Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 1555 images found }

Loading ()...

  • Altertavlen i Giske kirke er laget av Jacob Sørensen Giskegaard (født 1734, død 2. juli 1827), bedre kjent som Tavle-Jacob. Tavlen er del i fire etasjer. Nederst vises nattverden flankert av brødrene Moses og Aron. I andre etasjen fremstilles korsfestelsen flankert av evangelister. KiN: Altertavlen i middelalderkirken på Giske utenfor Ålesund ble skåret i 1756 av en ungdom fra Giske, Jakob Sørensen Giske-Gaard. Historien forteller at han utførte arbeidet 22 år gammel, med en kniv laget av en utslitt ljå. Han ble kjent for dette arbeidet og utførte siden altertavler i flere kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Og fikk tilnavnet "Tavle-Jakob".<br />
Stilen er svært naivistisk, men full av uttrykk. Tavlen er et stort kunstverk. På alterkrusifikset renner Kristi blod som tykke strømmer fra hans sår, og små engler svever omkring.<br />
(Info fra Kirker i Norge) Wikip: var en norsk billedkunstner og treskjærer fra Giske på Sunnmøre.<br />
<br />
Tavle-Jacob var født på et leilendingsbruk under storgården Giske. 22 år gammel fikk han i oppgave å lage ny altertavle i Giske kirke.<br />
<br />
Etter at han giftet seg i 1766 drev han et bruk på gården Klokkarsund i Borgund. Rundt 1778 måtte han gå fra gården. Han bodde så frem til 1781 på Alnes i Giske, der ektefellen var fra. I 1782 bodde han i Steinvågen, nær sentrum i den senere byen Ålesund. Ved folketellingen i 1801 bodde han på gården Giske igjen, der to av sønnene var i ferd med å slå seg ned som leilendingsbønder. Jacob flyttet noe etter til gården Roald på øya Vigra, der han fikk seg et lite stykke jord.<br />
<br />
I tillegg til å ha stått for mye av interiøret i Giske kirke, skar han altertavler til Vigra kirke, Vatne kirke, Skodje kirke og Sandøy kirke. Den siste tavlen gjorde han seg ferdig med da han var over 80 år gammel. Ved siden av disse laget Tavle-Jacob også en rekke epitafier, almissebøsser og løse figurer.<br />
<br />
Tavle-Jacob døde som fattiglem på Roald i 1827.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges hist
    giske_kirke_more-6.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v.jpg
  • Sel kirke, en korskirke fra 1742 i Sel kommune i Innlandet. Kirken står på Selsverket i bunnen av Gudbrandsdalen. Ttrolig den tredje kirken i Sel. Ved det store kirkesalget på 1720-tallet var det bygdefolket selv som kjøpt kirken, «Romundgård kirke» ble den kalt da. Den gamle kirken var i dårlig stand og bygdefolket ville reise en ny. Kirken er bygget med 10x10 alen i alle deler: Korsmidten, korsarmer og vegger. I 1932 kom det igjen kirke i Nord-Sel etter at hovedkirken ble flyttet til Selsverket i 1742.<br />
Byggverket er i tømmer og har 250 plasser. I 1878 ble det satt opp nytt og særpreget gjerde av skiferheller innfelt i stolper av kleberstein. I Sel ble igangsatt store skiferbrudd fra rundt 1870. Da Gerhard Schønning besøkte Selsverket i 1775 noterte han at det var vanlig på utskårne trekors på gravene, men at det var blitt vanlig med utskårne gravminner av kleberstein. Akantusprydede gravstøtter av kleberstein ble vanlig i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet, skikken ble trolig innført av Jakob Klukstad og trolig videreført av Eistein Kjørn. I Vågå var det gode klebersteinsbrudd.<br />
Kirken er omtalt i Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. <br />
Bygget ble forsøkt påtent natt til 19. mars 2020. En somalisk statsborger ble dagen etter pågrepet og siktet i saken, og for brannen i Dombås kirke en måned tidligere. Siktede oppga som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen.  Altertavlen laget av Eistein Kjørn er rikt utskåret og malt, og laget på samme måte som tavlen i Lesja kirke. Dette er siste kjente verk etter Kjørn og har samme oppbygning som tavlen i Hegge kirke, men er langt rikere dekorert enn tavlen i Hegge. Kjørn laget også kongemonogrammet over kordøren og er noe enklere enn det Kjørn laget til Kvikne kirke. Altertavlen fikk ny maling i 1894. Døpefont, flere gamle bilder (det eldste fra 1677) og et gammelt røkelseskar ble flyttet med fra den forrige kirken. Døpefonten er
    sel_kirke_1742.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-4.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-5.jpg
  • Egge kirke er en langkirke fra 1767 i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. Egge sokn i Nord-Innherad prosti. Arkitekter Rasmus Mentsen Overrein og Otto Nøst. Kirken er fredet. Kulturminnesøk/Riksantikvaren: Eldste omtale av kirken er i 1533 (Egge k., OE s. 46, 84), mens sognet er nevnt 1490 (Eggesokn, OE s. 117). Både synfaringer og kirkeregnskap fra 1600-tallet viser at kirken på denne tiden var meget brøstfeldig og stod til forfalls. Det framgår videre at den må ha vært et stavbygg og dessuten svært værutsatt, for i 1661 nevnes at den var utstyrt med støtter. Kirken ble sterkt ombygd i 1676: “Det gamle skipet vart kor i den nye kyrkja, og koret vart skriftehus. Så reiste dei langskip og tverskip av nytt, og der stod så korskyrkja”. Kirken fikk likevel ikke stå lenge, for den ble rammet av lynnedslag og brant ned 11. august 1765. Ny kirke ble deretter bygd på samme sted og denne stod ferdig i 1769-70. Schøning bekrefter i 1774 dette hendelsesforløpet: “Egge Kirke, som ogsaa var tilforn en Stav-Kirke, blev liigeledes af nye opbygd Ao. 1675: men den afbrændte for faa Aar siden; dog nu igien paa nye opsat”. Nåværende kirke på Egge er en langkirke av tømmer ble bygd 1870 på samme sted og med de brukbare materialer fra den forrige. I 1589 var Egge anneks under hovedkirken på For i Stod prestegjeld. I 1774 var situasjonen den samme, men da Steinkjer prestegjeld ble opprettet i 1867 ble Egge eget sogn i dette gjeldet (Brendalsmo 2006:640f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Egge. Jernaldergravfeltet på Egge er nok et av de største og mest mangfoldige i Norge med hensyn til gravformer. De eldste gravene her går tilbake til 200-tallet e.Kr. (Petersen 1926:37), og kirke og kirkegård ligger midt oppe i feltets søndre del. Schøning (II:184) noterte seg i 1774 endel fornminner inne på og nær ved kirkegården: “Ved det nordøstre Hiørne af Kirkegaarden, staaer en temmelig stor Bautastein
    egge_kirke_steinkjer.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-2.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-5.jpg
  • Gløshaug kirke fra 1689, ligger på en haug med vid utsikt, på Gartland i Grong kommune. er en av svært få bevarte trekirker fra 1600-tallet i Nord-Trøndelag. Man vet ikke nøyaktig når kirken ble bygget. I 2007 ble svillstokk dendrodatert  til 1155. Sannsynligvis kan stokkene i midtgangen være fra samme tidsperiode. På 1500-tallet ble Gløshaug kirke også omtalt som Olafshoug kirke som tyder på at den muligens har vært vigd til St.Olav. I tradisjonen omkring kirka har Olsokmessa hatt en særlig plass, og i nyere tid har det vært markering av Olsok siden 1920- tallet. Den vesle kirka var i flere hundre år  samlingssted for folk i de Øvre deler av Namdalen. Gløshaugkirka var bygdefolkets kirke til nykirka ble bygd på Fiskem i 1873. Kirka var tenkt revet, men en engelsk laksefisker så verdien av kirka og reddet den fra å bli revet. Kirka på Gløshaugen var trolig den kirka sørsamene søkte, siden den var nærmest til deres områder. Underveis i grenseeksaminasjon utført av major Peter Schnitler i årene 1742-45 ble det uttalt at Gløshaug kirka var et viktig sentrum for samene i et veldig stort område. Gerhard Schønnings reiser i 1770-årene nevner at Gløshaug kirke har fått navnet etter gården den sto på som het Gløshaug. (Kilde: bygdesamling.no)
    gloshaug_kirke_grong_trondelag.jpg
  • Egge kirke er en langkirke fra 1767 i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. Egge sokn i Nord-Innherad prosti. Arkitekter Rasmus Mentsen Overrein og Otto Nøst. Kirken er fredet. Kulturminnesøk/Riksantikvaren: Eldste omtale av kirken er i 1533 (Egge k., OE s. 46, 84), mens sognet er nevnt 1490 (Eggesokn, OE s. 117). Både synfaringer og kirkeregnskap fra 1600-tallet viser at kirken på denne tiden var meget brøstfeldig og stod til forfalls. Det framgår videre at den må ha vært et stavbygg og dessuten svært værutsatt, for i 1661 nevnes at den var utstyrt med støtter. Kirken ble sterkt ombygd i 1676: “Det gamle skipet vart kor i den nye kyrkja, og koret vart skriftehus. Så reiste dei langskip og tverskip av nytt, og der stod så korskyrkja”. Kirken fikk likevel ikke stå lenge, for den ble rammet av lynnedslag og brant ned 11. august 1765. Ny kirke ble deretter bygd på samme sted og denne stod ferdig i 1769-70. Schøning bekrefter i 1774 dette hendelsesforløpet: “Egge Kirke, som ogsaa var tilforn en Stav-Kirke, blev liigeledes af nye opbygd Ao. 1675: men den afbrændte for faa Aar siden; dog nu igien paa nye opsat”. Nåværende kirke på Egge er en langkirke av tømmer ble bygd 1870 på samme sted og med de brukbare materialer fra den forrige. I 1589 var Egge anneks under hovedkirken på For i Stod prestegjeld. I 1774 var situasjonen den samme, men da Steinkjer prestegjeld ble opprettet i 1867 ble Egge eget sogn i dette gjeldet (Brendalsmo 2006:640f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Egge. Jernaldergravfeltet på Egge er nok et av de største og mest mangfoldige i Norge med hensyn til gravformer. De eldste gravene her går tilbake til 200-tallet e.Kr. (Petersen 1926:37), og kirke og kirkegård ligger midt oppe i feltets søndre del. Schøning (II:184) noterte seg i 1774 endel fornminner inne på og nær ved kirkegården: “Ved det nordøstre Hiørne af Kirkegaarden, staaer en temmelig stor Bautastein
    egge_kirke_steinkjer_1767.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-7.jpg
  • Byneset kirke var valgkirke i 1814. "I denne kirken ble første runde av valgene til riksforsamlingen i 1814 gjennomført. Dette var Norges første nasjonal valg." Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar a
    byneset_kirke_valgkirke.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-3.jpg
  • Skipets sørportal har buede<br />
tympanonfelt, med et relieff<br />
av Agnus Dei, Guds lam, som holder et kors. <br />
Dette er et symbol på Kristus hvis blod<br />
ble utgytt for menneskenes synder. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort ren
    giske_kirke_more-11.jpg
  • På kirkegården på sørsiden av kirken er det ei grav av marmor-stein, som blir kalt Skjønn Valborgs grav. Historien sier at Aksel og Valborg, som ikke kunne få hverandre, og som ble gravlagt på hver sin side av kirken. Det voks opp et tre ved hver grav og greinene på trærne knyttet seg sammen da de nådde over kirketaket.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger åre
    giske_kirke_more-12.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more-8.jpg
  • Kåfjord kirke i Olderdalen ligger i Kåfjord sokn i Nord-Troms prosti. Den er bygget i tre, og som så mange kirker i Nord-Norge er den fra etter andre verdenskrig.<br />
Kåfjords første kirkelige bygg var et kapell reist i 1722 i forbindelse med samemisjonen, hvor Thomas von Westen var en ledende skikkelse.<br />
Under andre verdenskrig ble alle hus i kommunen brent av tyskerne, og befolkningen evakuert. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble nedbrent, den 16. november 1944.<br />
I 1949 fikk Kåfjord ny kirke. Kirken ble reist på initiativ fra innbyggerne i Olderdalen, ved hjelp av innsamlete midler og blant annet med gjenbruk av materialer. Kirsten Sand fra Finnmark var arkitekt. Kirken ble påbygd i 1989-90. Kåfjord kirke er en rødmalt langkirke i tre med smalere og lavere kor og saltak. Over mønet mot vest står en takrytter. Kirkerommet er enskipet og har tredelt himling. Over inngangspartiet er det galleri. I kirkeskipet henger en modell av en fembøring laget av Mikal Mathiassen fra Arnøyhamn i 1954. Altertavlen, som tidligere hang i Sande kirke, ble innkjøpt fra Gaular prestegjeld i 1954.<br />
Kåfjord kommune (nordsamisk: Gáivuona suohkan, kvensk: Kaivuonon komuuni) ligger i Troms, ved Kåfjorden, den østlige armen av Lyngenfjorden. Den grenser i nord og øst mot Nordreisa, i sør mot Storfjord, og i vest mot Lyngen. Kåfjord har i sørøst også grense mot Finland. Kommunen hører til regionen Nord-Troms. Deler av befolkningen er av samisk og kvensk avstamming. Kilder: Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993, Wisløff, Dag Sigurd: Kirkejubileum 1722-1972, Tromsø 1972, og Wikipedia.
    kafjord_kirke_troms.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-5.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-8.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-4.jpg
  • Logtun kirke, steinkirke på Frosta i Nord-Trøndelag, like ved stedet hvor Frostatinget ble holdt. Man tror at Frostatingsloven  har vært oppbevart i en kiste i kirken. Kirken har en spesiell altertavle som ble utskåret i 1652, og malt i 1655. I følge Frostatingsloven var det en kirke her allerede på slutten av 1100-tallet. Nnåværende bygning trolig oppført på 1500-tallet. Den var hovedkirke på bygda frem til 1862, da den ble nedlagt fordi det kom en ny kirke på Presthus. Kirka ble i 1903 gitt til Fortidsminneforeningen. Gjeninnviet i 1950, og blir i dag brukt til bryllup og gudstjenester.
    logtun_kirke_frosta.jpg
  • Logtun kirke, steinkirke på Frosta i Nord-Trøndelag, like ved stedet hvor Frostatinget ble holdt. Man tror at Frostatingsloven  har vært oppbevart i en kiste i kirken. Kirken har en spesiell altertavle som ble utskåret i 1652, og malt i 1655. I følge Frostatingsloven var det en kirke her allerede på slutten av 1100-tallet. Nnåværende bygning trolig oppført på 1500-tallet. Den var hovedkirke på bygda frem til 1862, da den ble nedlagt fordi det kom en ny kirke på Presthus. Kirka ble i 1903 gitt til Fortidsminneforeningen. Gjeninnviet i 1950, og blir i dag brukt til bryllup og gudstjenester.
    logtun_kirke_frosta.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-3.jpg
  • Resturerering av tårnet i Snåsa kirke i 2002 og 2003. Tårnet er den nyeste delen av kirka fra 1200-tallet, men var i kraftig forfall. Snåsa kirke i Nord-Trøndelag er en middelalderkirke. Den eldste delen er fra 1200-tallet, og kirka er bygd i romansk/nygotisk stil.
    snasa_kirke_konfirmasjon.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-9.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-7.jpg
  • Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar av noe slag. Nord og østveggen fikk nok sine kalkmalerier på 1500-tallet, men de ble snart overkalket og glemt. Men utsmykningsbølgen som nådde Trøndelag i 1640
    byneset_kirke_trondheim.jpg
  • Resturerering av tårnet i Snåsa kirke i 2002 og 2003. Tårnet er den nyeste delen av kirka fra 1200-tallet, men var i kraftig forfall. Snåsa kirke i Nord-Trøndelag er en middelalderkirke. Den eldste delen er fra 1200-tallet, og kirka er bygd i romansk/nygotisk stil.
    snasa_kirke_konfirmasjon.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-6.jpg
  • Leksvik kirke på Fosen, fra 1668. En langkirke i tre med 300 sitteplasser. Kirken er fredet. Arkitekt: John og Elling Olsen Hindrum  og Nils Olufsen. Reformasjonsåret 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge og etableringen av den evangelisk lutherske statskirke. Svartedauden i 1349/50 reduserte befolkningen med rundt to tredjedeler. Det var derfor nesten ikke behov for nye kirker før befolkningen tok seg opp igjen på 1600-tallet. Av de rundt 300 kirker oppført de første hundre og femti år etter reformasjonen i 1537, står bare 64 igjen i dag. (kirkesok.no) Kirka ble bygget på samme sted som den første kirka på Røstad var bygd, sannsynligvis omkring 1530. Koret fra den gamle kirka ble beholdt da den nye ble bygget, bortsett fra at det ble gjort høyere. Taket på kirka var opprinnelig kledd med takspon og tårnhjelmen med bord. Steintak fikk den først i 1715-18. Går vi helt tilbake til sagatiden hørte Leksvik til Strinda (Strindafylket) og leksværingene soknet da til Lade kirke. Vi vet også at noen av klosterkirkene var søkt av menighetene omkring. For leksværingene var det naturlig å søke til Tautra. Alle kjenner sagnet om at nesten 300 kirkesøkende satte livet til under en plutselig storm på fjorden, og dette skulle da ha ført til at Leksvik fikk sin første kirke. (SNL)
    leksvik_kirke_nord_trondelag.jpg
  • Leksvik kirke på Fosen, fra 1668. En langkirke i tre med 300 sitteplasser. Kirken er fredet. Arkitekt: John og Elling Olsen Hindrum  og Nils Olufsen. Reformasjonsåret 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge og etableringen av den evangelisk lutherske statskirke. Svartedauden i 1349/50 reduserte befolkningen med rundt to tredjedeler. Det var derfor nesten ikke behov for nye kirker før befolkningen tok seg opp igjen på 1600-tallet. Av de rundt 300 kirker oppført de første hundre og femti år etter reformasjonen i 1537, står bare 64 igjen i dag. (kirkesok.no) Kirka ble bygget på samme sted som den første kirka på Røstad var bygd, sannsynligvis omkring 1530. Koret fra den gamle kirka ble beholdt da den nye ble bygget, bortsett fra at det ble gjort høyere. Taket på kirka var opprinnelig kledd med takspon og tårnhjelmen med bord. Steintak fikk den først i 1715-18. Går vi helt tilbake til sagatiden hørte Leksvik til Strinda (Strindafylket) og leksværingene soknet da til Lade kirke. Vi vet også at noen av klosterkirkene var søkt av menighetene omkring. For leksværingene var det naturlig å søke til Tautra. Alle kjenner sagnet om at nesten 300 kirkesøkende satte livet til under en plutselig storm på fjorden, og dette skulle da ha ført til at Leksvik fikk sin første kirke. (SNL)
    leksvik_kirke_nord_trondelag.jpg
  • Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar av noe slag. Nord og østveggen fikk nok sine kalkmalerier på 1500-tallet, men de ble snart overkalket og glemt. Men utsmykningsbølgen som nådde Trøndelag i 1640
    byneset_kirke_trondheim.jpg
  • Beitstad kirke (tidligere Solberg kirke), en langkirke fra 1869 på Utvik i Beitstad prestegjeld i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. Arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Den er bygd etter kirkedepartementets tegninger og har 700 sitteplasser, samt galleri. Kirkas originale altertavle og prekestol ble laget i 1869 av svensken Johannes Edler. Omfattende rehabilitert i 1932. Korbuen og vinduene ble gjort rettvinklet, skråbåndene under taket ble dekket med balusterrekker, stolene fikk nye vanger og hel rygg og kirka ble oppmalt. Ansvarlig for rehabiliteringen var arkitekt Roar Tønseth, Trondheim. I forbindelse med 125-årsjubileet i 1994 ble det også gjort noen interiørmessige forandringer. Våpenhuset ble utsmykket med bilder og gjenstander fra gammelkirka. Altersteinen ble hevet slik at den ble mer synlig. Alterringen fikk tilbake portene på sidene. Svenske laget altertavla<br />
Etter mye diskusjon vedtok kommunestyret i 1863 at ny kirke skulle bygges på Utvik. I 1867 ble tømmer, murstein og framkjøring utlignet etter matrikkelsskylden. Tomta ble klargjort som pliktarbeid av alle arbeidsføre menn i sognet. Matheus Holder utførte grunnarbeidet, og Rasmus Overrein ledet tømrer- og snekkerarbeidet. Kirka ble tømret sommeren 1868, og innredet i 1868/69. Johannes Edler laget altertavle og prekestol. Kirka ble ferdig sommeren 1869, og innviet den 19. september 1869. Kirka fikk orgel i 1883.
    beitstad_kirke_n_tronde.jpg
  • Mære kirke er en middelaldersteinkirke i romansk stil bygget mellom 1150 og 1200 i bygda Mære i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Koret av stein er bygget rundt en trekirke mens denne fortsatt var i bruk. Etter dette ble trekirken revet og resten av steinkirken bygget. Endlig datering av koret finnes ikke, men det kan ha vært bygget i 1150-60-årene. Kirka er bygd i gråstein og kleberstein. En Madonna med barnet-statue fra Mære kirke er oppbevart i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Steinalteret er det opprinnelige fra middelalderen med et hulrom der det han ha vært oppbevart relikvier. Den barokke altertavlen er fra 1650-årene skåret av Johan Bilthugger og malt av Johan Kontrafeier. Prekestolhimlingen er fra 1630-årene og ble opprinnelig laget til Nidarosdomen.
    maere_kirke_steinkjer.jpg
  • Løvøy kirke i Flatanger, Nord-Trøndelag. I forgrunnen kommunesenteret Lauvsnes.
    lovoy_kirke_flatanger_n_trond.jpg
  • Løvøy kirke i Flatanger, Nord-Trøndelag. I forgrunnen kommunesenteret Lauvsnes.
    lovoy_kirke_flatanger_n_trondelag.jpg
  • Ørsta kirke (Ørsta kyrkje) er en langkirke fra 1864 i Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Altertavlen i Ørsta kirke er et alterskap fra sen middelalder. Det er trolig laget i Nord-Tyskland eller Nederland. Det stod i den gamle kirken til den ble revet. Etter noen år ble det bygget inn en altertavle med et bilde av nattverden og en teksttavle. På slutten av 1950-tallet ble skapet restaurert og ført tilbake til sin opprinnelige form. <br />
 Kirken har fortsatt en klokke fra den gamle kirken (trolig flere hundre år gammel). I 1906 ble det kjøpt ny kirkeklokke innsatt hengt ved siden av den gamle som ble tatt ut av bruk. En minnetavle (epitafium) fra gamlekirken viser Knud Wiig (Knut Nilssen Vik), kona Ragnelde Abelseth (Ragnhild) og seks barn med teksten: «Gud til Ære Dette Hans Huus til zirat Er Denne ovenstaaende Epitaphium foræret af Knud Nielsen Wiig og Ragnelde Laridtz Datter med sine Børen. Herren Holde sin Beskiermelse over alt. Anno 1703 den 28 Julius.» Knut Nilssen Vik var lensmann og kirkegverge, et verv kona Ragnhild overtok da han døde.Ørsta som sogn eller kirkested er nevnt første gang i 1385 som «Oerstr kirkiv sookn». Den kan ha vært anneks til Volda fordi det ikke nevnes noen egen prest. Trondhjems reformats 1589 fastsatte at Volda og Ørsta skulle være ett prestegjeld med navn etter Volda («Woldens Gieldt»), og med hovedkirke i Volda og kirke i Ørsta.  En korskirke i Ørsta er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra kring 1430, og kan være en god del eldre. Denne korskirken lå på nesten samme tomt som dagens bygg. Middelalderkirken skal ha hatt form som en gresk kors og var oppført i stavkonstruksjon. (Wikip.)
    gravminne_orsta_kirke.jpg
  • Hasselvika kirke er en langkirke fra 1951 i Rissa i Sør-Trøndelag. Arkitekt er Claus Hjelte (1884 - 1969), Trondheim. Hjelte har også tegnet bygg som Singsaker skole (1915), Prinsen kinosenter (1915), Trondheim ingeniørhøgskole (1924), Adolf Øiens skole (1924), Glåmos kirke (1926), Hitra kirke (1927), og han designet Trondheimsutstillingen 1930.
    hasselvika_kirke_rissa_fosen.jpg
  • Hasselvika kirke er en langkirke fra 1951 i Rissa i Sør-Trøndelag. Arkitekt er Claus Hjelte (1884 - 1969), Trondheim. Hjelte har også tegnet bygg som Singsaker skole (1915), Prinsen kinosenter (1915), Trondheim ingeniørhøgskole (1924), Adolf Øiens skole (1924), Glåmos kirke (1926), Hitra kirke (1927), og han designet Trondheimsutstillingen 1930.
    hasselvika_kirke_rissa_fosen.jpg
  • Den aller første drop-in dåpen ble gjennomført i Lademoen kirke 9. mai 2015. Fatet i døpefonten i Lademoen kirke, var flyttet inn i et lite side-kapell, slik at de som ble døpt fikk en privat seremoni, gjerne sammen med familie og venner.  I 2014 vart for første gang under 60 prosent av norske nyfødde døpt. Da ble bare 58,9 prosent av barna døpt, en nedgang på  3,1 prosentpoeng fra året før. Fortsetter utviklingen i dette tempoet, bikker tallet under 50 prosent dåpsdel før det har gått fem år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå SSB.
    drop_in_lademoen_kirke.jpg
  • Stoksund kirke ligger på en høyde ved Revsnes i Åfjord. Den første kirken i Stoksund lå på Kjerkholmen, der ble det funnet rester av en gravplass fra middelalderen. Den nåværende kirken ble bygd i 1825 som tømret åttekantkirke. Kirken i Stoksund var i privat eie til 1820 da seks gårdbrukere (på vegne av menigheten) kjøpte kirken for 536 spesidaler, den ble solgt igjen i 1836 og innløst av kommunen i 1877. I 1820 ble det vurdert å reparere den daværende kirken, men den ble vurdert som så forfallen at det måtte bygges ny. Departementet fikk tegninger til ny kirke fra bergråd Chr.A. Collett som var konsulent for departementet i spørsmål om kirkebygg. Colletts tegninger var basert på et innsendt forslag med ukjent opphavsmann. Etter Colletts tegning skulle det oktogonale bygget være 14 meter langt og 11 meter bredt, noe han mente passet for en laftet tømmerbygning. Midt på taket skulle det være et firkantet klokkehus understøttet av fire søyler i kirkerommet.<br />
Byggingen tok til i 1824. Bygget ble oppført i laftet tømmer og ble utformet som en svakt langstrakt åttekant. Langveggene mot nord og sør var 7 meter, mens de øvrige veggene i åttekanten var 5 meter lange. Alteret var plassert i den østlige delen av det oktogonale rommet som hadde 120 sitteplasser. Taket hadde teglstein. Kirken ble innviet 10. juli 1825 av biskop Peter O. Bugge selv om innredningen ikke var ferdig. I 1880-årene var det ønske om å utvide kirken som var for trang for menigheten. Sommeren 1885 ble bygget utvidet med firkantede korsarmer i bindingsverk mot nord og sør, samtidig fikk bygget inngangspartier i tilbygg, bygget fikk nye og større vinduer. I 1885 ble alteret flyttet inn i den nordre korsarmen. Endringene i 1885 var planlagt av arkitekt O.F. Ebbell. På 1950-tallet var bygget forfallent og arkitekt John Tverdahl utarbeidet planer. Ved restaureringen i 1954-1955 ble tilbyggene fra 1885 revet. Ny korsarmer (nord-sør) i laftet tømmer fikk samme form som
    stoksund_kirke_afjord.jpg
  • Åsen kirke, Levanger i Nord-Trøndelag, er fra 1902. Arkitekt var O. Røising. Kirka er ei langkirke i tre, oppført i sveitserstil, og har adkomst via Rv753 og E6. Kirka erstattet ei kirke som ble bygd på samme sted i 1858, og som brant i 1902.
    asen_kirke_levanger.jpg
  • Alteret og altertavla i Lademoen kirke i Trondheim. Altertavlen er malt av den kjente arkitekt og kunstmaler, Gabriel Kielland. Han er særlig kjent for sine glassmalerier i Nidarosdomen. Han bodde i Lademoen menighet. Hans alterbilde har som motiv Jesus og de to disipler i Emmaus. Gabriel Kielland benyttet velkjente modeller fra Lademoen under malingen.  Apoteker ved Ørneapoteket, Casper F. Westad, født 1876, stod modell til Kristus-skikkelsen.  Bryggearbeideren Oluf H. Hammer, født 1846, var modell for den ene av de to vandrerne. Hammer ble for øvrig også modell for den andre av vandrerne. (Utdrag fra heftet Lademoen kirke - en veileder, av Per Øverland.)
    altertavle_lademoen_kirke.jpg
  • Hommelvik kirke er en langkirke fra 1886 i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. <br />
Byggverket er i tre og har 360 plasser. Arkitekter: Johan Wæhre / Günther, Osvald Magnus. Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler. <br />
Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.
    hommelvik_kirke_trondelag.jpg
  • Hommelvik kirke er en langkirke fra 1886 i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. <br />
Byggverket er i tre og har 360 plasser. Arkitekter: Johan Wæhre / Günther, Osvald Magnus. Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler. <br />
Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.
    hommelvik_kirke_trondelag.jpg
  • Røros Church (Norwegian: Røros kirke, or Bergstadens Ziir) a parish church in the municipality of Røros in Sør-Trøndelag county, Norway. The church is located in the mining town of Røros. Røros Church is Norway's fifth largest church, with about 1600 seats. Completed in 1784, the Directorate of Cultural Heritage considers it to be amongst the ten most important churches in Norway.
    roros_kirke_vertshuset.jpg
  • Markabygda kirke er en langkirke fra  1887 i Levanger i Nord-Trøndelag. Markabygda kirke er sognekirke for Markabygda sogn i Sør-Innherred prosti i Nidaros bispedømme. Frem til 2004 var Markabygda sogn et annekssogn i Skogn prestegjeld.
    markabygda_kirke_levanger.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
  • Follafoss kirke er en langkirke fra 1954 i Verran kommune, Nord-Trøndelag fylke.<br />
Bygd i tre og med 200 plasser. Arkitekt er Sverre Olsen. Follafoss kirke ligger i Verran sokn. På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme, ofte i betong, og med mer utradisjonelle former og funksjoner. Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger. Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965). I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.
    follafoss_kirke_verran.jpg
  • Selbu kirke er en langkirke fra 1150 i Selbu i Sør-Trøndelag. Den eldste delen av kirka, fra 1100-tallet, er i romansk stil. Tårnet fra 1200-tallet var opprinnelig frittstående. Det har spissbue som etteraper gotisk stil, men som ikke har gotisk bærefunksjon.  Det som sannsynligvis var den originale inngangsportalen fra 1100-tallet, er fremdeles synlig fra kapellet i tårnfoten. Én original vindusåpning er bevart over dagens våpenhus. Restaurert altertavle og prekestol er i 1700-talls bondebarokk. Kirkens interiør forøvrig er en tilbakeskuende nyskapelse fra restaureringsperioden 1935-1963, ledet av arkitekt John Tverdahl. Selbu kirke er kjent for å ha usedvanlig gode forhold for akustisk musikk. Trondheimssolistene er blant dem som har gjort mange opptak her.
    selbu_kirke_s_trondelag.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
  • Ekne kirke er en langkirke fra 1893 i Levanger kommune i Nord-Trøndelag.<br />
Byggverket er i tømmer og har 220 plasser. Arkitekt var O.M.Gunter Hommelvik. Kirken tilhører Nidaros bispedømme.
    ekne_kirke_1893_trondelag-2.jpg
  • Ekne kirke er en langkirke fra 1893 i Levanger kommune i Nord-Trøndelag.<br />
Byggverket er i tømmer og har 220 plasser. Arkitekt var O.M.Gunter Hommelvik. Kirken tilhører Nidaros bispedømme.
    ekne_kirke_1893_trondelag.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade.
    lade_kirke_trh_fullmaane.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade.
    lade_kirke_trh_fullmaane.jpg
  • Lade Kirke ligger på Lade i Trondheim. Kirka er fra ca. 1190 og er viet til det hellige kors. Tidligere har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå i nærheten av den gamle hovplassen på Lade.
    lade_kirke_trondheim.jpg
  • Flagget til topps utenfor Selbustrand kapell, Selbu i Sør-Trøndelag. Selbustrand kirke ligger i Selbu sokn i Stjørdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1901. Kirken har langplan og 300 sitteplasser.<br />
Arkitekt er O.Alfstad. Det var to kirker i Neadalsføret, Selbu og Tydal, da det ved kgl.res. 20.10.1898 ble det tillatt å bygge kapell på Leikvoll for Selbustranda. I Selbustrand kapell skulle det holdes 12 gudstjenester årlig.
    selbustrand_kirke_selbu.jpg
  • Lo kirke fra 1615, en trekirke opprinnelig bygd ved Lo innerst i Lofjorden i Åsen i Levanger, Nord-Trøndelag. Kirka ble revet i 1856, og flyttet til Saltøy i 1859. Der den ble brukt som sjøhus, inntil den ble kjøpt av stiftere av Trøndelag Folkemuseum i Trondheim i 1909. Den ble bygget opp igjen på Folkemuseets område i 1921 og brakt tilbake til opprinnelig skikkelse. Trøndelag Folkemuseum ligger på Sverresborg i Trondheim.
    lo_kirke_sverresborg_1615.jpg
  • Harran kirke, og kraftverk i elva Namsen. Nord-Trøndelag.
    harran_kirke_nord_trondelag.jpg
  • Lo kirke fra 1615, en trekirke opprinnelig bygd ved Lo innerst i Lofjorden i Åsen i Levanger, Nord-Trøndelag. Kirka ble revet i 1856, og flyttet til Saltøy i 1859. Der den ble brukt som sjøhus, inntil den ble kjøpt av stiftere av Trøndelag Folkemuseum i Trondheim i 1909. Den ble bygget opp igjen på Folkemuseets område i 1921 og brakt tilbake til opprinnelig skikkelse. Trøndelag Folkemuseum ligger på Sverresborg i Trondheim.
    lo_kirke_1615_trondheim.jpg
  • Flagget til topps utenfor Selbustrand kapell, Selbu i Sør-Trøndelag. Selbustrand kirke ligger i Selbu sokn i Stjørdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1901. Kirken har langplan og 300 sitteplasser.<br />
Arkitekt er O.Alfstad. Det var to kirker i Neadalsføret, Selbu og Tydal, da det ved kgl.res. 20.10.1898 ble det tillatt å bygge kapell på Leikvoll for Selbustranda. I Selbustrand kapell skulle det holdes 12 gudstjenester årlig.
    selbustrand_kirke_strondelag.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade.
    lade_kirke_trondheim.jpg
  • Norges kirker: Planen om å reise egen kirke for Heradgrenden lengst syd i Gol prestegjeld ble drøftet allerede da ny hovedkirke skulle bygges i slutten av 1870-årene. Planen ble tatt opp på ny omkring århundreskiftet; en byggekomité ble oppnevnt 1907, og kommunen ga tilsagn om å overta kirken (Svello II, s. 97). Arkitekt Ole Stein utarbeidet utkast til kirkebygg, som ble fremlagt i Kirkedepartementet 1912. Byggearbeidene kom imidlertid først i gang 1932 under ledelse av byggmester Johan Jensen fra Gol. Kirkegård var da nylig opparbeidet på parsell av Hoftun gård. Kirken ble innviet 30. september 1934.<br />
<br />
Kirken ligger på østsiden av hovedveien gjennom Hallingdal ca. 300 m sydøst for Gol sentrum. Kirkegården ble utvidet mot øst 1957. Bygningen er oppført av bindingsverk som er kledd med vekselpanel utvendig og innvendig. I hovedform og detaljer har den trekk både fra stenbasilikaen og stavkirken. Et kraftig vesttårn med telttak er bygget inn over skipets vestre del. Skipet har basilikalt tverrsnitt; midtskipet dekkes av sadeltak, og de lavere sideskip har pulttak ut fra midtskipets vegger. Koret er lavere og smalere enn midtskipet og avsluttes mot øst med en liten 7-sidet apside. Sadeltaket som dekket koret fortsetter ut over sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn på nordsiden. Foran kirkens vestportal står et åpent bislag med stolpebåret sadeltak. Et trappehus med pulttak på hver side av tårnet gir adkomst fra tårnfoten til annen etasje, som åpner seg i full bredde mot skipets vestgalleri. Foran vestenden av sideskipene er det åpne bislag og vindfang med dør til sideskipene. I deres østende er det også vindfang som har sideutgang til kirkegården og gir adkomst både til sideskip og sakristi.<br />
<br />
Skipet har 4 par stolper som bærer midtskipets langvegger og understøtter bindbjelker, som spenner tvers over rommet i rafthøyde. Bjelkene er avstivet mot stolpene med bueknær og bærer takstolens sperrer. Disse er avstivet med hanebjelke
    herad_kirke_hallingd.jpg
  • Harran kirke, og kraftverk i elva Namsen. Nord-Trøndelag.
    harran_kirke_nord_trondelag.jpg
  • Lo kirke fra 1615, en trekirke opprinnelig bygd ved Lo innerst i Lofjorden i Åsen i Levanger, Nord-Trøndelag. Kirka ble revet i 1856, og flyttet til Saltøy i 1859. Der den ble brukt som sjøhus, inntil den ble kjøpt av stiftere av Trøndelag Folkemuseum i Trondheim i 1909. Den ble bygget opp igjen på Folkemuseets område i 1921 og brakt tilbake til opprinnelig skikkelse. Trøndelag Folkemuseum ligger på Sverresborg i Trondheim.
    lo_kirke_sverresborg_1615.jpg
  • Alstadhaug kirke, Skogn i Levanger, Nord-Trøndelag. Middelalderkirke bygget cirka 1140-1170.
    alstadhaug_kirke_skogn_ca1170.jpg
  • Tårnfoten, Selbu kirke. Inside the tower, Selbu church.
    inside_tower_selbu_kirke.jpg
  • Alstahaug kirke, middelalderkirke av sten, på øya Alsten, sør for Sandnessjøen, Nordland. Oppført på 1100- eller 1200-tallet, av kleberstein. Den er romansk.
    alstahaug_kirke_nordland.jpg
  • Alstadhaug kirke, Skogn i Levanger, Nord-Trøndelag. Middelalderkirke bygget cirka 1140-1170.
    alstadhaug_kirke_skogn_ca1170.jpg
  • Vevelstad kirke er en langkirke i laftet tømmer med bordkledning, med første byggetrinn fra 1796 i Vevelstad kommune, Nordland fylke. Den opprinnelige kirken var en gave til Soknet fra to av bygdas rike menn. Altertavle er fra 1796, og er utført av italieneren Joseph Pisani. Kirken ble påbygd både i høyde og lengde i 1871 og fikk da sitt nåværende utseende både innvendig og utvendig. Samtidig ble svært mye av det gamle inventaret solgt eller på annen måte forsvant. Det nye inventaret, benker, Tårnet og kirkeklokkene er fra 1871. Den gamle klokken henger i dag på en privat gård i Lofoten. Siste restaurering skjedde i 1981 hvor kirken gjennomgikk en omfattende restaurering hvor blant annet fargene innvendig be brakt tilbake til slik man mener kirken sto frem etter påbygging i 1871. (W)
    vevelstad_kirke_helgeland.jpg
  • Lade Kirke ligger på Lade i Trondheim. Kirka er fra ca. 1190 og er viet til det hellige kors. Tidligere har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå i nærheten av den gamle hovplassen på Lade.
    lade_kirke_trondheim.jpg
  • Lade Kirke ligger på Lade i Trondheim. Kirka er fra ca. 1190 og er viet til det hellige kors. Tidligere har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå i nærheten av den gamle hovplassen på Lade.
    lade_kirke_trondheim.jpg
  • Norway. Norge Melbu kirke, Vesterålen i Nordland.
    kirke-melbu001.JPG
  • Norway. Norge Bardu kirke.
    kirke-bardu001.JPG
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-3.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150-3.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150-3.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150-2.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-4.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset-2.jpg
  • Johanneskapellet i Lademoen kirke i Trondheim, med døpefont, krusifiks glassvindu og alter. Kapellet ble brukt under den aller første drop-in dåpen ble gjennomført i Lademoen kirke 9. mai 2015.
    alter_johanneskapellet.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-7.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-5.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-6.jpg
  • Røros Church (Norwegian: Røros kirke, or Bergstadens Ziir) a parish church in the municipality of Røros in Sør-Trøndelag county, Norway. The church is located in the mining town of Røros. Røros Church is Norway's fifth largest church, with about 1600 seats. Completed in 1784, the Directorate of Cultural Heritage considers it to be amongst the ten most important churches in Norway.
    bergstaden_roros (8).jpg
  • Røros Church (Norwegian: Røros kirke, or Bergstadens Ziir) a parish church in the municipality of Røros in Sør-Trøndelag county, Norway. The church is located in the mining town of Røros. Røros Church is Norway's fifth largest church, with about 1600 seats. Completed in 1784, the Directorate of Cultural Heritage considers it to be amongst the ten most important churches in Norway.
    bergstaden_roros (34).jpg
  • Røros Church (Norwegian: Røros kirke, or Bergstadens Ziir) a parish church in the municipality of Røros in Sør-Trøndelag county, Norway. The church is located in the mining town of Røros. Røros Church is Norway's fifth largest church, with about 1600 seats. Completed in 1784, the Directorate of Cultural Heritage considers it to be amongst the ten most important churches in Norway.
    bergstaden_roros (2).jpg
  • Røros Church (Norwegian: Røros kirke, or Bergstadens Ziir) a parish church in the municipality of Røros in Sør-Trøndelag county, Norway. The church is located in the mining town of Røros. Røros Church is Norway's fifth largest church, with about 1600 seats. Completed in 1784, the Directorate of Cultural Heritage considers it to be amongst the ten most important churches in Norway.
    bergstaden_roros (5).jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact