Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 8681 images found }

Loading ()...

  • Førjulsarrangement på Årsøya Fritidspark i Selbu i Sør-Trøndelag. Der er det pyntet til jul i hele desember, blant annet med juletreskog. Og det er arrangement hver helg i hele advent. Selbustien går gjennom området. Bildene er fra kanefart som ble arrangert med lassekjørere fra Selbu, lørdag 4. desember 2021.
    jul_i_selbu21_kanefart-15.jpg
  • Førjulsarrangement på Årsøya Fritidspark i Selbu i Sør-Trøndelag. Der er det pyntet til jul i hele desember, blant annet med juletreskog. Og det er arrangement hver helg i hele advent. Selbustien går gjennom området. Bildene er fra kanefart som ble arrangert med lassekjørere fra Selbu, lørdag 4. desember 2021.
    jul_i_selbu21_kanefart-16.jpg
  • Førjulsarrangement på Årsøya Fritidspark i Selbu i Sør-Trøndelag. Der er det pyntet til jul i hele desember, blant annet med juletreskog. Og det er arrangement hver helg i hele advent. Selbustien går gjennom området. Bildene er fra kanefart som ble arrangert med lassekjørere fra Selbu, lørdag 4. desember 2021.
    jul_i_selbu21_kanefart-14.jpg
  • Et glimt inn hovedinngangen i vest. Kirkerommet i stavkirkene har lite lys. Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkeg
    borgund_stavkirke_s-10.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke_s-8.jpg
  • Døra i vestportalen. Portalen er komponert av forskjellige elementer. Øverst på hver side ser vi toppdragene med smådrager nedover på vangene. Nederst på hver side vokser rankene ut av dyrehoder. Døråpningen er rammet inn av utskårne søyler og arkivolt. (SNL) Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kje
    borgund_stavkirke_s-7.jpg
  • Det murte alteret i koret er fra restaureringen på 1800-tallet. Det er også laget et relikviegjemme i det. Altertavlen i renessansestil er hentet tilbake fra Arkeologisk museum i Stavanger. Tavlen skal være fra begynnelsen av 1600-tallet og selve bildet fra 1654. Vi har å gjøre med et overgangsfenomen mellom katekismetavle og billedtavle, med stater fra skriften under bildet, som viser korsfestelsen. Figuren til venstre er jomfru Maria, men det later til å være tvil om hvorvidt figuren til høyre er Maria Magdalena eller apostelen Johannes (!). <br />
<br />
Altertavlen i renessansestil er hentet tilbake fra Arkeologisk museum i Stavanger. Tavlen skal være fra begynnelsen av 1600-tallet og selve bildet fra 1654. Vi har å gjøre med et overgangsfenomen mellom katekismetavle og billedtavle, med stater fra skriften under bildet, som viser korsfestelsen. Figuren til venstre er jomfru Maria, men det later til å være tvil om hvorvidt figuren til høyre er Maria Magdalena eller apostelen Johannes (!).  Prekestolen har fem fag — to brede og tre smalere. Døpefonten er kasseformet og av kleberstein. I støpulen er det to klokker: én fra 1865 (fra Laxevaag Værk) og én fra 1978 (Olsen Nauen). https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/borgund-stavkirke/  <br />
  Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som
    borgund_stavkirke_s-5.jpg
  • Det murte alteret i koret er fra restaureringen på 1800-tallet. Det er også laget et relikviegjemme i det. Altertavlen i renessansestil er hentet tilbake fra Arkeologisk museum i Stavanger. Tavlen skal være fra begynnelsen av 1600-tallet og selve bildet fra 1654. Vi har å gjøre med et overgangsfenomen mellom katekismetavle og billedtavle, med stater fra skriften under bildet, som viser korsfestelsen. Figuren til venstre er jomfru Maria, men det later til å være tvil om hvorvidt figuren til høyre er Maria Magdalena eller apostelen Johannes (!). <br />
<br />
Altertavlen i renessansestil er hentet tilbake fra Arkeologisk museum i Stavanger. Tavlen skal være fra begynnelsen av 1600-tallet og selve bildet fra 1654. Vi har å gjøre med et overgangsfenomen mellom katekismetavle og billedtavle, med stater fra skriften under bildet, som viser korsfestelsen. Figuren til venstre er jomfru Maria, men det later til å være tvil om hvorvidt figuren til høyre er Maria Magdalena eller apostelen Johannes (!).  Prekestolen har fem fag — to brede og tre smalere. Døpefonten er kasseformet og av kleberstein. I støpulen er det to klokker: én fra 1865 (fra Laxevaag Værk) og én fra 1978 (Olsen Nauen). https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/borgund-stavkirke/  Skipet mot øst. Midtromsstavene er runde uten baser og kapiteler og er avstivet med vannrette bjelker i to høyder, øvre og nedre tang. I feltet mellom tengene står det utskårne plankekors. Bueknær danner buerekker i to høyder mellom stavene. Tidligere var kor og skip delt av en skillevegg med døråpning. Koret har sitt middelalderalter i behold. Altertavlen er et snekkerarbeid fra tidlig på 1600-tallet. (SNL)  <br />
  Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tøm
    borgund_stavkirke_s-4.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-19.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke-4.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke-3.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke-6.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Besøkssenteret ligger nedenfor til høyre i bakgrunnen.  Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke-5.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-7.jpg
  • Uvdal stavkirke er en av landets tre bevarte midtmastkirker, der midtmasten bærer eller har båret tårnet eller takrytteren. De andre to er Nore og Høyjord stavkirke i Vestfold.  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må
    uvdal_stavkirke-14.jpg
  • Et lite, forgylt krusifiks av gotisk type, muligens en 1700-tallskopi, står på en bjelke i korskillet. Krusfikset med bronsemaling er festet på tverrliggeren over koråpningen. Innskriften på bjelken over koråpningen minner om innskriften på galleribrystningen: «Her er icke andet een Guds hus og her er Himmelens Port. Gen. 28. V. 17». Innskriften er sirlig malt og bokstavene er bundet sammen med tynne tråder. Disse sammenbundne bokstaver forekommer også i rebusmaleriene. Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to
    uvdal_stavkirke-9.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal. Et såkalt rebusmaleri fra Uvadal stavkirke med skjellett og timeglass som spiller på skriftstedet «Den rettferdige er og trøstig i sin død».<br />
Slike malerier skal være inspirert av Melchior Mattsperger, som i 1685  i Augsburg utga en «figur-Bibel». Det var en bok med 250 kobberstikk med rebuser over bibelsitat. Den kom ut som tresnitt i 1705, og i 1710 ble den utgitt i København som «En liden Billed-Bibel» med den lange tittel: «CCLII Udvalde og med 800 billeder udlagde Bibliske Hoved-Sprog, eller En saa kaldet liden Billed-Bibel : gemyttet til Forfriskelse; og Ungdommen til Nytte, at den derved maa lære at nevne en hver ting med sit rette Nafn, og uden nogen møye at erindre sig den Hellige Skrifftes Sprog : oversat af det Tydske Tungemaal».<br />
<br />
Boken ble meget populær, og spor av disse rebusene gjenfinnes altså i noen av de gamle kirkene våre, ifølge kirkesøk. https://kirkesok.no/historier/3JOOQtJgzTGzn9mbp7vbp4  Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er
    uvdal_stavkirke-8.jpg
  • Rødven stavkirke i Rauma ved Romsdalsfjorden, Møre og Romsdal, en av tre bevarte stavkirker av møretypen. Utvendige skråavstivere. Fra 1300-tallet. Fortidsminneforeningen overtok kirken i 1907, da ny kirke var bygd ved siden av. Under vestlandspanelet skjuler det seg en ganske intakt stavkirke. stavkirketur I, sept 2020. Store norske leksikon: <br />
<br />
Rødven stavkirke er en stavkirke som ligger i Rauma kommune, Møre og Romsdal, på vestsiden av Rødvenfjorden.<br />
<br />
Den er en enskipet stavkirke fra slutten av 1100-tallet, den eneste i Romsdal. Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker uten svalgang med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene.<br />
<br />
Koret er fra 1600-tallet og sakristiet fra 1651. I 1712 fikk kirken sitt nåværende utseende. Kirken ble i 1908 ervervet av Fortidsminneforeningen og restaurert i 1964. Krusifikset er fra midten av 1200-tallet.<br />
<br />
Rødven stavkirke ligger idyllisk til ned mot fjorden med Romsdalsfjellene i horisonten. Om sommeren kaster store trekroner skygge, mens elven klukker forbi i sør og danner en naturlig grense mot åkrene. På nordsiden, litt tilbaketrukket på den andre siden av veien, ligger nykirken. Den ble innviet i 1907, samme år som Fortidsminneforeningen overtok stavkirken.<br />
<br />
Kirken er kledd med liggende, tjærebredd panel. Vinduene er smårutete og varierer i størrelse. Skipet og koret har lik bredde. Taket over skipet og det litt lavere koret er tekket med uglasert takstein. En takrytter med slankt spir rir over den vestre delen av skipet. Den enkle, rektangulære bygningsformen mykes opp av et laftet sakristi utenfor koret og et mindre, stavbygd våpenhus utenfor inngangen i vest. Karakteristiske skorder står skrått fra bakken og opp under takskjegget på tre sider. De er ikke en improvisert løsning for å møte akutte behov, men har fulgt kirken så lenge det er skriftlige kilde
    rodven_stavkirke.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke_s-12.jpg
  • Et glimt inn hovedinngangen i vest. Kirkerommet i stavkirkene har lite lys. Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkeg
    borgund_stavkirke_s-9.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt i bruk. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkels
    borgund_stavkirke_s-2.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-3.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-23.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-21.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-18.jpg
  • Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden. Kirken med sitt karakteristiske sponkledde ytre, tak over tak,  blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 1150–1200. Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 1180–1181. Kirken må derfor være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200. Kirken er viet til apostelen Andreas.  <br />
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og dette er muligens grunnen til at den har tjent som modell for restaureringsarbeidet på flere andre stavkirker. Som nevnt innledningsvis har blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av sistnevte) brukt Borgund stavkirke som referanse. I tillegg er det bygd en rekke kopier i utlandet: i 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke, og i 1969 en i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills. I 1995 ble det bygget en kopi i Washington Island i Wisconsin, og i 2014 en ny kopi i Lyme i Connecticut. En modell av Borgund stavkirke ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1889 og står i dag på Musée National des Techniques i Paris. Stavkirken på den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida er en kopi av Gol stavkirke, og er dermed en indirekte kopi av Borgund stavkirke. Det samme er tilfelle for Gol nye stavkirke i familieparken Gordarike.<br />
<br />
Borgund er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgund-gruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke, men kirkegården er fortsatt
    borgund_stavkirke_s-15.jpg
  • Vang stavkirke, på polsk Kościół Górski Naszego Zbawiciela («Vår Frelsers fjellkirke»), Świątynia Wang («Vang tempel») eller Kościół Wang («Vang kirke»), og på tysk Kirche Wang, er en rekonstruksjon med gjenbruk av materialer fra den gamle stavkirken fra Vang i Valdres. Den står i dag i Karpacz i Karkonosze, som er en del av landskapet Schlesien i Polen.<br />
<br />
Stedet der stavkirken opprinnelig stod på Vang, er merket med en liten skiferstein inne på kirkegården, rett ved siden av trappen til sognets nye kirke fra 1840. Dette er også stedet der den kjente Vangsteinen, en runestein fra 1000-tallet, opprinnelig stod. Kirken ble reist i det 12. og 13. århundre, og senere flyttet til og gjenreist i provinsen Schlesien i kongeriket Preussen i 1842.<br />
<br />
Vang kirke er fortsatt i daglig bruk av stedets lutherske menighet, og den er blitt en viktig turistattraksjon for området. I 1832 bestemte det lokale herredsstyret at stavkirken måtte rives, siden den var med tiden blitt for liten og noe falleferdig. Planene om å rive kirken og bygge en ny var kjent allerede i 1826, da maleren J. C. Dahl gjorde et første redningsforsøk. Han skrev senere:<br />
<br />
    «Allerede i aaret 1826, hwor der taltes om at Wangs gamle Kirke skulle nedriwes, iwrede jeg derimod, men forgiewes.»<br />
<br />
Dahl mente at kirken kunne repareres og foreslo hvordan den kunne utvides.<br />
<br />
Det ble også gjort et forsøk på å få kirken gjenreist på Heensåsen som annekskirke. Knut Nordsveen, en lokal gårdbruker, tilbød gratis tomt til kirken, men tilbudet ble avslått. I skuffelsen over å ha mislyktes med å få kirken flyttet solgte han gården sin og emigrerte til Amerika. I 1932 ble et monument reist til minne om ham. Under en ny Norgesreise i 1839 kom J. C. Dahl igjen til Vang. Da sto stavkirken ennå, men ved siden av den var det nylig reist en større laftet kirke med 230 sitteplasser, og rivning av den gamle var nær forestående. Dahl ble enda klarere overbevist om at den måtte reddes som et
    karpacz_vang_stavkirke-6.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-5.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-4.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-3.jpg
  • Altertavlen i Giske kirke er laget av Jacob Sørensen Giskegaard (født 1734, død 2. juli 1827), bedre kjent som Tavle-Jacob. Tavlen er del i fire etasjer. Nederst vises nattverden flankert av brødrene Moses og Aron. I andre etasjen fremstilles korsfestelsen flankert av evangelister. KiN: Altertavlen i middelalderkirken på Giske utenfor Ålesund ble skåret i 1756 av en ungdom fra Giske, Jakob Sørensen Giske-Gaard. Historien forteller at han utførte arbeidet 22 år gammel, med en kniv laget av en utslitt ljå. Han ble kjent for dette arbeidet og utførte siden altertavler i flere kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Og fikk tilnavnet "Tavle-Jakob".<br />
Stilen er svært naivistisk, men full av uttrykk. Tavlen er et stort kunstverk. På alterkrusifikset renner Kristi blod som tykke strømmer fra hans sår, og små engler svever omkring.<br />
(Info fra Kirker i Norge) Wikip: var en norsk billedkunstner og treskjærer fra Giske på Sunnmøre.<br />
<br />
Tavle-Jacob var født på et leilendingsbruk under storgården Giske. 22 år gammel fikk han i oppgave å lage ny altertavle i Giske kirke.<br />
<br />
Etter at han giftet seg i 1766 drev han et bruk på gården Klokkarsund i Borgund. Rundt 1778 måtte han gå fra gården. Han bodde så frem til 1781 på Alnes i Giske, der ektefellen var fra. I 1782 bodde han i Steinvågen, nær sentrum i den senere byen Ålesund. Ved folketellingen i 1801 bodde han på gården Giske igjen, der to av sønnene var i ferd med å slå seg ned som leilendingsbønder. Jacob flyttet noe etter til gården Roald på øya Vigra, der han fikk seg et lite stykke jord.<br />
<br />
I tillegg til å ha stått for mye av interiøret i Giske kirke, skar han altertavler til Vigra kirke, Vatne kirke, Skodje kirke og Sandøy kirke. Den siste tavlen gjorde han seg ferdig med da han var over 80 år gammel. Ved siden av disse laget Tavle-Jacob også en rekke epitafier, almissebøsser og løse figurer.<br />
<br />
Tavle-Jacob døde som fattiglem på Roald i 1827.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges hist
    giske_kirke_more-6.jpg
  • Du skal elske Herren din Gud. Et såkalt rebusmaleri i Nore stavkirke i Numedal.<br />
Slike malerier skal være inspirert av Melchior Mattsperger, som i 1685  i Augsburg utga en «figur-Bibel». Det var en bok med 250 kobberstikk med rebuser over bibelsitat. Den kom ut som tresnitt i 1705, og i 1710 ble den utgitt i København som «En liden Billed-Bibel» med den lange tittel: «CCLII Udvalde og med 800 billeder udlagde Bibliske Hoved-Sprog, eller En saa kaldet liden Billed-Bibel : gemyttet til Forfriskelse; og Ungdommen til Nytte, at den derved maa lære at nevne en hver ting med sit rette Nafn, og uden nogen møye at erindre sig den Hellige Skrifftes Sprog : oversat af det Tydske Tungemaal».<br />
Boken ble meget populær, men hva slags bok var det? Var det en barnebok? En lære- og lesebok? En underholdningsbok? Målet var å vekke ettertanke gjennom intellektets løsning og lesning.<br />
Et minne om disse bøkenes rebussider finnes også på kirkeveggene våre. Uvdal kirke er ett eksempel, Nore stavkirke et annet. I Nore er det ikke en vegg som står urørt av en pensel: I flotte farger løper det malte draperier, blader, frukt og blomster rundt veggene. Tverrarmene (korsarmene) ble utvidet i 1709 og 1714 og er dekorerte i flere etapper. Her finner vi rebuser, muligens malt i 1731, da det heter at «fast heele Kirken» ble malt.<br />
Tekst og bilder i er plassert i store grenmedaljonger i lyse og lette farger på hvit bakgrunn. De er i hovedsak malt i gult med brune konturer og i blågrått med konturer i sort. Tekstene er i sirlig kursiv malt i sort. En bladkrans har innskrift: «Ps. 17.V.8. Bevar mig HERRE som en øyesten (figur av et øye og en sten) i øyet (figur av et øye). Beskierme mig under Dine vingers skygge (figur av vinger og vingeskygge) Herre lad mig sicker Bygge [Under dine] Wingers skygge».<br />
Bildene i Nore skiller seg litt fra bokens bilder og tekst. Kanskje har det vært flere varianter av disse rebusene, eller kanskje har kunstneren tatt seg noen friheter? Hvem
    nore_stavkirke-13.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-3.jpg
  • Stavene på hver side av koråpningen er dekorert i ett med veggene, men røpes av de malte maskene øverst. (Info fra SNL)  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke». Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet m
    uvdal_stavkirke-13.jpg
  • "Ingen må ha med seg tendt pipe, sigar elder sigarett inni kyrkja - og ikkje tende i fyrstikker derinne, står det på en gammel lapp ved døra inn i kirken, gjennom vestportalen. Den viser bl.a. Gunnar spiller harpe med føttene for å dysse ormene i søvn så han ikke blir bitt. Gunnar i ormegården, er et motiv hentet fra Volsungesagaen. Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden» fra 1800-tallet til 1968) står som del av Nore
    uvdal_stavkirke-12.jpg
  • Åp. 21:3-4:<br />
"Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: 'Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte’."  Utsmykning og bibelord i Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.<br />
<br />
Kirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle prestegården Opdal (idag «Prestgarden»), hvor to bygninger (et loft med middelalderkjerne og en stue som fungerte som skole for «Kirkebygden»
    uvdal_stavkirke-11.jpg
  • Prekestol, renessansetype med 4 fag, inndelt i to felter av horisontal list. Traktformet bunn som hviler på stor, rundskåret stokk i veggen. Prekestolen har opprinnelig stått lenger vest, men er flyttet østover i forbindelse med innsetting av vinduet i 1700—årene. Veggfeltet som tidligere var dekket av prekestolen, ble derpå malt med blå ranker. <br />
Prekestolen og oppgangen har hatt renessansedekor, bl.a. sees felt med rød arabesk på oppgangen, men er blitt oppmalt i 1700—årene. Oppgangen har ranker i blått på grå bunn. Senere ble prekestolen malt sterkt grønn med evangelister i de 4 midtre felter og rokokko-ornamentikk i grått, rødt, blått og sort i de øvrige. Evangelistene er banalt fremstilt. Symbolene er misvisende. (Aubert antar at dette er gjort med hensikt.) Johannes har okse, «St Lucæus» har løve, Markus sauebokk og Matteus geit. På bordet ved Lukas ligger en stor saks.  (Norges kirker)  Uvdal stavkirke i Numedal. Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er vanlig å
    uvdal_stavkirke-10.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal.  Alter oppført på pall over korgulvet av bord med forskjellige dimensjoner og varierende profiler. Kortsidene består av en bred, grovt hugget planke og en smal planke som har profiler av middelaldertype. Forsiden er sammensatt av 3 forskjellige typer bord/planker. En bred planke har profiler av middelaldertype, to bord, anbrakt ytterst på hver side, har tett, skarp profilering av foldeverkskarakter over hele flaten, det nordre har eldre hull og er tydelig sekundært brukt, det søndre er smalt og antagelig forhugget. Endelig er det 3 omtrent like brede planker med rilleprofiler av renessansetype. Plankene er falset inn i en overliggende list med profil av middelaldertype. Alterplaten består av 3 lag bord og virker forhøyet. I alterets bakre hjørner står en profilert list som samtidig danner ramme for altertavlen. Alteret ble i 1700 — årene malt blågrått med rød staffering. Opprinnelig synes det å ha vært rødbrunt. Mål: Platen 173 X 69 cm, h. 100 cm.<br />
Altertavlen<br />
<br />
Altertavlen består av 5 liggende bord som er oppført i flukt med bakveggen i alteret og innrammet av listen ved alterets bakre hjørner. Listen har profil av lignende type som bjelkene i himlingen over alteret. Altertavlens 4 øvre bord er sekundært anvendt, idet de har naglehull i den venstre siden. Disse hullene er overmalt samtidig med at altertavlen ble staffert i 1700—årene. Altertavlen har baldakin med profilert list på nord- og sydsiden.<br />
<br />
Stafferingen er fra 1700—årene og dekker eldre dekor. Nederst på tavlen står nattverdens innstiftelsesord, malt med sirlig skrift i sort på gul bunn. Under skimtes innstiftelsesordene malt med fraktur samt med versaler «Anno 1656». Dette årstall har gitt basis for dateringen av kirkens renessansedekor. Alterbildet, som er blågrått med rokokkodetaljer og røde drakter, har blå undermaling over tynn hvitt grunn. Komposisjonen viser nattverden i versjonen etter Magdalena de Passe’s stikk, slik den er gjen
    uvdal_stavkirke-7.jpg
  • Rødven stavkirke i Rauma ved Romsdalsfjorden, Møre og Romsdal, en av tre bevarte stavkirker av møretypen. Utvendige skråavstivere. Fra 1300-tallet. Fortidsminneforeningen overtok kirken i 1907, da ny kirke var bygd ved siden av. Under vestlandspanelet skjuler det seg en ganske intakt stavkirke. stavkirketur I, sept 2020. Store norske leksikon: <br />
<br />
Rødven stavkirke er en stavkirke som ligger i Rauma kommune, Møre og Romsdal, på vestsiden av Rødvenfjorden.<br />
<br />
Den er en enskipet stavkirke fra slutten av 1100-tallet, den eneste i Romsdal. Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker uten svalgang med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene.<br />
<br />
Koret er fra 1600-tallet og sakristiet fra 1651. I 1712 fikk kirken sitt nåværende utseende. Kirken ble i 1908 ervervet av Fortidsminneforeningen og restaurert i 1964. Krusifikset er fra midten av 1200-tallet.<br />
<br />
Rødven stavkirke ligger idyllisk til ned mot fjorden med Romsdalsfjellene i horisonten. Om sommeren kaster store trekroner skygge, mens elven klukker forbi i sør og danner en naturlig grense mot åkrene. På nordsiden, litt tilbaketrukket på den andre siden av veien, ligger nykirken. Den ble innviet i 1907, samme år som Fortidsminneforeningen overtok stavkirken.<br />
<br />
Kirken er kledd med liggende, tjærebredd panel. Vinduene er smårutete og varierer i størrelse. Skipet og koret har lik bredde. Taket over skipet og det litt lavere koret er tekket med uglasert takstein. En takrytter med slankt spir rir over den vestre delen av skipet. Den enkle, rektangulære bygningsformen mykes opp av et laftet sakristi utenfor koret og et mindre, stavbygd våpenhus utenfor inngangen i vest. Karakteristiske skorder står skrått fra bakken og opp under takskjegget på tre sider. De er ikke en improvisert løsning for å møte akutte behov, men har fulgt kirken så lenge det er skriftlige kilde
    rodven_stavkirke-5.jpg
  • Rødven stavkirke i Rauma ved Romsdalsfjorden, Møre og Romsdal, en av tre bevarte stavkirker av møretypen. Utvendige skråavstivere. Fra 1300-tallet. Fortidsminneforeningen overtok kirken i 1907, da ny kirke var bygd ved siden av. Under vestlandspanelet skjuler det seg en ganske intakt stavkirke. stavkirketur I, sept 2020. Store norske leksikon: <br />
<br />
Rødven stavkirke er en stavkirke som ligger i Rauma kommune, Møre og Romsdal, på vestsiden av Rødvenfjorden.<br />
<br />
Den er en enskipet stavkirke fra slutten av 1100-tallet, den eneste i Romsdal. Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker uten svalgang med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene.<br />
<br />
Koret er fra 1600-tallet og sakristiet fra 1651. I 1712 fikk kirken sitt nåværende utseende. Kirken ble i 1908 ervervet av Fortidsminneforeningen og restaurert i 1964. Krusifikset er fra midten av 1200-tallet.<br />
<br />
Rødven stavkirke ligger idyllisk til ned mot fjorden med Romsdalsfjellene i horisonten. Om sommeren kaster store trekroner skygge, mens elven klukker forbi i sør og danner en naturlig grense mot åkrene. På nordsiden, litt tilbaketrukket på den andre siden av veien, ligger nykirken. Den ble innviet i 1907, samme år som Fortidsminneforeningen overtok stavkirken.<br />
<br />
Kirken er kledd med liggende, tjærebredd panel. Vinduene er smårutete og varierer i størrelse. Skipet og koret har lik bredde. Taket over skipet og det litt lavere koret er tekket med uglasert takstein. En takrytter med slankt spir rir over den vestre delen av skipet. Den enkle, rektangulære bygningsformen mykes opp av et laftet sakristi utenfor koret og et mindre, stavbygd våpenhus utenfor inngangen i vest. Karakteristiske skorder står skrått fra bakken og opp under takskjegget på tre sider. De er ikke en improvisert løsning for å møte akutte behov, men har fulgt kirken så lenge det er skriftlige kilde
    rodven_stavkirke-3.jpg
  • Rødven stavkirke i Rauma ved Romsdalsfjorden, Møre og Romsdal, en av tre bevarte stavkirker av møretypen. Utvendige skråavstivere. Fra 1300-tallet. Fortidsminneforeningen overtok kirken i 1907, da ny kirke var bygd ved siden av. Under vestlandspanelet skjuler det seg en ganske intakt stavkirke. stavkirketur I, sept 2020. Store norske leksikon: <br />
<br />
Rødven stavkirke er en stavkirke som ligger i Rauma kommune, Møre og Romsdal, på vestsiden av Rødvenfjorden.<br />
<br />
Den er en enskipet stavkirke fra slutten av 1100-tallet, den eneste i Romsdal. Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker uten svalgang med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene.<br />
<br />
Koret er fra 1600-tallet og sakristiet fra 1651. I 1712 fikk kirken sitt nåværende utseende. Kirken ble i 1908 ervervet av Fortidsminneforeningen og restaurert i 1964. Krusifikset er fra midten av 1200-tallet.<br />
<br />
Rødven stavkirke ligger idyllisk til ned mot fjorden med Romsdalsfjellene i horisonten. Om sommeren kaster store trekroner skygge, mens elven klukker forbi i sør og danner en naturlig grense mot åkrene. På nordsiden, litt tilbaketrukket på den andre siden av veien, ligger nykirken. Den ble innviet i 1907, samme år som Fortidsminneforeningen overtok stavkirken.<br />
<br />
Kirken er kledd med liggende, tjærebredd panel. Vinduene er smårutete og varierer i størrelse. Skipet og koret har lik bredde. Taket over skipet og det litt lavere koret er tekket med uglasert takstein. En takrytter med slankt spir rir over den vestre delen av skipet. Den enkle, rektangulære bygningsformen mykes opp av et laftet sakristi utenfor koret og et mindre, stavbygd våpenhus utenfor inngangen i vest. Karakteristiske skorder står skrått fra bakken og opp under takskjegget på tre sider. De er ikke en improvisert løsning for å møte akutte behov, men har fulgt kirken så lenge det er skriftlige kilde
    rodven_stavkirke-2.jpg
  • Thamspaviljongen fra 1893. Thamspaviljongen, også kjent som «The Norway Building», var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter «ferdighusmetoden», som M.Thams & Co her på Orkanger var pionerer for, og fraktet til Amerika med skip som la ut fra Orkedalsøren. Dette var starten på en eventyrlig reise for paviljongen, som etter 123 år i USA kom tilbake til Orkanger ved hjelp av ildsjelene bak «Prosjekt Heimatt». https://www.thamspaviljongen.no/  Ligger rett ved hotellet Bårdshaug Herregård i Orkdal. Wiki: Thamspaviljongen, også kalt The Norway Building, var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Etter 124 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger hvor den opprinnelig ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne og de bidro sterkt til utsmykningen av bygningen.<br />
<br />
Gründer og verdensmann Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.<br />
<br />
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol-stavkirka til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.<br />
<br />
I USA ble den kjent som The Norway Building, her hjemme har den fått navnet Thamspaviljongen. Etter verdensutstillingen i Chicago ble bygningen flyttet til Lake Geneva,[1] der den hadde tre eiere i løpet av 52 år. Fra 1935 var den flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.<br />
<br />
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støttefor
    thamspaviljongen_bardsh-2.jpg
  • Vang stavkirke, på polsk Kościół Górski Naszego Zbawiciela («Vår Frelsers fjellkirke»), Świątynia Wang («Vang tempel») eller Kościół Wang («Vang kirke»), og på tysk Kirche Wang, er en rekonstruksjon med gjenbruk av materialer fra den gamle stavkirken fra Vang i Valdres. Den står i dag i Karpacz i Karkonosze, som er en del av landskapet Schlesien i Polen.<br />
<br />
Stedet der stavkirken opprinnelig stod på Vang, er merket med en liten skiferstein inne på kirkegården, rett ved siden av trappen til sognets nye kirke fra 1840. Dette er også stedet der den kjente Vangsteinen, en runestein fra 1000-tallet, opprinnelig stod. Kirken ble reist i det 12. og 13. århundre, og senere flyttet til og gjenreist i provinsen Schlesien i kongeriket Preussen i 1842.<br />
<br />
Vang kirke er fortsatt i daglig bruk av stedets lutherske menighet, og den er blitt en viktig turistattraksjon for området. I 1832 bestemte det lokale herredsstyret at stavkirken måtte rives, siden den var med tiden blitt for liten og noe falleferdig. Planene om å rive kirken og bygge en ny var kjent allerede i 1826, da maleren J. C. Dahl gjorde et første redningsforsøk. Han skrev senere:<br />
<br />
    «Allerede i aaret 1826, hwor der taltes om at Wangs gamle Kirke skulle nedriwes, iwrede jeg derimod, men forgiewes.»<br />
<br />
Dahl mente at kirken kunne repareres og foreslo hvordan den kunne utvides.<br />
<br />
Det ble også gjort et forsøk på å få kirken gjenreist på Heensåsen som annekskirke. Knut Nordsveen, en lokal gårdbruker, tilbød gratis tomt til kirken, men tilbudet ble avslått. I skuffelsen over å ha mislyktes med å få kirken flyttet solgte han gården sin og emigrerte til Amerika. I 1932 ble et monument reist til minne om ham. Under en ny Norgesreise i 1839 kom J. C. Dahl igjen til Vang. Da sto stavkirken ennå, men ved siden av den var det nylig reist en større laftet kirke med 230 sitteplasser, og rivning av den gamle var nær forestående. Dahl ble enda klarere overbevist om at den måtte reddes som et
    vang_polen_stavkirke-26.jpg
  • Vang stavkirke, på polsk Kościół Górski Naszego Zbawiciela («Vår Frelsers fjellkirke»), Świątynia Wang («Vang tempel») eller Kościół Wang («Vang kirke»), og på tysk Kirche Wang, er en rekonstruksjon med gjenbruk av materialer fra den gamle stavkirken fra Vang i Valdres. Den står i dag i Karpacz i Karkonosze, som er en del av landskapet Schlesien i Polen.<br />
<br />
Stedet der stavkirken opprinnelig stod på Vang, er merket med en liten skiferstein inne på kirkegården, rett ved siden av trappen til sognets nye kirke fra 1840. Dette er også stedet der den kjente Vangsteinen, en runestein fra 1000-tallet, opprinnelig stod. Kirken ble reist i det 12. og 13. århundre, og senere flyttet til og gjenreist i provinsen Schlesien i kongeriket Preussen i 1842.<br />
<br />
Vang kirke er fortsatt i daglig bruk av stedets lutherske menighet, og den er blitt en viktig turistattraksjon for området. I 1832 bestemte det lokale herredsstyret at stavkirken måtte rives, siden den var med tiden blitt for liten og noe falleferdig. Planene om å rive kirken og bygge en ny var kjent allerede i 1826, da maleren J. C. Dahl gjorde et første redningsforsøk. Han skrev senere:<br />
<br />
    «Allerede i aaret 1826, hwor der taltes om at Wangs gamle Kirke skulle nedriwes, iwrede jeg derimod, men forgiewes.»<br />
<br />
Dahl mente at kirken kunne repareres og foreslo hvordan den kunne utvides.<br />
<br />
Det ble også gjort et forsøk på å få kirken gjenreist på Heensåsen som annekskirke. Knut Nordsveen, en lokal gårdbruker, tilbød gratis tomt til kirken, men tilbudet ble avslått. I skuffelsen over å ha mislyktes med å få kirken flyttet solgte han gården sin og emigrerte til Amerika. I 1932 ble et monument reist til minne om ham. Under en ny Norgesreise i 1839 kom J. C. Dahl igjen til Vang. Da sto stavkirken ennå, men ved siden av den var det nylig reist en større laftet kirke med 230 sitteplasser, og rivning av den gamle var nær forestående. Dahl ble enda klarere overbevist om at den måtte reddes som et
    vang_polen_stavkirke-27.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150-3.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden  har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det
    roldal_stavkirke-8.jpg
  • Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.  Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «
    kongoscars_kapell_finnm-2.jpg
  • Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar av noe slag. Nord og østveggen fikk nok sine kalkmalerier på 1500-tallet, men de ble snart overkalket og glemt. Men utsmykningsbølgen som nådde Trøndelag i 1640
    byneset_kirke_trondheim.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150-3.jpg
  • Københavns Synagoge er en synagoge i Krystalgade nr. 12 i København. Jødene i København fikk i 1684 tillatelse av kongen til å avholde offentlig gudstjeneste, men de fikk kun forsamles i private hjem eller i leide lokaler. Først i 1764 fikk jødene lov til å oppføre en synagoge, og den kom til å ligge i Læderstræde, men brant ned under bybrannen i 1795. Grunnen i Krystalgade (dengang Skidenstræde) ble kjøpt i 1800, og i 1804 utarbeidet Peter Meyn et prosjekt som imidlertid ikke ble oppført. Den nåværende bygningen er oppført i 1830–33 og tegnet av G.F. Hetsch i en egyptiserende stil. Synagogen er utformet som en basilika i gule murstein med nær kvadratisk grunnplan. Menigheten hadde ønsket et tønnehvelv, men på Hetschs anbefaling ble loftet i stedet et kassetteloft. Rekker av åttekantede søyler adskiller hovedrommet fra to smalere sideskip. Under okkupasjonen ble tora-rullene i 1943 gjemt i sikkerhet i den nærliggende Trinitatis kirke på foranledning av Københavns sosialbyråd Sigvard Munk. I 1939 ble synagogen og gitteret mot gaten fredet i klasse A (klassene bortfalt i 1981). I 1978 ble det tinglyst bevaringsdeklarasjon på grunnen. Den 22. juli 1985 var synagogen utsatt for et terrorangrep, da en bombe eksploderte utenfor bygningen. 27 mennesker som oppholdt seg på Det mosaiske Troessamfunds pleiehjem i Krystalgade kom til skade. Organisasjonen Jihad al Islami tok ansvaret for angrepet mot jødiske og israelske interesser. (Wikip.) 15.02.15, VG: Bare timer etter attentatet mot et ytringsfrihetsarrangement i København lørdag ettermiddag skjedde det en ny, rystende hendelse i Danmarks hovedstad.<br />
* Lørdag 14. februar ble en 55 år gammel mann drept da en maskert gjerningsmann åpnet ild mot kulturhuset Krudttønden på Østerbro.<br />
* Tre politifolk ble såret, to av dem var livvakter fra sikkerhetspolitiet PET.<br />
* Like før klokken 1 natt til 15. februar åpnet en person ild mot politifolk utenfor den jødiske synagogen i Krystalgade i s
    synagogen_kobenhavn-2.jpg
  • Københavns Synagoge er en synagoge i Krystalgade nr. 12 i København. Jødene i København fikk i 1684 tillatelse av kongen til å avholde offentlig gudstjeneste, men de fikk kun forsamles i private hjem eller i leide lokaler. Først i 1764 fikk jødene lov til å oppføre en synagoge, og den kom til å ligge i Læderstræde, men brant ned under bybrannen i 1795. Grunnen i Krystalgade (dengang Skidenstræde) ble kjøpt i 1800, og i 1804 utarbeidet Peter Meyn et prosjekt som imidlertid ikke ble oppført. Den nåværende bygningen er oppført i 1830–33 og tegnet av G.F. Hetsch i en egyptiserende stil. Synagogen er utformet som en basilika i gule murstein med nær kvadratisk grunnplan. Menigheten hadde ønsket et tønnehvelv, men på Hetschs anbefaling ble loftet i stedet et kassetteloft. Rekker av åttekantede søyler adskiller hovedrommet fra to smalere sideskip. Under okkupasjonen ble tora-rullene i 1943 gjemt i sikkerhet i den nærliggende Trinitatis kirke på foranledning av Københavns sosialbyråd Sigvard Munk. I 1939 ble synagogen og gitteret mot gaten fredet i klasse A (klassene bortfalt i 1981). I 1978 ble det tinglyst bevaringsdeklarasjon på grunnen. Den 22. juli 1985 var synagogen utsatt for et terrorangrep, da en bombe eksploderte utenfor bygningen. 27 mennesker som oppholdt seg på Det mosaiske Troessamfunds pleiehjem i Krystalgade kom til skade. Organisasjonen Jihad al Islami tok ansvaret for angrepet mot jødiske og israelske interesser. (Wikip.) 15.02.15, VG: Bare timer etter attentatet mot et ytringsfrihetsarrangement i København lørdag ettermiddag skjedde det en ny, rystende hendelse i Danmarks hovedstad.<br />
* Lørdag 14. februar ble en 55 år gammel mann drept da en maskert gjerningsmann åpnet ild mot kulturhuset Krudttønden på Østerbro.<br />
* Tre politifolk ble såret, to av dem var livvakter fra sikkerhetspolitiet PET.<br />
* Like før klokken 1 natt til 15. februar åpnet en person ild mot politifolk utenfor den jødiske synagogen i Krystalgade i s
    synagogen_kobenhavn.jpg
  • Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar av noe slag. Nord og østveggen fikk nok sine kalkmalerier på 1500-tallet, men de ble snart overkalket og glemt. Men utsmykningsbølgen som nådde Trøndelag i 1640
    byneset_kirke_trondheim.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Matheson 1TømmeråsmoRotvold.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2008. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    08_karolinerspelet-2.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2008. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    08_karolinerspelet.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Staffa Olov GHjälte.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Olov 15 år dør.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Karolin 4 før utmarsj.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Karolin 3 før utmarsj.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Ingeborg og Armfeldt.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 Ingeborg 5trygler Armfel.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050113 generalene 1 krangler.jpg
  • I hovedrollen Ståle Bjørnhaug som general Armfeldt, mens Elisabeth Matheson spiller Ingeborg, en av de sentrale skikkelsene på gården Østby som invaderes av en hel hær. Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom ve
    050113 Armfeldt 1grubler.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Otto Homlung 8regi.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 O Homlung skuespillere.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Matheson bønnfall.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Karolinerleir prest.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Karoliner 19 prøve.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 Karoliner 9 prøve.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal i 2005. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men roli
    050111 hest karolinerleir.jpg
  • Røyrvik kirke i Nord-Trøndelag er bygget i tre og oppført i 1901. Kirken har langplan og 180 sitteplasser.<br />
Arkitekt: O. Alfstad. <br />
Røyrvik kirke fra 1901 er en tidstypisk langkirke med tårn i vest og kor i øst, oppført i utvendig panelt laft etter tegninger av arkitekt O. J. Alstad. Peder Olsen, som opprinnelig kom fra Nyvika i Røyrvik, var byggmester. Kirken har forholdsvis enkle former, og den har gjennomgått mange endringer både utvendig og innvendig, blant annet rundt 1965, da det ble lagt nytt tak og øvre del av tårnet ble fornyet. Samtidig ble veggene innvendig panelt og kirkerommet fikk ny fargesetting ved arkitekt Arne Aursand. <br />
Kirkerommet er enskipet med smalere kor og buete himlinger. Galleriet over inngangspartiet i vest ble utvidet i forbindelse med nytt orgel i 1926. Prekestolen fra 1901 var opprinnelig malt, men ble avlutet i 1938, og er nå trehvit med malte profiler i samme stil som døpefonten. <br />
Den tredelte altertavlen, malt av den kjente trønderkunstneren Roar Matheson Bye i 1938, har Korsfestelsen som midtmotiv, flankert av Moses som opphøyer slangen i ørkenen og mennesker som tror. Til venstre for korbuen henger et maleri med Jesus og engelen i Getsemane fra ca. 1850, som kan ha vært altertavle i den forrige kirken på stedet. På høyre side av korbuen henger et portrett fra ca. 1900 av prost Hans P. S. Krag, som var en drivkraft bak den første kirken i Røyrvik i 1828.  Røyrvik kirke ligger i Røyrvik sokn i Namdal prosti. Kilder:<br />
NIKUs kirkeregister
    royrvik_kirke_nord_trondelag.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-7.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-4.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-6.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-5.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-3.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more-8.jpg
  • Midtmasten, Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel hav
    nore_stavkirke-12.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-10.jpg
  • Midtmasten, Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel hav
    nore_stavkirke-11.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-7.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-8.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-3.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-6.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-5.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-4.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke-2.jpg
  • Nore stavkirke, Wiki: "en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore i Nore og Uvdal kommune i Numedal. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.<br />
<br />
Stavkirken har 150 plasser, og adkomst er via Fv116 og Rv40. Skipet er rektangulært bygget i stavverk. Koret og tverrfløyene er i laft. Tverrfløyene kan ha hatt avsluttende apsider og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, våpenhus og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.<br />
<br />
Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi. Kirken har en korsformet grunnplan med seksten staver i midtskipet og fløyene. Midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel.<br />
<br />
Kirken er bygget med gallerier. vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655. <br />
I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirken og ga den to år senere til Fortidsminneforeningen. Visitnorway: Nore Stave Church is located in Nore and Uvdal municipality in Buskerud. Nore Stave Church was built according to an architectural style called: Numedalstype. The church was built as a cruciform church approximately 1167, with galleries, a chancel and cross naves with an apse. This was very rare at the time, and one does not know of of any other church in Norway or Europe that could have been a model for this structure.<br />
<br />
The church was partially rebuilt in the 1600s and 1700s. The naves and chancel have remnants o
    nore_stavkirke.jpg
  • Rødven stavkirke i Rauma ved Romsdalsfjorden, Møre og Romsdal, en av tre bevarte stavkirker av møretypen. Utvendige skråavstivere. Fra 1300-tallet. Fortidsminneforeningen overtok kirken i 1907, da ny kirke var bygd ved siden av. Under vestlandspanelet skjuler det seg en ganske intakt stavkirke. stavkirketur I, sept 2020. Store norske leksikon: <br />
<br />
Rødven stavkirke er en stavkirke som ligger i Rauma kommune, Møre og Romsdal, på vestsiden av Rødvenfjorden.<br />
<br />
Den er en enskipet stavkirke fra slutten av 1100-tallet, den eneste i Romsdal. Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker uten svalgang med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene.<br />
<br />
Koret er fra 1600-tallet og sakristiet fra 1651. I 1712 fikk kirken sitt nåværende utseende. Kirken ble i 1908 ervervet av Fortidsminneforeningen og restaurert i 1964. Krusifikset er fra midten av 1200-tallet.<br />
<br />
Rødven stavkirke ligger idyllisk til ned mot fjorden med Romsdalsfjellene i horisonten. Om sommeren kaster store trekroner skygge, mens elven klukker forbi i sør og danner en naturlig grense mot åkrene. På nordsiden, litt tilbaketrukket på den andre siden av veien, ligger nykirken. Den ble innviet i 1907, samme år som Fortidsminneforeningen overtok stavkirken.<br />
<br />
Kirken er kledd med liggende, tjærebredd panel. Vinduene er smårutete og varierer i størrelse. Skipet og koret har lik bredde. Taket over skipet og det litt lavere koret er tekket med uglasert takstein. En takrytter med slankt spir rir over den vestre delen av skipet. Den enkle, rektangulære bygningsformen mykes opp av et laftet sakristi utenfor koret og et mindre, stavbygd våpenhus utenfor inngangen i vest. Karakteristiske skorder står skrått fra bakken og opp under takskjegget på tre sider. De er ikke en improvisert løsning for å møte akutte behov, men har fulgt kirken så lenge det er skriftlige kilde
    rodven_stavkirke-4.jpg
  • Thamspaviliongen fra 1893. Thamspaviljongen, også kjent som «The Norway Building», var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter «ferdighusmetoden», som M.Thams & Co her på Orkanger var pionerer for, og fraktet til Amerika med skip som la ut fra Orkedalsøren. Dette var starten på en eventyrlig reise for paviljongen, som etter 123 år i USA kom tilbake til Orkanger ved hjelp av ildsjelene bak «Prosjekt Heimatt». https://www.thamspaviljongen.no/  Ligger rett ved hotellet Bårdshaug Herregård i Orkdal. Wiki: Thamspaviljongen, også kalt The Norway Building, var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Etter 124 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger hvor den opprinnelig ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne og de bidro sterkt til utsmykningen av bygningen.<br />
<br />
Gründer og verdensmann Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.<br />
<br />
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol-stavkirka til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.<br />
<br />
I USA ble den kjent som The Norway Building, her hjemme har den fått navnet Thamspaviljongen. Etter verdensutstillingen i Chicago ble bygningen flyttet til Lake Geneva,[1] der den hadde tre eiere i løpet av 52 år. Fra 1935 var den flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.<br />
<br />
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støttefor
    thamspaviljongen_bardsh.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150-2.jpg
  • Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.<br />
<br />
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.<br />
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.<br />
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.<br />
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953. Fra Askeladden:<br />
<br />
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen
    st_jetmund_sunnmore1150.jpg
  • Hove kirke, Vik i Sogn og Fjordane. Hove kirke går for å være Sogns eldste steinbygning, datert til siste halvdel av 1100-tallet. Norske-kikrer.net: Det er ingen selvfølge at den fortsatt står der. Den ble nemlig reddet av arkitekten Peter Andreas Blix på siste halvdel av 1800-tallet. Da var Viks to gjenværende middelalderkirker (Hove og Hopperstad; Tenold var borte for lengst) klare for pensjonsalderen. Hove sogn ble slått sammen med hovedsognet Hopperstad, og menigheten fikk ny sognekirke i form av Vik kirke i 1877. Men la oss ta det forfra.<br />
<br />
Eldste omtale («Kirkian a Howe») er fra før 1340. Hove (gnr. 26) er en gammel storgård, og det antas at kirken ble oppført som høgendekirke. Gård(er) og kirke ligger på en terrasse med god utsikt over Vikøyri — og bare noen få hundre meter sørøst for Hopperstad stavkirke. Hove kirke er en romansk langkirke av (hovedsakelig) kleberstein fra Arnafjord. Den har vesttårn, rektangulært skip og et apsidalt avsluttet kor. Kirken ble bygget trinnvis eller i det minste over en viss tid: Ved en befaring i 1686 ble kirken beskrevet som en pen, liten kirke med svalgang på begge sider. I 1722 hadde den svalgang bare i sør, og den hadde et skriftekammer. Kirken var tidligere hvitkalket både utvendig og innvendig, men dette er siden fjernet. Kirken var egentlig solgt til nedrivning da Blix forbarmet seg over den, kjøpte den i 1880 og satte i gang med restaureringsarbeidet.  Hovemadonnaen i Bergens museum. Blix døde i 1901 og er gravlagt under kirkegulvet. Han testamenterte kirken til sin bror, som gav den til staten. Kirken forvaltes av Fortidsminneforeningen og er åpen for turister om sommeren. https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/hove-kirke/
    hove_kirke_vik_sogn1150.jpg
  • Sel kirke, en korskirke fra 1742 i Sel kommune i Innlandet. Kirken står på Selsverket i bunnen av Gudbrandsdalen. Ttrolig den tredje kirken i Sel. Ved det store kirkesalget på 1720-tallet var det bygdefolket selv som kjøpt kirken, «Romundgård kirke» ble den kalt da. Den gamle kirken var i dårlig stand og bygdefolket ville reise en ny. Kirken er bygget med 10x10 alen i alle deler: Korsmidten, korsarmer og vegger. I 1932 kom det igjen kirke i Nord-Sel etter at hovedkirken ble flyttet til Selsverket i 1742.<br />
Byggverket er i tømmer og har 250 plasser. I 1878 ble det satt opp nytt og særpreget gjerde av skiferheller innfelt i stolper av kleberstein. I Sel ble igangsatt store skiferbrudd fra rundt 1870. Da Gerhard Schønning besøkte Selsverket i 1775 noterte han at det var vanlig på utskårne trekors på gravene, men at det var blitt vanlig med utskårne gravminner av kleberstein. Akantusprydede gravstøtter av kleberstein ble vanlig i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet, skikken ble trolig innført av Jakob Klukstad og trolig videreført av Eistein Kjørn. I Vågå var det gode klebersteinsbrudd.<br />
Kirken er omtalt i Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. <br />
Bygget ble forsøkt påtent natt til 19. mars 2020. En somalisk statsborger ble dagen etter pågrepet og siktet i saken, og for brannen i Dombås kirke en måned tidligere. Siktede oppga som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen.  Altertavlen laget av Eistein Kjørn er rikt utskåret og malt, og laget på samme måte som tavlen i Lesja kirke. Dette er siste kjente verk etter Kjørn og har samme oppbygning som tavlen i Hegge kirke, men er langt rikere dekorert enn tavlen i Hegge. Kjørn laget også kongemonogrammet over kordøren og er noe enklere enn det Kjørn laget til Kvikne kirke. Altertavlen fikk ny maling i 1894. Døpefont, flere gamle bilder (det eldste fra 1677) og et gammelt røkelseskar ble flyttet med fra den forrige kirken. Døpefonten er
    sel_kirke_1742.jpg
  • Vinje kirke er en korskirke fra 1796 i Vinje kommune, Vestfold og Telemark fylke. Byggverket er i tre og har 225 plasser.<br />
<br />
Det er en tømret korskirke med prekestolalter, tegnet av landets fremste bondearkitekt på den tid, Jarand Rønjom. Alterbildet ble forært kirken i 1932 av Henrik Sørensen, som også dekorerte den i varme farger sammen med bygdekunstneren Sveinung Fetveit og Olav Kringlegarden. Dagfin Werenskiold har skåret ut symbolene på kirkebenkene. Vinje kirke omtales i middelalderen som Vinjar kirkja, og må være bygget før 1200. Det var en stavkirke, uten stoler og benker, slik at menigheten satt på gulvet. En middelaldersk vievannskjele fra Vinje kirke havnet på Nationalmuseet i København. Da kirken ble nedrevet i 1796, sendte sogneprest Marcus Monrad to gamle planker til København (disse plankene kom senere til Oldsaksamlingen i Kristiania). På en av dem var det flere vers skrevet med runer. Den andre inneholdt en historisk runeinnskrift: Sigurþr jalssun ræist runar þesar lougardagen æftir Botolfsmæso er an flyþi higat ok vildi æigi ganga til sætar viþ Sverri foþurbana sin ok bræþra («Sigurd Jarlsson risset disse runene lørdagen etter Botolvsmesse, da han flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og brødres banemann»). Denne Sigurd Jarlsson må ha vært sønn av Erling Skakke, som falt i 1179, og brødrene hans var Magnus og Finn, som falt i 1184 og 1185 i krigen mot kong Sverre. Under gulvet i koret ble det dessuten funnet en «svartebok» fra 1500-tallet - Vinjeboka, som i dag befinner seg i Oslo katedralskoles samling.<br />
<br />
Fra stavkirken er også bevart en kapitelløve. Denne er ifølge Roar Hauglid[1] skåret av samme person som står bak utskjæringene på portalen fra Øyfjell stavkirke. (Wikip) Mot slutten av 1700-tallet skrantet det for Vinjes gamle stavkirke (fra 1100-tallet?), og oppdraget med å tegne og bygge ny kirke gikk i 1795 til den allsidige byggmesteren og kunstneren Jarand Rønjom fra Åmo
    vinje_kirke_telema.jpg
  • Røldal stavkirke i Ullensvang kommune i Hardanger er fra 1200-tallet. Den er bl.a. kjent for krusifikset, som ifølge legenden  har helbredende krefter. Kirken ligg i Røldal sentrum og var et av de viktigaste pilegrimsmålene i Middelalderen og helt fram til 1835. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.<br />
<br />
Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. <br />
Døpefonten er av kleberstein og datert til 1200-1300-tallet.<br />
<br />
I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en alterfrontal, en treskulpturer av Olav den hellige fra ca. 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca. 1250,[trenger referanse] og erkeengelen Mikael datert til ca. 1200.<br />
<br />
Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.<br />
<br />
På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier. Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på koret og skipet. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges.[trenger referanse] En oppdaget at kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene. Stolpekirker er en type som er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.<br />
<br />
Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det
    roldal_stavkirke-9.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact