Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 841 images found }

Loading ()...

  • Ikke alt på martnan er lokal kultur og produkter. Rørosmartnan winter fair, 2012.
    rorosmartnan_12-23.jpg
  • - Vi ble helt sjokkert, sier daglig leder Jens Peder Svelmo ved Tydalsfisk etter å ha deltatt på matmesse for aller første gang. Der ble den varmrøkte røya kåret til beste produkt med smakskvalitet i verdensklasse. Bedriften på Løvøya har også startet med rakfisk av røye, basert på gamle tradisjoner som gir en meget fin smaksopplevelse. I bakgrunnen Tya, som er samme vassdrag som røya stammer fra. Foto: Bente Haarstad Jens Peder Svelmoe, Tydalsfisk. Rakfisk og røkt ørret basert på oppdrett fra lokal stamme.
    tydalsfisk (1).jpg
  • Ikke alt på martnan er lokal kultur og produkter. Rørosmartnan winter fair, 2012.
    rorosmartnan_12-25.jpg
  • Ikke alt på martnan er lokal kultur og produkter. Rørosmartnan winter fair, 2012.
    rorosmartnan_12-24.jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (8).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (7).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (6).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (3).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (2).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (15).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (1).jpg
  • Lokale matprodusenter bidro til at både rakfisk og tydslspekekjøtt sto på menyen på Stuguvollsmoen. Jens Peder Svelmoe fra Tydalsfisk, flatbrødbaker Ingunn Græsli og Laila B. Selboe Dyrhaug fra Tydalskjøtt  har tro på satsingen. Foto: Bente Haarstad
    IMG_5175.JPG
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (9).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (5).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (11).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (10).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (4).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (14).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (12).jpg
  • Terje Løkås i Meium Sjokolade produserer økologisk sjokolade basert på mange lokale smaker.
    meium_sjoko (13).jpg
  • vodka laget til kroningen i 1906. Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit.
    sundnes_brenneri_inderoy-14.jpg
  • Anders Haugum, fabrikksjef, Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-12.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-8.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-7.jpg
  • Peder Andresen, bonde og whiskeygründer, Markabygda i Levanger. Med malt fra trønderske bygder. Her skal whiskeyfabrikken bygges. Dvs. whisky-fabrikken Buran Norsk Whisky. Som følger opp gamle tradisjoner ved gården i Nord-Trøndelag. Her Andresen med en liten prøve på malt, tidlig i planene. Dvs. nov. 2004.
    buran_whisky_andresen-3.jpg
  • Norsk akevitt. Fra utstillingen, Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit.
    sundnes_brenneri_inderoy-15.jpg
  • Anders Haugum, fabrikksjef, Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-11.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-4.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-6.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-3.jpg
  • rorosku_j.jpg
  • hest_j_martna_h.jpg
  • nordosterdal_j.jpg
  • solheim_gult.jpg
  • Anders Haugum, fabrikksjef, Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-10.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-9.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy.jpg
  • Peder Andresen, bonde og whiskeygründer, Markabygda i Levanger. Med malt fra trønderske bygder. Her skal whiskeyfabrikken bygges. Dvs. whisky-fabrikken Buran Norsk Whisky. Som følger opp gamle tradisjoner ved gården i Nord-Trøndelag. Her Andresen med en liten prøve på malt, tidlig i planene. Dvs. nov. 2004.
    buran_whisky_andresen-2.jpg
  • Peder Andresen, bonde og whiskeygründer, Markabygda i Levanger. Med malt fra trønderske bygder. Her skal whiskeyfabrikken bygges. Dvs. whisky-fabrikken Buran Norsk Whisky. Som følger opp gamle tradisjoner ved gården i Nord-Trøndelag. Her Andresen med en liten prøve på malt, tidlig i planene. Dvs. nov. 2004.
    buran_whisky_andresen.jpg
  • martna_sleder_j.jpg
  • Mann i tradisjonell bekledning i skinn, ulveskinn, på Rørosmartnan.
    ulveskinn_rorosmartnan_trondelag.jpg
  • I 2016 er det 20. gang lasskjørerne fra Tydal tar turen til Rørosmartnan. Turen over fjellet tar tre dager, og ved avreise var det 26 speikende kalde kuldegrader. Her passeres fjellbygda Stugudl.Tydalingen Oddmund Dyrhaug og selbyggen Per Morten Storhaug er blant veteranene i følget.
    tydal_stugudal_lasskjor-4.jpg
  • torbuvollen_sunndalsfjella-11.jpg
  • vinter_roros_hus.jpg
  • brodert_pute_roros-6.jpg
  • gra_tronder_ull-2.jpg
  • m_trondelag_kjorelag-4.jpg
  • tronderhest_pannekake.jpg
  • bergstadens_ziir_h.jpg
  • solheim_pensjonat-13.jpg
  • solheim_pensjonat-2.jpg
  • solheim_pensjonat-17.jpg
  • solheim_pensjonat-15.jpg
  • solheim_pensjonat-5.jpg
  • roroskua001.jpg
  • rina_sofia_dalarne-5.jpg
  • julemarkedet_2012-58.jpg
  • berge_gard_landlig-8.jpg
  • landlig_velvære_trh-8.jpg
  • landlig_velvære_trh.jpg
  • Røros Church, located in the mining town of Røros (Unesco World Heritage). It is Norway's fifth largest church, and has about 1600 seats. It is also ranked by Riksantikvaren as one of the ten most important churches in Norway. Røros kirke, eller Bergstadens Ziir, fra 1784.
    rorosmartnan_12-63.jpg
  • Rørosmartnan.
    rorosmartnan_12-43.jpg
  • Rørosmartnan winter fair, 2012.
    rorosmartnan_12-20.jpg
  • Tone Våg, fra Vevlæmmen på Snåsa med ull og skinnfellprodukter. Rørosmartnan winter fair, 2012.
    rorosmartnan_12-12.jpg
  • Forbondemesse i Bergstaden Ziir. Rørosmartnan 2012.
    rorosmartnan_12-63.jpg
  • Forbønder fra Kløvsjø steker kolbullar i Rasmusgården. Jens Sæterlund (t.v.), Lennart Bergman og Kjell Sjøstrøm. Har vært på martnan i hhv. ni, syv og ett år. Rørosmartnan 2012.
    rorosmartnan_12-29.jpg
  • fjellost.jpg
  • Gullsmed Åse Steiro Johnsen, Neasølv.
    gullsmed_steiro (1).jpg
  • Hærmætti Tysland band slo gopdt an på Tydalsfestival'n. Med Frode Sander Øien i tet. Foto: Bente Haarstad
    IMG_5372.JPG
  • Aktivitetstilbudet på festivalen var veldig populært, og viste noe av det Tydal byr på. Blant annet Klatrevegg og barneridning med hester fra Patrusli. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    IMG_6460.jpg
  • Jeremy Shifflett i Tornado Gold, på trommer Håvard Kirkvold. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    jeremy_wayne_shifflettIMG_6176.jpg
  • Ida Jenshus. Tydalsfestivalen. Foto: Bente Haarstad
    ida jenshus (12).jpg
  • Lasskjørere klar for åpningsseremonien til Rørosmartnan, som hvert år foregår med inntog av et stort antall hesteekvipasjer. Mange har kjørt i dagesvis, noen over en uke, for å ankomme Rørosmartnan på den gamle måten. Med hest og et lass med varer.
    rorosmartnan_horses-5.jpg
  • I 2016 er det 20. gang lasskjørerne fra Tydal tar turen til Rørosmartnan. Turen over fjellet tar tre dager, og ved avreise var det 26 speikende kalde kuldegrader. Her er følget på veg over fjellet mot Brekken, Langsvola, og innsjøen Riasten ligger i landskapet i bakgrunnen.
    rorosmartnan_horses.jpg
  • Lasskjørere klar for åpningsseremonien til Rørosmartnan, som hvert år foregår med inntog av et stort antall hesteekvipasjer. Mange har kjørt i dagesvis, noen over en uke, for å ankomme Rørosmartnan på den gamle måten. Med hest og et lass med varer.
    lasskjorere_rorosm-3.jpg
  • Røros kirke, eller Bergstadens Ziir er en langstrakt åttekantet kirke[1] fra 1784 i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke. Den ligger øverst i Kjerkgata i Røros og er sognekirke i Røros sogn i Gauldal prosti, Nidaros bispedømme.<br />
Dette er Norges femte største kirkebygg og regnes blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonen og et av landets viktigste kulturminner. Over inngangsdøra til kirken står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd, og denne betegnelsen har følgelig gitt kirken dets tilnavn. Kirken ble innviet 15. august 1784.[3] Det er usikkert hvem som sto for utforming av bygget. Murmester Peter Leonard Neumann, direktør Peder Hiorth og byggmester Peder Ellingsen medvirket på ulike måter. Blant de som var med i arbeidsstokken finner man blant annet Svend Aspaas som arbeidsformann. <br />
Røros Kobberverk bekostet kirken, og verkets merke, kobbersymbolet over bergjern og feisel, ble satt på tre av sidene på tårnveggen. Det kan bemerkes at gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, mens en bergmann normalt ville holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Kirken tilhørte kobberverkets «partisipanter» til 1865. Kirken har gallerier med lukkede sittplasser (pulpiturer) skjermet gardin mot resten kirkerommet. <br />
Den hvitkalkede steinkirken hever seg over alle andre bygg på Røros. Den har omkring 1600 sitteplasser. Den største kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kg. Kirken har 3 klokker og 2 orgler, det eldste orgelet fra omkring 1700. Bygget avviket fra tradisjonen ved at hovedinngangen er orientert mot sørøst mens kor med alter er i nordvestlig ende. I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund stenbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På Røros kirkegård er forfatteren Johan Falkberget gravlagt. <br />
Stephan Tschudi-Madsen skriver at kirken har en ren og stram stil
    bergstadens_ziir_roros.jpg
  • Det mektige interiører i nyrestaurerte Røros kirke, Bergstadens Ziir. Forbondemesse under Rørosmartnan. Ifølge Riksantikvaren er kirka fra 1784 et av de ti viktigste kirkebyggene i Norge.
    roros_kirke_1784.jpg
  • Skjenald, Tilsiter og Rokoll, oster fra Orkdal Ysteri i Trøndelag.
    orkdal_ysteri.jpg
  • _MG_1625.jpg
  • Fjellvilt, Unni Fjellheim. Julemarkedet i Trondheim.
    IMG_1644.jpg
  • julemartna_selbu-19.jpg
  • julemartna_selbu-20.jpg
  • julemartna_selbu-16.jpg
  • julemartna_selbu-12.jpg
  • julemartna_selbu-10.jpg
  • julemartna_selbu-6.jpg
  • julemartna_selbu-18.jpg
  • julemartna_selbu-14.jpg
  • julemartna_selbu-9.jpg
  • julemartna_selbu-5.jpg
  • I 2016 er det 20. gang lasskjørerne fra Tydal tar turen til Rørosmartnan. Turen over fjellet tar tre dager, og ved avreise var det 26 speikende kalde kuldegrader. Tydalingen Oddmund Dyrhaug og selbyggen Per Morten Storhaug er blant veteranene i følget. Her passeres fjellbygda Stugudal med grensefjellene Sylan i bakgrunnen, og alle passasjerene må bruke apostlenes hester i de brakke bakkene opp fra Stugusjøen.
    stugudalbakkene-2.jpg
  • I 2016 er det 20. gang lasskjørerne fra Tydal tar turen til Rørosmartnan. Turen over fjellet tar tre dager, og ved avreise var det 26 speikende kalde kuldegrader. Tydalingen Oddmund Dyrhaug og selbyggen Per Morten Storhaug er blant veteranene i følget. Her passeres fjellbygda Stugudal med grensefjellene Sylan i bakgrunnen, og alle passasjerene må bruke apostlenes hester i de brakke bakkene opp fra Stugusjøen.
    tydal_stugudalbakker-6.jpg
  • I 2016 er det 20. gang lasskjørerne fra Tydal tar turen til Rørosmartnan. Turen over fjellet tar tre dager, og ved avreise var det 26 speikende kalde kuldegrader. Tydalingen Oddmund Dyrhaug og selbyggen Per Morten Storhaug er blant veteranene i følget. Her passeres fjellbygda Stugudal med grensefjellene Sylan i bakgrunnen, og alle passasjerene må bruke apostlenes hester i de brakke bakkene opp fra Stugusjøen.
    tydal_stugudalbakker-3.jpg
  • tydal_stugudalbakker.jpg
  • I 2016 er det 20. gang lasskjørerne fra Tydal tar turen til Rørosmartnan. Turen over fjellet tar tre dager, og ved avreise var det 26 speikende kalde kuldegrader. Her passeres fjellbygda Stugudl.Tydalingen Oddmund Dyrhaug og selbyggen Per Morten Storhaug er blant veteranene i følget.
    tydal_stugudal_lasskjor-2.jpg
  • tydal_langvola-2.jpg
  • I 2016 er det 20. gang lasskjørerne fra Tydal tar turen til Rørosmartnan. Turen over fjellet tar tre dager, og ved avreise var det 26 speikende kalde kuldegrader. Her er følget på veg over fjellet mot Brekken, Langsvola, og innsjøen Riasten ligger i landskapet i bakgrunnen.
    tydal_langvola_fjording.jpg
  • I 2016 er det 20. gang lasskjørerne fra Tydal tar turen til Rørosmartnan. Turen over fjellet tar tre dager, og ved avreise var det 26 speikende kalde kuldegrader. Her er følget på veg over fjellet mot Brekken, Langsvola, og innsjøen Riasten ligger i landskapet i bakgrunnen.
    tydal_langvola.jpg
  • avgang_stugudal-3.jpg
  • avgang_stugudal-4.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact