Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 8 images found }

Loading ()...

  • Lur, a traditional norwgian instrument. Originally used to collect the cattle from the fields.
    europapokalen_selbu-2.jpg
  • sauerorgelet_pettersen001.jpg
  • vaar_frue_trondheim04.jpg
  • vaar_frue_trondheim05.jpg
  • Anders Poulsens runebomme med slaghammer og ring (også kalt viser). Trommen er i dag i oppbevaring ved De Samiske Samlinger i Karasjok, Sámiid Vuorká-Dávvirat. De fleste runebommene ble brent eller destruert på annet vis av kristne misjonærer utover 1700- og 1800-tallet. Vi kjenner kun til tre komplette originaltrommer fra Norge fra tidligmoderne tid og denne er den eldste. Kopi av samiske trommer ved museet i Karasjok. Museet har hatt originalen til denne på deponering fra Nasjonalmuseet i København i årevis, men har ikke utstillingsfasiliteter til å stille den ut.  februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.<br />
Med runebommen hadde han «øvet den slemme og ugudelige trolldomskunst», het det i tiltalebeslutningen. Etter at Anders Poulsen hadde spilt på runebommen i rettslokalet og forklart betydningen av de mange merkelige figurene på sin tromme, var retten i villrede. Farlig trolldom eller uforståelig hedenskap? Avskyelig gudsbespottelse og grov ugudelighet var det i alle fall, men hvordan dømme i en slik sak? <br />
Å drive med magi og trolldom var strengt forbudt og kunne medføre dødsstraff i Danmark-Norge på 1600-tallet. Samisk trolldomskunst skulle forfølges uten nåde het det i en befaling fra kong Christian 4. fra 1609. Men akkurat hvordan man skulle forholde seg til den form for kriminalitet Poulsen så ut til å være skyldig i, var det vanskelig å finne klare retningslinjer for i dansk-norsk lovgivning. I sin forklaring trakk Poulsen fram en rekke måter trommen ble brukt på:<br />
Reversering av gand: <br />
Hvis noen hadde satt gand i en annen, det vil si sendt trolldom gjennom luften som et prosjektil mot noen, kunne Poulsen ved hjelp av runebommen og sine guder ta ganden ut igjen og sette den inn i den personen som først hadde sendt ut ganden.<br />
Under rettsprosessen demonstrerte han hvordan det gikk til. Han begynte å sp
    karasjok_anders_poulsens.jpg
  • Anders Poulsens runebomme med slaghammer og ring (også kalt viser). Trommen er i dag i oppbevaring ved De Samiske Samlinger i Karasjok, Sámiid Vuorká-Dávvirat. De fleste runebommene ble brent eller destruert på annet vis av kristne misjonærer utover 1700- og 1800-tallet. Vi kjenner kun til tre komplette originaltrommer fra Norge fra tidligmoderne tid og denne er den eldste. Kopi av samiske trommer ved museet i Karasjok. Museet har hatt originalen til denne på deponering fra Nasjonalmuseet i København i årevis, men har ikke utstillingsfasiliteter til å stille den ut.  februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.<br />
Med runebommen hadde han «øvet den slemme og ugudelige trolldomskunst», het det i tiltalebeslutningen. Etter at Anders Poulsen hadde spilt på runebommen i rettslokalet og forklart betydningen av de mange merkelige figurene på sin tromme, var retten i villrede. Farlig trolldom eller uforståelig hedenskap? Avskyelig gudsbespottelse og grov ugudelighet var det i alle fall, men hvordan dømme i en slik sak? <br />
Å drive med magi og trolldom var strengt forbudt og kunne medføre dødsstraff i Danmark-Norge på 1600-tallet. Samisk trolldomskunst skulle forfølges uten nåde het det i en befaling fra kong Christian 4. fra 1609. Men akkurat hvordan man skulle forholde seg til den form for kriminalitet Poulsen så ut til å være skyldig i, var det vanskelig å finne klare retningslinjer for i dansk-norsk lovgivning. I sin forklaring trakk Poulsen fram en rekke måter trommen ble brukt på:<br />
Reversering av gand: <br />
Hvis noen hadde satt gand i en annen, det vil si sendt trolldom gjennom luften som et prosjektil mot noen, kunne Poulsen ved hjelp av runebommen og sine guder ta ganden ut igjen og sette den inn i den personen som først hadde sendt ut ganden.<br />
Under rettsprosessen demonstrerte han hvordan det gikk til. Han begynte å sp
    karasjok_anders_poulsens-2.jpg
  • Stangvik kirke (Stangvik kyrkje) er en langkirke fra 1896 i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Byggverket er i tre og har 570 plasser. Kirken fikk orgel i 1910 og dette ble skiftet ut i 1980. Den ble pusset opp i 1969. Kirken har god akustikk og gode instrumenter, og brukes derfor som konsertlokale. Blant annet har Juleoratoriet av J. S. Bach blitt fremført. Prestegården som ble gjenoppbygget etter den store brannen i 1783 er fortsatt i bruk og er en av de eldste på Nordmøre. Prestegården fikk nytt fjøs og låve i 1922 og hovedbygningen ble restaurert i 1930. Til 1704 hørte Halsa, Surnadal, Rindal og deler av Tingvoll og Sunndal til Stangvik prestegjeld. Trondhjems reformats 1589 nevner de seks kirkene i «Stangvigs Gjeld». Sognepresten hadde da ansvar for seks kirker i ett av landets største og rikeste kall. Surnadal ble eget prestegjeld i 1704, og på Øye i Surnadal hadde kapellanen egen prestegård fra 1600. På Søyset ved Kvanne heter et sted Kyrkjevollen og lokalt sagn forteller at det en gang sto en kirke der i nærheten av gravrøysene. I Aslak Bolts jordebok fra 1432 er Stangvik, Tingvoll, Kvernes og Sunndal nevnt som faste overnattingsplasser for biskopen og var trolig de fire sentrale kirkene på Nordmøre. Hans Hyldbakk antar at Stangvik lå sentralt til den gangen fjorden var den viktigste ferdselsveien. Kirkeveien kunne være lang og det ble ofte brukt egne kirkebåter med syv par årer og plass til opptil 30 personer. Kirken og prestegarden brant ned i 1783 etter lynnedslag og sterk vind. Prestegården besto i 1704 bl.a. av flere bolighus, låve, to fjøs, tre stabbur og naust. Kirken som brant var «meget gammel», bygget av «Staver og Stolper», hadde en del «rare og store Ornamenter» og hadde tre store klokker hvorav den største veide 400 kg og var vidgjeten. Alt brant opp, også kirkebøkene, og en person omkom. Gerhard Schøning besøk
    stangvik_kirke_nordmore-2.jpg
  • Stangvik kirke (Stangvik kyrkje) er en langkirke fra 1896 i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Byggverket er i tre og har 570 plasser. Kirken fikk orgel i 1910 og dette ble skiftet ut i 1980. Den ble pusset opp i 1969. Kirken har god akustikk og gode instrumenter, og brukes derfor som konsertlokale. Blant annet har Juleoratoriet av J. S. Bach blitt fremført. Prestegården som ble gjenoppbygget etter den store brannen i 1783 er fortsatt i bruk og er en av de eldste på Nordmøre. Prestegården fikk nytt fjøs og låve i 1922 og hovedbygningen ble restaurert i 1930. Til 1704 hørte Halsa, Surnadal, Rindal og deler av Tingvoll og Sunndal til Stangvik prestegjeld. Trondhjems reformats 1589 nevner de seks kirkene i «Stangvigs Gjeld». Sognepresten hadde da ansvar for seks kirker i ett av landets største og rikeste kall. Surnadal ble eget prestegjeld i 1704, og på Øye i Surnadal hadde kapellanen egen prestegård fra 1600. På Søyset ved Kvanne heter et sted Kyrkjevollen og lokalt sagn forteller at det en gang sto en kirke der i nærheten av gravrøysene. I Aslak Bolts jordebok fra 1432 er Stangvik, Tingvoll, Kvernes og Sunndal nevnt som faste overnattingsplasser for biskopen og var trolig de fire sentrale kirkene på Nordmøre. Hans Hyldbakk antar at Stangvik lå sentralt til den gangen fjorden var den viktigste ferdselsveien. Kirkeveien kunne være lang og det ble ofte brukt egne kirkebåter med syv par årer og plass til opptil 30 personer. Kirken og prestegarden brant ned i 1783 etter lynnedslag og sterk vind. Prestegården besto i 1704 bl.a. av flere bolighus, låve, to fjøs, tre stabbur og naust. Kirken som brant var «meget gammel», bygget av «Staver og Stolper», hadde en del «rare og store Ornamenter» og hadde tre store klokker hvorav den største veide 400 kg og var vidgjeten. Alt brant opp, også kirkebøkene, og en person omkom. Gerhard Schøning besøk
    stangvik_kirke_nordmore.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact