Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 35 images found }

Loading ()...

  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    skogsdrift_selbu.jpg
  • Frida Tove Meland og Ingvild S. Espelien har etablert Selbu Ullspinneri. De satser på å lage garn med ull fra sjeldne, norske saueraser. Her sammen med Graham Labonte fra den kanadiske produsenten av spinnerimaskina, Belfast Mini Mills. Som kom helt fra Kanada for å gi dem opplæring.
    ullspinneri (1).jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    skogsdrift_selbu2.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    skogsdrift.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    skogplanting_h.jpg
  • Frida Tove Meland og Ingvild S. Espelien har etablert Selbu Ullspinneri. De satser på å lage garn med ull fra sjeldne, norske saueraser. Her sammen med Graham Labonte fra den kanadiske produsenten av spinnerimaskina, Belfast Mini Mills. Som kom helt fra Kanada for å gi dem opplæring.
    ullspinneri (2).jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    skogplanting.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    ungskogpleie.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    timber2.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    skogplante_furu.jpg
  • Andelen råttent virke øker. For mye av skogen er overmoden og dør av seg selv, mener Arvid Eriksen i Allskog. Energivirke, går til forbrenning. Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    energivirke2.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    skogsdrift_selbu3.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    skogplanting_gran.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    measuring.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    inoculation_poding.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    christmastrees.jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    timber_tømmer.jpg
  • Andelen råttent virke øker. For mye av skogen er overmoden og dør av seg selv, mener Arvid Eriksen i Allskog. Energivirke, går til forbrenning. Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    energivirke.jpg
  • Frida Tove Meland og Ingvild S. Espelien har etablert Selbu Ullspinneri. De satser på å lage garn med ull fra sjeldne, norske saueraser. Her sammen med Graham Labonte fra den kanadiske produsenten av spinnerimaskina, Belfast Mini Mills. Som kom helt fra Kanada for å gi dem opplæring.
    ullspinneri (3).jpg
  • Forestry in Norway. Skogsdrift i Norge, Trøndelag.
    inoculation_pode.jpg
  • orkide_forskning-6.jpg
  • orkide_forskning-7.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike høvler, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde.
    langhuset_stiklastadir-18.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike økser, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde. Og fra senere århundrer. På bildet med tre økser, så er den øverste kopi av øks fra Steinviksholmen, tidlig 1500-tall, deretter kopi av øks funnet i Lierne, og av øks funnet i Oppdal, begge fra 1200-tallet. Alle fra Trøndelag.
    verktoy_stiklastadir-2.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike høvler, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde.
    langhuset_stiklastadir-19.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Langhuset er en  rekonstruksjon fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-17.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal er bygd på den gamle måten, uten maskiner, og med verktøy som er gjenskapte kopier av det som ble brukt for omtrent tusen år siden. Utarbeidet fra arkeologiske funn. F.v. Per Steinar Brevik, arkeolog, Øystein Viem, museumsformidler og handverker, og Kai Rune Johansen, treskjærer, håndverker og formidler.  Langhuset er et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-6.jpg
  • Gourmetrestauranten Credo og bistroen Jossa Mat og drikke er gjenåpnet i en tidligere verkstedhall i bydelen Lilleby i Trondheim. Bergs Maskins verkstedhall ble bygd i 1948 og er bygd om for å huse de to restaurantkonseptene. Credo driver også «Ut på tur Cafe» i gamle Finnes Barnehjem som ligger rett ved. På det tidligere industriområdet, hvor blant annet Lilleby smelteverk lå, skal det bygges til sammen 1200 boliger. Tilhold altså på et gammelt industriområde, men omgitt av hektisk boligutbygging på omtent alle kanter. Credo bruker lokale råvarer, og er selvforsynt med alt grønt. Det dyrkes i samarbeid med et gårdsbruk i sommersesongen, og innendørs på tilsammen 50 m2 fordelt på alle steder der det er mulig.
    credo_inngang.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike økser, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde. Og fra senere århundrer.
    verktoy_stiklastadir-3.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike økser, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde. Og fra senere århundrer.
    verktoy_stiklastadir.jpg
  • Gourmetrestauranten Credo og bistroen Jossa Mat og drikke er gjenåpnet i en tidligere verkstedhall i bydelen Lilleby i Trondheim. Bergs Maskins verkstedhall ble bygd i 1948 og er bygd om for å huse de to restaurantkonseptene. Credo driver også «Ut på tur Cafe» i gamle Finnes Barnehjem som ligger rett ved. På det tidligere industriområdet, hvor blant annet Lilleby smelteverk lå, skal det bygges til sammen 1200 boliger. Tilhold altså på et gammelt industriområde, men omgitt av hektisk boligutbygging på omtent alle kanter. Credo bruker lokale råvarer, og er selvforsynt med alt grønt. Det dyrkes i samarbeid med et gårdsbruk i sommersesongen, og innendørs på tilsammen 50 m2 fordelt på alle steder der det er mulig.
    credo_eksterior.jpg
  • Dorit Wilks prøver å komme seg ut av blyskuffa i bq-målemaskin..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020425 d wilks ut maskin.tif
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020425 d wilks i maskin.tif
  • Dorit Wilks. Bequerellmåling i regi av Statens strålevern. Snåsa.
    020425 d wilks i maskin.jpg
  • Norway was one of the countries hardly affected by the accident in Tsjernobyl, April 1986. And especially the reindeer herders in Mid-Norway. After 25 years they still have to take precautions concerning radioactivity in the reindeer meat.
    020425bequerel_ maskin.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact