Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 1219 images found }

Loading ()...

  • Children from a nearbey school are learning about the soth sami people, the indigenous minority of Norway and Sweden. Here by feeding a tamed reindeer.
    mateanjasivert.jpg
  • Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Fra utstillingen "Sápmi" i Nordiska Museet, Stockholm.
    samisk_tromme_stockholm007.jpg
  • Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk.
    sami_drum_copenhagen002.jpg
  • Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Fra utstillingen "Sápmi" i Nordiska Museet, Stockholm.
    samisk_tromme_stockholm005.jpg
  • Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Fra utstillingen "Sápmi" i Nordiska Museet, Stockholm.
    samisk_tromme_stockholm004.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-29.jpg
  • samekniver. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-28.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-26.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-21.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-12.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-11.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-6.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-9.jpg
  • Jo Jonson Fjällgrens høstboplass ved Hävlingen i Idre. F.v. Lars Andersen Holm, Jo Person, Marie Person, Amalie Fjällberg....Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-8.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-40.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-35.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-31.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-30.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-27.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-24.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-25.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-11.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-6.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-4.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-37.jpg
  • Kopi av diplom for Johannes Irgens, Røros Kobberverks andre direktør, fra 1631 og fram til sin død i 1659. Diplomet er utstedt ved universitetet i Padova i Italia og er datert 1635. Irgens var doktor i filosofi og medisin.  Overskrift: In Christi Nomine Amin. Diplom-kopien og et portrett av Irgens, er gitt i gave til Rørosmuseet av etterkommer Henning C.F. Irgens.
    diplom_1635_rorosmuseet.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-10.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-7.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-3.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen-2.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen-3.jpg
  • Samisk sølje. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-38.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-36.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-32.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-33.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-23.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-22.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-20.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-18.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-16.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-15.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-14.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-13.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-12.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-10.jpg
  • Tegerarbeid, saltkrukke. Sølvarbeid og kniver med samisk dekor og materialer. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-9.jpg
  • Elen Kristina Utsi, Namsskogan. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-8.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-7.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-5.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-2.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-3.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-39.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-19.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-17.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-5.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-4.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-2.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-34.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf-2.jpg
  • Katalog for utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift,  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året.
    katalog_tydal_neadalen_kunstf-2.jpg
  • Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift,  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året.
    apn_tydal_neadalen_kunstf.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf-5.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf-4.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf-3.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-4.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-253.jpg
  • Katalog for utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift,  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året.
    katalog_tydal_neadalen_kunstf.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-6.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-268.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåbrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-239.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froyningst.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-3.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107.
    froyningsfjelltromma_tyskland-2.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma.
    froyningsfjelltromma_tyskland.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-264.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-258.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-245.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-225.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_matreinslakt.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froys.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-5.jpg
  • Distriktets leder, Aslak Brandsfjell. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-5.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-15.jpg
  • Idar bransfjell. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-8.jpg
  • Distriktets leder, Aslak Brandsfjell, har fått tak i en kalv som skal få nummer. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-7.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av onkelen Nils Tony Bransfjell, som ellers driver bedriften Fjellvilt på Brekken. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-16.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell får hjelp av onkelen Nils Tonny Bransfjell, som ellers driver bedriften Fjellvilt på Brekken. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-14.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-13.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-11.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-10.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-9.jpg
  • Daværende distriktsleder Aslak Brandsfjell fra Meråker og Tåamma Bransfjell fra Brekken. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt, Skarpdalen, Tydal/Meråker.
    merking_essand_skarp-4.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell (28) får hjelp av søsteren Maja-Stina med å marke. Hun bor til vanlig i Kiruna. Onkel Nils Tony Bransfjell bidrar også. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt, Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-3.jpg
  • Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-12.jpg
  • Kim Anders Vuolab (35) fra karasjok, debuterte på den samiske motevisningen i Trondheim med eget klesdesign og merket Kimbanti. – Min inspirasjon er at det skal vise det samiske, og at man ikke skal trenge å ha på seg kofte for å vise at man er same, sier han til nettavisen iFinnmark. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    kimbanti_kimanders_vuolab-2.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    mortenssons_gamme_sverresb-2.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact