Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 852 images found }

Loading ()...

  • IMG_20190911_200903_454.jpg
  • kano_nea.jpg
  • Trygve Skogrand, digital collage; Paradise Lost. "Jeg har arbeidet med møtet mellom det hverdagslige og det hellige i hele mitt kunstnerskap. "Paradise Lost" er en serie som omhandler mennesker som møtestedet mellom ånd og natur, mellom synd og tilgivelse, mellom sitt fornektede, avkledde selv og sitt ideelle, tenkte selvbilde. En gåtefull skapning som lever i dragning og lengsel etter sin naturlige tilhørighet i begge verdener, to verdener som kanskje ikke er så langt fra hverandre som vi har lett for å tro." (katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-17.jpg
  • "Emmanuel Barrouyer, Healing og flere verk. Billedkunstner, fotograf og skuespiller bosatt i Paris. Arbeidene hans fokuserer på to hovedretninger: Spørsmålet om kjønn og identitet samt spiritualitet. I et inderlig forsøk på å være upåvirket av noe dogme, tar han til orde for en tilbakevending til den hellige naturen som et sted for tilbedelse. Et sted hvor treet er antenne mellom jorden og himmelen - for å koble seg til det store mysteriet. En tilbakevending til animismen." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-16.jpg
  • Mette Friid, mixed medium; Gjør døren høy, gjør porten vid. (#116) "Gjennom kunsten forsøker jeg med en viss lekenhet å gi liv til ulike prosesser som foregår i meg. Livet er en alkymistisk prosess mot helthet i sjel, sinn og kropp." Null kristendom der også, heller tvert imot.  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-10.jpg
  • Nord-Sel kirke er en langkirke fra 1932 i Sel kommune, Innlandet fylke.<br />
<br />
Byggverket er i tømmer og har 120 plasser inne. Altertavlen er fra gammelkirken som stod på nabogården Romundgard, og merket med året 1681. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu (1870–1943), en treskjærer fra Lesja. Døpefonten er i kleberstein fra byggeåret. Orgelet kommer fra Snertingdal, fabrikantens navn Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.<br />
Utenfor er det gravplass, blant annet med en gravlund for trettien britiske soldater som døde under Slaget om Otta den 28. april 1940. En statue av Kristin Lavransdatter ble i 1982 oppført her, laget av Kari Rolfsen. (Wikip) Nord-Sel kirke er en liten langkirke med takrytter over vestgavlen, oppført i upanelt laft, etter tegninger av byggmester Knut Villa. Kirken er godt bevart utvendig, bortsett fra tilbygg ved østende fra slutten av 1950-tallet. <br />
Interiøret er godt bevart fra byggetiden med umalte vegger og himling. Det meste av inventaret er fra byggetiden, bortsett fra altertavlen. Den er fra 1681 men ble pusset opp i 1932. Tavlen er i tre etasjer med nattverden malt av Henning Munch nederst. Over nattverden er det i hovedfeltet et utskåret krusifiks, flankert av Mose og Aron mellom søylepar. Øverste etasje er Oppstandelsen flankert av de fire evangelistene. På toppen av tavlen står den seirende Kristus, Salvador Mundi. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu.<br />
<br />
Kilde: Nord-Sel kirke 1932-2007 Den hvitmalte Sel kirke, lenger sør i bygda, fra 1742, ble i 2020 påtent av en asylsøker fra Somalia, som var sint på ytringer med koranbrenning. Han lyktes ikke å brenne ned Sel kirke, men verneverdige Dombås kirke ble også påtent av ham, og påført skader for minst 20 millioner kr. Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre i Innlandet fylke. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. Kirken er murt av permisk sandstein fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.
    nord_sel_kirke.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-25.jpg
  • Arm Strom aka Marianne Strøm, t.v.: Hysteriets portvoktere, Akryl på lerret. "Vi behøver ikke gå tusen år tilbake i tid for å finne eksempler på at religiøse ledere allierer seg med dominante, udemokratiske menn, og skor seg på myter og sagn." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-24.jpg
  • Piper i vinduskarmen i det gamle huset som nå er revet på Fletten.
    garden_fletten_selbu-7.jpg
  • 20171231_142738.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-22.jpg
  • Det blå t.h. er "Moder Jord" av Tor Halvorsen aka T.H.E. Creator. Olje på lerret. "Jeg sier om meg selv at jeg er en multiartist og en Alien fra planeten kjærligheten, født på Lillestrøm. Tema er Lyset, Kraften og Kjærligheten, eller som jeg tenker, en høy frekvens av energi, en Alien-energi." (fra katalogen) Det lille nederst, ET? : Aleon Art, maleri; Ready to go home? "I flere år har Isak sett verden frsa et spirituelt ståsted, og hans interesse for utenomjordiske/interdimensjonale vesener har fått ham til å spørre seg om det kan være tettere bånd mellom dem og oss enn det vi aner." (fra katalogen)) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-12.jpg
  • Interiør på gården Fletten i Innbygda, Selbu. 2008. Gården var da solgt ut av Fuglem-slekta, og har siden fått nye eiere igjen.
    garden_fletten_selbu-2.jpg
  • T.h. Roger Robberstad, fototrykk; Christ leavetaking of the cross. "Sammensatt av tre elementer. Pressefoto fra en av flyktningetransportene med tog fra Polen, nedtakelsen av et copus fra et middelalderkrusifiks i Mariupol, og fragmenter av Michelangelo Merisi da Caravaggio, Desposisjon. Viser smerte uten håp i tre stadier.Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-15.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Gårdsbruk, Sjøbygda i Selbu. Grenda er fraflyttet.
    sjobygda_gardstun.jpg
  • reinfann med iskrystaller
    20171231_144158.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-23.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-19.jpg
  • Marc Kiska, foto; Snow White. "Multikunstneren Kiska (38) har de siste årene fått stor oppmerksomhet i internasjonal kulturpresse for forfatterskapet og kunstfotografiene sine. I 2022 gir han ut flere bøker, bl.a. 3. utgave av fotokunstboken "Outlandish/Room/". Hovedtema i Kiska's kunstnerskap er spesielt knyttet til identitetsutviklingsprosesser hos unge menn og overgangen mellom pubertetens lekenhet, uskyld og spontan kreativitet og voksenlivets lydighetskrav og konformitetspress. I de siste årene har Kiska utforsket naturspiritualitet, sjamanisme og alkymismens mystikk i kunsten sin, på leting etter dypere forbindelse til verden, virkeligheten og selv livsnerven." Det motsatte av kristendom med andre ord. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-14.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-8.jpg
  • Gjert Rognli viste også verket "Please forgive me" (som også har en lang tittel på samisk), altså en gylden pistol, som skyter ut et krusifiks, denne gang med Jesus på, ikke en korsfestet kråke. Pris for verket: 40.000 kroner. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-6.jpg
  • Gjert Rognli, samisk kujnstner: Sáivoloddi, - The shaman bird. Dvs. Korsfestet kråke eller ravn. "Med skulpturen trekker Rognli inn referanser til sn oppvekst blant noiadene og deres hjelpeånder blant dyrene. Ofte var denne hjelpeånden en fugl. Verket bærer med seg spørsmål om konflikt, fremmedgjøring, identitet, tro, sannhet og håp." (fra katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-5.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Interiør på gården Fletten i Innbygda, Selbu. 2008. Gården var da solgt ut av Fuglem-slekta, og har siden fått nye eiere igjen.
    garden_fletten_selbu-3.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-11.jpg
  • Hild K; Forsaken. Digital print. "I 2003 hadde jeg en dyp og transformativ åndelig oppvåkning. Kjernen i oppvåkningen var kontakten med min feminitet, som var dypt fortrengt i psyken. Samtidig var det som om det evige og det gudommelige våknet i meg, og siden har det vært en reise i å utforske og forene det gudommelige og det menneskelige så vel som det maskuline og feminine til det helhetlige individet som er jeg. I norrøn mytologi finnes hermafroditten Ymer, og i Østen har vi Shiva/Shakti og Yin/Yang som eksempler på de to aspektene ved all skapelse - en skapelse ut i fra enhet som er både hel og delt. Hermafroditten eller den androgyne finnes også som et slags mål og ideal i vestlig alkemy. Futanarien er et tilbakevendende tema i mine bilder. Futunari er det japanske ordet for hermafrodittisme. Bortsett fra at jeg kjenner meg igjen i futunarien, synes jeg symbolet er spennende fordi det er ladet både som en moderne pornografisk sjanger og samtidig bærer på en dyp åndelighet."  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-7.jpg
  • R. Wangerud, spraymaling og akryl; Oh God, I love you. Med to menn med Pride-glorie, som begge skal forestille jomfru Maria, med Jesusbarn i favnen. Som sannsynligvis er unnfanget ved kjøp og salg, dvs surrogati. " Oh, God handler om å finne sine egne svar. Å være skeiv handler om å forstå seg selv, men det er ikke alltid like lett når flertallet snakker over deg. Man må lete for å finne informasjon, og oppdage ens egne sannheter. Ved å sette kristendommens mest kjente fedre i et elskelig forhold kommer en ny sannhet frem. En sannhet hvor det å elske er å leve, uansett hvilken form kjærliugheten tar." (egenomtale i katalogen) "Jomfru Maria" blir altså framstilt av Jesus som har et seksuelt forhold til Gud, og sammen har de kjøpt Jesusbarnet, eller noe sånt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-4.jpg
  • rognetre i høstfarger
    rogn_sorbus_heart.jpg
  • Interiør på gården Fletten i Innbygda, Selbu. 2008. Gården var da solgt ut av Fuglem-slekta, og har siden fått nye eiere igjen.
    garden_fletten_selbu-6.jpg
  • Interiør på gården Fletten i Innbygda, Selbu. 2008. Gården var da solgt ut av Fuglem-slekta, og har siden fått nye eiere igjen.
    garden_fletten_selbu-5.jpg
  • Gården Fletten i Innbygda i Selbu, var opprinnelig drevet av Bjørn Fuglem, senere av sønnen Bjarne Fuglem, før den ca. i 2003 ble solgt ut av slekta. Bruket ble da fratatt kosesjonplikt, og jorda ble fradelt og solgt utavhengig av bygningene. Trønderlån og rød låve. Sør-Trøndelag. Det lille byget t.v. ble revet av de nye eierne, og fjøret dels revet og ombygd.
    garden_fletten_selbu.jpg
  • 20171231_144421.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identittet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finne rman mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alernative måter å godt seg selv på. Verkene vil appelere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-20.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-9.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-2.jpg
  • 20171231_144024.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-3.jpg
  • Ved utløpet av nea, der elva renner ut i Selbusjøen.
    nea_utlopet_solnedgang.jpg
  • 20171231_143729.jpg
  • garden_fletten_selbu-8.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-18.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identitet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finner man mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alternative måter å godt seg selv på. Verkene vil appellere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-21.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-13.jpg
  • Interiør, dvs. soverom med skuvseng, på gården Fletten i Innbygda, Selbu. 2008. Gården var da solgt ut av Fuglem-slekta, og har siden fått nye eiere igjen.
    garden_fletten_selbu-4.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    urnes_interior_stavk.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    stavkirke_urnes.jpg
  • Reinli stavkirke (fantastisk utsikt, vel verdt et besøk) er en enskipet stavkirke (langkirke) i bygda Reinli i Sør-Aurdal kommune i Oppland (Innlandet fylke). Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326. Under en arkeologisk utgraving under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 1250–1263. Reinli stavkirke stammer trolig fra siste halvdel av 1200-tallet, men ble revet helt ned og bygd opp igjen rundt 1326. De 12 svartmalte vigslingskorsene inne i kirken er trolig fra 1326. Smijernsbeslagene på vestdøra har tydelige spor etter ombyggingen på 1300-tallet. Døpefonten av kleber og en klokke i klokketårnet er fra middelalderen. I en luke på veggen kunne de spedalske skrifte og ta i mot nattverden. Reinli stavkirke er en enskipet langkirke med kor og halvrund koravslutning bak alteret (apsis) i samme bredde som skipet, med innelukkede svalganger og en liten takrytter. Kirken har ikke frittstående søyler i kirkerommet. Søylene er plassert i hjørnene, og fordi kirken er så lang er det også søyler i langveggene. På folkemunne har denne kirken gått under tilnavnet «Gamle Guri». De første skrevne kilder som omtaler en kirke på denne plassen er fra Olaf Haraldssons reise gjennom Valdres i 1023. Han skal ha besøkt Reinli.
    stavkirke_reine.jpg
  • Urnes stavkirke en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140. Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. I 1979 ble Urnes stavkirke ført opp på UNESCOs verdensarvliste, under de kulturelle kriteriene I, II og III. Den ble dermed ett av de to første verdensarvstedene i Norge.
    portal_urnes_stavk.jpg
  • Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1160 til 1200 i Lom i Innlandet. Kirken er en av de største stavkirkene i Norge. Det er vanlig å datere kirken til slutten av 1100-tallet, og dendrokronologisk datering tidfester at det må ha skjedd i tidsrommet etter 1157/1158. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne.<br />
Det er gjort en rekke interessante funn av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[2] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev.
    stavkirke_lom.jpg
  • Rødven stavkirke ligger i Rødven, en bygd i Rauma i Møre og Romsdal.<br />
Kirken er antatt bygd rundt 1300, men den eldste delen er fra 1100-tallet. Kirken har gjennomgått flere forandringer i tidens løp. Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1907 etter at et nytt kapell var reist like ved (Rødven kapell).<br />
<br />
Rødven stavkirke er av den såkalte Møre-typen. Den kjennetegnes av at kirkene har mellomstaver i ytterveggene og tverrgående bjelker som binder stavleiene sammen. Det er bare bevart to stavkirker av denne typen, Rødven stavkirke og Kvernes stavkirke. Disse kirkene har også utvendige skorder som bidrar til en avstivning av bygningskonstruksjonen. Rødven stavkirke er kledd med liggende panel og taket har takstein. Skipet og koret har samme bredde, omkring 6,4 m, men taket på koret er noe lavere enn på skipet. Koret ble reist på 1600-tallet. Opprinnelig var koret en del smalere. Under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. Dagens takrytter er fra tidlig 1700-tall.<br />
<br />
Under Håkon Christies arkeologisk utgravning i 1962 – 1963 ble det funnet merker etter jordgravne stolper fra en eldre stolpekirke på stedet. Senere ble det påvist spor av bosetning og graver fra jernalder og romertid nær kirken. I middelalderen var den først annekskirke til Veøy og avlastet denne ved å være kirke for folket omkring Rødvenfjorden. Kirkestedet ligger i dag lite sentralt ved ferdsel over land, men med reise sjøveien, som var det viktigste i middelaldern, var stedet sentralt for bygdene rundt. Kirkestedet er synlig fra båt eller fra andre siden av Rødvenfjorden. Kirkestedet nevens første gang i Trondhjems Reformats 1589. Kirkens nordportal har pilastre med romanske detaljer som Christie daterer til tidlig 1100-tall. Disse pilastrene og deler av veggene kan være fra en eldre kirke, mens den nåværende er datert til 1300-tallet. Det er også funnet mynter fra 1100-tallet. (Wiki) Rødven Stave Church (Norwegian: Rødven stavkyrkje) is
    stavkirke_rodven.jpg
  • stavkirke_borgund.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-7.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-2.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-7.jpg
  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta.jpg
  • Hove kirke, Vik i Sogn og Fjordane. Hove kirke går for å være Sogns eldste steinbygning, datert til siste halvdel av 1100-tallet. Norske-kikrer.net: Det er ingen selvfølge at den fortsatt står der. Den ble nemlig reddet av arkitekten Peter Andreas Blix på siste halvdel av 1800-tallet. Da var Viks to gjenværende middelalderkirker (Hove og Hopperstad; Tenold var borte for lengst) klare for pensjonsalderen. Hove sogn ble slått sammen med hovedsognet Hopperstad, og menigheten fikk ny sognekirke i form av Vik kirke i 1877. Men la oss ta det forfra.<br />
<br />
Eldste omtale («Kirkian a Howe») er fra før 1340. Hove (gnr. 26) er en gammel storgård, og det antas at kirken ble oppført som høgendekirke. Gård(er) og kirke ligger på en terrasse med god utsikt over Vikøyri — og bare noen få hundre meter sørøst for Hopperstad stavkirke. Hove kirke er en romansk langkirke av (hovedsakelig) kleberstein fra Arnafjord. Den har vesttårn, rektangulært skip og et apsidalt avsluttet kor. Kirken ble bygget trinnvis eller i det minste over en viss tid: Ved en befaring i 1686 ble kirken beskrevet som en pen, liten kirke med svalgang på begge sider. I 1722 hadde den svalgang bare i sør, og den hadde et skriftekammer. Kirken var tidligere hvitkalket både utvendig og innvendig, men dette er siden fjernet. Kirken var egentlig solgt til nedrivning da Blix forbarmet seg over den, kjøpte den i 1880 og satte i gang med restaureringsarbeidet.  Hovemadonnaen i Bergens museum. Blix døde i 1901 og er gravlagt under kirkegulvet. Han testamenterte kirken til sin bror, som gav den til staten. Kirken forvaltes av Fortidsminneforeningen og er åpen for turister om sommeren. https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/hove-kirke/
    hove_kirke_vik_sogn1150.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-5.jpg
  • Brygedans, Norsk Radio og Fjernsynsmuseum, Sjøbygda i Selbu.
    radio_bryggedans-3.jpg
  • Nea, ikke helt tilfrosset. Vinterstemning i Øverbygda i Selbu, Sør-Trøndelag.
    nea_vinternatt.jpg
  • Nye innbyggere også i Hammerfest. Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da p
    hammerfest_multikultur.jpg
  • Tresfjord kirke er en åttekantet kirke fra 1828 på Sylte i Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Den har form som en avlang åttekant med sakristi og våpenhus. Den bærer preg av empirestil i interiøret. Det nåværende kirkebygget ble påbegynt i 1825, og kirken innviet 17. juni 1828. Bønder som leverte tømmer ervervet parter i kirken, og mye arbeid ble gjort på dugnad. Erik Kroken ledet byggearbeidet. Den fikk teglsteinstak og ble hvitmalt både innvendig og utvendig. Dekorasjonene innvendig ble laget av svensken Levin, med hjelp fra rosemaleren Martiuns Størheim. Kirken er bygget i tømmer og har 270 plasser. Lappesteinstaket er fra 1925 og kirken ble restaurert i 1927–29 ved Domenico Erdmann. <br />
Den har vært opprettingsprosjekt siden 1978, og har blitt støttet opp med wirer. I 2006–07 gjennomgikk kirken omfattende reparasjoner. Grunnmuren er fornyet, samt at kirken har blitt rettet opp og er nå som den var som ny. Den står nå selv, uten støtte fra wirer. I 2003 ble kirken besøkt av det norske kongeparet. Tresfjord kirke er en liten kirke med gamle fine dekorasjoner og inventar. Alterfrontalet er fra middelalderen med malte fremstillinger av jomfru Maria. Scener fra Jesu barndom henger over prekestolen. Motivet på altertavla er visstnok også å finne i en noe mindre utgave i Kölnerdomen i Köln i Tyskland. <br />
Antemensalet over prekestolen er fra første halvdel av 1300-tallet. Det er utført i olje, er 92 cm høyt og 135 cm langt. Det er ett av omkring 30 norske som har overlevd fra middelalderen til i dag, med unntak av dette og ett til er de andre på museum. Antemensalet er laget av furubord og sprekkene mellom bordene er dekket av pergament med oldnorsk skrift noe som viser at det er laget i Norge. Et gammelt teppe vevd av ull og lin er trolig et antependium og oppbevares på Norsk folkemuseum. Antemensalet ble trolig laget i Bergen. Erdmann skriver
    tresfjord_kirke_1828.jpg
  • Alta mottak for enslige mindreårige (EM), som ble startet i oktober 2015, ligger sentralt i Alta og har totalt plass til 40 beboere. adresse<br />
Bekkefaret 3<br />
9513 ALTA. "Mottaket fokuserer på godt lokalsamfunnsarbeid. Vi har godt samarbeid med lokale idrettslag, foreninger, skoler og frivillige, som alle bidrar med et bredt tilbud av aktiviteter til ungdommene. Blant aktivitetene kan vi nevne fotball, håndball, svømming, biljard og bordtennis. Ved ulike anledninger inviterer vi også lokalbefolkningen til mottaket. Da bidrar ungdommene med presentasjon av sine kulturer gjennom mat og musikk, og å fortelle om sine tradisjoner. På denne måten ønsker vi å bidra til brobygging mellom ulike kulturer. <br />
Alta EM har 21 ansatte.  Mottaksleder: Renate Moe, tlf.    77281301. "http://heromottak.no/location/alta-em/<br />
 Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger tvers over vegen (E6).  <br />
Han understreker at dette ikke har noe med å «være brun» eller rasisme å gjøre, men reagerer når noen sammenligner det med kirkebygg. <br />
– Vi har tross alt en kristen grunnarv, og en grunnlov basert på det kristne. Jeg synes ikke vi skal kaste alle tradisjonene på båten, og ønsker ikke at det skal poppe opp moskér rundt i Alta. Denne gangen er det et vanlig bygg, men neste gang vil de kanskje bruke en utforming som en tradisjonell moské, og så skal de rope bønnerop. Vi må spørre oss om det er en slik utvikling vi ønsker i Alta. Jeg ønsker ikke at det skal skje, sier Berg. Kystpartiet er foreløpig avventende. – Sånn umiddelbart vil jeg ikke rope et rungende ja. Vi må ha bedre kunnskap og sette oss mer inn i saken før vi tar stilling. Man vil jo kunne få et annet miljø der nede, men utover det deler jeg ikke helt varaordførerens frykt, sier Rut Olsen. Leder i Alta Ap, Bernt Berg, er i utgangspunktet positiv til planene.  – Asylmottak har vi jo allerede, dette kan hjelpe til å få det i mer ordnede former  dersom man også legger administrasjon der. Det kan bl
    alta_mottakssenter_emi.jpg
  • Velkommen til sankthansfeiring ved Storsteinen i Selbu.
    storsteinen_velkommen.jpg
  • publikum_tydal_14-4.jpg
  • Døra i vestportalen. Portalen er komponert av forskjellige elementer. Øverst på hver side ser vi toppdragene med smådrager nedover på vangene. Nederst på hver side vokser rankene ut av dyrehoder. Døråpningen er rammet inn av utskårne søyler og arkivolt. (SNL) Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kje
    borgund_stavkirke_s-7.jpg
  • Fjellstuen mellom Kautokeino og Alta. Herfra går det en muligens noe uframkommelig grusveg opp til fjellet Bæskades, hvor reindriftssamene har sommerboplass. Statens Fjellstue. Biggeluoppal,eller Bingis som de fleste i Finnmark kjenner den tidligere fjellstue sørvest for Máze som. Bingis ligger sørvest for Masi ved den gamle veien. Biggeluoppal er en tidligere fjellstue i Kautokeino (Guovdageaidnu) kommune, i Finnmark. Den ligger sør for ÄŒeavrresnjunnas og sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta– Kautokeino; 383 meter over havet. (Info: bl.a. SNL)
    bingis_fjellstue-3.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-3.jpg
  • Uvdal stavkirke er en av landets tre bevarte midtmastkirker, der midtmasten bærer eller har båret tårnet eller takrytteren. De andre to er Nore og Høyjord stavkirke i Vestfold.  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må
    uvdal_stavkirke-14.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger, i det meste i
    uvdal_stavkirke-4.jpg
  • Øye stavkirke i Vang kommune i Valdres.<br />
<br />
Wiki: Kirken er nevnt første gang i 1347, men dateres gjerne til ca. 1200. Den ble opprinnelig revet i 1747, men gjenreist på 1950-tallet. Den gjenreiste kirken står ikke på sin opprinnelige tuft, men ble gjenreist på en ny tomt. Kirken eies av sognet og brukes til kirkelige handlinger noen ganger om året. I 1747 ble stavkirken, som da sto på en tuft nede ved fjorden, revet da det ble bygd ny kirke i sognet. Hva som skjedde med den gamle kirken ble glemt, muligens kan salget av Vang stavkirke ha vært en medvirkende faktor til at stedet der den lå ble glemt. Stedet var ukjent til grunnmuren under sognets nye kirke skulle utbedres i 1935. Under golvet på den nye kirken fant man restene av stavkirken, der totalt 156 av delene var bevart.<br />
<br />
Etter stor dugnadsinnsats fra sognets folk og Riksantikvaren ble stavkirken reist på ny og vigslet av biskop Alex Johnson 1. august i 1965. Den nyreiste kirken står nå noe høyere opp enn den opprinnelig gjorde, på nedsiden av hovedveien.<br />
<br />
Arkitekt Ole Øvergaard tegnet i 1950 et rekonstruksjonsforslag for kirken, som for en stor del er gjenreist av de gjenfunne materialene fra 1935 og kopierte materialer. For å sikre at alle delene kom på rett plass ble kirken først prøvereist i 1953. De viste seg å passe overraskende bra sammen. Rekonstruksjonen av kirken inneholder også en del materiale som ble til overs etter restaureringen av Heddal stavkirke i 1952. Så ble manglende deler gjort klare før kirken ble reist på ny. Grunnplanen for kirken er en overgangsform mellom type A og type B stavkirke. Den har fire frittstående stolper som bærer et tak over kirkeskipet. To ekstra hjørnestolper bærer korets tak. Kirken har derimot ikke forhøyet midtrom slik de andre kirkene av type B har.<br />
<br />
Inne i kirken står fire staver, tilsynelatende uten noen funksjon. Tegn tyder på at de har båret et tårn, omtrent som stavkirken i Uvdal men istedenfor en sentral midtmast har den hatt
    oye_stavkirke_valdr.jpg
  • Thamspaviljongen fra 1893. Thamspaviljongen, også kjent som «The Norway Building», var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter «ferdighusmetoden», som M.Thams & Co her på Orkanger var pionerer for, og fraktet til Amerika med skip som la ut fra Orkedalsøren. Dette var starten på en eventyrlig reise for paviljongen, som etter 123 år i USA kom tilbake til Orkanger ved hjelp av ildsjelene bak «Prosjekt Heimatt». https://www.thamspaviljongen.no/  Ligger rett ved hotellet Bårdshaug Herregård i Orkdal. Wiki: Thamspaviljongen, også kalt The Norway Building, var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Etter 124 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger hvor den opprinnelig ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne og de bidro sterkt til utsmykningen av bygningen.<br />
<br />
Gründer og verdensmann Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.<br />
<br />
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol-stavkirka til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.<br />
<br />
I USA ble den kjent som The Norway Building, her hjemme har den fått navnet Thamspaviljongen. Etter verdensutstillingen i Chicago ble bygningen flyttet til Lake Geneva,[1] der den hadde tre eiere i løpet av 52 år. Fra 1935 var den flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.<br />
<br />
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støttefor
    thamspaviljongen_bardsh-2.jpg
  • Bårdshaug Herregård i Orkanger. Orkland. Hotellet er en familiebedrift som er medlem av de Historiske Hoteller. Baardshaug Herregaard is one of the Historic hotels, members of Historic hotels of Norway .
    bardshaug_herregard.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-3.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gran-3.jpg
  • Søsterkirkene er to middelalderske steinkirker som er oppført ved siden av hverandre på Granavollen i Gran kommune i Innlandet, vest for Gran sentrum.<br />
<br />
Den største, Nikolaikirken, er en treskipet basilika viet til St. Nikolaus, oppført i kvaderstein trolig i første halvdel av 1100-tallet. Koret ble forlenget østover på slutten av 1200-tallet. Den brant i 1799, men ble snart satt i stand igjen. Et triptykhon fra 1625 er bevart, delvis også prekestolen fra 1728.<br />
<br />
Den andre, Mariakirken, er oppført som Mariakapell til hovedkirken, antagelig på 1200-tallet, men det er mulig at de eldste delene av denne kirken kan være oppført før Nikolaikirken. Arkeologiske undersøkelser har vist at kirken tidligere hadde korte korsarmer. Kirken brant i 1813 og ble liggende som ruin. Først da Nikolaikirken skulle ominnredes i 1860-årene, ble den gjenreist for at man skulle kunne holde gudstjeneste der i mellomtiden.<br />
<br />
I dag er begge kirkene i bruk både til gudstjenester, tidebønner, konserter, foredrag og andre kulturarrangementer. Kirkene tilhører Gran og Tingelstad menighet, men er hyppig brukt også i forbindelse med kursvirksomhet på hotellene, som pilegrimsmål og til omvisning med guide.<br />
<br />
På kirkegården står et middelaldersk steintårn, og på prestegården står Steinhuset – det eneste bevarte profane middelalderhuset i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård, som hadde Håkon Håkonsson som gjest. Det var arkeologisk utgravning og restaurering der i 1975–1979.<br />
<br />
Tradisjonen om at kirkene ble bekostet av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, er av kronologiske grunner feilaktig. At katolske kirker, viet til forskjellige helgener, ble oppført nær hverandre, er ikke ualminnelig, men er i Norge ellers bare kjent fra Seljord. https://snl.no/S%C3%B8sterkirkene  Wikip: Søsterkirkene på Granavollen er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Innlandet fylke. Den største kirken heter
    sosterkirkene_gran-2.jpg
  • Odda er en by og administrasjonssenter i Ullensvang kommune i Vestland fylke i Norge. Byen ligger innerst i Sørfjorden i Hardanger, og har 4 815 innbyggere per 1. januar 2021. Odda var administrasjonssenter i Odda kommune, som 1. januar 2020 ble slått sammen med Jondal og Ullensvang til nye Ullensvang kommune.<br />
<br />
Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv. Odda er kjent som et industristed, med bedrifter som Odda Smelteverk, Boliden Odda (tidl. Norzink) og Tinfos Titan & Iron (TTI). Østover har Hardanger og Odda siden 1968 hatt helårs forbindelse til Østlandet over Haukelifjell på E134, og mot sydvest over Skare og deretter ned til Åkrafjorden ut til Haugesund på E134 og videre til Stavanger på E39. Mot Bergen har vært skralere stilt, riktignok med de to alternativene over Kvamskogen eller Voss, i begge tilfeller ut Sørfjorden, deretter enten ferge. (Wikip)  Langs Nasjonal turistveg Hardanger. Vegane i Hardanger har sin eigen fart, og du må tilpasse deg det naturlege tempoet. Her ligg vegen på hyller i bratte dalsider, eller går bokstaveleg talt gjennom eplehagane. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri.<br />
<br />
Nasjonal turistveg Hardanger består av fire strekninger: Granvin - Steinsdalsfossen, Norheimsund - Tørvikbygd, Jondal - Utne og Kinsarvik – Låtefoss.
    odda_hardanger-3.jpg
  • Tett inntil vegen gjennom den trange Oddadalen, styrtar Låtefossen med sine to laup 165 m nedover fjellsida.<br />
<br />
Tett inntil vegen gjennom den trange Oddadalen, styrtar Låtefossen med sine to laup 165 m nedover fjellsida. Vasspruten står som ein dusj over vegen mens elva renn vidare under den gamle steinkvelvbrua. På 1800- og tidleg 1900-talet fikk fossen jamnleg besøk av tyskarar og engelskmenn. Dei vart skyssa med hest og kjerre frå fjorden, opp langs Sandvinsvatnet og vidare opp Oddadalen til Låtefossen. Det var ei strabasiøs, men storstilt reise.<br />
 Langs Nasjonal turistveg Hardanger. Vegane i Hardanger har sin eigen fart, og du må tilpasse deg det naturlege tempoet. Her ligg vegen på hyller i bratte dalsider, eller går bokstaveleg talt gjennom eplehagane. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri.<br />
<br />
Nasjonal turistveg Hardanger består av fire strekninger: Granvin - Steinsdalsfossen, Norheimsund - Tørvikbygd, Jondal - Utne og Kinsarvik – Låtefoss.
    lanefossen_hardanger.jpg
  • Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt.  Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en
    voringfossen_hardangervid-7.jpg
  • Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Vestland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Holtedahl oppgir det frie fallet til 147 meter og total fallhøyde fra Fossli til 235 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Riksvei 7 passerer tett inntil fossen og juvet. Fossen er innerst i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006. I 2010 vant arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk arkitektkonkurransen om tilrettelegging av Vøringsfossen som turistattraksjon. Arbeidet, som er estimert til å koste 150 millioner, ble påbegynt 2015.[3][4] Gangbroen ble åpnet 21. august 2020.[5] Konstruksjonen har møtt kritikk, i en artikkel på NRKs nettsider omtalte forfatteren Stein P. Aasheim konstruksjonen som «en voldtekt av en av Norges flotteste naturattraksjoner». I 2022 var det igjen utbygging på gang, med nye stier og utkikkspunkt.  Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (300 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.[trenger referanse]<br />
<br />
Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en
    voringfossen_hardangervid.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen. Som skriver: Lang og smal med skråstøtter, kledd med rødmalt vestlandspanel, ligger Kvernes stavkirke med vidt utsyn til fjord og fjell. Kvernes skrev seg inn i stavkirkehistorien da ny forskning i 2020 avdekket at kirkens byggeår er 1633, ikke slutten av 1300-tallet, slik den tidligere var datert. Det gjør Kvernes til noe helt spesielt: Landets eneste stavkirke bygget etter middelalderen. Fortidsminneforeningens eie siden 1896.<br />
<br />
Et vakkert kirkerom med minnetavle over byggherren. Kvernes viser at stavteknikken fortsatt var i bruk etter reformasjonen i 1537. Kirken ser ut til å være bygd som en helhet rundt 1631 - 33, og i flere byggeteknikker. Skipet og dåpsrommet er oppført i stavteknikk, mens koret er laftet. Sentralt i arbeidet med å reise kirken sto presten Anders Erichsen (f.1576 - d.1662), som også var sagbrukseier. I skipet henger en minnetavle over Erichsens bidrag til byggingen av kirken, datert 1633.<br />
<br />
Inn til akantusmalerier og skipsmodell. Når man går inn den enkle døråpningen, skåret ut i veggplanken, uten noen dekor, ser man inn på denne minnetavlen, innelukkede renessansebenker med fyllingsdører og dekorerte vanger. Blikket fester seg på det hengende kirkeskipet, en modell av fregatten Nordstjernen med 32 kanoner. Det lavloftede og langstrakte kirkerommet er særegent, og har vegger og himling dekorert med gule og grå akantusmalerier på rød bunn. Koråpningen har monogrammet til kong Kristian 6, og et 1600-talls krusifiks.<br />
<br />
Koret har som skipet dekorerte vegger og himling, men dekoren med draperier og scener fra Bibelen er dårligere bevart da den har blitt overmalt og senere delvis avdekket. Altertavlen er datert 1695, og har et alterskap fra senmiddelalder (1475-1510) som framstiller Maria med bar
    kvernes_stavkirke_m.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-15.jpg
  • Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser
    hamar_domkirkeruin-7.jpg
  • Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser
    hamar_domkirkeruin-6.jpg
  • Steinkirke fra Middelalderen. Trenger vedlikehold, mot forfallet. Wikip: Ulnes kirke er en langkirke fra 1250 i Nord-Aurdal kommune, Innlandet fylke. Opprinnelig datering baserer seg på stilhistorisk datering på murverket. Deler av takkonstruksjonen i kirken er dendrokronologisk datert til 1265-1266 av NIKU. Slidredomen, en annen middelalderkirke i området, er også tidfestet ved hjelp av samme metode til 1268 mens det ar antatt at murarbeidet er fra slutten av 1100-tallet. har Også i denne kirken ble det brukt materialer i takkonstruksjonen.<br />
<br />
Murarbeidet er fra overgangen mellom romansk og gotisk stil.<br />
<br />
Byggverket er i stein, har 220 plasser og har innslag av både romansk og gotisk arkitektur.
    ulnes_kirke_valdres_1250.jpg
  • Hove kirke, Vik i Sogn og Fjordane. Hove kirke går for å være Sogns eldste steinbygning, datert til siste halvdel av 1100-tallet. Norske-kikrer.net: Det er ingen selvfølge at den fortsatt står der. Den ble nemlig reddet av arkitekten Peter Andreas Blix på siste halvdel av 1800-tallet. Da var Viks to gjenværende middelalderkirker (Hove og Hopperstad; Tenold var borte for lengst) klare for pensjonsalderen. Hove sogn ble slått sammen med hovedsognet Hopperstad, og menigheten fikk ny sognekirke i form av Vik kirke i 1877. Men la oss ta det forfra.<br />
<br />
Eldste omtale («Kirkian a Howe») er fra før 1340. Hove (gnr. 26) er en gammel storgård, og det antas at kirken ble oppført som høgendekirke. Gård(er) og kirke ligger på en terrasse med god utsikt over Vikøyri — og bare noen få hundre meter sørøst for Hopperstad stavkirke. Hove kirke er en romansk langkirke av (hovedsakelig) kleberstein fra Arnafjord. Den har vesttårn, rektangulært skip og et apsidalt avsluttet kor. Kirken ble bygget trinnvis eller i det minste over en viss tid: Ved en befaring i 1686 ble kirken beskrevet som en pen, liten kirke med svalgang på begge sider. I 1722 hadde den svalgang bare i sør, og den hadde et skriftekammer. Kirken var tidligere hvitkalket både utvendig og innvendig, men dette er siden fjernet. Kirken var egentlig solgt til nedrivning da Blix forbarmet seg over den, kjøpte den i 1880 og satte i gang med restaureringsarbeidet.  Hovemadonnaen i Bergens museum. Blix døde i 1901 og er gravlagt under kirkegulvet. Han testamenterte kirken til sin bror, som gav den til staten. Kirken forvaltes av Fortidsminneforeningen og er åpen for turister om sommeren. https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/hove-kirke/
    hove_kirke_vik_sogn1150.jpg
  • Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser
    hamar_domkirkeruin-4.jpg
  • Thamspaviliongen fra 1893. Thamspaviljongen, også kjent som «The Norway Building», var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter «ferdighusmetoden», som M.Thams & Co her på Orkanger var pionerer for, og fraktet til Amerika med skip som la ut fra Orkedalsøren. Dette var starten på en eventyrlig reise for paviljongen, som etter 123 år i USA kom tilbake til Orkanger ved hjelp av ildsjelene bak «Prosjekt Heimatt». https://www.thamspaviljongen.no/  Ligger rett ved hotellet Bårdshaug Herregård i Orkdal. Wiki: Thamspaviljongen, også kalt The Norway Building, var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Etter 124 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger hvor den opprinnelig ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne og de bidro sterkt til utsmykningen av bygningen.<br />
<br />
Gründer og verdensmann Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.<br />
<br />
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol-stavkirka til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.<br />
<br />
I USA ble den kjent som The Norway Building, her hjemme har den fått navnet Thamspaviljongen. Etter verdensutstillingen i Chicago ble bygningen flyttet til Lake Geneva,[1] der den hadde tre eiere i løpet av 52 år. Fra 1935 var den flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.<br />
<br />
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støttefor
    thamspaviljongen_ork.jpg
  • Kåfjord kirke er en langkirke fra 1837 i Kåfjord i Alta kommune i Finnmark.  <br />
Byggverket er i tømmer og skal ha mellom 300 og 330 sitteplasser. Kåfjord kobberverk, Alten Copper Mines, ble etablert av engelskmenn i 1826 og kirkens historie er nært knyttet til gruvedriften. Før kirken ble bygget holdt man ofte gudstjenester i kobberverkets direktørbolig etter det anglikanske kirkeritualet. I 1835 fikk man innvilget tillatelse til å bygge egen kirke, som sto ferdig i 1837. Kildene er ikke entydige om hvem som tegnet Kåfjord kirke. Noen kilder mener det er sannsynlig at det ble brukt typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow.[2][3] Andre kilder hevder imidlertid at det var ingeniør Stephen Henry Thomas ved kobberverket som tegnet kirken. Det fortelles om en skotsk student ved navn William Dawson Hooker som i 1836 besøkte Finnmark. Han fikk i 1837 trykket sin reiseskildring fra turen, og der skriver han at Thomas hadde vist ham en kirke som var under oppbygning. Når den var ferdig, skulle den fraktes 50 miles landveien og 20 miles sjøveien, for å bli reist i Kåfjord. Erland Scheen gjengir dette i forordet til sin utgivelse av Thomas' reisedagbok fra Vestlandet, og tilføyer at det var Thomas selv som hadde tegnet kirken, som var den eneste bygningen som stod igjen etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde utslettet Kåfjord som ledd i «den brente jords taktikk» i 1944. Kirken ble innviet av biskop Peder Christian Hersleb Kjerschow 10. september 1837. På kirkegården finnes gravminner over familiemedlemmer av den engelske ledelsen ved i kobberverket på 1800-tallet. Her er også graven til handelsmannen Carl Johan Ruth som ble drept under Kautokeino-opprøret i 1852 og gravene til Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby som ble halshugd for sin deltagelse i opprøret.<br />
<br />
Ved inngangspartiet til kirken står et monument over rallarene. "Rallarfamilien" - skulptur av Per Ung ved Kåfjord kirke. Monumentet ble avduket i juni 2004.
    kafjord_kirke_alta.jpg
  • Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.  Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «
    kongoscars_kapell_finnm-2.jpg
  • Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.  Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «
    kongoscars_kapell_finnm-3.jpg
  • Dombås kirke en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein. "Taket og tårnet er også tekt med skifter. Dombås kyrkje har et interiør med mange særegne detaljer. Altertavla er måla av Greta Thiis. Preikestolen er måla av arkitekten selv, Magnus Poulsen. Kyrkja har (hadde) eit 20 stemmers, nytt orgel fra 2018. Kirken er listeført hos Riksantikvaren som kulturminne. Erik Langdalen er arkitekt for gjenoppbygningen. Dombås kirke ble påtent og fikk store brannskader 20.02.2020. I juli 2021 pågår fortsatt sanerings- og restaureringsarbeidet. Og kirken er stengt for gudstjenester og kirkelige handlinger." (info ved kirken) <br />
<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip) Document 19.08.2020: Somalieren «Abdul» (28) møter i dag for Nord-Gudbrandsdal tingrett, tiltalt for grovt skadeverk etter å ha satt fyr på den verneverdige korskirken på Dombås.<br />
<br />
Kirken fikk omfattende skader, taksert til minst 20 millioner kroner ifølge tiltalen. 28-åringen, som vi har valgt å kalle «Abdul», må også svare for å ha forsøkt å tenne på Sel kirke.<br />
<br />
28-åringen er somalisk statsborger. Politiet har tidligere nektet å opplyse Document om hans asylstatus, og henvist til at den er taushetsbelagt. Document avslørte i mars at Abdul hadde et hevnmotiv, knyttet til koranbrenningen i Kristiansand:<br />
<br />
«Han har oppgitt som grunn til handlingene at han var sint og forbannet fordi en norsk mann har satt fyr på koranen, uten at politiet har gjort noe med det», het
    dombas_kirke_juni2021.jpg
  • Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Sjøbygda i Selbu. Sør-Trøndelag.
    radio_bryggedans-8.jpg
  • Utklippsdukker. Jan Erik Steen, Norsk Radiomuseum. FOTO: BENTE HAARSTAD
    radio_retro.jpg
  • Jan Erik Steen, Norsk Radiomuseum. FOTO: BENTE HAARSTAD
    radiomuseem_steen-7.jpg
  • Jan Erik Steen, Norsk Radiomuseum. FOTO: BENTE HAARSTAD
    radiomuseem_steen-4.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact