Show Navigation
Search Results
Refine Search
Keywords:
Match all words
Match any word
City:
State (US):
Alabama
Alaska
Arizona
Arkansas
California
Colorado
Connecticut
Delaware
District of Columbia
Florida
Georgia
Hawaii
Idaho
Illinois
Indiana
Iowa
Kansas
Kentucky
Louisiana
Maine
Maryland
Massachusetts
Michigan
Minnesota
Mississippi
Missouri
Montana
Nebraska
Nevada
New Hampshire
New Jersey
New Mexico
New York
North Carolina
North Dakota
Ohio
Oklahoma
Oregon
Pennsylvania
Rhode Island
South Carolina
South Dakota
Tennessee
Texas
Utah
Vermont
Virginia
Washington
West Virginia
Wisconsin
Wyoming
Armed Forces Americas
Armed Forces
Armed Forces Pacific
Country:
United States
Afghanistan
Albania
Algeria
Aland Islands
American Samoa
Andorra
Angola
Anguilla
Antarctica
Antigua/Barbuda
Argentina
Armenia
Aruba
Australia
Austria
Azerbaijan
Bahamas
Bahrain
Bangladesh
Barbados
Belarus
Belgium
Belize
Benin
Bermuda
Bhutan
Bolivia
Bosnia/Herzegowina
Botswana
Bouvet Island
Brazil
British Indian Ocean Territory
Brunei Darussalam
Bulgaria
Burkina Faso
Burundi
Cambodia
Cameroon
Canada
Cape Verde
Cayman Islands
Central African Republic
Chad
Chile
China
Christmas Island
Cocos (Keeling) Islands
Colombia
Comoros
Congo, Democratic Republic
Congo
Cook Islands
Costa Rica
Cote D'ivoire
Croatia
Cuba
Cyprus
Czech Republic
Denmark
Djibouti
Dominica
Dominican Republic
East Timor
Ecuador
Egypt
El Salvador
Equatorial Guinea
Eritrea
Estonia
Ethiopia
Falkland Islands (Malvinas)
Faroe Islands
Fiji
Finland
France
French Guiana
French Polynesia
French Southern Territories
Gabon
Gambia
Georgia
Germany
Ghana
Gibraltar
Greece
Greenland
Grenada
Guadeloupe
Guam
Guatemala
Guernsey
Guinea
Guinea-Bissau
Guyana
Haiti
Heard/McDonald Islands
Honduras
Hong Kong
Hungary
Iceland
India
Indonesia
Iran (Islamic Republic)
Iraq
Ireland
Israel
Isle of Man
Italy
Jamaica
Japan
Jersey
Jordan
Kazakhstan
Kenya
Kiribati
Korea, D.P.R.
Korea, Republic
Kosovo
Kuwait
Kyrgyzstan
Lao, P.D.R.
Latvia
Lebanon
Lesotho
Liberia
Libyan Arab Jamahiriya
Liechtenstein
Lithuania
Luxembourg
Macau
Macedonia
Madagascar
Malawi
Malaysia
Maldives
Mali
Malta
Marshall Islands
Martinique
Mauritania
Mauritius
Mayotte
Mexico
Micronesia, Federated States
Moldova, Republic
Monaco
Mongolia
Montenegro
Montserrat
Morocco
Mozambique
Myanmar
Namibia
Nauru
Nepal
Netherlands
Netherlands Antilles
New Caledonia
New Zealand
Nicaragua
Niger
Nigeria
Niue
Norfolk Island
Northern Mariana Islands
Norway
Oman
Pakistan
Palestinian Territory
Palau
Panama
Papua New Guinea
Paraguay
Peru
Philippines
Pitcairn
Poland
Portugal
Puerto Rico
Qatar
Reunion
Romania
Russian Federation
Rwanda
Saint Kitts/Nevis
Saint Lucia
Saint Vincent/Grenadines
Samoa
San Marino
Sao Tome/Principe
Saudi Arabia
Serbia
Senegal
Seychelles
Sierra Leone
Singapore
Slovakia (Slovak Republic)
Slovenia
Solomon Islands
Somalia
South Africa
South Sudan
S. Georgia/Sandwich Islands
Spain
Sri Lanka
St. Helena
St. Pierre/Miquelon
Sudan
Suriname
Svalbard/Jan Mayen Islands
Swaziland
Sweden
Switzerland
Syrian Arab Republic
Taiwan
Tajikistan
Tanzania, United Republic
Thailand
Timor-Leste
Togo
Tokelau
Tonga
Trinidad/Tobago
Tunisia
Turkey
Turkmenistan
Turks/Caicos Islands
Tuvalu
Uganda
Ukraine
United Arab Emirates
United Kingdom
U.S. Minor Outlying Islands
Uruguay
Uzbekistan
Vanuatu
Vatican City State (Holy See)
Venezuela
Viet Nam
Virgin Islands (British)
Virgin Islands (U.S.)
Wallis/Futuna Islands
Western Sahara
Yemen
Yugoslavia
Zaire
Zambia
Zimbabwe
Model Released:
Yes
No
Any
Property Released:
Yes
No
Any
Orientation:
Vertical
Horizontal
Square
Panoramic
Any
Pricing Type:
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
Sort By:
Relevance
Date (most recent)
{ 2020 images found }
Loading (
)...
aursunden_landskap.jpg
turistveg_hardangervid-4.jpg
turistveg_hardangervid.jpg
turistveg_hardangervid-3.jpg
turistveg_hardangervid-2.jpg
turistveg_hardangervid-5.jpg
sohlberg_nasjonalg-12.jpg
nea_flora_selbu.jpg
stadsbygd_helleristn_cw.jpg
stadsbygd_helleristn_cw-3.jpg
stadsbygd_helleristn_cw-4.jpg
stadsbygd_helleristn_cw-2.jpg
stadsbygd_helleristn_cw-5.jpg
nea_graavaer.jpg
nea_graavaer.jpg
svartisen_landskap.jpg
landskap_vinter.jpg
halsa_landskap-3.jpg
halsa_landskap.jpg
sitka_stokkoya_landskap.jpg
landskap_molde.jpg
halsa_landskap-2.jpg
kano_nea.jpg
nordlyskatedral_alta.jpg
stavkirke_lom.jpg
nea_vinternatt.jpg
nordlyskatedral_alta-2.jpg
gately_vinter_selbu-2.jpg
20171231_144421.jpg
20171231_143729.jpg
kongoscars_kapell_finnm-3.jpg
stavkirke_urnes.jpg
stavkirke_reine.jpg
sortland_kirke_nordland.jpg
kongoscars_kapell_finnm.jpg
gately_vinter_selbu.jpg
neiden_kirke_varanger.jpg
kistrand_kirke_porsanger-2.jpg
kongoscars_kapell_finnm-2.jpg
urnes_interior_stavk.jpg
portal_urnes_stavk.jpg
todalen_kirke_nordmore.jpg
gately_vinter_selbu-5.jpg
selbustrand_vinter.jpg
kistrand_kirke_porsanger-3.jpg
kongosc_grensejak.jpg
kongosc_grensejakobs.jpg
stavkirke_rodven.jpg
IMG_20190911_200903_454.jpg
melbu_kirke_vesteraalen.jpg
gately_vinter_selbu-4.jpg
20171231_144158.jpg
20171231_144024.jpg
v_selbustrand_kapell.jpg
neiden_kirke_varanger-3.jpg
kafjord_kirke_alta.jpg
stavkirke_borgund.jpg
nea_utlopet_solnedgang.jpg
nea_selbu_sentrum.jpg
gately_vinter_selbu-3.jpg
20171231_142738.jpg
voringfossen_hardangervid-2.jpg
voringfossen_hardangervid-8.jpg
voringfossen_hardangervid-9.jpg
narvik_kirke_1925.jpg
kafjord_kirke_troms.jpg
narvik_sjomannskirken-2.jpg
narvik_halogalandsbrua-4.jpg
tesla_bjerkvik_narvik_lading.jpg
voringfossen_hardangervid-10.jpg
voringfossen_hardangervid-5.jpg
vinje_kirke_telema.jpg
narvik_halogalandsbrua-3.jpg
e6_storfjord_troms.jpg
tesla_skibotn_ladestasjon.jpg
narvik_halogalandsbrua-2.jpg
voringfossen_hardangervid-7.jpg
voringfossen_hardangervid-6.jpg
voringfossen_hardangervid-4.jpg
voringfossen_hardangervid-3.jpg
voringfossen_hardangervid.jpg
narvik_halogalandsbrua.jpg
masi_kautokeinoelva.jpg
masi_maze_kauto-4.jpg
giske_kirke_more-7.jpg
nore_stavkirke-10.jpg
kunst_prestegardshage-2.jpg
sosterkirkene_gr-8.jpg
ringebu_stavkirke-7.jpg
nord_sel_kirke.jpg
hove_kirke_vik_sogn1150.jpg
summernight_jokkmokk.jpg
alta_mottakssenter_emi.jpg
johan_sara_jr_masi-2.jpg
P6170044.jpg
rodrypas_tell_-6.jpg
night_lake-5.jpg
moster_amfi-2.jpg
moster_gml_kirke-2.jpg
borgund_stavkirke-3.jpg
Bente Haarstad Photography
Portfolio
Archive
All Galleries
Search
Cart
Lightbox
Client Area
Video
Blog
Facebook
Instagram
About
Contact
![Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1160 til 1200 i Lom i Innlandet. Kirken er en av de største stavkirkene i Norge. Det er vanlig å datere kirken til slutten av 1100-tallet, og dendrokronologisk datering tidfester at det må ha skjedd i tidsrommet etter 1157/1158. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne.<br />
Det er gjort en rekke interessante funn av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[2] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev.](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000Nk.VgVQv7ug/fill=/fit=180x180/I0000Nk.VgVQv7ug.jpg)
![Kåfjord kirke er en langkirke fra 1837 i Kåfjord i Alta kommune i Finnmark. <br />
Byggverket er i tømmer og skal ha mellom 300 og 330 sitteplasser. Kåfjord kobberverk, Alten Copper Mines, ble etablert av engelskmenn i 1826 og kirkens historie er nært knyttet til gruvedriften. Før kirken ble bygget holdt man ofte gudstjenester i kobberverkets direktørbolig etter det anglikanske kirkeritualet. I 1835 fikk man innvilget tillatelse til å bygge egen kirke, som sto ferdig i 1837. Kildene er ikke entydige om hvem som tegnet Kåfjord kirke. Noen kilder mener det er sannsynlig at det ble brukt typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow.[2][3] Andre kilder hevder imidlertid at det var ingeniør Stephen Henry Thomas ved kobberverket som tegnet kirken. Det fortelles om en skotsk student ved navn William Dawson Hooker som i 1836 besøkte Finnmark. Han fikk i 1837 trykket sin reiseskildring fra turen, og der skriver han at Thomas hadde vist ham en kirke som var under oppbygning. Når den var ferdig, skulle den fraktes 50 miles landveien og 20 miles sjøveien, for å bli reist i Kåfjord. Erland Scheen gjengir dette i forordet til sin utgivelse av Thomas' reisedagbok fra Vestlandet, og tilføyer at det var Thomas selv som hadde tegnet kirken, som var den eneste bygningen som stod igjen etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde utslettet Kåfjord som ledd i «den brente jords taktikk» i 1944. Kirken ble innviet av biskop Peder Christian Hersleb Kjerschow 10. september 1837. På kirkegården finnes gravminner over familiemedlemmer av den engelske ledelsen ved i kobberverket på 1800-tallet. Her er også graven til handelsmannen Carl Johan Ruth som ble drept under Kautokeino-opprøret i 1852 og gravene til Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby som ble halshugd for sin deltagelse i opprøret.<br />
<br />
Ved inngangspartiet til kirken står et monument over rallarene. "Rallarfamilien" - skulptur av Per Ung ved Kåfjord kirke. Monumentet ble avduket i juni 2004.](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000urTu.iLelUs/fill=/fit=180x180/I0000urTu.iLelUs.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000Qf2AYSnFGEA/fill=/fit=180x180/I0000Qf2AYSnFGEA.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000m_amiSOSjsU/fill=/fit=180x180/I0000m_amiSOSjsU.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000O1Pz8P4RM4M/fill=/fit=180x180/I0000O1Pz8P4RM4M.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000q7Jq..uwejU/fill=/fit=180x180/I0000q7Jq..uwejU.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000UsS5rMv9lOQ/fill=/fit=180x180/I0000UsS5rMv9lOQ.jpg)
![Vinje kirke er en korskirke fra 1796 i Vinje kommune, Vestfold og Telemark fylke. Byggverket er i tre og har 225 plasser.<br />
<br />
Det er en tømret korskirke med prekestolalter, tegnet av landets fremste bondearkitekt på den tid, Jarand Rønjom. Alterbildet ble forært kirken i 1932 av Henrik Sørensen, som også dekorerte den i varme farger sammen med bygdekunstneren Sveinung Fetveit og Olav Kringlegarden. Dagfin Werenskiold har skåret ut symbolene på kirkebenkene. Vinje kirke omtales i middelalderen som Vinjar kirkja, og må være bygget før 1200. Det var en stavkirke, uten stoler og benker, slik at menigheten satt på gulvet. En middelaldersk vievannskjele fra Vinje kirke havnet på Nationalmuseet i København. Da kirken ble nedrevet i 1796, sendte sogneprest Marcus Monrad to gamle planker til København (disse plankene kom senere til Oldsaksamlingen i Kristiania). På en av dem var det flere vers skrevet med runer. Den andre inneholdt en historisk runeinnskrift: Sigurþr jalssun ræist runar þesar lougardagen æftir Botolfsmæso er an flyþi higat ok vildi æigi ganga til sætar viþ Sverri foþurbana sin ok bræþra («Sigurd Jarlsson risset disse runene lørdagen etter Botolvsmesse, da han flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og brødres banemann»). Denne Sigurd Jarlsson må ha vært sønn av Erling Skakke, som falt i 1179, og brødrene hans var Magnus og Finn, som falt i 1184 og 1185 i krigen mot kong Sverre. Under gulvet i koret ble det dessuten funnet en «svartebok» fra 1500-tallet - Vinjeboka, som i dag befinner seg i Oslo katedralskoles samling.<br />
<br />
Fra stavkirken er også bevart en kapitelløve. Denne er ifølge Roar Hauglid[1] skåret av samme person som står bak utskjæringene på portalen fra Øyfjell stavkirke. (Wikip) Mot slutten av 1700-tallet skrantet det for Vinjes gamle stavkirke (fra 1100-tallet?), og oppdraget med å tegne og bygge ny kirke gikk i 1795 til den allsidige byggmesteren og kunstneren Jarand Rønjom fra Åmo](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000e1xC4f2C5A8/fill=/fit=180x180/I0000e1xC4f2C5A8.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000y.ty11aT6cg/fill=/fit=180x180/I0000y.ty11aT6cg.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000G7hh6TBIAo0/fill=/fit=180x180/I0000G7hh6TBIAo0.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000L8b3NI4sc1c/fill=/fit=180x180/I0000L8b3NI4sc1c.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000VB73uwwxGpc/fill=/fit=180x180/I0000VB73uwwxGpc.jpg)
![Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt. Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000udcc1hdAoWU/fill=/fit=180x180/I0000udcc1hdAoWU.jpg)
![Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000kh_KDLP5Lu8/fill=/fit=180x180/I0000kh_KDLP5Lu8.jpg)
![Johan Sara Jr., komponist og musiker, og joiker, Masi i Kautokeino kommune, Finnmark. Masi kalles Máze på nordsamisk. Johan Sara jr. (født 1963 i Kautokeino og oppvokst i Alta) er en samisk musiker (gitar og joik) og en sentral samisk komponist, produsent, lærer, arrangør, skuespiller og utøver av samtidsmusikk med røtter i samisk tradisjon. Han har studert klassisk gitar ved Musikkonservatoriet i Tromsø, samt musikkpedagogikk, og har undervist ved Samisk høgskole i Kautokeino. Sara jr. leder «J.S. & Group», som ga ut Ovcci vuomi ovtta veaiggis (DAT, 1995). Med ny besetning (Geir Lysne blås, Knut Aalefjær tromme, Erik Halvorsen tangent) utkom Boska (DAT, 2003), med et musikkuttrykk beskrevet som punk-joik-jazz.[2] Den neste plata heter Orvoš (2009) fra Johan Sara jr. Group.<br />
Orkesteret har en omfattende turnéliste internasjonalt. I 2010 turnerte han i Japan der han spilte for utsolgte hus i Osaka og Tokyo, hvor han skulle holde tilsammen fire konserter. Sommeren 2011 spilte han på Roskildefestivalen, der han høstet massiv applaus fra et oppløftet festivalpublikum, for sin oppjazzede joik med et band bestående av blant andre Terje Johannessen. Samme år ble også tildelt Edvardprisen 2011, fra TONO, for albumet Transmission – Rievdadus i åpen klasse, under Ultimafestivalen. Johan Sara Jr. is one of the world’s best performers in one of Europe’s oldest song traditions, Sami music from the Arctic, the joik. His unique combination of joik and contemporary elements provides a hypnotic and meditative sound, which has been praised both at home and abroad, and his latest album, Orvoš, has confirmed his position as a vital, fresh and genre free innovator. <br />
Johan Sara Jr. was born in Alta and grew up with reindeer herders on the vast snow-covered tundra in the arctic north. He is now settled in the Sami town of Maze. He was born into a culture where nature and the natural was everywhere, a culture where the joik had a central position and had a mothe](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000Y2X8LkMnx5A/fill=/fit=180x180/I0000Y2X8LkMnx5A.jpg)
![I pinsa 1995 var det 1000 år siden Olav Tryggvason steig i land på øya Bømlo i Sunnhordaland, da han kom fra England for å ta landet i arv. Olav brakte med seg troen på Kvite-Krist og så det som sin oppgave å kristne landet. Etter tradisjonen bygde kongen den første kirken på Moster. 1000-åtrsjubileet for Den norske kirke ble feiret med en kirkekulturell folkefest en knapt har sett maken til (det måtte i så fall være Trondheim og Stiklestad i 1930). Til det storslagne og minneverdige jubileet var det invitert 38 utenlandske kirkeledere med følge. Fra den greskortodokse kirken kom patriarken Bartholomeus av Konstantinopel. Den romersk-katolske kirken i Roma var representert av kardinal Edward Cassidy, leder for kontoret for kristen enhet i Vatikanet. Fra den koptiske kirken i Egypt kom biskop Serapion, fra India kom biskop Borgovari. Det Lutherske Verdensforbundet var representert med generalsekretæren, Ishamel Noko. Blant gjestene var kirkeledere fra de nordiske landene og fra England, Tyskaland og Estland. Moster gamle kirke, og de andre kirkene på øya, ble brukt under feiringen. På programmet sto kirkespill og konsrter, og det var mange uroppføringer. I alt 85 ulike arrangenemt ble holdt denne pinsehøytiden, fødselsdagen for den universelle kirken. Kong Harald og dronning Sonja var til stede 1. pinsedag i Moster Amfi, rett ved Moster Gamle kirke, ved den økumeniske festgudstjenesten med internasjonale deltakere. Den økumeniske karakteren til kirkejubileet ble understreket ved flere anledninger, noe som ga et dypt kirkehistorisk perspektiv.<br />
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033?page=77<br />
(Fra Våre altertavler: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033?page=77 <br />
Wikip: Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet[1] og ligger i Mosterhamn på øya Moster i Bømlo kommune. Kirken er en viktig del av norsk kirkehistorie. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000lRfizWjRllA/fill=/fit=180x180/I0000lRfizWjRllA.jpg)
