Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 72 images found }

Loading ()...

  • Mølle fra tidlig på 1800-tallet, Kalvåa i Selbu, Sør-Trøndelag.
    kalvaa_oktober.jpg
  • Mølle fra tidlig på 1800-tallet, Kalvåa i Selbu, Sør-Trøndelag.
    molle_kalvaa_selbu_foss.jpg
  • Mølle fra tidlig på 1800-tallet, Kalvåa i Selbu, Sør-Trøndelag.
    kalvaa_oktober.jpg
  • Mølle fra tidlig på 1800-tallet, Kalvåa i Selbu, Sør-Trøndelag.
    kalvaa_selbu_molle.jpg
  • kalvaa_kvernfjellstoggo-2.jpg
  • kvernstein_kalvaa_selbu-15.jpg
  • kvernstein_kalvaa_selbu-12.jpg
  • Kvernstein ved bygdemuseet i Kalvåa, Selbu. Steinene ble brukt til å male korn, med vann som drivkraft.
    kalvaa_kvernstein_selbu.jpg
  • kvernstein.jpg
  • Kalvåa i Selbu, Sør-Trøndelag.
    kalvaa_selbu_molle-2.jpg
  • kalvaa_molle_mill.jpg
  • kvernstein_kalvaa_selbu-13.jpg
  • kvernstein_kalvaa_selbu-11.jpg
  • Antar dette er finskjellet musserong, Tricholoma imbricatum. To uker første fotografering.
    tricholoma_imbricatum_finskjellet-4.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-2.jpg
  • Midtmasten, Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel hav
    nore_stavkirke-12.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-7.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-6.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-10.jpg
  • Midtmasten, Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel hav
    nore_stavkirke-11.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-8.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-4.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-3.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-5.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-11.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-5.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-10.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-8.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-6.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-9.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-4.jpg
  • Kopi av skulpturen Christus, av den meget kjente danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Originalen står i katedralen i København. Her kirkegården ved Hegge stavkirke. Christus is an 1833 white Carrara marble statue of the resurrected Jesus by Bertel Thorvaldsen located in the Church of Our Lady, an Evangelical Lutheran Church of Denmark in Copenhagen, Denmark. It was commissioned as part of a larger group, which includes 11 of the original 12 apostles and Paul the Apostle (instead of Judas Iscariot).<br />
<br />
The statue has been widely reproduced; images and replicas of it were adopted by the leaders of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints (LDS Church) in the 20th century to emphasize the centrality of Jesus in its teachings. (Wiki) Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i
    hegge_stavkirke_valdres-7.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-3.jpg
  • Hegge stavkirke i Øystre Slidre kommune, i Valdres i Innlandet, rundt en kilometer nord for Heggefjorden, for enden av veien mellom Heggegårdene. Tunet på gården «Prest-Hegge» ligger på sørsiden av kirken, og er trolig middelalderens prestegård.<br />
<br />
Hegge er blant de stavkirkene som fremdeles er i ordinær bruk som soknekirke. Den er i årenes løp ombygd nesten til ugjenkjennelighet, med nyere, smårutete vinduer, stående vekselpanel og en kraftig takrytter med spisst spir. Profilen med hevet midtskipstak gjør at kirken utvendig likner en basilika. Takflatene er tekket med skifer, som på de fleste andre stavkirkene i Valdres. I forlengelsen av koret i øst er det bygd til et mindre sakristi.<br />
<br />
Hovedinngangen går gjennom et våpenhus i vest, rett overfor kirkegårdsporten. Utseendet er om lag som Høre stavkirke i dag og Gol stavkirke, før den ble flyttet i 1870-årene. Alle tre er stavkirker med hevet midtrom, og de ble sterkt ombygd i tiden omkring 1800 og tiårene etter. Hegge stavkirke skjuler seg bak brunmalt kledning. I likhet med kirkens ytre er den overbygde porten, stakittet og den laftete støpulen fra tiden etter reformasjonen. De avtrappete takflatene over skipet røper stavkirkens indre reisning. Lengst i øst er det bygget et sakristi med vindu i endeveggen. <br />
<br />
Hegge og Gol har en rekke fellestrekk i utformingen av midtromskonstruksjonen. I Hegge er bare deler av skipets stavkonstruksjon bevart. Koret ble utvidet i 1807. I 1844 sto skipet for tur. Langveggene ble flyttet ut til svalgangene og skipet forlenget mot vest, tilsvarende framgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken finnes fremdeles midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. En del gamle materialer er også brukt om igjen.<br />
<br />
Dagens kirke er mye et resultat av en restaurering i 1924/1925 etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirken fikk ny grunnmur. Råteskader og setninger ble utbedret. Grunnstokkene som var
    hegge_stavkirke_valdres-2.jpg
  • Hvitbåndet humleblomsterflue, (Volucella pellucens), en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Tovingeart i familien blomsterfluer. 12–16 mm lang og ligner humleblomsterflue, men kjennes på et bredt, gulhvitt bånd på bakkroppens fremre halvdel. Larvene utvikles i humle- og vepsebol der de som foregående art lever av matavfall, døde larver og pupper. Hvitbåndet humleblomsterflue er 15-16 millimeter lang. Det andre bakkropps segmentet er lyst gulhvitt. Resten av den brede bakkroppen er mørk, svart. Vingene har et tydelig, stort mørkt vingemerke. Den voksne (imago) fluen flyr helst i områder med skog. Men den kan påtreffes i hager og på gress- og blomsterenger. Ofte setter den seg på en trestamme eller en husvegg, i solen. These hoverflies have a broad, mainly black body, but the front part of their abdomens have a broad, yellow band, giving them the appearance of a bee or wasp. Their two wings are transparent, as with most flies, but the leading edge is amber, with a brown patch on each wing. The mimicry of bees or wasps in shape and colouration is shown by other hoverflies, which is thought to protect against falling prey to birds and other insectivores that avoid eating true wasps because of their stings. However, the difference between hoverflies and wasps or bees is hoverflies have two wings, and the Hymenoptera species have four. Blomsterfluer og andre insekter på blomster av purreløk.
    volucella_pellucens_hvitband-7.jpg
  • Norges kirker: Planen om å reise egen kirke for Heradgrenden lengst syd i Gol prestegjeld ble drøftet allerede da ny hovedkirke skulle bygges i slutten av 1870-årene. Planen ble tatt opp på ny omkring århundreskiftet; en byggekomité ble oppnevnt 1907, og kommunen ga tilsagn om å overta kirken (Svello II, s. 97). Arkitekt Ole Stein utarbeidet utkast til kirkebygg, som ble fremlagt i Kirkedepartementet 1912. Byggearbeidene kom imidlertid først i gang 1932 under ledelse av byggmester Johan Jensen fra Gol. Kirkegård var da nylig opparbeidet på parsell av Hoftun gård. Kirken ble innviet 30. september 1934.<br />
<br />
Kirken ligger på østsiden av hovedveien gjennom Hallingdal ca. 300 m sydøst for Gol sentrum. Kirkegården ble utvidet mot øst 1957. Bygningen er oppført av bindingsverk som er kledd med vekselpanel utvendig og innvendig. I hovedform og detaljer har den trekk både fra stenbasilikaen og stavkirken. Et kraftig vesttårn med telttak er bygget inn over skipets vestre del. Skipet har basilikalt tverrsnitt; midtskipet dekkes av sadeltak, og de lavere sideskip har pulttak ut fra midtskipets vegger. Koret er lavere og smalere enn midtskipet og avsluttes mot øst med en liten 7-sidet apside. Sadeltaket som dekket koret fortsetter ut over sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn på nordsiden. Foran kirkens vestportal står et åpent bislag med stolpebåret sadeltak. Et trappehus med pulttak på hver side av tårnet gir adkomst fra tårnfoten til annen etasje, som åpner seg i full bredde mot skipets vestgalleri. Foran vestenden av sideskipene er det åpne bislag og vindfang med dør til sideskipene. I deres østende er det også vindfang som har sideutgang til kirkegården og gir adkomst både til sideskip og sakristi.<br />
<br />
Skipet har 4 par stolper som bærer midtskipets langvegger og understøtter bindbjelker, som spenner tvers over rommet i rafthøyde. Bjelkene er avstivet mot stolpene med bueknær og bærer takstolens sperrer. Disse er avstivet med hanebjelke
    herad_kirke_hallingd.jpg
  • Hvitbåndet humleblomsterflue, (Volucella pellucens), en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Tovingeart i familien blomsterfluer. 12–16 mm lang og ligner humleblomsterflue, men kjennes på et bredt, gulhvitt bånd på bakkroppens fremre halvdel. Larvene utvikles i humle- og vepsebol der de som foregående art lever av matavfall, døde larver og pupper. Hvitbåndet humleblomsterflue er 15-16 millimeter lang. Det andre bakkropps segmentet er lyst gulhvitt. Resten av den brede bakkroppen er mørk, svart. Vingene har et tydelig, stort mørkt vingemerke. Den voksne (imago) fluen flyr helst i områder med skog. Men den kan påtreffes i hager og på gress- og blomsterenger. Ofte setter den seg på en trestamme eller en husvegg, i solen. These hoverflies have a broad, mainly black body, but the front part of their abdomens have a broad, yellow band, giving them the appearance of a bee or wasp. Their two wings are transparent, as with most flies, but the leading edge is amber, with a brown patch on each wing. The mimicry of bees or wasps in shape and colouration is shown by other hoverflies, which is thought to protect against falling prey to birds and other insectivores that avoid eating true wasps because of their stings. However, the difference between hoverflies and wasps or bees is hoverflies have two wings, and the Hymenoptera species have four.  Blomsterfluer og andre insekter på blomster av purreløk. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    volucella_pellucens_hvitband-8.jpg
  • Hvitbåndet humleblomsterflue, (Volucella pellucens), en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Tovingeart i familien blomsterfluer. 12–16 mm lang og ligner humleblomsterflue, men kjennes på et bredt, gulhvitt bånd på bakkroppens fremre halvdel. Larvene utvikles i humle- og vepsebol der de som foregående art lever av matavfall, døde larver og pupper. Hvitbåndet humleblomsterflue er 15-16 millimeter lang. Det andre bakkropps segmentet er lyst gulhvitt. Resten av den brede bakkroppen er mørk, svart. Vingene har et tydelig, stort mørkt vingemerke. Den voksne (imago) fluen flyr helst i områder med skog. Men den kan påtreffes i hager og på gress- og blomsterenger. Ofte setter den seg på en trestamme eller en husvegg, i solen. These hoverflies have a broad, mainly black body, but the front part of their abdomens have a broad, yellow band, giving them the appearance of a bee or wasp. Their two wings are transparent, as with most flies, but the leading edge is amber, with a brown patch on each wing. The mimicry of bees or wasps in shape and colouration is shown by other hoverflies, which is thought to protect against falling prey to birds and other insectivores that avoid eating true wasps because of their stings. However, the difference between hoverflies and wasps or bees is hoverflies have two wings, and the Hymenoptera species have four. Blomsterfluer og andre insekter på blomster av purreløk.
    volucella_pellucens_hvitband-6.jpg
  • Synagogen i Malmø ligger like ved Betaniakyrkan og KFUK-KFUM-bygningen. ble oppført og innviet i 1903, tegnet av malmöarkitekten John Smedberg. Den er oppført i maurisk stil, og er en av få av sin slags som står igjen, da de fleste av disse ble ødelagt under Krystallnatten i 1938 eller under andre verdenskrig. Synagogen har hvelvet kobbertak, vinduer i hesteskobuer, ornamenteringer i form av stiliserte lotusblomster og gir derfor assosiasjoner til østerlandsk opprinnelse. Malmö synagoga (Hebreiska: בית הכנסת של מאלמו) uppbyggd och invigd år 1903, ritad av malmöarkitekten John Smedberg. Synagogan, som är en av två i Malmö (den andra heter Egalitära Synagogan, är byggd i morisk stil, en av de få återstående synagogor i Europa som är byggd i morisk stil då de flesta sådana förstördes under Kristallnatten 1938. Ytterväggarna i synagogan pryds av lotusblommor, och talet åtta upprepas i dekoren, "Herrens tal". Templet helgades på åtta dagar.<br />
Vid invigningen av Malmö synagoga var den Malmös första icke-kristna gudstjänstlokal. Krav från församlingen när den skulle byggas var plats för 200 personer, bostad för vaktmästaren, och ett mikve, rituellt bad. Slutsumman för byggandet blev runt 65 500 kronor i dåtidens penningvärde, vilket motsvarar ca. 3 miljoner kr idag. När synagogan fyllde 100 år utkom en jubileumsbok, Templets sten föll på Föreningsgatan. Malmö synagoga 100 år, författad av Jan Mark och Claes Fürstenberg, samt bilder av Merja Diaz. <br />
Synagogan, som är ortodox, är öppen för studiebesök, om man anmäler det hos församlingen i förväg. <br />
Under en natt i juli 2010 exploderade en kraftig typ av smällare på synagogans trappa. Händelsen rubricerades som skadegörelse av polisen, trots att det inte fanns några synliga skador på byggnaden. Malmö Synagogue in Malmö, Sweden. It was built in 1903 and designed by the architect John Smedberg. It has an Art Nouveau and Moorish Revival design. The se
    synagogen_malmo-2.jpg
  • Synagogen i Malmø ligger like ved Betaniakyrkan og KFUK-KFUM-bygningen. ble oppført og innviet i 1903, tegnet av malmöarkitekten John Smedberg. Den er oppført i maurisk stil, og er en av få av sin slags som står igjen, da de fleste av disse ble ødelagt under Krystallnatten i 1938 eller under andre verdenskrig. Synagogen har hvelvet kobbertak, vinduer i hesteskobuer, ornamenteringer i form av stiliserte lotusblomster og gir derfor assosiasjoner til østerlandsk opprinnelse. Malmö synagoga (Hebreiska: בית הכנסת של מאלמו) uppbyggd och invigd år 1903, ritad av malmöarkitekten John Smedberg. Synagogan, som är en av två i Malmö (den andra heter Egalitära Synagogan, är byggd i morisk stil, en av de få återstående synagogor i Europa som är byggd i morisk stil då de flesta sådana förstördes under Kristallnatten 1938. Ytterväggarna i synagogan pryds av lotusblommor, och talet åtta upprepas i dekoren, "Herrens tal". Templet helgades på åtta dagar.<br />
Vid invigningen av Malmö synagoga var den Malmös första icke-kristna gudstjänstlokal. Krav från församlingen när den skulle byggas var plats för 200 personer, bostad för vaktmästaren, och ett mikve, rituellt bad. Slutsumman för byggandet blev runt 65 500 kronor i dåtidens penningvärde, vilket motsvarar ca. 3 miljoner kr idag. När synagogan fyllde 100 år utkom en jubileumsbok, Templets sten föll på Föreningsgatan. Malmö synagoga 100 år, författad av Jan Mark och Claes Fürstenberg, samt bilder av Merja Diaz. <br />
Synagogan, som är ortodox, är öppen för studiebesök, om man anmäler det hos församlingen i förväg. <br />
Under en natt i juli 2010 exploderade en kraftig typ av smällare på synagogans trappa. Händelsen rubricerades som skadegörelse av polisen, trots att det inte fanns några synliga skador på byggnaden. Malmö Synagogue in Malmö, Sweden. It was built in 1903 and designed by the architect John Smedberg. It has an Art Nouveau and Moorish Revival design. The se
    synagogen_malmo.jpg
  • Hurghada, Egypt. Stort utvalg av krydder, men en må prute kraftig for ikke å bli lurt. Foto: Bente Haarstad
    spices.jpg
  • Sannsynligvis liten droneflue (Eristalis arbustorum) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge. middelsstor (9-12 mm), kraftig, gul og svart blomsterflue. Den er en av de mindre dronefluene (Eristalis). Den er svært lik på kystdroneflue (Eristalis abusiva), men kan skilles fra denne på at antennebørsten har lange hår. Ansiktet er tett kledt med lys betøvning og hår slik at det blir en meget liten eller ingen svart midtstripe. Kroppen er kort og bred, kledt med ganske lange, lyse, oppstående hår som ikke er påfallende tette. Fasettøynene er tett kledt med korte, gule hår. Thorax er nesten kvadratisk, tydelig bestøvet, matt. Scutellum er grågult. Bakkroppen har store, gule sideflekker på de tre første leddene. Beina er gule og svarte, slanke og nokså korte. Vingene er glassklare, vingemerket svært lite og svart.<br />
Eristalis arbustorum a European species of hoverfly. The size of the coloured patches on the abdomen varies with larval rearing temperature, as does wing length. They are attracted to the flowers of cow parsley, common hogweed, creeping thistle, knapweed and common yarrow. A smaller member of the drone-fly group, it still has the stocky shape, but is distinguished by a completely pale dusted face. It can have quite variable markings on its body and some can be almost totally black. (wiki) På blomster av purreløk. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    eristalis_arbustorum_liten_drone-4.jpg
  • Hvitbåndet humleblomsterflue, (Volucella pellucens), en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Tovingeart i familien blomsterfluer. 12–16 mm lang og ligner humleblomsterflue, men kjennes på et bredt, gulhvitt bånd på bakkroppens fremre halvdel. Larvene utvikles i humle- og vepsebol der de som foregående art lever av matavfall, døde larver og pupper. Hvitbåndet humleblomsterflue er 15-16 millimeter lang. Det andre bakkropps segmentet er lyst gulhvitt. Resten av den brede bakkroppen er mørk, svart. Vingene har et tydelig, stort mørkt vingemerke. Den voksne (imago) fluen flyr helst i områder med skog. Men den kan påtreffes i hager og på gress- og blomsterenger. Ofte setter den seg på en trestamme eller en husvegg, i solen. These hoverflies have a broad, mainly black body, but the front part of their abdomens have a broad, yellow band, giving them the appearance of a bee or wasp. Their two wings are transparent, as with most flies, but the leading edge is amber, with a brown patch on each wing. The mimicry of bees or wasps in shape and colouration is shown by other hoverflies, which is thought to protect against falling prey to birds and other insectivores that avoid eating true wasps because of their stings. However, the difference between hoverflies and wasps or bees is hoverflies have two wings, and the Hymenoptera species have four.  Blomsterfluer og andre insekter på blomster av purreløk. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    volucella_pellucens_hvitband-2.jpg
  • Sannsynligvis liten droneflue (Eristalis arbustorum) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge. middelsstor (9-12 mm), kraftig, gul og svart blomsterflue. Den er en av de mindre dronefluene (Eristalis). Den er svært lik på kystdroneflue (Eristalis abusiva), men kan skilles fra denne på at antennebørsten har lange hår. Ansiktet er tett kledt med lys betøvning og hår slik at det blir en meget liten eller ingen svart midtstripe. Kroppen er kort og bred, kledt med ganske lange, lyse, oppstående hår som ikke er påfallende tette. Fasettøynene er tett kledt med korte, gule hår. Thorax er nesten kvadratisk, tydelig bestøvet, matt. Scutellum er grågult. Bakkroppen har store, gule sideflekker på de tre første leddene. Beina er gule og svarte, slanke og nokså korte. Vingene er glassklare, vingemerket svært lite og svart.<br />
Eristalis arbustorum a European species of hoverfly. The size of the coloured patches on the abdomen varies with larval rearing temperature, as does wing length. They are attracted to the flowers of cow parsley, common hogweed, creeping thistle, knapweed and common yarrow. A smaller member of the drone-fly group, it still has the stocky shape, but is distinguished by a completely pale dusted face. It can have quite variable markings on its body and some can be almost totally black. (wiki)  Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    liten_droneflue_sanns.jpg
  • Sannsynligvis liten droneflue (Eristalis arbustorum) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge. middelsstor (9-12 mm), kraftig, gul og svart blomsterflue. Den er en av de mindre dronefluene (Eristalis). Den er svært lik på kystdroneflue (Eristalis abusiva), men kan skilles fra denne på at antennebørsten har lange hår. Ansiktet er tett kledt med lys betøvning og hår slik at det blir en meget liten eller ingen svart midtstripe. Kroppen er kort og bred, kledt med ganske lange, lyse, oppstående hår som ikke er påfallende tette. Fasettøynene er tett kledt med korte, gule hår. Thorax er nesten kvadratisk, tydelig bestøvet, matt. Scutellum er grågult. Bakkroppen har store, gule sideflekker på de tre første leddene. Beina er gule og svarte, slanke og nokså korte. Vingene er glassklare, vingemerket svært lite og svart.<br />
Eristalis arbustorum a European species of hoverfly. The size of the coloured patches on the abdomen varies with larval rearing temperature, as does wing length. They are attracted to the flowers of cow parsley, common hogweed, creeping thistle, knapweed and common yarrow. A smaller member of the drone-fly group, it still has the stocky shape, but is distinguished by a completely pale dusted face. It can have quite variable markings on its body and some can be almost totally black. (wiki) På blomster av purreløk. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    eristalis_arbustorum_liten_drone.jpg
  • Hvitbåndet humleblomsterflue, (Volucella pellucens), en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Tovingeart i familien blomsterfluer. 12–16 mm lang og ligner humleblomsterflue, men kjennes på et bredt, gulhvitt bånd på bakkroppens fremre halvdel. Larvene utvikles i humle- og vepsebol der de som foregående art lever av matavfall, døde larver og pupper. Hvitbåndet humleblomsterflue er 15-16 millimeter lang. Det andre bakkropps segmentet er lyst gulhvitt. Resten av den brede bakkroppen er mørk, svart. Vingene har et tydelig, stort mørkt vingemerke. Den voksne (imago) fluen flyr helst i områder med skog. Men den kan påtreffes i hager og på gress- og blomsterenger. Ofte setter den seg på en trestamme eller en husvegg, i solen. These hoverflies have a broad, mainly black body, but the front part of their abdomens have a broad, yellow band, giving them the appearance of a bee or wasp. Their two wings are transparent, as with most flies, but the leading edge is amber, with a brown patch on each wing. The mimicry of bees or wasps in shape and colouration is shown by other hoverflies, which is thought to protect against falling prey to birds and other insectivores that avoid eating true wasps because of their stings. However, the difference between hoverflies and wasps or bees is hoverflies have two wings, and the Hymenoptera species have four.  Blomsterfluer og andre insekter på blomster av purreløk. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    volucella_pellucens_hvitband.jpg
  • For kyrkje, ligger i Stod sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1846. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Linstow type. 2019: Takarbeidet er fullført og nå gjenstår malerarbeid og nedvasking. I samråd med kirkevergen i Steinkjer har Stod menighetsråd besluttet at For kirke åpnes midlertidig til og med konfirmasjonen (19. mai)<br />
Etter dette stenges kirken igjen for maling av tak. Kirkesøk.net: Om kirkebygg på 1800-tallet: Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. <br />
Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitser
    for_kirke_steinkjer.jpg
  • Rødven stavkirke ligger i Rødven, en bygd i Rauma i Møre og Romsdal.<br />
Kirken er antatt bygd rundt 1300, men den eldste delen er fra 1100-tallet. Kirken har gjennomgått flere forandringer i tidens løp. Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1907 etter at et nytt kapell var reist like ved (Rødven kapell).<br />
<br />
Rødven stavkirke er av den såkalte Møre-typen. Den kjennetegnes av at kirkene har mellomstaver i ytterveggene og tverrgående bjelker som binder stavleiene sammen. Det er bare bevart to stavkirker av denne typen, Rødven stavkirke og Kvernes stavkirke. Disse kirkene har også utvendige skorder som bidrar til en avstivning av bygningskonstruksjonen. Rødven stavkirke er kledd med liggende panel og taket har takstein. Skipet og koret har samme bredde, omkring 6,4 m, men taket på koret er noe lavere enn på skipet. Koret ble reist på 1600-tallet. Opprinnelig var koret en del smalere. Under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. Dagens takrytter er fra tidlig 1700-tall.<br />
<br />
Under Håkon Christies arkeologisk utgravning i 1962 – 1963 ble det funnet merker etter jordgravne stolper fra en eldre stolpekirke på stedet. Senere ble det påvist spor av bosetning og graver fra jernalder og romertid nær kirken. I middelalderen var den først annekskirke til Veøy og avlastet denne ved å være kirke for folket omkring Rødvenfjorden. Kirkestedet ligger i dag lite sentralt ved ferdsel over land, men med reise sjøveien, som var det viktigste i middelaldern, var stedet sentralt for bygdene rundt. Kirkestedet er synlig fra båt eller fra andre siden av Rødvenfjorden. Kirkestedet nevens første gang i Trondhjems Reformats 1589. Kirkens nordportal har pilastre med romanske detaljer som Christie daterer til tidlig 1100-tall. Disse pilastrene og deler av veggene kan være fra en eldre kirke, mens den nåværende er datert til 1300-tallet. Det er også funnet mynter fra 1100-tallet. (Wiki) Rødven Stave Church (Norwegian: Rødven stavkyrkje) is
    stavkirke_rodven.jpg
  • Sannsynligvis liten droneflue (Eristalis arbustorum) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge. middelsstor (9-12 mm), kraftig, gul og svart blomsterflue. Den er en av de mindre dronefluene (Eristalis). Den er svært lik på kystdroneflue (Eristalis abusiva), men kan skilles fra denne på at antennebørsten har lange hår. Ansiktet er tett kledt med lys betøvning og hår slik at det blir en meget liten eller ingen svart midtstripe. Kroppen er kort og bred, kledt med ganske lange, lyse, oppstående hår som ikke er påfallende tette. Fasettøynene er tett kledt med korte, gule hår. Thorax er nesten kvadratisk, tydelig bestøvet, matt. Scutellum er grågult. Bakkroppen har store, gule sideflekker på de tre første leddene. Beina er gule og svarte, slanke og nokså korte. Vingene er glassklare, vingemerket svært lite og svart.<br />
Eristalis arbustorum a European species of hoverfly. The size of the coloured patches on the abdomen varies with larval rearing temperature, as does wing length. They are attracted to the flowers of cow parsley, common hogweed, creeping thistle, knapweed and common yarrow. A smaller member of the drone-fly group, it still has the stocky shape, but is distinguished by a completely pale dusted face. It can have quite variable markings on its body and some can be almost totally black. (wiki)  Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    liten_droneflue_sanns-2.jpg
  • Hvitbåndet humleblomsterflue, (Volucella pellucens), en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Tovingeart i familien blomsterfluer. 12–16 mm lang og ligner humleblomsterflue, men kjennes på et bredt, gulhvitt bånd på bakkroppens fremre halvdel. Larvene utvikles i humle- og vepsebol der de som foregående art lever av matavfall, døde larver og pupper. Hvitbåndet humleblomsterflue er 15-16 millimeter lang. Det andre bakkropps segmentet er lyst gulhvitt. Resten av den brede bakkroppen er mørk, svart. Vingene har et tydelig, stort mørkt vingemerke. Den voksne (imago) fluen flyr helst i områder med skog. Men den kan påtreffes i hager og på gress- og blomsterenger. Ofte setter den seg på en trestamme eller en husvegg, i solen. These hoverflies have a broad, mainly black body, but the front part of their abdomens have a broad, yellow band, giving them the appearance of a bee or wasp. Their two wings are transparent, as with most flies, but the leading edge is amber, with a brown patch on each wing. The mimicry of bees or wasps in shape and colouration is shown by other hoverflies, which is thought to protect against falling prey to birds and other insectivores that avoid eating true wasps because of their stings. However, the difference between hoverflies and wasps or bees is hoverflies have two wings, and the Hymenoptera species have four.  Blomsterfluer og andre insekter på blomster av purreløk. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    volucella_pellucens_hvitband-5.jpg
  • For kyrkje, ligger i Stod sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1846. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Linstow type. 2019: Takarbeidet er fullført og nå gjenstår malerarbeid og nedvasking. I samråd med kirkevergen i Steinkjer har Stod menighetsråd besluttet at For kirke åpnes midlertidig til og med konfirmasjonen (19. mai)<br />
Etter dette stenges kirken igjen for maling av tak. Kirkesøk.net: Om kirkebygg på 1800-tallet: Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. <br />
Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitser
    for_kirke_steinkjer-2.jpg
  • Reddikhette, Mycena pura, en mellomstor til stor, kraftig hettesopp. Kan variere mye i fargen, som regel varianter av fiolett. Sterk reddiklukt. Hatt klokkeformet til hvelvet med pukkel, 3-5 cm bred. Lilla i ulike nyanser, hygrofan, stripet kant, skivene bleklilla og utrandete, stilk 4-7 cm, lilla med lodden basis. Reddikaktig lukt, snerpende smak. Trolig noe giftig. Vokser sommer og høst i løvskog og barskog, og er temmelig vanlig i hele landet. <br />
Mycena pura, commonly known as the lilac bonnet is a species of mushroom in the family Mycenaceae. One of the most beautiful species of Mycena, this widely distributed mushroom is found in decomposing forest litter under conifers. It features a strong, radishlike odor and taste, and a cap that is convex, flat, or broadly bell-shaped at maturity. The colors are variable. When young and fresh, almost always lilac or purple,-but as the mushroom matures other hues may predominate. White or yellowish specimens are often encountered, as well as pink, pinkish brown, and even reddish specimens.
    reddikhette_mycena_pura.jpg
  • Resturerering av tårnet i Snåsa kirke i 2002 og 2003. Tårnet er den nyeste delen av kirka fra 1200-tallet, men var i kraftig forfall. Snåsa kirke i Nord-Trøndelag er en middelalderkirke. Den eldste delen er fra 1200-tallet, og kirka er bygd i romansk/nygotisk stil.
    snasa_kirke_konfirmasjon.jpg
  • Resturerering av tårnet i Snåsa kirke i 2002 og 2003. Tårnet er den nyeste delen av kirka fra 1200-tallet, men var i kraftig forfall. Snåsa kirke i Nord-Trøndelag er en middelalderkirke. Den eldste delen er fra 1200-tallet, og kirka er bygd i romansk/nygotisk stil.
    snasa_kirke_konfirmasjon.jpg
  • Sannsynligvis liten droneflue (Eristalis arbustorum) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge. middelsstor (9-12 mm), kraftig, gul og svart blomsterflue. Den er en av de mindre dronefluene (Eristalis). Den er svært lik på kystdroneflue (Eristalis abusiva), men kan skilles fra denne på at antennebørsten har lange hår. Ansiktet er tett kledt med lys betøvning og hår slik at det blir en meget liten eller ingen svart midtstripe. Kroppen er kort og bred, kledt med ganske lange, lyse, oppstående hår som ikke er påfallende tette. Fasettøynene er tett kledt med korte, gule hår. Thorax er nesten kvadratisk, tydelig bestøvet, matt. Scutellum er grågult. Bakkroppen har store, gule sideflekker på de tre første leddene. Beina er gule og svarte, slanke og nokså korte. Vingene er glassklare, vingemerket svært lite og svart.<br />
Eristalis arbustorum a European species of hoverfly. The size of the coloured patches on the abdomen varies with larval rearing temperature, as does wing length. They are attracted to the flowers of cow parsley, common hogweed, creeping thistle, knapweed and common yarrow. A smaller member of the drone-fly group, it still has the stocky shape, but is distinguished by a completely pale dusted face. It can have quite variable markings on its body and some can be almost totally black. (wiki) På blomster av purreløk. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    eristalis_arbustorum_liten_drone-2.jpg
  • Hvitbåndet humleblomsterflue, (Volucella pellucens), en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Tovingeart i familien blomsterfluer. 12–16 mm lang og ligner humleblomsterflue, men kjennes på et bredt, gulhvitt bånd på bakkroppens fremre halvdel. Larvene utvikles i humle- og vepsebol der de som foregående art lever av matavfall, døde larver og pupper. Hvitbåndet humleblomsterflue er 15-16 millimeter lang. Det andre bakkropps segmentet er lyst gulhvitt. Resten av den brede bakkroppen er mørk, svart. Vingene har et tydelig, stort mørkt vingemerke. Den voksne (imago) fluen flyr helst i områder med skog. Men den kan påtreffes i hager og på gress- og blomsterenger. Ofte setter den seg på en trestamme eller en husvegg, i solen. These hoverflies have a broad, mainly black body, but the front part of their abdomens have a broad, yellow band, giving them the appearance of a bee or wasp. Their two wings are transparent, as with most flies, but the leading edge is amber, with a brown patch on each wing. The mimicry of bees or wasps in shape and colouration is shown by other hoverflies, which is thought to protect against falling prey to birds and other insectivores that avoid eating true wasps because of their stings. However, the difference between hoverflies and wasps or bees is hoverflies have two wings, and the Hymenoptera species have four.  Blomsterfluer og andre insekter på blomster av purreløk. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    volucella_pellucens_hvitband-3.jpg
  • "Deg være ære", står det på dette korset ved For kirke i Stod sokn i Nord-Innherad prosti. Kirken er bygget i mur og ble oppført i 1846. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Linstow type. 2019: Takarbeidet er fullført og nå gjenstår malerarbeid og nedvasking. I samråd med kirkevergen i Steinkjer har Stod menighetsråd besluttet at For kirke åpnes midlertidig til og med konfirmasjonen (19. mai)<br />
Etter dette stenges kirken igjen for maling av tak. Kirkesøk.net: Om kirkebygg på 1800-tallet: Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. <br />
Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljeleme
    for_kirke_steinkjer-3.jpg
  • Rødven stavkirke ligger i Rødven, en bygd i Rauma i Møre og Romsdal.<br />
Kirken er antatt bygd rundt 1300, men den eldste delen er fra 1100-tallet. Kirken har gjennomgått flere forandringer i tidens løp. Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1907 etter at et nytt kapell var reist like ved (Rødven kapell).<br />
<br />
Rødven stavkirke er av den såkalte Møre-typen. Den kjennetegnes av at kirkene har mellomstaver i ytterveggene og tverrgående bjelker som binder stavleiene sammen. Det er bare bevart to stavkirker av denne typen, Rødven stavkirke og Kvernes stavkirke. Disse kirkene har også utvendige skorder som bidrar til en avstivning av bygningskonstruksjonen. Rødven stavkirke er kledd med liggende panel og taket har takstein. Skipet og koret har samme bredde, omkring 6,4 m, men taket på koret er noe lavere enn på skipet. Koret ble reist på 1600-tallet. Opprinnelig var koret en del smalere. Under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. Dagens takrytter er fra tidlig 1700-tall.<br />
<br />
Under Håkon Christies arkeologisk utgravning i 1962 – 1963 ble det funnet merker etter jordgravne stolper fra en eldre stolpekirke på stedet. Senere ble det påvist spor av bosetning og graver fra jernalder og romertid nær kirken. I middelalderen var den først annekskirke til Veøy og avlastet denne ved å være kirke for folket omkring Rødvenfjorden. Kirkestedet ligger i dag lite sentralt ved ferdsel over land, men med reise sjøveien, som var det viktigste i middelaldern, var stedet sentralt for bygdene rundt. Kirkestedet er synlig fra båt eller fra andre siden av Rødvenfjorden. Kirkestedet nevens første gang i Trondhjems Reformats 1589. Kirkens nordportal har pilastre med romanske detaljer som Christie daterer til tidlig 1100-tall. Disse pilastrene og deler av veggene kan være fra en eldre kirke, mens den nåværende er datert til 1300-tallet. Det er også funnet mynter fra 1100-tallet. (Wiki) Rødven Stave Church (Norwegian: Rødven stavkyrkje) is
    rodven_stavkirkev_selbustrand_kapell.jpg
  • Sannsynligvis liten droneflue (Eristalis arbustorum) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge. middelsstor (9-12 mm), kraftig, gul og svart blomsterflue. Den er en av de mindre dronefluene (Eristalis). Den er svært lik på kystdroneflue (Eristalis abusiva), men kan skilles fra denne på at antennebørsten har lange hår. Ansiktet er tett kledt med lys betøvning og hår slik at det blir en meget liten eller ingen svart midtstripe. Kroppen er kort og bred, kledt med ganske lange, lyse, oppstående hår som ikke er påfallende tette. Fasettøynene er tett kledt med korte, gule hår. Thorax er nesten kvadratisk, tydelig bestøvet, matt. Scutellum er grågult. Bakkroppen har store, gule sideflekker på de tre første leddene. Beina er gule og svarte, slanke og nokså korte. Vingene er glassklare, vingemerket svært lite og svart.<br />
Eristalis arbustorum a European species of hoverfly. The size of the coloured patches on the abdomen varies with larval rearing temperature, as does wing length. They are attracted to the flowers of cow parsley, common hogweed, creeping thistle, knapweed and common yarrow. A smaller member of the drone-fly group, it still has the stocky shape, but is distinguished by a completely pale dusted face. It can have quite variable markings on its body and some can be almost totally black. (wiki) På blomster av purreløk. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    eristalis_arbustorum_liten_drone-3.jpg
  • Uvdal stavkirke har en døpefont i tre, fra Middelalderen. Døpefonten er rått hugget av en treblokk, timeglassform med vertikale riller og belte om innsnevringen. Uttømmingshull i siden av kummen og renne ned langs siden av fonten. Farve: dodenkop. H. 84 cm, diam. 55 cm. En side, som tydeligvis har stått inn mot veggen, er noe flathugget og umalt. Nyere 8—kantet dekkplate, største tverrmål 58 cm.  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for
    uvdal_stavkirke-15.jpg
  • Et lite, forgylt krusifiks av gotisk type, muligens en 1700-tallskopi, står på en bjelke i korskillet. Krusfikset med bronsemaling er festet på tverrliggeren over koråpningen. Innskriften på bjelken over koråpningen minner om innskriften på galleribrystningen: «Her er icke andet een Guds hus og her er Himmelens Port. Gen. 28. V. 17». Innskriften er sirlig malt og bokstavene er bundet sammen med tynne tråder. Disse sammenbundne bokstaver forekommer også i rebusmaleriene. Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to
    uvdal_stavkirke-9.jpg
  • Uvdal stavkirke er en av landets tre bevarte midtmastkirker, der midtmasten bærer eller har båret tårnet eller takrytteren. De andre to er Nore og Høyjord stavkirke i Vestfold.  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må
    uvdal_stavkirke-14.jpg
  • Stavene på hver side av koråpningen er dekorert i ett med veggene, men røpes av de malte maskene øverst. (Info fra SNL)  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet m
    uvdal_stavkirke-13.jpg
  • "Ingen må ha med seg tendt pipe, sigar elder sigarett inni kyrkja - og ikkje tende i fyrstikker derinne, står det på en gammel lapp ved døra inn i kirken, gjennom vestportalen. Den viser bl.a. Gunnar spiller harpe med føttene for å dysse ormene i søvn så han ikke blir bitt. Gunnar i ormegården, er et motiv hentet fra Volsungesagaen. Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore
    uvdal_stavkirke-12.jpg
  • Åp. 21:3-4:<br />
"Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: 'Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte’."  Utsmykning og bibelord i Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden»
    uvdal_stavkirke-11.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger, i det meste i
    uvdal_stavkirke-5.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger, i det meste i
    uvdal_stavkirke-3.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger, i det meste i
    uvdal_stavkirke-2.jpg
  • Nikolaikirken er den største av to steinkirker fra middelalderen på Granavollen i Gran kommune, Innlandet fylke. De to kirkene går under fellesnavnet Søsterkirkene på Granavollen. Det har vært vanlig å datere Mariakirken til rundt midten eller siste halvdel av 1100-tallet og Nikolaikirken til noe senere i det samme århundret (basert på opprettelsen av Hamar bispedømme i 1153), men noen har også ment at den større kirken først ble bygget i første halvdel av 1200-tallet. Ekroll m.fl. (2000) poengterer at Nikolaikirken har to middelalderske byggefaser.Første fase plasseres stilmessig på 1100-tallet og ombyggingen (andre byggefase) til slutten av 1200-tallet eller omkring år 1300.<br />
<br />
Nicolaikirken har 250 plasser, og var trolig fylkeskirke og sognekirke. Kirken er en basilika, med midtskip og to sideskip der kraftige romanske søylerekker løfter taket over ytterveggene og gir luft i rommet. Den har firefaset ribbehvelv over midtskipet med to travéer og tønnehvelv i sideskipene. Veggene er hvitkalket, med koret innrammet av en steinbue. Stilistisk er Nikolaikirken nært beslektet med den gamle domkirken på Hamar, Gamle Aker kirke i Oslo og Ringsaker kirke. Det felles forbildet var Hallvardskatedralen nordøst for Oslo torg (krysset Bispegata-Oslo gate) i Gamlebyen i Oslo. Hallvardskatedralen innledet en ny æra i kirkebyggerkunsten her til lands. Mens domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger var inspirert av kirkebygg i vest, ble Hallvardskatedralen bygd etter inspirasjon fra nyere kirkebygg lenger sør og øst i Europa. Nikolaikirkens kraftige tårn mener fagfolk at kirken fikk allerede på slutten av 1200-tallet, denne utbyggingen endret kirkens kor fra apsidalt (halvsirkelformet) til rett, samme form som i Mariakirken, den andre av Søsterkirkene. Nikolaikirkens tårn har hatt et høyt spir, men dette ble ødelagt under brannen i 1799. KILDE:https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaikirken_p%C3%A5_Gran østerkirkene er to middelalderske steinkirker so
    sosterkirkene_gr.jpg
  • Tåresneglehatt. Limacella guttata, weeping slimecap. Typisk er dråpene på stilken oppunder hatten, over den kraftige ringen. En blek sopp med hvite skiver. Øsa.  A mushroom-forming fungus in the family Amanitaceae. Limacella guttata is found in Europe and North America, where it grows in damp woodlands typically dominated by deciduous plants such as ash, beech, and elm. The specific epithet guttata is derived from Latin, meaning "with droplets". Limacella is a small genus of slimy gilled mushrooms with white spore prints and gills that are free from the stem. In old age the slime on some Limacella species can dry up, and they are then likely to be confused with members of the Lepiota family. When young they can approximate the Waxy Caps, but do not have thick, waxy gills that are broadly attached to the stem.<br />
<br />
DNA studies have apparently confirmed the traditional view (based primarily on microscopic observation of the gills) that Limacella is closely related to Amanita, though collectors are not likely to confuse the two genera. It is unclear whether species of Limacella are saprobic or mycorrhizal
    taresneglehatt_limacella_g.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger, i det meste i
    uvdal_stavkirke-4.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact