Show Navigation
Search Results
Refine Search
Keywords:
Match all words
Match any word
City:
State (US):
Alabama
Alaska
Arizona
Arkansas
California
Colorado
Connecticut
Delaware
District of Columbia
Florida
Georgia
Hawaii
Idaho
Illinois
Indiana
Iowa
Kansas
Kentucky
Louisiana
Maine
Maryland
Massachusetts
Michigan
Minnesota
Mississippi
Missouri
Montana
Nebraska
Nevada
New Hampshire
New Jersey
New Mexico
New York
North Carolina
North Dakota
Ohio
Oklahoma
Oregon
Pennsylvania
Rhode Island
South Carolina
South Dakota
Tennessee
Texas
Utah
Vermont
Virginia
Washington
West Virginia
Wisconsin
Wyoming
Armed Forces Americas
Armed Forces
Armed Forces Pacific
Country:
United States
Afghanistan
Albania
Algeria
Aland Islands
American Samoa
Andorra
Angola
Anguilla
Antarctica
Antigua/Barbuda
Argentina
Armenia
Aruba
Australia
Austria
Azerbaijan
Bahamas
Bahrain
Bangladesh
Barbados
Belarus
Belgium
Belize
Benin
Bermuda
Bhutan
Bolivia
Bosnia/Herzegowina
Botswana
Bouvet Island
Brazil
British Indian Ocean Territory
Brunei Darussalam
Bulgaria
Burkina Faso
Burundi
Cambodia
Cameroon
Canada
Cape Verde
Cayman Islands
Central African Republic
Chad
Chile
China
Christmas Island
Cocos (Keeling) Islands
Colombia
Comoros
Congo, Democratic Republic
Congo
Cook Islands
Costa Rica
Cote D'ivoire
Croatia
Cuba
Cyprus
Czech Republic
Denmark
Djibouti
Dominica
Dominican Republic
East Timor
Ecuador
Egypt
El Salvador
England
Equatorial Guinea
Eritrea
Estonia
Ethiopia
Falkland Islands (Malvinas)
Faroe Islands
Fiji
Finland
France
French Guiana
French Polynesia
French Southern Territories
Gabon
Gambia
Georgia
Germany
Ghana
Gibraltar
Greece
Greenland
Grenada
Guadeloupe
Guam
Guatemala
Guernsey
Guinea
Guinea-Bissau
Guyana
Haiti
Heard/McDonald Islands
Honduras
Hong Kong
Hungary
Iceland
India
Indonesia
Iran (Islamic Republic)
Iraq
Ireland
Israel
Isle of Man
Italy
Jamaica
Japan
Jersey
Jordan
Kazakhstan
Kenya
Kiribati
Korea, D.P.R.
Korea, Republic
Kosovo
Kuwait
Kyrgyzstan
Lao, P.D.R.
Latvia
Lebanon
Lesotho
Liberia
Libyan Arab Jamahiriya
Liechtenstein
Lithuania
Luxembourg
Macau
Macedonia
Madagascar
Malawi
Malaysia
Maldives
Mali
Malta
Marshall Islands
Martinique
Mauritania
Mauritius
Mayotte
Mexico
Micronesia, Federated States
Moldova, Republic
Monaco
Mongolia
Montenegro
Montserrat
Morocco
Mozambique
Myanmar
Namibia
Nauru
Nepal
Netherlands
Netherlands Antilles
New Caledonia
New Zealand
Nicaragua
Niger
Nigeria
Niue
Norfolk Island
Northern Ireland
Northern Mariana Islands
Norway
Oman
Pakistan
Palestinian Territory
Palau
Panama
Papua New Guinea
Paraguay
Peru
Philippines
Pitcairn
Poland
Portugal
Puerto Rico
Qatar
Reunion
Romania
Russian Federation
Rwanda
Saint Kitts/Nevis
Saint Lucia
Saint Vincent/Grenadines
Samoa
San Marino
Sao Tome/Principe
Saudi Arabia
Scotland
Serbia
Senegal
Seychelles
Sierra Leone
Singapore
Slovakia (Slovak Republic)
Slovenia
Solomon Islands
Somalia
South Africa
South Sudan
S. Georgia/Sandwich Islands
Spain
Sri Lanka
St. Helena
St. Pierre/Miquelon
Sudan
Suriname
Svalbard/Jan Mayen Islands
Swaziland
Sweden
Switzerland
Syrian Arab Republic
Taiwan
Tajikistan
Tanzania, United Republic
Thailand
Timor-Leste
Togo
Tokelau
Tonga
Trinidad/Tobago
Tunisia
Turkey
Turkmenistan
Turks/Caicos Islands
Tuvalu
Uganda
Ukraine
United Arab Emirates
United Kingdom
U.S. Minor Outlying Islands
Uruguay
Uzbekistan
Vanuatu
Vatican City State (Holy See)
Venezuela
Viet Nam
Virgin Islands (British)
Virgin Islands (U.S.)
Wales
Wallis/Futuna Islands
Western Sahara
Yemen
Yugoslavia
Zaire
Zambia
Zimbabwe
Model Released:
Yes
No
Any
Property Released:
Yes
No
Any
Orientation:
Vertical
Horizontal
Square
Panoramic
Any
Pricing Type:
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
Sort By:
Relevance
Date (most recent)
{ 282 images found }
Loading (
)...
stiklestad_interior-3.jpg
lade_kirke_v.jpg
lade_gard_april-3.jpg
krigsminne_bo_kirke-3.jpg
bo_gml_kirke-8.jpg
lade_kirke_v-2.jpg
bo_gml_kirke-13.jpg
var_frue_trh_v.jpg
bo_gml_kirke-4.jpg
bo_gml_kirke-12.jpg
var_frue_trh_v-4.jpg
var_frue_trh_v-3.jpg
bo_gml_kirke-11.jpg
bo_gml_kirke-6.jpg
bo_gml_kirke.jpg
bo_gml_kirke-2.jpg
stiklestad_oktober.jpg
var_frue_trh_v-2.jpg
jernkors_bo_kirke.jpg
bo_gml_kirke-14.jpg
bo_gml_kirke-10.jpg
bo_gml_kirke-9.jpg
bo_gml_kirke-7.jpg
bo_gml_kirke-5.jpg
bo_gml_kirke-3.jpg
lade_kirke1189_trh.jpg
lade_kirke1189_trh.jpg
uvdal_stavkirke-10.jpg
nore_stavkirke-8.jpg
ulnes_kirke_valdres_1250.jpg
nore_stavkirke-2.jpg
roldal_stavkirke-5.jpg
ulnes_kirke_valdres.jpg
nore_stavkirke-10.jpg
byneset_kirke_valgkirke.jpg
nore_stavkirke-13.jpg
nore_stavkirke-7.jpg
nore_stavkirke-6.jpg
uvdal_stavkirke-14.jpg
uvdal_stavkirke-7.jpg
roldal_stavkirke-8.jpg
byneset_kirke_trondheim.jpg
var_frue_trondhe.jpg
uvdal_stavkirke-13.jpg
uvdal_stavkirke-11.jpg
roldal_stavkirke-9.jpg
var_frue_trondhe-9.jpg
var_frue_trondhe-8.jpg
var_frue_trondhe-6.jpg
krigsminne_bo_kirke.jpg
nore_stavkirke-3.jpg
nore_stavkirke-5.jpg
vinje_kirke_telema.jpg
roldal_stavkirke-7.jpg
roldal_stavkirke-6.jpg
nore_stavkirke-12.jpg
roldal_stavkirke-2.jpg
roldal_stavkirke.jpg
var_frue_trondhe-7.jpg
nore_stavkirke-11.jpg
uvdal_stavkirke-12.jpg
uvdal_stavkirke-9.jpg
roldal_stavkirke-10.jpg
uvdal_stavkirke-8.jpg
roldal_stavkirke-3.jpg
var_frue_trondhe-2.jpg
roldal_stavkirke-4.jpg
byneset_kirke_trondheim.jpg
nore_stavkirke-4.jpg
nore_stavkirke.jpg
var_frue_trondhe-10.jpg
krigsminne_bo_kirke-2.jpg
lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
st_jetmund_sunnmore1150-3.jpg
st_jetmund_sunnmore1150-2.jpg
st_jetmund_sunnmore1150-3.jpg
lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
lademoen_kirke_trondheim.jpg
st_jetmund_sunnmore1150.jpg
st_jetmund_sunnmore1150-2.jpg
st_jetmund_sunnmore1150.jpg
giske_kirke_more-6.jpg
lade_kirke_trh_fullmaane.jpg
giske_kirke_more-8.jpg
giske_kirke_more-7.jpg
giske_kirke_more-3.jpg
lade_kirke_trh_fullmaane.jpg
hoyalteret_nidarosdom-3.jpg
hoyalteret_nidarosdom-2.jpg
giske_kirke_more-5.jpg
giske_kirke_more-4.jpg
kongeinngangen_n-2.jpg
kongeinngangen_n-4.jpg
kongeinngangen_n-3.jpg
kongeinngangen_n-2.jpg
sosterkirkene_gr-4.jpg
kongeinngangen_n.jpg
stiklestad_pride.jpg
kongeinngangen_n-4.jpg
Bente Haarstad Photography
Portfolio
Archive
All Galleries
Search
Cart
Lightbox
Client Area
Video
Blog
Facebook
Instagram
About
Contact
![Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Adkomst til stedet er via Fv759 og Fv757/Fv164. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal.[4] Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000VKISbd.afc8/fill=/fit=180x180/I0000VKISbd.afc8.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000bJnXBp2GCr0/fill=/fit=180x180/I0000bJnXBp2GCr0.jpg)
![Du skal elske Herren din Gud. Et såkalt rebusmaleri i Nore stavkirke i Numedal.<br />
Slike malerier skal være inspirert av Melchior Mattsperger, som i 1685 i Augsburg utga en «figur-Bibel». Det var en bok med 250 kobberstikk med rebuser over bibelsitat. Den kom ut som tresnitt i 1705, og i 1710 ble den utgitt i København som «En liden Billed-Bibel» med den lange tittel: «CCLII Udvalde og med 800 billeder udlagde Bibliske Hoved-Sprog, eller En saa kaldet liden Billed-Bibel : gemyttet til Forfriskelse; og Ungdommen til Nytte, at den derved maa lære at nevne en hver ting med sit rette Nafn, og uden nogen møye at erindre sig den Hellige Skrifftes Sprog : oversat af det Tydske Tungemaal».<br />
Boken ble meget populær, men hva slags bok var det? Var det en barnebok? En lære- og lesebok? En underholdningsbok? Målet var å vekke ettertanke gjennom intellektets løsning og lesning.<br />
Et minne om disse bøkenes rebussider finnes også på kirkeveggene våre. Uvdal kirke er ett eksempel, Nore stavkirke et annet. I Nore er det ikke en vegg som står urørt av en pensel: I flotte farger løper det malte draperier, blader, frukt og blomster rundt veggene. Tverrarmene (korsarmene) ble utvidet i 1709 og 1714 og er dekorerte i flere etapper. Her finner vi rebuser, muligens malt i 1731, da det heter at «fast heele Kirken» ble malt.<br />
Tekst og bilder i er plassert i store grenmedaljonger i lyse og lette farger på hvit bakgrunn. De er i hovedsak malt i gult med brune konturer og i blågrått med konturer i sort. Tekstene er i sirlig kursiv malt i sort. En bladkrans har innskrift: «Ps. 17.V.8. Bevar mig HERRE som en øyesten (figur av et øye og en sten) i øyet (figur av et øye). Beskierme mig under Dine vingers skygge (figur av vinger og vingeskygge) Herre lad mig sicker Bygge [Under dine] Wingers skygge».<br />
Bildene i Nore skiller seg litt fra bokens bilder og tekst. Kanskje har det vært flere varianter av disse rebusene, eller kanskje har kunstneren tatt seg noen friheter? Hvem](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000GHCsODgQfKU/fill=/fit=180x180/I0000GHCsODgQfKU.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000tJrDt2McKPY/fill=/fit=180x180/I0000tJrDt2McKPY.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000OAov3N1.8Ws/fill=/fit=180x180/I0000OAov3N1.8Ws.jpg)
![Vinje kirke er en korskirke fra 1796 i Vinje kommune, Vestfold og Telemark fylke. Byggverket er i tre og har 225 plasser.<br />
<br />
Det er en tømret korskirke med prekestolalter, tegnet av landets fremste bondearkitekt på den tid, Jarand Rønjom. Alterbildet ble forært kirken i 1932 av Henrik Sørensen, som også dekorerte den i varme farger sammen med bygdekunstneren Sveinung Fetveit og Olav Kringlegarden. Dagfin Werenskiold har skåret ut symbolene på kirkebenkene. Vinje kirke omtales i middelalderen som Vinjar kirkja, og må være bygget før 1200. Det var en stavkirke, uten stoler og benker, slik at menigheten satt på gulvet. En middelaldersk vievannskjele fra Vinje kirke havnet på Nationalmuseet i København. Da kirken ble nedrevet i 1796, sendte sogneprest Marcus Monrad to gamle planker til København (disse plankene kom senere til Oldsaksamlingen i Kristiania). På en av dem var det flere vers skrevet med runer. Den andre inneholdt en historisk runeinnskrift: Sigurþr jalssun ræist runar þesar lougardagen æftir Botolfsmæso er an flyþi higat ok vildi æigi ganga til sætar viþ Sverri foþurbana sin ok bræþra («Sigurd Jarlsson risset disse runene lørdagen etter Botolvsmesse, da han flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og brødres banemann»). Denne Sigurd Jarlsson må ha vært sønn av Erling Skakke, som falt i 1179, og brødrene hans var Magnus og Finn, som falt i 1184 og 1185 i krigen mot kong Sverre. Under gulvet i koret ble det dessuten funnet en «svartebok» fra 1500-tallet - Vinjeboka, som i dag befinner seg i Oslo katedralskoles samling.<br />
<br />
Fra stavkirken er også bevart en kapitelløve. Denne er ifølge Roar Hauglid[1] skåret av samme person som står bak utskjæringene på portalen fra Øyfjell stavkirke. (Wikip) Mot slutten av 1700-tallet skrantet det for Vinjes gamle stavkirke (fra 1100-tallet?), og oppdraget med å tegne og bygge ny kirke gikk i 1795 til den allsidige byggmesteren og kunstneren Jarand Rønjom fra Åmo](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000e1xC4f2C5A8/fill=/fit=180x180/I0000e1xC4f2C5A8.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I00001z.7bVF.CJY/fill=/fit=180x180/I00001z.7bVF.CJY.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000pisP49LRAoU/fill=/fit=180x180/I0000pisP49LRAoU.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I00002VBp6I3mB6M/fill=/fit=180x180/I00002VBp6I3mB6M.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000oRrpHdkyu5o/fill=/fit=180x180/I0000oRrpHdkyu5o.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I00002RquX1sdbfw/fill=/fit=180x180/I00002RquX1sdbfw.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang i Hardanger er kanskje mest kjent for krusifikset over korbuen. Det ble sagt å ha helbredende krefter, og trakk mange til kirken. I dag er krusifikset i Røldal den eneste overlevende kultgjenstanden i Norges gamle pilegrimskirker. Krusifikset og døpefonten er kirkens eneste gjenværende gjenstander fra Middelalderen. De øvrige er hentet til museum. Kirken fra 1200-tallet. ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en st](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000Iz68TH2m4Gs/fill=/fit=180x180/I0000Iz68TH2m4Gs.jpg)
![Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000KK6GL2R0vFA/fill=/fit=180x180/I0000KK6GL2R0vFA.jpg)
![Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000TNWrqhglK3U/fill=/fit=180x180/I0000TNWrqhglK3U.jpg)
![Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000M3JEdeFbVlc/fill=/fit=180x180/I0000M3JEdeFbVlc.jpg)
![Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I000058T4qEx9Vho/fill=/fit=180x180/I000058T4qEx9Vho.jpg)
![Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000YDEDtjGCQYQ/fill=/fit=180x180/I0000YDEDtjGCQYQ.jpg)
![Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000X.PNEXlGFls/fill=/fit=180x180/I0000X.PNEXlGFls.jpg)
![Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000w2WQWmcjJ6k/fill=/fit=180x180/I0000w2WQWmcjJ6k.jpg)
