Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 150 images found }

Loading ()...

  • Antipatien mot alt kristent har blitt ganske så utbredt i Nord-Europa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. - Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    holy_jesus_dodekorasjon.jpg
  • Antipatien mot alt kristent har blitt ganske så utbredt i Nord-Europa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. - Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    holy_jesus_dodekorasjon-2.jpg
  • the Church of St Bartholomew – kostel sv Bartolomej. The Church dates from the late thirteenth/early fourteenth century and much of its exterior walls are decorated with sgraffiti as can be seen in this photograph. But in the small curved alcoves on the outside of the chancel walls, we found the remains of several frescos. Pelhřimov, in the Vysočina Region of the Czech Republic. The town is located approximately half-way between Prague and Brno. But in the small curved alcoves on the outside of the chancel walls, we found the remains of several frescos. This first one is a depiction of the presentation of Christ in the Temple, as described in Luke 2. 22-40. At the top of the fresco is Simeon, holding the infant Jesus. Next to Jesus is his mother Mary, in blue. Next to her, is the prophetess Anna, whilst at the bottom left is Joseph. This second fresco is of Jesus praying in the Garden of Gethsemane on the night before his crucifixion. Jesus is shown praying to his Father saying, ‘Yet not what I will, but what you will.’ Mark 14. 36. The artist portrays Jesus receiving angelic support from above. This third fresco shows a scourged Jesus being presented to the people. The scene is often called Ecce homo, the Latin words for ‘Behold the man’, found in John 19. 5. I am quite amazed as how this wonderful artwork has actually survived all these years, despite the physical elements of rain and snow, and nearly forty-two years of Communist rule.
    pelhrimov_tsj-2.jpg
  • Jesus og lammet, utsmykning av prekestolen, Markabygda kirke.  Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Et av de kjæreste og mest kjente bildene Jesus bruker om seg selv, er bildet med sauene og hyrden. Mennesket er som lammet eller sauen, mens Jesus som den gode hyrde bærer oss. Og, nettopp denne bildebruken fungerte godt i Jesu samtid. Så godt som alle kjente til jordbruk og dyrehold. Sauer var en normal del av samfunnslivet. Derfor kommuniserte slike lignelser ypperlig. I kapittel 10 hos Johannes snakker Jesus om sauer og hyrden, om døren inn til sauene samt om vaktmenn, leiekarer og røvere. Selv maler han ut og forklarer dette bildet ved å si at han selv både er døren inn til sauene, men også den gode hyrde.<br />
<br />
«11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. 16 Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. 17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. 18 Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.» (Johannes 10,11-18). To ganger i dette tekstavsnittet bruker Jesus uttrykket: «Jeg er den gode hyrde». (v.11 og 14). Han sammenlikner seg selv med gjeteren, hyrden.
    markabygda_kirke_1887_trond-2.jpg
  • Altertavle 1699: Jesus på korset med jomfru Maria og døperen Johannes. "Den, der træder ind i gudstjenesterummet, træder ikke ind på livets beskyttende tilskuerpladser, men ind på verdens scene, ind i sit eget brændpunkt... Gudstjenesten skal være et klarhedsspejl. Den, der deltager i den skal føle, at her kan han eller hun bringe sit liv ind i et rum, hvis hellige kraft er stor og virkningsfuld, et rum, der gjennomstråler én selv og vækker én viden om, at man er et langt mer omfattende, rikt, stærkt, elsket væsen, end man tror, når man ser sit billede i hjerdagens spejle. Man har en identitet, som kun Gud kender, men som Gud ønsker skal komme til gennombrud i verden." Erik A. Nielsen, dansk prest og filolog. Fra Arne Bakkens bok Nidarosdomen - en pilegrimsvandring. I koret er et veggmaleri fra 1607 som viser Jesus og de tolv apostlene. Maleriet har inskripsjoner, ornamenter, planter og blomster. Det er på hvit bunn med sterke farger. Årstallet finner vi i et felt på sørveggen. Agnette Mohn skrev at Urnesmaleren viser "sitt frodige, livskraftige talent med utpreget sans for de få, skarpe kontrastenes dekorative virkning". Det var trolig den samme maleren som i 1608 malte takmaleriene i Lom kirke. Arne Kvitrud mente at arbeidet ble betalt av Gjøde Pedersen som et sonoffer for et drap i 1607.<br />
<br />
Døpefatet er fra 1640 og ble gitt av Berent Nagel og Mette Søfrensdatter på Kroken. <br />
Bildet i skipet ved prekestolen («Isbildet») er fra 1665 og var en gave fra Jan Jansen Teiste, Maren Pedersdatter og Kirsten Jonsdatter Teiste. Altertavlen er trolig laget av Lambert van Haven i Bergen (født 1630 død 1695). <br />
Kirken har tre innrammede bilder, hvorav to henger i koret. Det minste er fra 1688 og viser Jesus på korset. Det har innskriften I.C.S og A.I.D, som nok viser til ekteparet Jens Christensen og Anna Jacobsdatter på Fuhr. Det største bildet, signert «KLS», er malt i 1678 og er trolig en kopi etter et bilde av Rubens. Det viser Jesus som bære
    urnes_stavkirke_1140-4.jpg
  • Altertavle 1699: Jesus på korset med jomfru Maria og døperen Johannes. I koret er et veggmaleri fra 1607 som viser Jesus og de tolv apostlene. Maleriet har inskripsjoner, ornamenter, planter og blomster. Det er på hvit bunn med sterke farger. Årstallet finner vi i et felt på sørveggen. Agnette Mohn skrev at Urnesmaleren viser "sitt frodige, livskraftige talent med utpreget sans for de få, skarpe kontrastenes dekorative virkning". Det var trolig den samme maleren som i 1608 malte takmaleriene i Lom kirke. Arne Kvitrud mente at arbeidet ble betalt av Gjøde Pedersen som et sonoffer for et drap i 1607.<br />
<br />
Døpefatet er fra 1640 og ble gitt av Berent Nagel og Mette Søfrensdatter på Kroken. <br />
Bildet i skipet ved prekestolen («Isbildet») er fra 1665 og var en gave fra Jan Jansen Teiste, Maren Pedersdatter og Kirsten Jonsdatter Teiste. Altertavlen er trolig laget av Lambert van Haven i Bergen (født 1630 død 1695). <br />
Kirken har tre innrammede bilder, hvorav to henger i koret. Det minste er fra 1688 og viser Jesus på korset. Det har innskriften I.C.S og A.I.D, som nok viser til ekteparet Jens Christensen og Anna Jacobsdatter på Fuhr. Det største bildet, signert «KLS», er malt i 1678 og er trolig en kopi etter et bilde av Rubens. Det viser Jesus som bærer korset. (Wikip.) Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn
    urnes_stavkirke_1140-3.jpg
  • Hellige Mario som do-dekorasjon. Et av toalettene ved Bula Neobistro i Trondheim. Jesus er merkbart til stede på det andre.
    holy_mary_dodekorasjon-2.jpg
  • Hellige Mario som do-dekorasjon. Et av toalettene ved Bula Neobistro i Trondheim. Jesus er merkbart til stede på det andre.
    holy_mary_dodekorasjon.jpg
  • Midtaksen på Vestfronten domineres av Kristus, som jo Nidarosdomen er viet til. Den representerer stammen i et tre, og rekkene med skulpturer skal være greinene på treet. Nederst i midtaksen er en skulpturgruppe med motiv fra korsfestelsen – den korsfestede Kristus, modellert av Wilhelm Rasmussen. Over rosevinduet finner vi et relieff med samme tema som motivet i vinduet, dommedag – den dømmende Kristus. Relieffet er utformet av Stinius Fredriksen. Øverst på vestfrontens gavl er det er relieff med Kristus i triumf – den forklarende Kristus, utformet av Kristofer Leirdal. Om disse skriver Danbolt i sitt verk om Nidarosdomen:  Korsfestelsen representerer frelsens mulighet. I dommedag blir det klart hvordan denne muligheten er benyttet. Og 'Kristus i triumf' skal gi oss et glimt av den himmel som utgjør virkeliggjørelsen av frelsens mulighet. Slik er det Trosbekjennelsens annen artikkel, Kristusdelen, som her er risset opp.»Jesus på korset, den korsfestede Kristus. Vestfronten på Nidarosdomen. Under Olavsfestdagene får skulpturen av apostelen Jakob (t.v.), Sankt Jakob en krans (i likhet med Olav den hellige), fordi han er pilegrimenes skytshelgen. Dvs. på St. Jakobs minnedag 25. juli. Apostelen Jakob (antatt død år 44), var en av Jesutolv apostler og tradisjonelt betraktet som den første apostelen som ble martyr. Han var sønn av Sebedeus og Salome og bror til Johannes. Han er også blitt kalt for Jakob den store eller Jakob den eldre for å skille ham fra apostelen Jakob, sønn av Alfeus og Jakob, Jesu bror, også kalt for Jakob den rettferdige. Apostelen Jakob er skytshelgen av Spania og er således ofte identifisert som Santiago, et spansk navn avledet fra spanske santo, «hellig», og Yago, en gammel spansk form av det bibelske navnet Jakob. Navnet Jakob kommer enten fra et hebraisk rotord עקב ʿqb i betydningen «å følge, å være tilbake», men også «erstatte, overliste, angripe», eller fra ordet for «hæl», עֲקֵב ʿaqeb, «de
    2018_olavsfestdagene-3.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-4.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-3.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-2.jpg
  • Den romanske kalvariegruppe på korveggen i Urnes stavkirke  er den eldste korsfestelsesgruppen som er bevart i Norge, og blant de eldste i Europa, fra omtrent samme tid som selve kirkebygget, som er fra ca 1130. En kalvariegruppe er en billedlig fremstilling av den korsfestede Jesus, navngitt etter høyden utenfor Jerusalem der korsfestelsen skal ha funnet sted. Jomfru Maria og disippelen Johannes står ved foten av korset. <br />
Kristusfiguren i Urnes stavkirke er et typisk eksempel på den romanske triumferende Kristus. Han er fremstilt som levende, med åpne øyne, og med kongekrone på hodet som symboliserer hans seier over døden. Opprinnelig bar figuren en krone av metall, det er fortsatt spor av denne utsmykningen. <br />
Lendekledet var malt med ultramarin, et importert blåfargepigment som var svært kostbar å fremstille, noe som vitner om både lokal rikdom ved Lustrafjorden og impulser fra fjerne strøk.<br />
Under konservering på 2000-tallet ble det oppdaget at de to sidefigurene ble skrapt og malt på nytt på 1200-tallet, og vi kjenner derfor ikke til de originale fargene. Kristusfiguren gjorde de imidlertid ikke noe med, den troner som den var opprinnelig. Og sånn kan den også oppleves i dag, rundt 900 år etter.  Kilde: Fortidsminneforeningen. Over koråpningen henger et krusifiks flankert av Jomfru Maria og Johannes, noe som kalles en kalvariegruppe. Denne er en av de fineste som er bevart fra romansk tid. I koret står også en bispestol som kan ha vært brukt ved skriftemål.  Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger
    urnes_stavkirke_1140-2.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-6.jpg
  • Kristendomshatet har blitt ganske så utbredt i Nord-Eruopa, når en restaurant i Trondheim utsmykker toalettene sine med bilder av de mest hellige personene i kristendommen. Slik at du ikke kan unngå å pisse på dem, virker det som. Maria er hellig for meg. - Dette er respektløst av Bula Neobistro, sa en katolikk da restauranten åpnet i 2017. Kokk og restauranteier Reneé Fagerhøi så tydeligvis ikke noe antikristent i bruken av Jesus og Maria som bakgrunnvegg for toalettene. Eller kanskje var det nettopp det hun gjore. Til lokalavisen sa hun bare: –Jeg er først og fremst kokk og maten er mitt yrke, men jeg er jo også opptatt av kunst, musikk, film, gamle, fine, rare ting, så det er det jeg har prøvd å få inn her da, sier hun.
    antikristent_toalett-5.jpg
  • Alteret og altertavla i Lademoen kirke i Trondheim. Altertavlen er malt av den kjente arkitekt og kunstmaler, Gabriel Kielland. Han er særlig kjent for sine glassmalerier i Nidarosdomen. Han bodde i Lademoen menighet. Hans alterbilde har som motiv Jesus og de to disipler i Emmaus. Gabriel Kielland benyttet velkjente modeller fra Lademoen under malingen.  Apoteker ved Ørneapoteket, Casper F. Westad, født 1876, stod modell til Kristus-skikkelsen.  Bryggearbeideren Oluf H. Hammer, født 1846, var modell for den ene av de to vandrerne. Hammer ble for øvrig også modell for den andre av vandrerne. (Utdrag fra heftet Lademoen kirke - en veileder, av Per Øverland.)
    altertavle_lademoen_kirke.jpg
  • jesus_bula.jpg
  • Krusifiks. Pelhřimov, in the Vysočina Region of the Czech Republic. Ikke langt fra den mindre byen i sørvest, der ketil har kjøpt hus: Kamenice nad Lipou. Pelhřimov (German: Pilgrams) is a town located approximately half-way between Prague and Brno. It is known as “the Gateway to the Highlands“ because of its location in the westernmost tip of the Bohemian-Moravian Highlands. Population: 16,590
    pelhrimov_tsj-4.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Kirken ca 838 år i 2021.  Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene. Selbu kirke er en langkirke fra opprinnelig 1150 i Selbu kommune, Trøndelag. Wiki: The earliest existing historical records of the church date back to the year 1409, but the church was not new that year. The old stone church was likely built around the year 1150. It was originally built as a single-nave long church with narrower choir with a lower roof line in the southeast. It is believed that the choir was built first, around the mid-12th century while the nave was completed afterwards. Dendrochronological analyses of the roof structure in the nave show that the timber for this was cut in 1176-1177. The stone for the church structure is converted sandstone.<br />
<br />
The large tower on the west end also houses the entry porch for the church. This tower was likely free-standing when it was originally built, possibly around the 1280s. The tower bell is dated to the year 1283. Later, the nave was extended further west so that the tower is now attached to the nave.<br />
<br />
The baroque altarpiece is from 1656 and was carved by Trøndelag-based artist and craftsman Johan Johansen (Johan bilthugger) and painted by Johan Hanssønn (kontrafeier).  Den eldste delen av kirken er fra 1100-tallet og romansk. Tårnet fra 1200-tallet var opprinnelig frittstående. Det har spissbue som etteraper gotisk stil, men som ikke har gotisk bærefunksjon. Kirken ble på 1800-tallet betydelig utbygd i to omganger. Det som sannsynligvis var den originale inngangsportalen fra 1100-tallet, er fremdeles synlig fra kapellet i tårnfoten. Én original vindusåpning er bevart over dagens våpenhus. Restaurer
    selbukirke_1150_biskopfinnset.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Kirken ca 838 år i 2021.  Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene. Selbu kirke er en langkirke fra opprinnelig 1150 i Selbu kommune, Trøndelag. Wiki: The earliest existing historical records of the church date back to the year 1409, but the church was not new that year. The old stone church was likely built around the year 1150. It was originally built as a single-nave long church with narrower choir with a lower roof line in the southeast. It is believed that the choir was built first, around the mid-12th century while the nave was completed afterwards. Dendrochronological analyses of the roof structure in the nave show that the timber for this was cut in 1176-1177. The stone for the church structure is converted sandstone.<br />
<br />
The large tower on the west end also houses the entry porch for the church. This tower was likely free-standing when it was originally built, possibly around the 1280s. The tower bell is dated to the year 1283. Later, the nave was extended further west so that the tower is now attached to the nave.<br />
<br />
The baroque altarpiece is from 1656 and was carved by Trøndelag-based artist and craftsman Johan Johansen (Johan bilthugger) and painted by Johan Hanssønn (kontrafeier).  Den eldste delen av kirken er fra 1100-tallet og romansk. Tårnet fra 1200-tallet var opprinnelig frittstående. Det har spissbue som etteraper gotisk stil, men som ikke har gotisk bærefunksjon. Kirken ble på 1800-tallet betydelig utbygd i to omganger. Det som sannsynligvis var den originale inngangsportalen fra 1100-tallet, er fremdeles synlig fra kapellet i tårnfoten. Én original vindusåpning er bevart over dagens våpenhus. Restaurer
    selbukirke_1150_biskopfinnset.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    fotosession_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_finnset_selbustrikk.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-7.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    selbu_gospelkor.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-4.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu.jpg
  • Steinkjer kirke fra 1965. Glassvinduene i kirka er et av kunstneren Jakob Weidemanns hovedverk. Weidemann har også laget det nonfigurative maleriet på veggen bak alteret.
    steinkjer_kirke_alter.jpg
  • Telč (tysk: Teltsch) er en by i Tsjekkia. Gamlebyen ble i 1992 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Byen ligger ved foten av de Böhmisk-Mähriske høylandene omgitt av sjøer og ved utløpet av elven Telčský potok hvor denne renner ut i Taya. Bygningene i Telc som ligger på en høyde i landskapet, var opprinnelig oppført i tre.[2] Etter en brann sent på 1300-tallet, ble byen gjenoppført i steinmateriale og ytterligere vernet mot brann ved at den ble omgitt av kunstige sjøer. Stedets gotiske slott ble gjenreist i høygotisk stil sent på 1400-tallet. Unesco:  Historic Centre of Telč. The houses in Telc, which stands on a hilltop, were originally built of wood. After a fire in the late 14th century, the town was rebuilt in stone, surrounded by walls and further strengthened by a network of artificial ponds. The town's Gothic castle was reconstructed in High Gothic style in the late 15th century. <br />
Outstanding Universal Value. <br />
The town of Telč is located near the southwestern border between Moravia and Bohemia, in the Vysočina Region of the Czech Republic. It is situated in a region which was thickly forested until the 13th century. The property consists of the historic town centre, with the castle situated in the middle, and of two bodies of water, originally having a defensive function. <br />
The origins of the settlement are unclear: there was an early medieval settlement at Staré Město to the south-east of the present town, but there is no mention of Telč in documentary records before 1333-1335, when reference is made to the existence there of an important castle (and presumably also a church and settlement). The town of Telč, whose area covers 36 ha, was probably founded in the mid 14th century. The town itself is of special importance since it was founded on purpose to gain political and economic control over an area where there were deep forests in the 13th and 14th centuries. <br />
The outstanding nature of Telč, in terms of the quality and authenticity
    telc_krusifiks.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    per_prest_kvalvaag.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_finnset_selbustrikk-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-6.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-5.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-4.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    konfirmanter_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-6.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-5.jpg
  • kirke_interior-2.jpg
  • St Margaret, the patron saint of Telč, watches from her vantage point above the large fountain which was originally built in the 1500’s to supply the townspeople with fresh water from the nearby Nadýmák pond. The oldest fountain on the square is the hexagonal fountain with a stature of St. Margaret, dating from the period after 1535, at which time the town's water supply was built. (Sankt Margaret av Skottland Margaret (født ca. 1045, død 16. november 1093) dronning av Skottland fra ca. 1070 til sin død. Gift med Malcolm III, og grunnla med ham Huset Dunkeld. Margaret ble antagelig født i Reska ved Nádasd i Ungarn, og var den yngste av fire barn. Moren var den tyske prinsessen Agatha av Bulgaria, sannsynligvis en slektning av den tysk-romerske keiser Henrik III eller en datter av Yaroslav I av Kiev. Faren var den engelske prinsen Edward den landflyktige, bror av Edvard Bekjenneren og sønn av Edmund II av England. Edward søkte tilflukt hos Stefan av Ungarn etter at danene tok kontroll over Wessex. Margaret vokste opp ved det ungarske hoffet, hvor hun fikk en god utdannelse. Gjennom hennes innflytelse ble Malcolm forandret fra å være grov og brutal til å bli en av Skottlands mest rettskafne konger. Han lærte aldri å lese, men likte svært godt å se i hennes illuminerte manuskripter. En av hennes bøker, en evangeliebok i lommeformat, er bevart i Bodleian Library i Oxford, mens noen andre bevarte bøker kanskje er hennes. Hittil hadde man snakket gælisk ved det skotske hoffet; Margaret fikk dette erstattet med engelsk. Hun arbeidet også aktivt for å få slutt på messeliturgi som hadde utviklet seg lokalt, og uteblivelse fra nattverden – noen keltiske munker hadde nemlig tatt til seg Paulus' ord om å ta imot nattverden på urett vis i slik grad at de helt hadde sluttet å ta imot den. Hun gjorde mye for å spre den romersk-katolske formen for kristendom i Skottland, hvor den keltiske kirke fortsatt dominerte. Sammen med Malcolm grunnla hun Dunfe
    telc_moravia-2.jpg
  • St Margaret, the patron saint of Telč, watches from her vantage point above the large fountain which was originally built in the 1500’s to supply the townspeople with fresh water from the nearby Nadýmák pond. The oldest fountain on the square is the hexagonal fountain with a stature of St. Margaret, dating from the period after 1535, at which time the town's water supply was built. (Sankt Margaret av Skottland Margaret (født ca. 1045, død 16. november 1093) dronning av Skottland fra ca. 1070 til sin død. Gift med Malcolm III, og grunnla med ham Huset Dunkeld. Margaret ble antagelig født i Reska ved Nádasd i Ungarn, og var den yngste av fire barn. Moren var den tyske prinsessen Agatha av Bulgaria, sannsynligvis en slektning av den tysk-romerske keiser Henrik III eller en datter av Yaroslav I av Kiev. Faren var den engelske prinsen Edward den landflyktige, bror av Edvard Bekjenneren og sønn av Edmund II av England. Edward søkte tilflukt hos Stefan av Ungarn etter at danene tok kontroll over Wessex. Margaret vokste opp ved det ungarske hoffet, hvor hun fikk en god utdannelse. Gjennom hennes innflytelse ble Malcolm forandret fra å være grov og brutal til å bli en av Skottlands mest rettskafne konger. Han lærte aldri å lese, men likte svært godt å se i hennes illuminerte manuskripter. En av hennes bøker, en evangeliebok i lommeformat, er bevart i Bodleian Library i Oxford, mens noen andre bevarte bøker kanskje er hennes. Hittil hadde man snakket gælisk ved det skotske hoffet; Margaret fikk dette erstattet med engelsk. Hun arbeidet også aktivt for å få slutt på messeliturgi som hadde utviklet seg lokalt, og uteblivelse fra nattverden – noen keltiske munker hadde nemlig tatt til seg Paulus' ord om å ta imot nattverden på urett vis i slik grad at de helt hadde sluttet å ta imot den. Hun gjorde mye for å spre den romersk-katolske formen for kristendom i Skottland, hvor den keltiske kirke fortsatt dominerte. Sammen med Malcolm grunnla hun Dunfe
    telc_moravia-3.jpg
  • Miniatyrbibelsamlingen ved Nordisk Bibelmuseum i Oslo omfatter bl.a. verdens minste utgave av Det nye testamentet, trykt i England i 1895. 2 x 1,5 cm. Og verdens minste utgave av Bibelen også trykt i England i 1896. 4,5 x 3 cm.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-4.jpg
  • Det murte alteret i koret er fra restaureringen på 1800-tallet. Det er også laget et relikviegjemme i det. Altertavlen i renessansestil er hentet tilbake fra Arkeologisk museum i Stavanger. Tavlen skal være fra begynnelsen av 1600-tallet og selve bildet fra 1654. Vi har å gjøre med et overgangsfenomen mellom katekismetavle og billedtavle, med stater fra skriften under bildet, som viser korsfestelsen. Figuren til venstre er jomfru Maria, men det later til å være tvil om hvorvidt figuren til høyre er Maria Magdalena eller apostelen Johannes (!). <br />
<br />
Altertavlen i renessansestil er hentet tilbake fra Arkeologisk museum i Stavanger. Tavlen skal være fra begynnelsen av 1600-tallet og selve bildet fra 1654. Vi har å gjøre med et overgangsfenomen mellom katekismetavle og billedtavle, med stater fra skriften under bildet, som viser korsfestelsen. Figuren til venstre er jomfru Maria, men det later til å være tvil om hvorvidt figuren til høyre er Maria Magdalena eller apostelen Johannes (!).  Prekestolen har fem fag — to brede og tre smalere. Døpefonten er kasseformet og av kleberstein. I støpulen er det to klokker: én fra 1865 (fra Laxevaag Værk) og én fra 1978 (Olsen Nauen). https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/borgund-stavkirke/  <br />
  Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som
    borgund_stavkirke_s-5.jpg
  • Det murte alteret i koret er fra restaureringen på 1800-tallet. Det er også laget et relikviegjemme i det. Altertavlen i renessansestil er hentet tilbake fra Arkeologisk museum i Stavanger. Tavlen skal være fra begynnelsen av 1600-tallet og selve bildet fra 1654. Vi har å gjøre med et overgangsfenomen mellom katekismetavle og billedtavle, med stater fra skriften under bildet, som viser korsfestelsen. Figuren til venstre er jomfru Maria, men det later til å være tvil om hvorvidt figuren til høyre er Maria Magdalena eller apostelen Johannes (!). <br />
<br />
Altertavlen i renessansestil er hentet tilbake fra Arkeologisk museum i Stavanger. Tavlen skal være fra begynnelsen av 1600-tallet og selve bildet fra 1654. Vi har å gjøre med et overgangsfenomen mellom katekismetavle og billedtavle, med stater fra skriften under bildet, som viser korsfestelsen. Figuren til venstre er jomfru Maria, men det later til å være tvil om hvorvidt figuren til høyre er Maria Magdalena eller apostelen Johannes (!).  Prekestolen har fem fag — to brede og tre smalere. Døpefonten er kasseformet og av kleberstein. I støpulen er det to klokker: én fra 1865 (fra Laxevaag Værk) og én fra 1978 (Olsen Nauen). https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/borgund-stavkirke/  Skipet mot øst. Midtromsstavene er runde uten baser og kapiteler og er avstivet med vannrette bjelker i to høyder, øvre og nedre tang. I feltet mellom tengene står det utskårne plankekors. Bueknær danner buerekker i to høyder mellom stavene. Tidligere var kor og skip delt av en skillevegg med døråpning. Koret har sitt middelalderalter i behold. Altertavlen er et snekkerarbeid fra tidlig på 1600-tallet. (SNL)  <br />
  Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tøm
    borgund_stavkirke_s-4.jpg
  • Postkort brukt som julekort, med maleriet Altergang i Stange kirke, 1903, malt av Harriet Backer. Originalen tilhører Nasjonalgalleriet.  Gamle postkort, fra ca 1894 til 1915, opprinnelig tilhørende Roldseth-søster Beret, jordmor. Nå familien Møllenhus/Lundin. Øverbygda i Selbu. Avfotografert.
    nasjonalgalleriet_90tall-7.jpg
  • Madonna, Jomfru Maria. Bilder i den nye ortodokse kirken i Apatin, Serbia. Mary, the mother of Christ.
    virgin_mary_serbia.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-7.jpg
  • kristus_nordlyskatedralen.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum.jpg
  • Ester bokrull på hebraisk, håndskrevet. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    ester_bokrull_hebraisk.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseun_ioslo.jpg
  • Faksimile av Gutenberg-bibler. I tillegg til en originalside, har museet to faksimileutgaver i full størrelse, begge utstilt i museet. Dvs. "Codex Berlin", en kopi av Gutenberg-bibelen i Berlins statsbibliotek, et av de flotteste eksemplarer i verden. Faksimilen er trykt i USA i 1961. Og "Biblia Sacra Mazarinea", en kopi av Gutenberg-bibel som befinner seg i Bibliotheque Mazarine i Paris. Faksimilen trykt i paris i 1985. Det var kun selve teksten som ble trykket. De store initialbokstavene ble påført av en kunstner etter trykkingen. Hvor kunstferdig dette ble gjort, var opp til den enkelte kjøper og hvor mye man var villig til å betale. På en måte prøvde Gutenberg og co å kopiere de håndskrevne biblene. (Info: Nordisk Bibelmuseum)
    nordisk_bibelmuseum_oslo-14.jpg
  • nordisk_bibelmuseum_oslo-10.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-9.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-7.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-2.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Erkebispegården, 2013. Og han tok dem inn til seg, la hewndene på dem og velsignet dem. And he took them up in his arms, laid his hands on them, and blessed them. Mark 10-16.
    nidarosdomen_katedral-20.jpg
  • selbustrand_vinter-8.jpg
  • Altertavle, Vår Frue kirke i Trondheim. brosteinkorset i Vår Frue kirke, som er en åpen kirke, en omsorgskirke, drevet av Kirkens Bymisjon i Trondheim. Altertavlen er laget i 1742-44 for  Nidarosdomen, den har vært i Vår Frue kirke siden 1837. Den er et barokkverk i jesuitterstil, formet som en portal rundt tre tema. Nederst et lite maleri av nattverden, midt i et maleri av den korsfestede Kristus, og øverst en skulptur av den triumferende Kristus. Portalen er flankert av bibelpersoner og kardinaldyder. Nederst står Moses med lovtavlene og Aron med røkelseskar, flankert av Fides med alterkalk og Caritas (kjærligheten) med et barn på armen. Over portalen Pietas som bærer et lam, og Spes med et anker. Over portalen stråler Guds øye, flankert av to gammeltestamentlige profeter, som holder et blomstergirlander båret av to engler som hyller den oppstandne Kristus. Samlet høyde er ca. 10 meter, og den er trolig Norges største (Wikipedia).
    tak_alter_var_frue-3.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-9.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Erkebispegården, 2013. Og han tok dem inn til seg, la hewndene på dem og velsignet dem. And he took them up in his arms, laid his hands on them, and blessed them. Mark 10-16.
    glassmalerier_gml_nidaros-2.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-3.jpg
  • vaar_frue_trondheim02.jpg
  • Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m
    kamenice_nadlipou-69.jpg
  • Jan av Nepomuk, Saint John of Nepomuk, John Nepomucene, Czech: Jan Nepomucký; German: Johannes Nepomuk; Latin: Ioannes Nepomucenus. In the background, The Regent Brewery founded in 1379 by monks. Třeboň. German: Wittingau) a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschaften in Bohemia. In the 19th and 20th centuries the city's importance decreased, after the German population being expelled after 800 years<br />
Masaryk Square<br />
Fortification near the Svět pond. Třeboň today; <br />
Třeboň is a tourist destination, and this is the area's major economic activity, along with agriculture, spa industry, and other services. The TV series The Territory of White Deer was filmed in Třeboň. The State Regional Archive for South Bohemia is based here, where genealogical studies about people born in the South Bohemian Region may be conducted, for example. Digital images of Parish registers and other genealogical records from the archive have been placed on the internet. The International Festival of Animated Films Anifest, was held in Třeboň each May between 2002-2010; after that, Anifilm took its place
    trebon_bohemia-16.jpg
  • Telč (tysk: Teltsch) er en by i Tsjekkia. Gamlebyen ble i 1992 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Byen ligger ved foten av de Böhmisk-Mähriske høylandene omgitt av sjøer og ved utløpet av elven Telčský potok hvor denne renner ut i Taya. Bygningene i Telc som ligger på en høyde i landskapet, var opprinnelig oppført i tre.[2] Etter en brann sent på 1300-tallet, ble byen gjenoppført i steinmateriale og ytterligere vernet mot brann ved at den ble omgitt av kunstige sjøer. Stedets gotiske slott ble gjenreist i høygotisk stil sent på 1400-tallet. Unesco:  Historic Centre of Telč. The houses in Telc, which stands on a hilltop, were originally built of wood. After a fire in the late 14th century, the town was rebuilt in stone, surrounded by walls and further strengthened by a network of artificial ponds. The town's Gothic castle was reconstructed in High Gothic style in the late 15th century. <br />
Outstanding Universal Value. <br />
The town of Telč is located near the southwestern border between Moravia and Bohemia, in the Vysočina Region of the Czech Republic. It is situated in a region which was thickly forested until the 13th century. The property consists of the historic town centre, with the castle situated in the middle, and of two bodies of water, originally having a defensive function. <br />
The origins of the settlement are unclear: there was an early medieval settlement at Staré Město to the south-east of the present town, but there is no mention of Telč in documentary records before 1333-1335, when reference is made to the existence there of an important castle (and presumably also a church and settlement). The town of Telč, whose area covers 36 ha, was probably founded in the mid 14th century. The town itself is of special importance since it was founded on purpose to gain political and economic control over an area where there were deep forests in the 13th and 14th centuries. <br />
The outstanding nature of Telč, in terms of the quality and authenticity
    telc_kirke.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond-3.jpg
  • Madonna, Jomfru Maria. Bilder i den nye ortodokse kirken i Apatin, Serbia. Mary, the mother of Christ.
    virgin_mary_serbia-5.jpg
  • Madonna, Jomfru Maria. Bilder i den nye ortodokse kirken i Apatin, Serbia. Mary, the mother of Christ.
    virgin_mary_serbia-4.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-6.jpg
  • Malins bibel, svensk familiebibel fra 1890, trykt i USA. Med forklaringer av Hans Magnus Malin. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    malins_bibel_1890.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-22.jpg
  • Tidslinje for Islands bibler. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-20.jpg
  • Grønlandsk bildebibel, utgitt i 1954.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-21.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-15.jpg
  • Norsk familiebibel i praktutgave.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-17.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-18.jpg
  • nordisk_bibelmuseum_oslo-13.jpg
  • Liberations of the bondservants. "For we are the bondmen and in our bondage God hath not foresaken us. " 1 Esdras, IX,9.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-12.jpg
  • Engelsk bibel med fontkantsmaleri. Tittel: The Holy Bible, utgitt 1858.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-11.jpg
  • Luther-bibel, fra 1551. Trykt i Wittenberg i Tyskland av Hans Luff. Tittel: "Biblia: as ist Die gantze heilige Schrift: Deudsch aufss.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-5.jpg
  • Side fra Parisbibel, utgitt ca. 1250, håndskrevet manuskript fra Paris. En originalside fra en latisnk Vulgatabibel, av en type som kalles "Parisbibler", da de først oppsto i Paris. Skrevet på pergament. Biblene representerer et viktig steg i utviklingen av Bibelen som vi kjenner den i dag. For første gang ble komplette bibler laget i bind og i en størrelse som studenter og predikanter kunne bære med seg. Før dette, ble alle bibler laget av munker i klostrene, men Paris-biblene ble produsert av kommersielle skrivestuer og solgt i en slags bokhandel. Håndskriften måtte være liten for at alt skulle få plass.  Norges eldste bok, og Deichmannske biblioteks store stolthet, Aslak Bolts Bibel fra cirka 1250, er en Paris-bibel. (Info: Nordisk Bibelmuseum)
    nordisk_bibelmuseum_oslo-8.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-3.jpg
  • Wycliffes nytestamente, utgitt i 1382, håndskrevet. Faksimile trykt i Storbritannia i 1986. Det første trykte, engelske NT kom først i 1731. Disipler av den engelske reformator og teolog John Wycliffe (ca. 1320-1384) oversatte hele Bibelen fra latin til engelsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-6.jpg
  • antikristent_toalett-7.jpg
  • julaften_selbustrand-6.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-10.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-11.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013. Gå du bort og gjør likeså. Luc 10:37.
    glassmalerier_gml_nidaros-7.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-8.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-5.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-4.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact