Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 1745 images found }

Loading ()...

  • Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_museum-3.jpg
  • Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou-44.jpg
  • Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou.jpg
  • Policie, Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou-43.jpg
  • Kong Sobieski, han som stoppet tyrkerne/osmanerne, dvs. den islamske invasjonen mot Europa ved Wien 11.-12. september 1683. Relief på St. Mariakirken på det store torget i Krakow, Rynek Główny (Central Square). Kongens sarkofag er i krypten på Wavel-slottet. Slaget om Wien: The Battle of Vienna took place at Kahlenberg Mountain near Vienna on 12 September 1683 after the city had been besieged by the Ottoman Empire for two months. The battle was fought by the Holy Roman Empire (led by the Habsburg monarchy) and the Polish–Lithuanian Commonwealth, both under the command of King John III Sobieski, against the Ottomans and their vassal and tributary states. The battle marked the first time the Commonwealth and the Holy Roman Empire had cooperated militarily against the Ottomans. The defeat was a turning point for Ottoman expansion into Europe, after which they would gain no further ground. https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Vienna  Mer om slaget: Ever since Constantinople fell to the Ottoman Turks in 1453 they became the relentless terror of Christendom. For centuries, the nations of Europe fought the Turks on land and at sea. There were great battles and victories and temporary peace treaties. At other times internal political instability among both Europeans and Turks diverted their efforts elsewhere. Nevertheless the struggle between Islam and Christendom continued and the initiative remained with the Turks so that, by 1683, they controlled most of Hungary with only the upper portion remaining part of the Holy Roman Empire (HRE), synonymous with the House of Hapsburg and Austria. https://warfarehistorynetwork.com/the-battle-of-vienna-july-14-september-11-1683/ Katedralen på Wawel er en av Polens viktigste nasjonalhelligdommer. Med sin tusenårige historie har den vært kronings- og begravelsesstedet for de polske kongene. Ved siden av de kongelige og deres familiemedlemmer er katedralen også begravelsesstedet for historisk viktige personer og nasjonalhe
    sobieski_rynek.jpg
  • Exhibition Kamenice castle. Doll House.Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_museum.jpg
  • Hotellet i Kamenice ned Lipou, Kamnitz an der Linde, a town in Pelhřimov District, the Vysočina Region, Czech Republic, Tschechien, Tsjekkia, tsjekkisk, Tsjekoslovakia, landlocked country in Central Europe, architecture, arkitektur, Bohemia, building, bygning, Bøhmen, Böhmen, capital, catholic, catholic churches, Česká republika, Česko, christian, christianity, church, churches, cultural heritage, culture, Czech, Czech religion, Czeck churches, democratic, demokrati, den kristne kulturarven, Den tsjekkiske republikk, EU, Europa, Europe, European, European Union, exciting history, gamle hus, gamle kirker, gudshus, hellig bygning, hellig rom, heritage, historie, historisk, history, innlandsstater i Europa, , katolikker, katolsk,  Kirken, kirker, kirker i Tsjekkia, kristendom, kultur, kulturminner, landene midt i Europa, largest city, mai, mirakler, mobilbilder, Morava, Moravia, Mähren, natur, nature, reiseliv, religion, religious, republikk, riter, ritualer, Sentral-Europa, sightseeing, the Czech Republic, tidligere kommunistland, tourisme, tradisjon, travel, turisme, Østblokken, østblokklandene, små byer i Tsjekkia, small towns,
    kamenice_nadlipou-45.jpg
  • Jernbanestasjonen i Brno i Tsjekkia. Folk bruker munnbind på grunn av fare for koronasmitte i pandemien i 2021.  Brno (tysk: Brünn, er den nest største byen i Tsjekkia med over 380 000 innbyggere. Den ligger i regionen Syd-Mähren sørøst i landet der elvene Svitava og Svratka møtes, og er den historiske hovedstaden i Mähren. Brno er dessuten et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum. Eksempelvis ligger landets nest største universitet, Masaryk-universitetet, i byen. Under andre verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Umiddelbart etter krigens avslutning ble de fleste medlemmer av den relativt store tysktalende befolkning, fordrevet fra landet. Den såkalte dødsmarsjen fra Brno var en del av denne prosessen.<br />
<br />
Etter krigen og under den tsjekkoslovakiske sosialismen utviklet Brno seg videre som industriby, men stagnerte teknologisk sett. Mange landsbyer i området ble utbygget med store boligblokker. Etter kommunismens fall er det blitt lagt større vekt på bevaringen og renoveringen av den historiske gamlebyen. (Wikip)  Med buss og tog fra Kamenice nad Lipou, i Tsjekkia, til Budapest i Ungarn. Kostet ikke mye og var svært praktisk reisemåte.
    brno_budapest_tog-4.jpg
  • Med buss og tog fra Kamenice nad Lipou, i Tsjekkia, til Budapest i Ungarn. Kostet ikke mye og var svært praktisk reisemåte. Brno (tysk: Brünn, er den nest største byen i Tsjekkia med over 380 000 innbyggere. Den ligger i regionen Syd-Mähren sørøst i landet der elvene Svitava og Svratka møtes, og er den historiske hovedstaden i Mähren. Brno er dessuten et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum. Eksempelvis ligger landets nest største universitet, Masaryk-universitetet, i byen. Under andre verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Umiddelbart etter krigens avslutning ble de fleste medlemmer av den relativt store tysktalende befolkning, fordrevet fra landet. Den såkalte dødsmarsjen fra Brno var en del av denne prosessen.<br />
<br />
Etter krigen og under den tsjekkoslovakiske sosialismen utviklet Brno seg videre som industriby, men stagnerte teknologisk sett. Mange landsbyer i området ble utbygget med store boligblokker. Etter kommunismens fall er det blitt lagt større vekt på bevaringen og renoveringen av den historiske gamlebyen. (Wikip)  Med buss og tog fra Kamenice nad Lipou, i Tsjekkia, til Budapest i Ungarn. Kostet ikke mye og var svært praktisk reisemåte.
    brno_budapest_tog.jpg
  • Jernbanestasjonen i Brno i Tsjekkia. Folk bruker munnbind på grunn av fare for koronasmitte i pandemien i 2021.  Brno (tysk: Brünn, er den nest største byen i Tsjekkia med over 380 000 innbyggere. Den ligger i regionen Syd-Mähren sørøst i landet der elvene Svitava og Svratka møtes, og er den historiske hovedstaden i Mähren. Brno er dessuten et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum. Eksempelvis ligger landets nest største universitet, Masaryk-universitetet, i byen. Under andre verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Umiddelbart etter krigens avslutning ble de fleste medlemmer av den relativt store tysktalende befolkning, fordrevet fra landet. Den såkalte dødsmarsjen fra Brno var en del av denne prosessen.<br />
<br />
Etter krigen og under den tsjekkoslovakiske sosialismen utviklet Brno seg videre som industriby, men stagnerte teknologisk sett. Mange landsbyer i området ble utbygget med store boligblokker. Etter kommunismens fall er det blitt lagt større vekt på bevaringen og renoveringen av den historiske gamlebyen. (Wikip)  Med buss og tog fra Kamenice nad Lipou, i Tsjekkia, til Budapest i Ungarn. Kostet ikke mye og var svært praktisk reisemåte.
    brno_budapest_tog-3.jpg
  • Jernbanestasjonen i Brno i Tsjekkia. Folk bruker munnbind på grunn av fare for koronasmitte i pandemien i 2021.  Brno (tysk: Brünn, er den nest største byen i Tsjekkia med over 380 000 innbyggere. Den ligger i regionen Syd-Mähren sørøst i landet der elvene Svitava og Svratka møtes, og er den historiske hovedstaden i Mähren. Brno er dessuten et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum. Eksempelvis ligger landets nest største universitet, Masaryk-universitetet, i byen. Under andre verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Umiddelbart etter krigens avslutning ble de fleste medlemmer av den relativt store tysktalende befolkning, fordrevet fra landet. Den såkalte dødsmarsjen fra Brno var en del av denne prosessen.<br />
<br />
Etter krigen og under den tsjekkoslovakiske sosialismen utviklet Brno seg videre som industriby, men stagnerte teknologisk sett. Mange landsbyer i området ble utbygget med store boligblokker. Etter kommunismens fall er det blitt lagt større vekt på bevaringen og renoveringen av den historiske gamlebyen. (Wikip)  Med buss og tog fra Kamenice nad Lipou, i Tsjekkia, til Budapest i Ungarn. Kostet ikke mye og var svært praktisk reisemåte.
    brno_budapest_tog-6.jpg
  • Jernbanestasjonen i Brno i Tsjekkia. Folk bruker munnbind på grunn av fare for koronasmitte i pandemien i 2021.  Brno (tysk: Brünn, er den nest største byen i Tsjekkia med over 380 000 innbyggere. Den ligger i regionen Syd-Mähren sørøst i landet der elvene Svitava og Svratka møtes, og er den historiske hovedstaden i Mähren. Brno er dessuten et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum. Eksempelvis ligger landets nest største universitet, Masaryk-universitetet, i byen. Under andre verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Umiddelbart etter krigens avslutning ble de fleste medlemmer av den relativt store tysktalende befolkning, fordrevet fra landet. Den såkalte dødsmarsjen fra Brno var en del av denne prosessen.<br />
<br />
Etter krigen og under den tsjekkoslovakiske sosialismen utviklet Brno seg videre som industriby, men stagnerte teknologisk sett. Mange landsbyer i området ble utbygget med store boligblokker. Etter kommunismens fall er det blitt lagt større vekt på bevaringen og renoveringen av den historiske gamlebyen. (Wikip)  Med buss og tog fra Kamenice nad Lipou, i Tsjekkia, til Budapest i Ungarn. Kostet ikke mye og var svært praktisk reisemåte.
    brno_budapest_tog-5.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-7.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-6.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-5.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-3.jpg
  • Liten by i Polen. Polen (Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km²[3][4] er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.<br />
<br />
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Hviterussland og Ukraina) etter andre verdenskrig samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk». (Wikip)
    kamienna_gora_polen-4.jpg
  • Slaget på Stiklestad. Fresker malt av kunstneren Alf Rolfsen, som dekorerte koret til 900-årsjubileet i 1930. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: S
    stiklestad_rolfsen.jpg
  • Det hisoriske markedet ved Erkebispegården og Nidarosdomen, Olavsfestdagene i Trondheim.
    2018_olavsfestdagene-11.jpg
  • Sommeren 2022 vaiet Pride-flagget utenfor. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal
    stiklestad_pride.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-25.jpg
  • Arm Strom aka Marianne Strøm, t.v.: Hysteriets portvoktere, Akryl på lerret. "Vi behøver ikke gå tusen år tilbake i tid for å finne eksempler på at religiøse ledere allierer seg med dominante, udemokratiske menn, og skor seg på myter og sagn." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-24.jpg
  • Trygve Skogrand, digital collage; Paradise Lost. "Jeg har arbeidet med møtet mellom det hverdagslige og det hellige i hele mitt kunstnerskap. "Paradise Lost" er en serie som omhandler mennesker som møtestedet mellom ånd og natur, mellom synd og tilgivelse, mellom sitt fornektede, avkledde selv og sitt ideelle, tenkte selvbilde. En gåtefull skapning som lever i dragning og lengsel etter sin naturlige tilhørighet i begge verdener, to verdener som kanskje ikke er så langt fra hverandre som vi har lett for å tro." (katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-17.jpg
  • "Emmanuel Barrouyer, Healing og flere verk. Billedkunstner, fotograf og skuespiller bosatt i Paris. Arbeidene hans fokuserer på to hovedretninger: Spørsmålet om kjønn og identitet samt spiritualitet. I et inderlig forsøk på å være upåvirket av noe dogme, tar han til orde for en tilbakevending til den hellige naturen som et sted for tilbedelse. Et sted hvor treet er antenne mellom jorden og himmelen - for å koble seg til det store mysteriet. En tilbakevending til animismen." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-16.jpg
  • Mette Friid, mixed medium; Gjør døren høy, gjør porten vid. (#116) "Gjennom kunsten forsøker jeg med en viss lekenhet å gi liv til ulike prosesser som foregår i meg. Livet er en alkymistisk prosess mot helthet i sjel, sinn og kropp." Null kristendom der også, heller tvert imot.  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-10.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-2.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Stiklestad Church a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county,  The church under went restoration to coincide with the St Olaf Jubilee (Olavsjubileet) of 1930. Stiklestad Church is the namesake of the Stiklestad United Lutheran Church in Minnesota, United States, established by Norwegian emigrants in 1897. (Wiki)
    stiklestad_kirke_gr.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-18.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-19.jpg
  • Gjert Rognli viste også verket "Please forgive me" (som også har en lang tittel på samisk), altså en gylden pistol, som skyter ut et krusifiks, denne gang med Jesus på, ikke en korsfestet kråke. Pris for verket: 40.000 kroner. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-6.jpg
  • Gjert Rognli, samisk kujnstner: Sáivoloddi, - The shaman bird. Dvs. Korsfestet kråke eller ravn. "Med skulpturen trekker Rognli inn referanser til sn oppvekst blant noiadene og deres hjelpeånder blant dyrene. Ofte var denne hjelpeånden en fugl. Verket bærer med seg spørsmål om konflikt, fremmedgjøring, identitet, tro, sannhet og håp." (fra katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-5.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-5.jpg
  • Motivet på altertavlen er «Sverdet og liljen», utført av maleren Alf Rolfsen (1930). Koret er for øvrig dekorert med flere fresker av samme kunstner. Døpefonten er fra 1300-tallet, med skål av kleberstein og fot av marmor. Prekestolen er i tre, utført av Karl Grindberg i 1930. (SNL) Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige
    stiklestad_interior-3.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-8.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-4.jpg
  • R. Wangerud, spraymaling og akryl; Oh God, I love you. Med to menn med Pride-glorie, som begge skal forestille jomfru Maria, med Jesusbarn i favnen. Som sannsynligvis er unnfanget ved kjøp og salg, dvs surrogati. " Oh, God handler om å finne sine egne svar. Å være skeiv handler om å forstå seg selv, men det er ikke alltid like lett når flertallet snakker over deg. Man må lete for å finne informasjon, og oppdage ens egne sannheter. Ved å sette kristendommens mest kjente fedre i et elskelig forhold kommer en ny sannhet frem. En sannhet hvor det å elske er å leve, uansett hvilken form kjærliugheten tar." (egenomtale i katalogen) "Jomfru Maria" blir altså framstilt av Jesus som har et seksuelt forhold til Gud, og sammen har de kjøpt Jesusbarnet, eller noe sånt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-4.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-3.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok.jpg
  • Nidarosdomen er et av de fire viktigste pilegrimsmål i Europa.
    2018_olavsfestdagene-7.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_krusifiks.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_interior.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_interior-2.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-23.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identitet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finner man mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alternative måter å godt seg selv på. Verkene vil appellere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-21.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-13.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-11.jpg
  • Hild K; Forsaken. Digital print. "I 2003 hadde jeg en dyp og transformativ åndelig oppvåkning. Kjernen i oppvåkningen var kontakten med min feminitet, som var dypt fortrengt i psyken. Samtidig var det som om det evige og det gudommelige våknet i meg, og siden har det vært en reise i å utforske og forene det gudommelige og det menneskelige så vel som det maskuline og feminine til det helhetlige individet som er jeg. I norrøn mytologi finnes hermafroditten Ymer, og i Østen har vi Shiva/Shakti og Yin/Yang som eksempler på de to aspektene ved all skapelse - en skapelse ut i fra enhet som er både hel og delt. Hermafroditten eller den androgyne finnes også som et slags mål og ideal i vestlig alkemy. Futanarien er et tilbakevendende tema i mine bilder. Futunari er det japanske ordet for hermafrodittisme. Bortsett fra at jeg kjenner meg igjen i futunarien, synes jeg symbolet er spennende fordi det er ladet både som en moderne pornografisk sjanger og samtidig bærer på en dyp åndelighet."  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-7.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-2.jpg
  • Nidarosdomen er et av de fire viktigste pilegrimsmål i Europa.
    2018_olavsfestdagene-6.jpg
  • 2018_olavsfestdagene-5.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-22.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-9.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-3.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_portal.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Olavshaugen. Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshist
    stiklestad_kirke_olavshaug.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identittet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finne rman mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alernative måter å godt seg selv på. Verkene vil appelere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-20.jpg
  • T.h. Roger Robberstad, fototrykk; Christ leavetaking of the cross. "Sammensatt av tre elementer. Pressefoto fra en av flyktningetransportene med tog fra Polen, nedtakelsen av et copus fra et middelalderkrusifiks i Mariupol, og fragmenter av Michelangelo Merisi da Caravaggio, Desposisjon. Viser smerte uten håp i tre stadier.Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-15.jpg
  • Marc Kiska, foto; Snow White. "Multikunstneren Kiska (38) har de siste årene fått stor oppmerksomhet i internasjonal kulturpresse for forfatterskapet og kunstfotografiene sine. I 2022 gir han ut flere bøker, bl.a. 3. utgave av fotokunstboken "Outlandish/Room/". Hovedtema i Kiska's kunstnerskap er spesielt knyttet til identitetsutviklingsprosesser hos unge menn og overgangen mellom pubertetens lekenhet, uskyld og spontan kreativitet og voksenlivets lydighetskrav og konformitetspress. I de siste årene har Kiska utforsket naturspiritualitet, sjamanisme og alkymismens mystikk i kunsten sin, på leting etter dypere forbindelse til verden, virkeligheten og selv livsnerven." Det motsatte av kristendom med andre ord. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-14.jpg
  • Blomsterdekorasjonen ved Olavsstøtta er preget med Olavskorset. Det brukes bl..a. som Verdal kommunes kommunevåpen: «På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset». Motivet er hentet fra en billedframstilling over Olav den helliges liv og død på et alterbord datert til omkring år 1300, opprinnelig sannsynligvis fra Haltdalen stavkirke, idag oppbevart i Nidaros domkirke (I museet i Erkebispegården, Olavsfrontalet). Verdals kommunevåpen omtales noen ganger som «Olavskorset». (Wikip) Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen
    prideart_olavshaugen.jpg
  • Det hisoriske markedet ved Erkebispegården og Nidarosdomen, Olavsfestdagene i Trondheim.
    2018_olavsfestdagene-13.jpg
  • Det hisoriske markedet ved Erkebispegården og Nidarosdomen, Olavsfestdagene i Trondheim.
    2018_olavsfestdagene-12.jpg
  • Det blå t.h. er "Moder Jord" av Tor Halvorsen aka T.H.E. Creator. Olje på lerret. "Jeg sier om meg selv at jeg er en multiartist og en Alien fra planeten kjærligheten, født på Lillestrøm. Tema er Lyset, Kraften og Kjærligheten, eller som jeg tenker, en høy frekvens av energi, en Alien-energi." (fra katalogen) Det lille nederst, ET? : Aleon Art, maleri; Ready to go home? "I flere år har Isak sett verden frsa et spirituelt ståsted, og hans interesse for utenomjordiske/interdimensjonale vesener har fått ham til å spørre seg om det kan være tettere bånd mellom dem og oss enn det vi aner." (fra katalogen)) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-12.jpg
  • Miniatyrbibelsamlingen ved Nordisk Bibelmuseum i Oslo omfatter bl.a. verdens minste utgave av Det nye testamentet, trykt i England i 1895. 2 x 1,5 cm. Og verdens minste utgave av Bibelen også trykt i England i 1896. 4,5 x 3 cm.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-4.jpg
  • nordisk_bibelmuseum_oslo-10.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseun_ioslo.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-18.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-3.jpg
  • Wycliffes nytestamente, utgitt i 1382, håndskrevet. Faksimile trykt i Storbritannia i 1986. Det første trykte, engelske NT kom først i 1731. Disipler av den engelske reformator og teolog John Wycliffe (ca. 1320-1384) oversatte hele Bibelen fra latin til engelsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-6.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-22.jpg
  • Tidslinje for Islands bibler. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-20.jpg
  • Grønlandsk bildebibel, utgitt i 1954.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-21.jpg
  • Liberations of the bondservants. "For we are the bondmen and in our bondage God hath not foresaken us. " 1 Esdras, IX,9.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-12.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-7.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum.jpg
  • Ester bokrull på hebraisk, håndskrevet. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    ester_bokrull_hebraisk.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-15.jpg
  • nordisk_bibelmuseum_oslo-13.jpg
  • Luther-bibel, fra 1551. Trykt i Wittenberg i Tyskland av Hans Luff. Tittel: "Biblia: as ist Die gantze heilige Schrift: Deudsch aufss.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-5.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-2.jpg
  • Norsk familiebibel i praktutgave.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-17.jpg
  • Faksimile av Gutenberg-bibler. I tillegg til en originalside, har museet to faksimileutgaver i full størrelse, begge utstilt i museet. Dvs. "Codex Berlin", en kopi av Gutenberg-bibelen i Berlins statsbibliotek, et av de flotteste eksemplarer i verden. Faksimilen er trykt i USA i 1961. Og "Biblia Sacra Mazarinea", en kopi av Gutenberg-bibel som befinner seg i Bibliotheque Mazarine i Paris. Faksimilen trykt i paris i 1985. Det var kun selve teksten som ble trykket. De store initialbokstavene ble påført av en kunstner etter trykkingen. Hvor kunstferdig dette ble gjort, var opp til den enkelte kjøper og hvor mye man var villig til å betale. På en måte prøvde Gutenberg og co å kopiere de håndskrevne biblene. (Info: Nordisk Bibelmuseum)
    nordisk_bibelmuseum_oslo-14.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-9.jpg
  • Side fra Parisbibel, utgitt ca. 1250, håndskrevet manuskript fra Paris. En originalside fra en latisnk Vulgatabibel, av en type som kalles "Parisbibler", da de først oppsto i Paris. Skrevet på pergament. Biblene representerer et viktig steg i utviklingen av Bibelen som vi kjenner den i dag. For første gang ble komplette bibler laget i bind og i en størrelse som studenter og predikanter kunne bære med seg. Før dette, ble alle bibler laget av munker i klostrene, men Paris-biblene ble produsert av kommersielle skrivestuer og solgt i en slags bokhandel. Håndskriften måtte være liten for at alt skulle få plass.  Norges eldste bok, og Deichmannske biblioteks store stolthet, Aslak Bolts Bibel fra cirka 1250, er en Paris-bibel. (Info: Nordisk Bibelmuseum)
    nordisk_bibelmuseum_oslo-8.jpg
  • Malins bibel, svensk familiebibel fra 1890, trykt i USA. Med forklaringer av Hans Magnus Malin. Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    malins_bibel_1890.jpg
  • Engelsk bibel med fontkantsmaleri. Tittel: The Holy Bible, utgitt 1858.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-11.jpg
  • Olšany Cemeteries (Olšanské hřbitovy) is the largest graveyard in Prague, Czech Republic, and it is very quiet and very green and beautiful. Once laid out for as many as two million burials. The graveyard is particularly noted for its many remarkable art nouveau monuments. The Olšany Cemeteries were created in 1680 to accommodate plague victims who died en masse in Prague and needed to be buried quickly. In 1787, when the plague again struck the city, Emperor Joseph II banned the burial of bodies within Prague city limits and Olšany Cemeteries were declared the central graveyard for hygiene purposes.<br />
<br />
The Olšany necropolis consists of twelve cemeteries, including an Orthodox and a tiny Muslim section, the largest Jewish cemetery in the Czech Republic and military burial grounds. Among the thousands of military personnel buried at Olšany, there are Russian soldiers and officers from the Napoleonic Wars, members of the Czechoslovak Legion, Czechoslovak soldiers, officers and pilots who fought at the Eastern and Western Front and in North Africa during the Second World War as well as male and female members of the Soviet and Commonwealth (including British, Canadian, South African, Greek and Turkish Cypriot and Polish) armed forces who died for the freedom of Czechoslovakia in 1944–1945, including POWs. Based on a bilateral agreement, Czech authorities are responsible for the protection of Russian and Soviet military graves at the Czech territory (as the Russian Federation is responsible for protecting Czechoslovak war graves from both World Wars in Russia). The Commonwealth Prague War Cemetery, including 256 graves, was established under the terms of the 1949 War Graves Agreement between the UK and Czechoslovakia and is maintained by the Commonwealth War Graves Commission. <br />
<br />
There are two ceremonial halls assigned to bid farewell to the deceased; the newer one is located in a building of the Prague's first crematorium. New to the scene is the "Olšany Cemete
    olsany_cemetery_pr-22.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, marking the arrival in Røros after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna036.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-2.jpg
  • Olšany Cemeteries (Olšanské hřbitovy) is the largest graveyard in Prague, Czech Republic, and it is very quiet and very green and beautiful. Once laid out for as many as two million burials. The graveyard is particularly noted for its many remarkable art nouveau monuments. The Olšany Cemeteries were created in 1680 to accommodate plague victims who died en masse in Prague and needed to be buried quickly. In 1787, when the plague again struck the city, Emperor Joseph II banned the burial of bodies within Prague city limits and Olšany Cemeteries were declared the central graveyard for hygiene purposes.<br />
<br />
The Olšany necropolis consists of twelve cemeteries, including an Orthodox and a tiny Muslim section, the largest Jewish cemetery in the Czech Republic and military burial grounds. Among the thousands of military personnel buried at Olšany, there are Russian soldiers and officers from the Napoleonic Wars, members of the Czechoslovak Legion, Czechoslovak soldiers, officers and pilots who fought at the Eastern and Western Front and in North Africa during the Second World War as well as male and female members of the Soviet and Commonwealth (including British, Canadian, South African, Greek and Turkish Cypriot and Polish) armed forces who died for the freedom of Czechoslovakia in 1944–1945, including POWs. Based on a bilateral agreement, Czech authorities are responsible for the protection of Russian and Soviet military graves at the Czech territory (as the Russian Federation is responsible for protecting Czechoslovak war graves from both World Wars in Russia). The Commonwealth Prague War Cemetery, including 256 graves, was established under the terms of the 1949 War Graves Agreement between the UK and Czechoslovakia and is maintained by the Commonwealth War Graves Commission. <br />
<br />
There are two ceremonial halls assigned to bid farewell to the deceased; the newer one is located in a building of the Prague's first crematorium. New to the scene is the "Olšany Cemete
    olsany_cemetery_pr-15.jpg
  • Olšany Cemeteries (Olšanské hřbitovy) is the largest graveyard in Prague, Czech Republic, and it is very quiet and very green and beautiful. Once laid out for as many as two million burials. The graveyard is particularly noted for its many remarkable art nouveau monuments. The Olšany Cemeteries were created in 1680 to accommodate plague victims who died en masse in Prague and needed to be buried quickly. In 1787, when the plague again struck the city, Emperor Joseph II banned the burial of bodies within Prague city limits and Olšany Cemeteries were declared the central graveyard for hygiene purposes.<br />
<br />
The Olšany necropolis consists of twelve cemeteries, including an Orthodox and a tiny Muslim section, the largest Jewish cemetery in the Czech Republic and military burial grounds. Among the thousands of military personnel buried at Olšany, there are Russian soldiers and officers from the Napoleonic Wars, members of the Czechoslovak Legion, Czechoslovak soldiers, officers and pilots who fought at the Eastern and Western Front and in North Africa during the Second World War as well as male and female members of the Soviet and Commonwealth (including British, Canadian, South African, Greek and Turkish Cypriot and Polish) armed forces who died for the freedom of Czechoslovakia in 1944–1945, including POWs. Based on a bilateral agreement, Czech authorities are responsible for the protection of Russian and Soviet military graves at the Czech territory (as the Russian Federation is responsible for protecting Czechoslovak war graves from both World Wars in Russia). The Commonwealth Prague War Cemetery, including 256 graves, was established under the terms of the 1949 War Graves Agreement between the UK and Czechoslovakia and is maintained by the Commonwealth War Graves Commission. <br />
<br />
There are two ceremonial halls assigned to bid farewell to the deceased; the newer one is located in a building of the Prague's first crematorium. New to the scene is the "Olšany Cemete
    olsany_cemetery_pr-13.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011023.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011003.jpg
  • Borgen  Roštejn (tysk Rosenstein), seks kilometer nord for Telč i Jihlava District i Tsjekkia. Takket være sin beliggenhet på en steinete odde, det gir en god oversikt over de bøhmisk-moraviske høysletter.<br />
Slottet ble bygget etter 1339 av brødrene Meinhard og Ulrich IV. Av Neuhaus. Først Viscount var Martin av Mutice (Mareš z Mutic). I det 16. århundre, ble slottet Zacharias av Hradec ombygd til en jakthytte. Veggene i hallen er dekorert med våpenskjold fra det 17. århundre. Det 53 meter høye heptagonal gotiske tårnet er tilgjengelig. Roštejn Castle. The Late-Gothic castle rises above a rocky hill in the romantic forests near the village of Doupě. It has gone through extensive repairs. From 2020 season in all its splendour. Roštejn was built by the Lords of Hradec in the first half of the 14 th century. This late-Gothic castle, which rises above the romantic landscape of Javořické vrchy, was built by the Lords of Hradec. The original name of the castle, Rosenstein, corresponds to the coat of arms of the family, which bears a five-petalled rose. The most signifiant redevelopment happened under Zachariáš of Hradec when a Renaissance hunting castle surrounded by a large game park appeared.<br />
<br />
Despite its turbulent history, the castle has remained true to its hunting origins. This is evidenced by the recently opened interactive exhibition focused on nature, hunting and game management and featuring a unique botanical hall. The Chapel of St. Eustache and an atypical seven-sided tower offering a unique view of the surrounding forests are open to the public. (Bl.a. https://www.vysocina.eu/en/top-attractions/2728-rostejn-castle)
    rostejn_castle_jihlava-3.jpg
  • Olšany Cemeteries (Olšanské hřbitovy) is the largest graveyard in Prague, Czech Republic, and it is very quiet and very green and beautiful. Once laid out for as many as two million burials. The graveyard is particularly noted for its many remarkable art nouveau monuments. The Olšany Cemeteries were created in 1680 to accommodate plague victims who died en masse in Prague and needed to be buried quickly. In 1787, when the plague again struck the city, Emperor Joseph II banned the burial of bodies within Prague city limits and Olšany Cemeteries were declared the central graveyard for hygiene purposes.<br />
<br />
The Olšany necropolis consists of twelve cemeteries, including an Orthodox and a tiny Muslim section, the largest Jewish cemetery in the Czech Republic and military burial grounds. Among the thousands of military personnel buried at Olšany, there are Russian soldiers and officers from the Napoleonic Wars, members of the Czechoslovak Legion, Czechoslovak soldiers, officers and pilots who fought at the Eastern and Western Front and in North Africa during the Second World War as well as male and female members of the Soviet and Commonwealth (including British, Canadian, South African, Greek and Turkish Cypriot and Polish) armed forces who died for the freedom of Czechoslovakia in 1944–1945, including POWs. Based on a bilateral agreement, Czech authorities are responsible for the protection of Russian and Soviet military graves at the Czech territory (as the Russian Federation is responsible for protecting Czechoslovak war graves from both World Wars in Russia). The Commonwealth Prague War Cemetery, including 256 graves, was established under the terms of the 1949 War Graves Agreement between the UK and Czechoslovakia and is maintained by the Commonwealth War Graves Commission. <br />
<br />
There are two ceremonial halls assigned to bid farewell to the deceased; the newer one is located in a building of the Prague's first crematorium. New to the scene is the "Olšany Cemete
    olsany_cemetery_pr-21.jpg
  • Olšany Cemeteries (Olšanské hřbitovy) is the largest graveyard in Prague, Czech Republic, and it is very quiet and very green and beautiful. Once laid out for as many as two million burials. The graveyard is particularly noted for its many remarkable art nouveau monuments. The Olšany Cemeteries were created in 1680 to accommodate plague victims who died en masse in Prague and needed to be buried quickly. In 1787, when the plague again struck the city, Emperor Joseph II banned the burial of bodies within Prague city limits and Olšany Cemeteries were declared the central graveyard for hygiene purposes.<br />
<br />
The Olšany necropolis consists of twelve cemeteries, including an Orthodox and a tiny Muslim section, the largest Jewish cemetery in the Czech Republic and military burial grounds. Among the thousands of military personnel buried at Olšany, there are Russian soldiers and officers from the Napoleonic Wars, members of the Czechoslovak Legion, Czechoslovak soldiers, officers and pilots who fought at the Eastern and Western Front and in North Africa during the Second World War as well as male and female members of the Soviet and Commonwealth (including British, Canadian, South African, Greek and Turkish Cypriot and Polish) armed forces who died for the freedom of Czechoslovakia in 1944–1945, including POWs. Based on a bilateral agreement, Czech authorities are responsible for the protection of Russian and Soviet military graves at the Czech territory (as the Russian Federation is responsible for protecting Czechoslovak war graves from both World Wars in Russia). The Commonwealth Prague War Cemetery, including 256 graves, was established under the terms of the 1949 War Graves Agreement between the UK and Czechoslovakia and is maintained by the Commonwealth War Graves Commission. <br />
<br />
There are two ceremonial halls assigned to bid farewell to the deceased; the newer one is located in a building of the Prague's first crematorium. New to the scene is the "Olšany Cemete
    olsany_cemetery_pr-10.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan065.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in the openjing parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martnan054.jpg
  • Over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade, after travelling for up to 15 days with horse and sleighs.
    martna048.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011013.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-4.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact