Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 2765 images found }

Loading ()...

  • Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_museum-3.jpg
  • Exhibition Kamenice castle. Doll House.Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_museum.jpg
  • Hotellet i Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou-45.jpg
  • Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou-44.jpg
  • Policie, Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou-43.jpg
  • Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou.jpg
  • Bistro U Kapra Třeboň i Tsjekkia, har karpe som spesialitet. Det er mye karpeoppdrett i regionen. Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschafte
    trebon_bohemia-13.jpg
  • Bistro U Kapra Třeboň i Tsjekkia, har karpe som spesialitet. Det er mye karpeoppdrett i regionen. Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschafte
    trebon_bohemia-12.jpg
  • Soukromy hrad a zamek straz nad nezarkou sidlo emy destinnove muzeum. Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschaften in Bohemia. In the 19th and
    trebon_bohemia-10.jpg
  • Sykkeltur med Anna, Susanna, Ketil, Trebon i Tsjekkia. Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschaften in Bohemia. In the 19th and 20th centuries
    trebon_bohemia-5.jpg
  • Sykkeltur med Anna, Susanna, Ketil, Trebon i Tsjekkia. Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschaften in Bohemia. In the 19th and 20th centuries
    trebon_bohemia-11.jpg
  • Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschaften in Bohemia. In the 19th and 20th centuries the city's importance decreased, after the German popul
    trebon_bohemia-9.jpg
  • Sykkeltur med Anna, Susanna, Ketil, Trebon i Tsjekkia. Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschaften in Bohemia. In the 19th and 20th centuries
    trebon_bohemia-7.jpg
  • Sykkeltur med Anna, Susanna, Ketil, Trebon i Tsjekkia. Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschaften in Bohemia. In the 19th and 20th centuries
    trebon_bohemia-6.jpg
  • Sykkeltur med Anna, Susanna, Ketil, Trebon i Tsjekkia. Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschaften in Bohemia. In the 19th and 20th centuries
    trebon_bohemia-3.jpg
  • Sykkeltur med Anna, Susanna, Ketil, Trebon i Tsjekkia. Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and development of fishpond cultivation in the Třeboň region. While on the road we should not forget about the Vitorazská Memoirs, which tell about the history of life in the Czech-Austrian borderlands. Třeboň. German: Wittingau) is a historical town in South Bohemian Region of Czech Republic. The population stands at 8,862 (2004). Třeboň was established around the middle of the 12th century. In 1366, the House of Rožmberk/Rosenberg became owner of the estate. The period of greatest growth for the town dates to the second half of the 15th century when Petr IV of Rožmberk (cs) (1462–1523) seriously began to take care of the land. The district became famous as a fish pond farming area. From 1611 the Houses of Habsburg and Schwarzenberg were owners of the town and the estate. Until 1918, TŘEBOŇ - WITTINGAU (WITTINGAU until the end of the 19th century) was part of the Austrian monarchy (Austria side after the compromise of 1867), in the district with the same name, one of the 94 Bezirkshauptmannschaften in Bohemia. In the 19th and 20th centuries
    trebon_bohemia-4.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder001.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder011.jpg
  • Sykkeltur med Ketil, Anna og Susanna. Třeboň German: Wittingau, a spa town in Jindřichův Hradec District in the South Bohemian Region of the Czech Republic. It has about 8,200 inhabitants. The town centre with the castle complex is well preserved and is protected by law as an urban monument reservation. Třeboň is located in the lowland called Třeboň Basin. It is known for its bogs with rich deposits of peat, which led to establishment of peat spa in the town.<br />
Known for its fish ponds, which were established in the region since Middle Ages. Rožmberk Pond is the largest pond in the country and the largest fish pond in the world with surface area of 489 hectares. It was built between 1584 and 1590. The urban area of Třeboň is located on the shore of Svět pond, also one of the largest Czech ponds with 201 hectares. It is primarily a fish pond.<br />
The whole municipal territory lies in the protected landscape area Třeboňsko. The river Lužnice flows through the eastern part of the territory and supplies Rožmberk pond with water. There are many smaller watercourses, which supplies the other ponds.  Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and d
    trebon_bohemia-2.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street, the newest synagogue in the area of the so-called Jewish Town, yet paradoxically, it was built at the place of the presumably oldest synagogue, Old School (also known as Altshul). The synagogue is built in Moorish Revival Style. Only a little park with a modern statue of famous Prague writer Franz Kafka (by Jaroslav Róna) lies between it and the church of St Spirit. Today, the Spanish Synagogue is administered by the Jewish Museum in Prague. The Spanish Synagogue is not the first synagogue at the site. Before it there stood probably the oldest synagogue in Prague, Old School. In the second half of 19th century, capacity of the Old School did not suffice. The Reform Jewish Community, which used it by the time, therefore decided to demolish the synagogue in 1867 and one year later it was replaced by the new, Spanish Synagogue. Its name presumably refers to the style in which it was built, Moorish Revival style, which was inspired by the art of Arabic period of Spanish history (this name was not always prevalent, in the beginnings it was usually called by German-speaking Jews Geistgasse-Tempel, i.e. Temple in Spirit Street). The architectural plans were designed by Vojtěch Ignác Ullmann and Josef Niklas. <br />
In 1935, a functionalistic building, designed by Karel Pecánek, was added to the synagogue. Till the Second World War it served to the Jewish Community as a hospital. The synagogue used the space of the new building as well; there was a vestibule and a winter oratory in it. Since 1935, the appearance of the synagogue remained essentially unchanged. <br />
During the Second World War, confiscated properties of Czech Jewish Communities were stored in the synagogue. Ten years after the war, the synagogue was handed over to Jewish Museum and in 1958–1959 it was completely reconstructed inside. In the following year an exposition of synagogue textiles was opened there. Since the 1970s the building was neglected
    spanish_synagogue_praha-4.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street, the newest synagogue in the area of the so-called Jewish Town, yet paradoxically, it was built at the place of the presumably oldest synagogue, Old School (also known as Altshul). The synagogue is built in Moorish Revival Style. Only a little park with a modern statue of famous Prague writer Franz Kafka (by Jaroslav Róna) lies between it and the church of St Spirit. Today, the Spanish Synagogue is administered by the Jewish Museum in Prague. The Spanish Synagogue is not the first synagogue at the site. Before it there stood probably the oldest synagogue in Prague, Old School. In the second half of 19th century, capacity of the Old School did not suffice. The Reform Jewish Community, which used it by the time, therefore decided to demolish the synagogue in 1867 and one year later it was replaced by the new, Spanish Synagogue. Its name presumably refers to the style in which it was built, Moorish Revival style, which was inspired by the art of Arabic period of Spanish history (this name was not always prevalent, in the beginnings it was usually called by German-speaking Jews Geistgasse-Tempel, i.e. Temple in Spirit Street). The architectural plans were designed by Vojtěch Ignác Ullmann and Josef Niklas. <br />
In 1935, a functionalistic building, designed by Karel Pecánek, was added to the synagogue. Till the Second World War it served to the Jewish Community as a hospital. The synagogue used the space of the new building as well; there was a vestibule and a winter oratory in it. Since 1935, the appearance of the synagogue remained essentially unchanged. <br />
During the Second World War, confiscated properties of Czech Jewish Communities were stored in the synagogue. Ten years after the war, the synagogue was handed over to Jewish Museum and in 1958–1959 it was completely reconstructed inside. In the following year an exposition of synagogue textiles was opened there. Since the 1970s the building was neglected
    spanish_synagogue_praha-2.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street, the newest synagogue in the area of the so-called Jewish Town, yet paradoxically, it was built at the place of the presumably oldest synagogue, Old School (also known as Altshul). The synagogue is built in Moorish Revival Style. Only a little park with a modern statue of famous Prague writer Franz Kafka (by Jaroslav Róna) lies between it and the church of St Spirit. Today, the Spanish Synagogue is administered by the Jewish Museum in Prague. The Spanish Synagogue is not the first synagogue at the site. Before it there stood probably the oldest synagogue in Prague, Old School. In the second half of 19th century, capacity of the Old School did not suffice. The Reform Jewish Community, which used it by the time, therefore decided to demolish the synagogue in 1867 and one year later it was replaced by the new, Spanish Synagogue. Its name presumably refers to the style in which it was built, Moorish Revival style, which was inspired by the art of Arabic period of Spanish history (this name was not always prevalent, in the beginnings it was usually called by German-speaking Jews Geistgasse-Tempel, i.e. Temple in Spirit Street). The architectural plans were designed by Vojtěch Ignác Ullmann and Josef Niklas. <br />
In 1935, a functionalistic building, designed by Karel Pecánek, was added to the synagogue. Till the Second World War it served to the Jewish Community as a hospital. The synagogue used the space of the new building as well; there was a vestibule and a winter oratory in it. Since 1935, the appearance of the synagogue remained essentially unchanged. <br />
During the Second World War, confiscated properties of Czech Jewish Communities were stored in the synagogue. Ten years after the war, the synagogue was handed over to Jewish Museum and in 1958–1959 it was completely reconstructed inside. In the following year an exposition of synagogue textiles was opened there. Since the 1970s the building was neglected
    spanish_synagogue_praha-3.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street, the newest synagogue in the area of the so-called Jewish Town, yet paradoxically, it was built at the place of the presumably oldest synagogue, Old School (also known as Altshul). The synagogue is built in Moorish Revival Style. Only a little park with a modern statue of famous Prague writer Franz Kafka (by Jaroslav Róna) lies between it and the church of St Spirit. Today, the Spanish Synagogue is administered by the Jewish Museum in Prague. The Spanish Synagogue is not the first synagogue at the site. Before it there stood probably the oldest synagogue in Prague, Old School. In the second half of 19th century, capacity of the Old School did not suffice. The Reform Jewish Community, which used it by the time, therefore decided to demolish the synagogue in 1867 and one year later it was replaced by the new, Spanish Synagogue. Its name presumably refers to the style in which it was built, Moorish Revival style, which was inspired by the art of Arabic period of Spanish history (this name was not always prevalent, in the beginnings it was usually called by German-speaking Jews Geistgasse-Tempel, i.e. Temple in Spirit Street). The architectural plans were designed by Vojtěch Ignác Ullmann and Josef Niklas. <br />
In 1935, a functionalistic building, designed by Karel Pecánek, was added to the synagogue. Till the Second World War it served to the Jewish Community as a hospital. The synagogue used the space of the new building as well; there was a vestibule and a winter oratory in it. Since 1935, the appearance of the synagogue remained essentially unchanged. <br />
During the Second World War, confiscated properties of Czech Jewish Communities were stored in the synagogue. Ten years after the war, the synagogue was handed over to Jewish Museum and in 1958–1959 it was completely reconstructed inside. In the following year an exposition of synagogue textiles was opened there. Since the 1970s the building was neglected
    spanish_synagogue_praha.jpg
  • Sjamantrommen til Anders Poulsen, samisk noaide, arrestert pga sin "slemme ugudelige Trolddomskunst" i Finnmark i 1691, og dømt til å brennes på bålet. Dvs. kopi laget av Ingvald Guttorm i 1998. Originalen eid av Nationalmuseet i København. Utstillingen Ja, vi elsker frihet, Museum of Cultural History, Kulturhistorisk museum, Oslo.
    kopi_a_poulsen_kulturhistorisk_oslo.jpg
  • Sykkeltur med Ketil, Anna og Susanna. Třeboň German: Wittingau, a spa town in Jindřichův Hradec District in the South Bohemian Region of the Czech Republic. It has about 8,200 inhabitants. The town centre with the castle complex is well preserved and is protected by law as an urban monument reservation. Třeboň is located in the lowland called Třeboň Basin. It is known for its bogs with rich deposits of peat, which led to establishment of peat spa in the town.<br />
Known for its fish ponds, which were established in the region since Middle Ages. Rožmberk Pond is the largest pond in the country and the largest fish pond in the world with surface area of 489 hectares. It was built between 1584 and 1590. The urban area of Třeboň is located on the shore of Svět pond, also one of the largest Czech ponds with 201 hectares. It is primarily a fish pond.<br />
The whole municipal territory lies in the protected landscape area Třeboňsko. The river Lužnice flows through the eastern part of the territory and supplies Rožmberk pond with water. There are many smaller watercourses, which supplies the other ponds.  Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and d
    trebon_bohemia-15.jpg
  • Sykkeltur med Ketil, Anna og Susanna. Třeboň German: Wittingau, a spa town in Jindřichův Hradec District in the South Bohemian Region of the Czech Republic. It has about 8,200 inhabitants. The town centre with the castle complex is well preserved and is protected by law as an urban monument reservation. Třeboň is located in the lowland called Třeboň Basin. It is known for its bogs with rich deposits of peat, which led to establishment of peat spa in the town.<br />
Known for its fish ponds, which were established in the region since Middle Ages. Rožmberk Pond is the largest pond in the country and the largest fish pond in the world with surface area of 489 hectares. It was built between 1584 and 1590. The urban area of Třeboň is located on the shore of Svět pond, also one of the largest Czech ponds with 201 hectares. It is primarily a fish pond.<br />
The whole municipal territory lies in the protected landscape area Třeboňsko. The river Lužnice flows through the eastern part of the territory and supplies Rožmberk pond with water. There are many smaller watercourses, which supplies the other ponds.  Cycling tourism belongs among one of the most expanding recreational activities in Třeboň region. This also includes the development of building trails for cycling and markings for long distance cycling trails, which experienced and inexperienced tourists can take through the safe pond and forested landscape. The lowlands enable longer trips for families with small children or elderly individuals. There is a nature trail marked east of Třeboň for cyclists Around Třeboň. The trail is 39 km long and presents the typical elements of Třeboň, which undoubtedly include ponds and pond systems, peat bogs, forest complexes and wet meadows, including flora and fauna communities. It also provides information on the historical development of the region. Another cycling nature trail in Třeboň region is the Rožmberk trail, which acquaints visitors with the history and d
    trebon_bohemia.jpg
  • Borgen  Roštejn (tysk Rosenstein), seks kilometer nord for Telč i Jihlava District i Tsjekkia. Takket være sin beliggenhet på en steinete odde, det gir en god oversikt over de bøhmisk-moraviske høysletter.<br />
Slottet ble bygget etter 1339 av brødrene Meinhard og Ulrich IV. Av Neuhaus. Først Viscount var Martin av Mutice (Mareš z Mutic). I det 16. århundre, ble slottet Zacharias av Hradec ombygd til en jakthytte. Veggene i hallen er dekorert med våpenskjold fra det 17. århundre. Det 53 meter høye heptagonal gotiske tårnet er tilgjengelig. Roštejn Castle. The Late-Gothic castle rises above a rocky hill in the romantic forests near the village of Doupě. It has gone through extensive repairs. From 2020 season in all its splendour. Roštejn was built by the Lords of Hradec in the first half of the 14 th century. This late-Gothic castle, which rises above the romantic landscape of Javořické vrchy, was built by the Lords of Hradec. The original name of the castle, Rosenstein, corresponds to the coat of arms of the family, which bears a five-petalled rose. The most signifiant redevelopment happened under Zachariáš of Hradec when a Renaissance hunting castle surrounded by a large game park appeared.<br />
<br />
Despite its turbulent history, the castle has remained true to its hunting origins. This is evidenced by the recently opened interactive exhibition focused on nature, hunting and game management and featuring a unique botanical hall. The Chapel of St. Eustache and an atypical seven-sided tower offering a unique view of the surrounding forests are open to the public. (Bl.a. https://www.vysocina.eu/en/top-attractions/2728-rostejn-castle)
    rostejn_castle_jihlava-4.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street. The Jewish Quarter in Prague, known as Josefov, is located between the Old Town Square and the Vltava River. Its history dates from the 13th century. The Prague Jewish town represent a unique complex of Jewish monuments. The Prague ghetto and the Jewish community has continued from the early Middle Ages up to our days. Today there are only about 3.500 jews in the Czech Republic, about 1000 in Prague.
    spanish_synagogue_praha-5.jpg
  • Borgen  Roštejn (tysk Rosenstein), seks kilometer nord for Telč i Jihlava District i Tsjekkia. Takket være sin beliggenhet på en steinete odde, det gir en god oversikt over de bøhmisk-moraviske høysletter.<br />
Slottet ble bygget etter 1339 av brødrene Meinhard og Ulrich IV. Av Neuhaus. Først Viscount var Martin av Mutice (Mareš z Mutic). I det 16. århundre, ble slottet Zacharias av Hradec ombygd til en jakthytte. Veggene i hallen er dekorert med våpenskjold fra det 17. århundre. Det 53 meter høye heptagonal gotiske tårnet er tilgjengelig. Roštejn Castle. The Late-Gothic castle rises above a rocky hill in the romantic forests near the village of Doupě. It has gone through extensive repairs. From 2020 season in all its splendour. Roštejn was built by the Lords of Hradec in the first half of the 14 th century. This late-Gothic castle, which rises above the romantic landscape of Javořické vrchy, was built by the Lords of Hradec. The original name of the castle, Rosenstein, corresponds to the coat of arms of the family, which bears a five-petalled rose. The most signifiant redevelopment happened under Zachariáš of Hradec when a Renaissance hunting castle surrounded by a large game park appeared.<br />
<br />
Despite its turbulent history, the castle has remained true to its hunting origins. This is evidenced by the recently opened interactive exhibition focused on nature, hunting and game management and featuring a unique botanical hall. The Chapel of St. Eustache and an atypical seven-sided tower offering a unique view of the surrounding forests are open to the public. (Bl.a. https://www.vysocina.eu/en/top-attractions/2728-rostejn-castle)
    rostejn_castle_jihlava-3.jpg
  • Borgen  Roštejn (tysk Rosenstein), seks kilometer nord for Telč i Jihlava District i Tsjekkia. Takket være sin beliggenhet på en steinete odde, det gir en god oversikt over de bøhmisk-moraviske høysletter.<br />
Slottet ble bygget etter 1339 av brødrene Meinhard og Ulrich IV. Av Neuhaus. Først Viscount var Martin av Mutice (Mareš z Mutic). I det 16. århundre, ble slottet Zacharias av Hradec ombygd til en jakthytte. Veggene i hallen er dekorert med våpenskjold fra det 17. århundre. Det 53 meter høye heptagonal gotiske tårnet er tilgjengelig. Roštejn Castle. The Late-Gothic castle rises above a rocky hill in the romantic forests near the village of Doupě. It has gone through extensive repairs. From 2020 season in all its splendour. Roštejn was built by the Lords of Hradec in the first half of the 14 th century. This late-Gothic castle, which rises above the romantic landscape of Javořické vrchy, was built by the Lords of Hradec. The original name of the castle, Rosenstein, corresponds to the coat of arms of the family, which bears a five-petalled rose. The most signifiant redevelopment happened under Zachariáš of Hradec when a Renaissance hunting castle surrounded by a large game park appeared.<br />
<br />
Despite its turbulent history, the castle has remained true to its hunting origins. This is evidenced by the recently opened interactive exhibition focused on nature, hunting and game management and featuring a unique botanical hall. The Chapel of St. Eustache and an atypical seven-sided tower offering a unique view of the surrounding forests are open to the public. (Bl.a. https://www.vysocina.eu/en/top-attractions/2728-rostejn-castle)
    rostejn_castle_jihlava-2.jpg
  • The Pinkas Synagogue is the second oldest preserved synagogue in Prague. Built in the late Gothic style in 1535, it was founded by Aaron Meshulam Horowitz, a prominent member of the Prague Jewish Community, and probably named after his grandson, Rabbi Pinkas Horowitz. It was originally a place of prayer for the Horowitz family and was located near a ritual bath (mikveh). It was restored to its original form in 1950-54.<br />
Memorial to the Bohemian and Moravian Victims of the Shoah. In 1955-60 the Pinkas Synagogue was turned into a memorial to the nearly 80,000 Jewish victims of the Shoah from Bohemia and Moravia. One of the earliest memorials of its kind in Europe, it is the work of two painters, Václav Boštík and Jiří John. After the Soviet invasion of 1968, the memorial was closed to the public for more than 20 years. It was fully reconstructed and reopened to the public in 1995 after the fall of the Communist regime.  Located on the first floor, this exhibition focuses on the fate of Jewish children who were incarcerated in the Terezín ghetto during the Second World War. It is based on the now world famous children's drawings that were made in the ghetto between 1942 and 1944 under the supervision of the artist Friedl Dicker-Brandeis. These emotionally powerful drawings bear testimony to the persecution of Jews during the Nazi occupation of the Bohemian lands in 1939–45. They document the transports to Terezín and daily life in the ghetto, as well as the dreams of returning home and of life in the Jewish homeland of Palestine. The vast majority of the children perished in the gas chambers of Auschwitz-Birkenau.  (https://www.jewishmuseum.cz) The Jewish Quarter in Prague, known as Josefov, is located between the Old Town Square and the Vltava River. Its history dates from the 13th century. The Prague Jewish town represent a unique complex of Jewish monuments. The Prague ghetto and the Jewish community has continued from the early Middle Ages up to our days. T
    pinkas_praha_synagogue_memorial-3.jpg
  • The Pinkas Synagogue is the second oldest preserved synagogue in Prague. Built in the late Gothic style in 1535, it was founded by Aaron Meshulam Horowitz, a prominent member of the Prague Jewish Community, and probably named after his grandson, Rabbi Pinkas Horowitz. It was originally a place of prayer for the Horowitz family and was located near a ritual bath (mikveh). It was restored to its original form in 1950-54.<br />
Memorial to the Bohemian and Moravian Victims of the Shoah. In 1955-60 the Pinkas Synagogue was turned into a memorial to the nearly 80,000 Jewish victims of the Shoah from Bohemia and Moravia. One of the earliest memorials of its kind in Europe, it is the work of two painters, Václav Boštík and Jiří John. After the Soviet invasion of 1968, the memorial was closed to the public for more than 20 years. It was fully reconstructed and reopened to the public in 1995 after the fall of the Communist regime.  Located on the first floor, this exhibition focuses on the fate of Jewish children who were incarcerated in the Terezín ghetto during the Second World War. It is based on the now world famous children's drawings that were made in the ghetto between 1942 and 1944 under the supervision of the artist Friedl Dicker-Brandeis. These emotionally powerful drawings bear testimony to the persecution of Jews during the Nazi occupation of the Bohemian lands in 1939–45. They document the transports to Terezín and daily life in the ghetto, as well as the dreams of returning home and of life in the Jewish homeland of Palestine. The vast majority of the children perished in the gas chambers of Auschwitz-Birkenau.  (https://www.jewishmuseum.cz) The Jewish Quarter in Prague, known as Josefov, is located between the Old Town Square and the Vltava River. Its history dates from the 13th century. The Prague Jewish town represent a unique complex of Jewish monuments. The Prague ghetto and the Jewish community has continued from the early Middle Ages up to our days. T
    pinkas_praha_synagogue_memorial.jpg
  • The Jewish Quarter in Prague, known as Josefov, is located between the Old Town Square and the Vltava River. Its history dates from the 13th century. The Prague Jewish town represent a unique complex of Jewish monuments. The Prague ghetto and the Jewish community has continued from the early Middle Ages up to our days. Today there are only about 3.500 jews in the Czech Republic, about 1000 in Prague.
    maisel_praha_Ssnagogue.jpg
  • Borgen  Roštejn (tysk Rosenstein), seks kilometer nord for Telč i Jihlava District i Tsjekkia. Takket være sin beliggenhet på en steinete odde, det gir en god oversikt over de bøhmisk-moraviske høysletter.<br />
Slottet ble bygget etter 1339 av brødrene Meinhard og Ulrich IV. Av Neuhaus. Først Viscount var Martin av Mutice (Mareš z Mutic). I det 16. århundre, ble slottet Zacharias av Hradec ombygd til en jakthytte. Veggene i hallen er dekorert med våpenskjold fra det 17. århundre. Det 53 meter høye heptagonal gotiske tårnet er tilgjengelig. Roštejn Castle. The Late-Gothic castle rises above a rocky hill in the romantic forests near the village of Doupě. It has gone through extensive repairs. From 2020 season in all its splendour. Roštejn was built by the Lords of Hradec in the first half of the 14 th century. This late-Gothic castle, which rises above the romantic landscape of Javořické vrchy, was built by the Lords of Hradec. The original name of the castle, Rosenstein, corresponds to the coat of arms of the family, which bears a five-petalled rose. The most signifiant redevelopment happened under Zachariáš of Hradec when a Renaissance hunting castle surrounded by a large game park appeared.<br />
<br />
Despite its turbulent history, the castle has remained true to its hunting origins. This is evidenced by the recently opened interactive exhibition focused on nature, hunting and game management and featuring a unique botanical hall. The Chapel of St. Eustache and an atypical seven-sided tower offering a unique view of the surrounding forests are open to the public. (Bl.a. https://www.vysocina.eu/en/top-attractions/2728-rostejn-castle)
    rostejn_castle_jihlava-5.jpg
  • Restaurace U Staré synagogy(Restaurant at the Synagogue), <br />
Pařížská 17, Prague, Czechia.<br />
Built in 1907, architect: František Weyr and Richard Klenka. Art Nouveau. <br />
The Jewish Quarter in Prague, known as Josefov, is located between the Old Town Square and the Vltava River. Its history dates from the 13th century. The Prague Jewish town represent a unique complex of Jewish monuments. The Prague ghetto and the Jewish community has continued from the early Middle Ages up to our days. Today there are only about 3.500 jews in the Czech Republic, about 1000 in Prague. The Jewish Town – Josefov (Židovské město) The Jewish quarter is a small area known as Josefov (named after the emperor Josef II, whose reforms helped to ease living conditions for the Jewish, the Jewish Quarter contains the remains of Prague’s former Jewish ghetto.) between the Old Town Square and the Vltava River. Here are two figures synonymous with this part of the city, Franz Kafka (1883 – 1924) and the mystical humunculus Golem created by Jehuda ben Bezalel, also known as Rabi Löw. Most of it can be walked around in a single day, but any detailed explorations needs time. The Jewish cemetery, Old-new Synagogue, Klausen Synagogue and the Pinkas Synagogue are definitely worthwhile sights.
    praha_restaurace_ustare_synagogy.jpg
  • The Old New Synagogue or Altneuschul (Czech: Staronová synagoga; German: Altneu-Synagoge) situated in Josefov, Prague, is Europe's oldest active synagogue. It is also the oldest surviving medieval synagogue of twin-nave design. Completed in 1270 in gothic style, it was one of Prague's first gothic buildings. A still older Prague synagogue, known as the Old Synagogue, was demolished in 1867 and replaced by the Spanish Synagogue. The Jewish Quarter in Prague, known as Josefov, is located between the Old Town Square and the Vltava River. Its history dates from the 13th century. The synagogue was originally called the New or Great Synagogue and later, when newer synagogues were built in the 16th century, it became known as the Old-New Synagogue. Another explanation derives the name from the Hebrew עַל תְּנַאי (al tnay), which means "on condition" and sounds identical to the Yiddish "alt-nay," or old-new. According to legend angels have brought stones from the Temple in Jerusalem to build the Synagogue in Prague—"on condition" that they are to be returned, when the Messiah comes, i.e., when the Temple in Jerusalem is rebuilt and the stones are neededThe Prague Jewish town represent a unique complex of Jewish monuments. The Prague ghetto and the Jewish community has continued from the early Middle Ages up to our days. Today there are only about 3.500 jews in the Czech Republic, about 1000 in Prague. (Wikip. m.fl.)
    old_new_praha_synagogue.jpg
  • The Pinkas Synagogue is the second oldest preserved synagogue in Prague. Built in the late Gothic style in 1535, it was founded by Aaron Meshulam Horowitz, a prominent member of the Prague Jewish Community, and probably named after his grandson, Rabbi Pinkas Horowitz. It was originally a place of prayer for the Horowitz family and was located near a ritual bath (mikveh). It was restored to its original form in 1950-54.<br />
Memorial to the Bohemian and Moravian Victims of the Shoah. In 1955-60 the Pinkas Synagogue was turned into a memorial to the nearly 80,000 Jewish victims of the Shoah from Bohemia and Moravia. One of the earliest memorials of its kind in Europe, it is the work of two painters, Václav Boštík and Jiří John. After the Soviet invasion of 1968, the memorial was closed to the public for more than 20 years. It was fully reconstructed and reopened to the public in 1995 after the fall of the Communist regime.  Located on the first floor, this exhibition focuses on the fate of Jewish children who were incarcerated in the Terezín ghetto during the Second World War. It is based on the now world famous children's drawings that were made in the ghetto between 1942 and 1944 under the supervision of the artist Friedl Dicker-Brandeis. These emotionally powerful drawings bear testimony to the persecution of Jews during the Nazi occupation of the Bohemian lands in 1939–45. They document the transports to Terezín and daily life in the ghetto, as well as the dreams of returning home and of life in the Jewish homeland of Palestine. The vast majority of the children perished in the gas chambers of Auschwitz-Birkenau.  (https://www.jewishmuseum.cz) The Jewish Quarter in Prague, known as Josefov, is located between the Old Town Square and the Vltava River. Its history dates from the 13th century. The Prague Jewish town represent a unique complex of Jewish monuments. The Prague ghetto and the Jewish community has continued from the early Middle Ages up to our days. T
    pinkas_praha_synagogue_memorial-5.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder012.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder010.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder008.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder006.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder004.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder003.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder002.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder009.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder007.jpg
  • Inger Granby og Åge Sandvold har bygd opp en utstilling om utvandringshistorien, om de mange som dro fra Selbu til Amerika. Også nyere samlinger.<br />
The exhibition at Granby Gård shows the history of the many norwegians who emigrated to Amerika more than a hundred years ago.
    granby_bilder005.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-2.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-4.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-3.jpg
  • Blomsterdekorasjonen ved Olavsstøtta er preget med Olavskorset. Det brukes bl..a. som Verdal kommunes kommunevåpen: «På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset». Motivet er hentet fra en billedframstilling over Olav den helliges liv og død på et alterbord datert til omkring år 1300, opprinnelig sannsynligvis fra Haltdalen stavkirke, idag oppbevart i Nidaros domkirke (I museet i Erkebispegården, Olavsfrontalet). Verdals kommunevåpen omtales noen ganger som «Olavskorset». (Wikip) Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen
    prideart_olavshaugen.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-5.jpg
  • Glassmaleri av Olav den hellige, vindu i våpenhuset.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre fo
    giske_kirke_more-9.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-7.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-5.jpg
  • Prekestolen i Giske kirke er, i likhet med altertavlen, laget av Jacob Sørensen Giske-Gaard, eller Tavle-Jacob, som han også ble kalt. Han ble en stor bygdekunstner, og var bare 22 år da han laget altertavlen. Trearbeidet er gjort med utbrukte ljå-kniver. Figurene på prekestolen er symbolene for tro, håp og kjærlighet. Figuren med korset viser frem et vers fra Bibelen. Neste figur har fullendt løpet og har fått seierskransen. Til slutt er det en person i hvite klær, symbolet for den store, hvite flokk. Det er også Tavle-Kacob som har malt trearbeidene. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirk
    giske_kirke_more-4.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more-2.jpg
  • Korsfestelsesgruppen, som er fra 1200-tallet. Originalen er<br />
nå i Bergen museum, men en kopi henger i kirken. <br />
Figurene er sterkt medtatt og har mistet alle spor av<br />
maling, og korset er også borte.  Likevel er det<br />
tilstrekkelig til å visemat dette er et av de viktigste kunstverkene fra sin tid i Norge.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av b
    giske_kirke_more-3.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-7.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-4.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-2.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-3.jpg
  • Skipets sørportal har buede<br />
tympanonfelt, med et relieff<br />
av Agnus Dei, Guds lam, som holder et kors. <br />
Dette er et symbol på Kristus hvis blod<br />
ble utgytt for menneskenes synder. Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort ren
    giske_kirke_more-11.jpg
  • På kirkegården på sørsiden av kirken er det ei grav av marmor-stein, som blir kalt Skjønn Valborgs grav. Historien sier at Aksel og Valborg, som ikke kunne få hverandre, og som ble gravlagt på hver sin side av kirken. Det voks opp et tre ved hver grav og greinene på trærne knyttet seg sammen da de nådde over kirketaket.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger åre
    giske_kirke_more-12.jpg
  • Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre formen fra middelalderen ble beholdt, men med noe utvidel
    giske_kirke_more-8.jpg
  • Uvdal stavkirke i Numedal. Et såkalt rebusmaleri fra Uvadal stavkirke med skjellett og timeglass som spiller på skriftstedet «Den rettferdige er og trøstig i sin død».<br />
Slike malerier skal være inspirert av Melchior Mattsperger, som i 1685  i Augsburg utga en «figur-Bibel». Det var en bok med 250 kobberstikk med rebuser over bibelsitat. Den kom ut som tresnitt i 1705, og i 1710 ble den utgitt i København som «En liden Billed-Bibel» med den lange tittel: «CCLII Udvalde og med 800 billeder udlagde Bibliske Hoved-Sprog, eller En saa kaldet liden Billed-Bibel : gemyttet til Forfriskelse; og Ungdommen til Nytte, at den derved maa lære at nevne en hver ting med sit rette Nafn, og uden nogen møye at erindre sig den Hellige Skrifftes Sprog : oversat af det Tydske Tungemaal».<br />
<br />
Boken ble meget populær, og spor av disse rebusene gjenfinnes altså i noen av de gamle kirkene våre, ifølge kirkesøk. https://kirkesok.no/historier/3JOOQtJgzTGzn9mbp7vbp4  Fortidsminneforeningen: Uvdal stavkirke fra 1168 har bak sitt tjærede ytre en helt spesiell innvendig atmosfære. Når man går inn gjennom portalen med dekor fra middelalderens heltediktning, trer man inn i et usedvanlig fargesterkt og rikt dekorert kirkeinteriør. Frodig dekorering gjennom flere århundrer har skapt en harmonisk helhet. Eid av foreningen siden 1901. Wikip: fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Viken. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil. Stavkirken ligger ved en sideveg litt lenger opp.<br />
<br />
Det er
    uvdal_stavkirke-8.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-19.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-18.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-16.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-17.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-15.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-8.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-6.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-5.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke.jpg
  • Jamtli er Jämtlands läns museum i Östersund. Anlegget består av et friluftsområde med historiske miljøer, og et innendørsmuseum som viser utstillinger om regionens historie fra steinalderen til i dag, samt kunst. Ett museum med 1000-åriga textilier från vikingatiden och ett friluftsmuseum med barnaktiviteter, tidsresor och historiska rollspel.
    jamtli_tromme_ostersund.jpg
  • Jamtli er Jämtlands läns museum i Östersund. Anlegget består av et friluftsområde med historiske miljøer, og et innendørsmuseum som viser utstillinger om regionens historie fra steinalderen til i dag, samt kunst. Ett museum med 1000-åriga textilier från vikingatiden och ett friluftsmuseum med barnaktiviteter, tidsresor och historiska rollspel.
    jamtli_utstilling_reindrift-3.jpg
  • Jamtli er Jämtlands läns museum i Östersund. Anlegget består av et friluftsområde med historiske miljøer, og et innendørsmuseum som viser utstillinger om regionens historie fra steinalderen til i dag, samt kunst. Ett museum med 1000-åriga textilier från vikingatiden och ett friluftsmuseum med barnaktiviteter, tidsresor och historiska rollspel.
    jamtli_utstilling_reindrift-2.jpg
  • Jamtli er Jämtlands läns museum i Östersund. Anlegget består av et friluftsområde med historiske miljøer, og et innendørsmuseum som viser utstillinger om regionens historie fra steinalderen til i dag, samt kunst. Ett museum med 1000-åriga textilier från vikingatiden och ett friluftsmuseum med barnaktiviteter, tidsresor och historiska rollspel.
    jamtli_utstilling_reindrift.jpg
  • Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune i Finnmark. Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch. Kistrand kirke, som ble innviet i 1856, er en langkirke oppført i panelt laft i nygotikk og sveitserstil etter tegninger av Chr. H. Grosch. Det er takrytter over våpenhuset, og kirkespiret har en vindfløy fra 1719. Kirken var opprinnelig rødmalt, men ble malt hvit første gang i 1883, da kirken ble istandsatt etter orkanskader. I årene 1944-45 ble kirken etter tur brukt som tysk kommandosentral, kvarter for norske styrker og provisorisk innkvartering av sivilbefolkning. Kirkerommet er treskipet med smalere korparti. Over skipet er det flate himlinger og koret har tønnehvelv. Den nåværende fargesettingen fra rundt 1970 er ikke den opprinnelige. Altertavlens omramming, som er laget av telegrafbestyrer Hofstrøm fra Kistrand i ca. 1870-75, er rikt utformet med utskårne bånd- og bladranker. Alterbildet viser Jesus i Getsemane og er malt av Karl Lorck i 1858. Bildet er en kopi etter et maleri av Otto Mengelberg, men uten engelen som finnes i originalmotivet.<br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993.  Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. Det er ikke hver dag vi som bor i Finnmark, kan feire 150 års dag for en kirke. Kirkebygg i Finnmark er som oftest ikke eldre enn vel 50 år. Det kan vi takke den lille tyskerten med vannsveis og svart bart for. Hitler la ikke bare fylket i grus, han tok i tillegg fra oss dokumentasjon etter våre forfedres arbeid og slit samt mye av vår historie og kulturarv. Når jeg i embets medfør er på reise i utlandet, går jeg ofte og besøker gamle kirker for å føle og lære litt om landets kultur og historie. På en reise i Praha besøkte jeg en kirke som nettopp hadde feiret 1000 å
    kistrand_kirke_porsanger.jpg
  • Sortland kirke ligger på Sortland i Nordland. Kirka er ei lang korskirke i tre i nygotisk stil. Byggingen begynte i 1899 og kirka ble innviet 26. juli 1901. Den har 840 plasser. Arkitekt for kirka var Carl Julius Bergstrøm, og byggmester var O. Scheistrøm. <br />
Den gamle kirka på stedet ble revet i 1902. Den var trolig bygd i 1776. Tårnet fra den gamle kirka er bevart, og står ved inngangen til minnelunden på den gamle kirketomta på Sortland. Klokka i tårnet har en innskrift fra 1476. <br />
Sortland kirke er først nevnt i skriftlige kilder i 1370. En kilde i 1408 forteller at kirka på Sortland var tilegnet helgnene St. Mikhael og St. Dionysos. Trondhjems reformats 1589 forteller at Sortland kirke var annekskirke under Hadsel og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel. (Kilde: Lofoten og Vesterålens historie. (W)  Sortland kirke ligger i Sortland sokn i Vesterålen prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1901. Kirken har korsplan og 696 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.<br />
Arkitekt: Carl Julius Bergstrøm/Karl Norum/Olsen. <br />
Sortland kirke, som ble innviet i 1901, er en tidstypisk og forholdsvis rikt utformet langkirke preget av nygotikk og sveitserstil. Kirken har tårn i vest og kor i øst, og er oppført i panelt laft etter tegninger av arkitekt Carl Johan Bergstrøm. <br />
Kirkerommet er korsformet med smalere kor og med tverrarmene plassert nær koret. Det er gallerier over inngangspartiet i vest og i begge tverrarmene. Galleri, prekestol, døpefont, alterring og benker er fra byggetiden, men har nyere farger etter Alfred Hagns fargesetting fra 1930-årene, da koret ble malt. Siden ble skipet malt i tilsvarende farger i 1951, med grå vegger, og med engelsk rødt, lysere rødt og innslag av blått på søyler og inventar. Disse fargene ble også gjentatt ved oppmaling i 1989. <br />
Altertavlen fra 1901 har nygotisk omramming med fialer, eller miniatyrtårn, som kroner sidestykkene. Maleriet i hovedfeltet, med Kristus som viser naglesårene t
    sortland_kirke_nordland.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-18.jpg
  • Trygve Skogrand, digital collage; Paradise Lost. "Jeg har arbeidet med møtet mellom det hverdagslige og det hellige i hele mitt kunstnerskap. "Paradise Lost" er en serie som omhandler mennesker som møtestedet mellom ånd og natur, mellom synd og tilgivelse, mellom sitt fornektede, avkledde selv og sitt ideelle, tenkte selvbilde. En gåtefull skapning som lever i dragning og lengsel etter sin naturlige tilhørighet i begge verdener, to verdener som kanskje ikke er så langt fra hverandre som vi har lett for å tro." (katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-17.jpg
  • "Emmanuel Barrouyer, Healing og flere verk. Billedkunstner, fotograf og skuespiller bosatt i Paris. Arbeidene hans fokuserer på to hovedretninger: Spørsmålet om kjønn og identitet samt spiritualitet. I et inderlig forsøk på å være upåvirket av noe dogme, tar han til orde for en tilbakevending til den hellige naturen som et sted for tilbedelse. Et sted hvor treet er antenne mellom jorden og himmelen - for å koble seg til det store mysteriet. En tilbakevending til animismen." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-16.jpg
  • Mette Friid, mixed medium; Gjør døren høy, gjør porten vid. (#116) "Gjennom kunsten forsøker jeg med en viss lekenhet å gi liv til ulike prosesser som foregår i meg. Livet er en alkymistisk prosess mot helthet i sjel, sinn og kropp." Null kristendom der også, heller tvert imot.  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-10.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-8.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok.jpg
  • Vang stavkirke ligger i turistbyen Karpacz [ˈkarpat͡ʂ] (tysk: Krummhübel). Karpacz (tysk Krummhübel) er et kur- og skisportssted i sørvestlige Polen, innenfor fjellene Karkonosze. Byen ligger 480-885 meter over havet. Sør for Karpacz på grensen til Tsjekkia ligger fjellet Śnieżka. Vel 5.000 innbyggere. I byen ligger også en norsk stavkirke, som ble flyttet hit fra Vang i Valdres. Vang stavkirke var bygget på begynnelsen av 1100-tallet. Når den var blitt for liten og trengte kostbar renovering ble den solgt til Kong Frederik Vilhelm IV av Preussen og fraktet til Karpacz.<br />
<br />
Den ble innviet 28. juli 1844. A spa town and ski resort in Jelenia Góra County, Lower Silesian Voivodeship, south-western Poland, and one of the most important centres for mountain hiking and skiing, including ski jumping. Its population is about 4,500. Karpacz is situated in the Karkonosze Mountains – a resort with increasing importance for tourism as an alternative to the Alps.<br />
<br />
Karpacz is located at 480 to 885 metres above sea level. South of Karpacz on the border to the Czech Republic there is Mount Sněžka-Śnieżka (1,602 m. Since 2020, the town has been hosting the annual international Economic Forum. The first settlements in the area of Karpacz are noted by the official website of the city as being of probable Celtic origin and date to the 4th or 3rd century BC[3] when they inhabited the region as part of gold-digging taking place in the area. The area was part of medieval Poland, after the establishment of the state in the 10th century. In the early 12th century the area was generally uninhabited, as mentioned in the oldest Polish chronicle Gesta principum Polonorum. First mention of permanent location of the town is dated to the beginning of 15th century, and connected to the destruction of a village called Broniów, whose inhabitants moved to settle the area currently located at the altitude of the town's railway station.<br />
<br />
The settlement was mentioned around the year 159
    vang_polen_stavkirke.jpg
  • runnebomme_gunnerussamling_trh-4.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-25.jpg
  • Arm Strom aka Marianne Strøm, t.v.: Hysteriets portvoktere, Akryl på lerret. "Vi behøver ikke gå tusen år tilbake i tid for å finne eksempler på at religiøse ledere allierer seg med dominante, udemokratiske menn, og skor seg på myter og sagn." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-24.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-23.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-22.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-19.jpg
  • T.h. Roger Robberstad, fototrykk; Christ leavetaking of the cross. "Sammensatt av tre elementer. Pressefoto fra en av flyktningetransportene med tog fra Polen, nedtakelsen av et copus fra et middelalderkrusifiks i Mariupol, og fragmenter av Michelangelo Merisi da Caravaggio, Desposisjon. Viser smerte uten håp i tre stadier.Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-15.jpg
  • Marc Kiska, foto; Snow White. "Multikunstneren Kiska (38) har de siste årene fått stor oppmerksomhet i internasjonal kulturpresse for forfatterskapet og kunstfotografiene sine. I 2022 gir han ut flere bøker, bl.a. 3. utgave av fotokunstboken "Outlandish/Room/". Hovedtema i Kiska's kunstnerskap er spesielt knyttet til identitetsutviklingsprosesser hos unge menn og overgangen mellom pubertetens lekenhet, uskyld og spontan kreativitet og voksenlivets lydighetskrav og konformitetspress. I de siste årene har Kiska utforsket naturspiritualitet, sjamanisme og alkymismens mystikk i kunsten sin, på leting etter dypere forbindelse til verden, virkeligheten og selv livsnerven." Det motsatte av kristendom med andre ord. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-14.jpg
  • Det blå t.h. er "Moder Jord" av Tor Halvorsen aka T.H.E. Creator. Olje på lerret. "Jeg sier om meg selv at jeg er en multiartist og en Alien fra planeten kjærligheten, født på Lillestrøm. Tema er Lyset, Kraften og Kjærligheten, eller som jeg tenker, en høy frekvens av energi, en Alien-energi." (fra katalogen) Det lille nederst, ET? : Aleon Art, maleri; Ready to go home? "I flere år har Isak sett verden frsa et spirituelt ståsted, og hans interesse for utenomjordiske/interdimensjonale vesener har fått ham til å spørre seg om det kan være tettere bånd mellom dem og oss enn det vi aner." (fra katalogen)) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-12.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-11.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-9.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact