunnloven av 1814 § 10 (§ 12 i 17. mai-grunnloven) sto det frem til 1908 at Kongen skulle krones og salves i «Trondhjems Domkirke». Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget i 1908 avskaffet kroningsseremonien har kirken vært brukt til signing av kong Olav (1958) og kong Harald og dronning Sonja (1991).<br />
<br />
De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken og er nå utstilt i Erkebispegården ved siden av.  Nidarosdomen har vært regnet som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.
    nidarosdomen_1070.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-19.jpg
  • vigeland_nidarosdom.jpg
  • In memoriam, minnetavle for de norske kongene som er gravlagt i Nidarosdomen. Bak er glassmalerier av Sankta Maria, Jesu' mor, og Sankta Anna. Fra tverrskipet.  Flere kongelige personer er gravlagt i Nidarosdomen. I denne kirka fikk kongeslekta med få unntak sine graver. Skrinet med legemet til Olav Haraldsson stod over høyalteret. Flere ble fraktet over lange avstander; Magnus II Haraldsson fra Danmark, Olav Kyrre fra Båhuslen og Harald Hardråde fra England (Gravlagt i Mariakirken).<br />
<br />
De andre kongelige som er gravlagt her er Magnus Haraldsson, Håkon Magnusson, Olav Magnusson, Øystein Magnusson, Håkon Herdebrei, Cecilia Sigurdsdottir og ektemaken Bård Guttormsson, Guttorm Sigurdsson, Inge Bårdsson og Skule Bårdsson.<br />
<br />
Da Sverre-dynastiet kom til makten på slutten av 1100-tallet ble bergen domkirke gravkirke for kongefamilien. Den siste kongelige gravlegging i Nidarosdomen skjedde i 1240 med hertug Skule Bårdsson, svigerfar til Håkon Håkonsson. Etter at Håkon 5. Magnusson ble konge i 1299 ble Mariakirken i kongsgården i Oslo bygd ut for å bli kongelig gravkirke.<br />
<br />
Nidarosdomen var ikke sognekirke i middelalderen, slik at ingen lekfolk ble gravlagt her.<br />
<br />
I tillegg til de kongelige har biskoper og andre geistelige som var knyttet til kirken fått sine graver her. Ena av disse var erkebiskop Øystein Erlendsson.<br />
<br />
Flere av de viktigste aristokratiske slektene i Norge hadde også sine gravsteder i kirken. Baron Bjarne Erlingsson til Bjarkøy ble gravlagt i Nidarosdomen i 1313. De geistelige måtte også betale for sine gravseder inne i kirka. Erkebiskop Arne Vade ga i 1349 hele den store gården By på Byneset til domkirken for å få grav inne i koret.<br />
<br />
Etter brannen i 1531 ble synlige spor etter konge- og erkebispegraver slettet ved opprydding etter denne brannen.<br />
<br />
Mot slutten av 1700-tallet oppstod det en reaksjon mot praksisen med å gravlegge folk inne i kirkene. Årsakene var både teolegisk og estetisk. I 1805 kom en kongelig forordning som satte et
    nidaros_kongegraver.jpg
  • portaler_nidarosdom-2.jpg
  • Smedene ved NDR skal i gang med et luftig oppdrag. Toppen av spiret på Nidarosdomen skal restaureres i vår, 87 meter over bakken. <br />
Spiret (tårnhatten) og smijerns korset på toppen av spiret på Nidarosdomen ble ferdigstilt i 1903. Små detaljer har falt av korset over en periode, noe som bekymrer ledelsen ved NDR. I løpet av de siste årene har det blåst over ende en rekke kors på andre kirker, som er i samme aldersklassen. NDR ønsker derfor å kartlegge tilstanden på korset, for å unngå at det samme skal skje på Nidarosdomen. <br />
Fra bakkenivå ser ikke smijernskorset så stort ut, men det er hele 9 meter høyt. Plasseringen ca. 80-90 meter over bakken gjør restaureringen  utfordrende. I 2011 ble en 10 år lang restaurering av kirkas fasade avsluttet. For å få kobberet på den nyrestaurerte Nidarosdomen til å bli irrgrønt raskest mulig, er det smurt inn med urin fra hest og ku.
    nidarosdomen_1070-3.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-9.jpg
  • nidarosdomen_j-2.jpg
  • Inskripsjonen på korets østvegg forteller at den hellige Maria eier kirken og at Bjørn Sigvardsson «gjorde» den. En gammelnorsk innskrift på korhjørnet forteller om kirkens tilblivelse:<br />
<br />
«Hin helga Maria á mik – Biorn Siguarsson gerðe mik»<br />
«Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg»<br />
<br />
Trolig var Bjørn Sigvardsson en rik mann som finansierte arbeidet, selv om han ikke er kjent fra andre kilder. Han kan også ha vært kirkens byggmester. Slike innskrifter er meget uvanlige på norske middelalderbyggverk.  De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle
    var_frue_trondhe-7.jpg
  • De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle rives og brukes til reparasjon av Nidarosdomen, og dette ble Korskirkens endelikt. Vår Frue kirke er således den eneste sognekirken som har overlevd fra middelalderens Trondheim.<br />
<br />
Da Korskirken ble revet, ble Nidarosdomen redusert til sognekirke. Sogneinndelingen ble noe kunstig, idet bysentrum lå nord for både Vår Frue kirke og Nidarosdomen. Vår Frue kirke ble dermed liggende inne i sognet til Nidarosdomen, og nordsiden av Vår Frue kirke ble nå hovedsiden av kirken. Knivingen om ressurser med Nidarosdomen har siden preget Vår F
    var_frue_trondhe.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-2.jpg
  • Vestfronten, Nidarosdomen i Trondheim. Erkebispegården til høyre. Spiret repareres. Nidarosdomen, offisielt Nidaros domkirke, i Trondheim er Norges mest sentrale kirke i kraft å være Olav den helliges gravkirke. Den er luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Den eldste delen av middelalderkirken er fra 1070. <br />
<br />
I Grunnloven av 1814 § 10 (§ 12 i 17. mai-grunnloven) sto det frem til 1908 at Kongen skulle krones og salves i «Trondhjems Domkirke». Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget i 1908 avskaffet kroningsseremonien har kirken vært brukt til signing av kong Olav (1958) og kong Harald og dronning Sonja (1991).<br />
<br />
De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken og er nå utstilt i Erkebispegården ved siden av.  Nidarosdomen har vært regnet som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.
    nidarosdomen_1070-2.jpg
  • Trygve Skogrand, digital collage; Paradise Lost. "Jeg har arbeidet med møtet mellom det hverdagslige og det hellige i hele mitt kunstnerskap. "Paradise Lost" er en serie som omhandler mennesker som møtestedet mellom ånd og natur, mellom synd og tilgivelse, mellom sitt fornektede, avkledde selv og sitt ideelle, tenkte selvbilde. En gåtefull skapning som lever i dragning og lengsel etter sin naturlige tilhørighet i begge verdener, to verdener som kanskje ikke er så langt fra hverandre som vi har lett for å tro." (katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-17.jpg
  • "Emmanuel Barrouyer, Healing og flere verk. Billedkunstner, fotograf og skuespiller bosatt i Paris. Arbeidene hans fokuserer på to hovedretninger: Spørsmålet om kjønn og identitet samt spiritualitet. I et inderlig forsøk på å være upåvirket av noe dogme, tar han til orde for en tilbakevending til den hellige naturen som et sted for tilbedelse. Et sted hvor treet er antenne mellom jorden og himmelen - for å koble seg til det store mysteriet. En tilbakevending til animismen." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-16.jpg
  • Det blå t.h. er "Moder Jord" av Tor Halvorsen aka T.H.E. Creator. Olje på lerret. "Jeg sier om meg selv at jeg er en multiartist og en Alien fra planeten kjærligheten, født på Lillestrøm. Tema er Lyset, Kraften og Kjærligheten, eller som jeg tenker, en høy frekvens av energi, en Alien-energi." (fra katalogen) Det lille nederst, ET? : Aleon Art, maleri; Ready to go home? "I flere år har Isak sett verden frsa et spirituelt ståsted, og hans interesse for utenomjordiske/interdimensjonale vesener har fått ham til å spørre seg om det kan være tettere bånd mellom dem og oss enn det vi aner." (fra katalogen)) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-12.jpg
  • Mette Friid, mixed medium; Gjør døren høy, gjør porten vid. (#116) "Gjennom kunsten forsøker jeg med en viss lekenhet å gi liv til ulike prosesser som foregår i meg. Livet er en alkymistisk prosess mot helthet i sjel, sinn og kropp." Null kristendom der også, heller tvert imot.  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-10.jpg
  • Nidarosdomen i Trondheim. Nidarosdomen cathedral in Trondheim, Norway.
    nidarosdomen_trondheim-3.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact