Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 511 images found }

Loading ()...

  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-2.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-3.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-4.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-5.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Olavshaugen. Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshist
    stiklestad_kirke_olavshaug.jpg
  • Blomsterdekorasjonen ved Olavsstøtta er preget med Olavskorset. Det brukes bl..a. som Verdal kommunes kommunevåpen: «På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset». Motivet er hentet fra en billedframstilling over Olav den helliges liv og død på et alterbord datert til omkring år 1300, opprinnelig sannsynligvis fra Haltdalen stavkirke, idag oppbevart i Nidaros domkirke (I museet i Erkebispegården, Olavsfrontalet). Verdals kommunevåpen omtales noen ganger som «Olavskorset». (Wikip) Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen
    prideart_olavshaugen.jpg
  • Mange skoleelever fra hele Midtnorge besøker Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal. Og i tillegg til all historien og opplevelsen av å være i de gjenskapte omgivelsene, så får de også prøve noen av arbeidsoppgaveen fra vikingetiden. Som å lage ild med flint og stål, som Kai Rune Johansen er i ferd med å lykkes med her. I tillegg til flint og stål brukes soppen knuskkjuke og tørre topper av  takrør (Phragmites,gressart som kan bli opptil 3-4 m), som lett antennes. Knuskkjuke (Fomes fomentarius) er en stor, hovformet sopp som oftest veks på bjørk. Fargen varierer fra grå til nesten svart, og på Stiklestad har de høstet mye av den for å ha når de skal gjøre opp ild på vikingevis.
    langhuset_stiklastadir-9.jpg
  • Mange skoleelever fra hele Midtnorge besøker Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal. Og i tillegg til all historien og opplevelsen av å være i de gjenskapte omgivelsene, så får de også prøve noen av arbeidsoppgaveen fra vikingetiden. Som å lage ild med flint og stål, som Kai Rune Johansen er i ferd med å lykkes med her. I tillegg til flint og stål brukes soppen knuskkjuke og tørre topper av  takrør (Phragmites,gressart som kan bli opptil 3-4 m), som lett antennes. Knuskkjuke (Fomes fomentarius) er en stor, hovformet sopp som oftest veks på bjørk. Fargen varierer fra grå til nesten svart, og på Stiklestad har de høstet mye av den for å ha når de skal gjøre opp ild på vikingevis.
    langhuset_stiklastadir-10.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Gjesteloftet på Middelaldergården Stiklastadir. Og det lille ortodokse kapellet. Hellige Olavs kapell er et russisk ortodoks kirkebygg på Stiklestad. Kapellet er et ombygget laftet stabbur fra Folldal bygget på midten av 1700-tallet. Det ble innviet som ortodoks kapell av biskop Hilarion Alfeyev i 2003 i Folldal og flyttet til Stiklestad i 2013. Det ble viet på nytt 16. oktober 2014 i anledning tusenårsfeiringen for St. Olavs dåp i Rouen. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. The church under went restoration to coincide with the St Olaf Jubilee (Olavsjubileet) of 1930. Stiklestad Church is the namesake of the Stiklestad United Lutheran Church in Minnesota, United States, established by Norwegian emigrants in 1897. (Wiki)
    stiklestad_ortodoks_kapell-2.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-19.jpg
  • Gjesteloftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er lafta i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her kan vi fortelle om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Gjesteloftet ligger ved St.Olavsleden og kan huse opptil ni pilegrimmer på veg til Nidaros. Den lange gangen inn til gjesteloftet er en drombegang. Begrepet er tysk, og beskriver sannsynligvis den romlende lyden som oppstår hvis et stort antall soldater løper bortgjennom. Slike konstruksjoner ble for eksmpel brukt på festningsverk, og for å gå tørrskodd fra store kirker og til og fra der de geistlige bodde (som ved St. Hallvards kirke i Oslo, og fra Nidarosgården til Erkebispegården).  Kai Johansen viser at gangen ikke er bygd med samhold, som holder taket på konstruksjonen oppe, men har et naturvokst rotkne i inngangspartiet. Også her er merkene etter tillagingen beholdt, for å vise hvordan bygget har blitt til.
    gjestehuset_stiklastadir-2.jpg
  • Dragehode, treutskjæring på Middelaldergården Stiklastadir.
    drage_langhuset.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal er bygd på den gamle måten, uten maskiner, og med verktøy som er gjenskapte kopier av det som ble brukt for omtrent tusen år siden. Utarbeidet fra arkeologiske funn. F.v. Per Steinar Brevik, arkeolog, Øystein Viem, museumsformidler og handverker, og Kai Rune Johansen, treskjærer, håndverker og formidler.  Langhuset er et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-6.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_interior.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-23.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identittet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finne rman mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alernative måter å godt seg selv på. Verkene vil appelere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-20.jpg
  • T.h. Roger Robberstad, fototrykk; Christ leavetaking of the cross. "Sammensatt av tre elementer. Pressefoto fra en av flyktningetransportene med tog fra Polen, nedtakelsen av et copus fra et middelalderkrusifiks i Mariupol, og fragmenter av Michelangelo Merisi da Caravaggio, Desposisjon. Viser smerte uten håp i tre stadier.Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-15.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Gjesteloftet på Middelaldergården Stiklastadir. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal.[4] Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish churc
    urtehagen_stiklastadir-2.jpg
  • Gjesteloftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er lafta i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her kan vi fortelle om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Gjesteloftet ligger ved St.Olavsleden og kan huse opptil ni pilegrimmer på veg til Nidaros. Den lange gangen inn til gjesteloftet er en drombegang. Begrepet er tysk, og beskriver sannsynligvis den romlende lyden som oppstår hvis et stort antall soldater løper bortgjennom. Slike konstruksjoner ble for eksmpel brukt på festningsverk, og for å gå tørrskodd fra store kirker og til og fra der de geistlige bodde (som ved St. Hallvards kirke i Oslo, og fra Nidarosgården til Erkebispegården).  Kai Johansen viser at gangen ikke er bygd med samhold, som holder taket på konstruksjonen oppe, men har et naturvokst rotkne i inngangspartiet.
    gjestehuset_stiklastadir.jpg
  • Overalt i bygningskonstruksjonen er  merkene etter tillagingen beholdt, for å vise hvordan bygget har blitt til. Disse sporene avdekker blant annet hvilke verktøy som har blitt brukt, og brukes aktivt i formidlingen av byggene. Her grovt tilhugde materialer inne i Langhuset.
    verktoy_stiklastadir-4.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike økser, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde. Og fra senere århundrer. På bildet med tre økser, så er den øverste kopi av øks fra Steinviksholmen, tidlig 1500-tall, deretter kopi av øks funnet i Lierne, og av øks funnet i Oppdal, begge fra 1200-tallet. Alle fra Trøndelag.
    verktoy_stiklastadir-2.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-16.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-5.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Gjesteloftet på Middelaldergården Stiklastadir. Gjesteloftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er lafta i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her kan vi fortelle om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Gjesteloftet ligger ved St.Olavsleden og kan huse opptil ni pilegrimmer på veg til Nidaros. Den lange gangen inn til gjesteloftet er en drombegang. Begrepet er tysk, og beskriver sannsynligvis den romlende lyden som oppstår hvis et stort antall soldater løper bortgjennom. Slike konstruksjoner ble for eksmpel brukt på festningsverk, og for å gå tørrskodd fra store kirker og til og fra der de geistlige bodde (som ved St. Hallvards kirke i Oslo, og fra Nidarosgården til Erkebispegården).
    stiklestad_kirke_host-3.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_krusifiks.jpg
  • Stiklestad kirke er en langkirke i stein, oppført omkring 1180 i Verdal i Trøndelag. Kirken er i romansk stil, og arkitekten antas å være Øystein Erlendsson, som var erkebiskop i Nidaros på den tiden. Kirken skal være oppført på stedet der Olav Haraldsson (Olav den hellige) falt under slaget på Stiklestad i 1030.<br />
<br />
I motsetning til de fleste andre kirker som er oppført på steder som ligger høyt og fritt, ligger Stiklestad kirke på et lavtliggende punkt i terrenget. Dette fordi kirken skulle reises akkurat på stedet hvor Olav falt.<br />
<br />
Ifølge tradisjonen skal steinen som Olav lenet seg mot da han fikk banesåret, ha vært murt inn i kirkens alter. Under restaureringen i 1929 ble det funnet en stein under gulvet rett foran alteret. Etter først å ha blitt stjålet, har steinen hatt en omflakkende tilværelse. Da den omsider kom til rette, er den siden 2007 igjen plassert i kirken, men nå bak alteret. Hvorvidt dette er den virkelige Olavs-steinen er imidlertid omstridt.<br />
<br />
Kirkens skip er uvanlig stort etter en utvidelse som ble gjort på 1500-tallet. Det er utført med tre portaler, og den har i dag 520 sitteplasser. Motivet på altertavlen er «Sverdet og liljen», utført av maleren Alf Rolfsen (1930). Koret er for øvrig dekorert med flere fresker av samme kunstner. Døpefonten er fra 1300-tallet, med skål av kleberstein og fot av marmor. Prekestolen er i tre, utført av Karl Grindberg i 1930.<br />
<br />
Det er kirkegård utenfor begge langsidene av kirken. Det ble utført en omfattende restaurering av Stiklestad kirke til 900-årsjubileet i 1930. Omfattende arkeologiske undersøkelser er ikke foretatt, så man vet forholdsvis lite om kirkens eldste historie. (SNL)
    stiklestad_kirke_host-2.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identitet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finner man mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alternative måter å godt seg selv på. Verkene vil appellere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-21.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-13.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-11.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-9.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-8.jpg
  • Hild K; Forsaken. Digital print. "I 2003 hadde jeg en dyp og transformativ åndelig oppvåkning. Kjernen i oppvåkningen var kontakten med min feminitet, som var dypt fortrengt i psyken. Samtidig var det som om det evige og det gudommelige våknet i meg, og siden har det vært en reise i å utforske og forene det gudommelige og det menneskelige så vel som det maskuline og feminine til det helhetlige individet som er jeg. I norrøn mytologi finnes hermafroditten Ymer, og i Østen har vi Shiva/Shakti og Yin/Yang som eksempler på de to aspektene ved all skapelse - en skapelse ut i fra enhet som er både hel og delt. Hermafroditten eller den androgyne finnes også som et slags mål og ideal i vestlig alkemy. Futanarien er et tilbakevendende tema i mine bilder. Futunari er det japanske ordet for hermafrodittisme. Bortsett fra at jeg kjenner meg igjen i futunarien, synes jeg symbolet er spennende fordi det er ladet både som en moderne pornografisk sjanger og samtidig bærer på en dyp åndelighet."  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-7.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok.jpg
  • Folkemuseet på Stiklestad, består av vel 30 bygninger, de fleste er fra 17- og 1800-tallet. Museet har også bortimot 30 000 gjenstander og foto, noen fins i bygningene, men de fleste er oppbevart i magasin. Museet ble stiftet i 1927. Like etter ble de første bygningene satt opp på den første tomta som museet eide, på Verdølatun ved Bakketun i Verdal. Da Verdal kommune kjøpte tomt til stemneplass for «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad i 1951, fikk museet tomt like ved. Senere ble bygningene flyttet fra Verdølatun til Stiklestad og gradvis ble museet utvikla til det omfanget det har i dag. De fleste bygningene og gjenstandene dokumenterer det gamle bondesamfunnet i Verdal og bygdene omkring. Molåna viser hvordan hovedbygningen på en større gård kunne se ut. Almoåsstuggu representerer det store mellomskiktet av bønder, og på husmannsplassen kan vi ane noe om levevilkår for husmenn og husmannsfamilier mot slutten av 1800-tallet.
    folkemuseet_stiklestad-2.jpg
  • Gjesteloftet ved Middelaldergården Stiklastadir er en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Loftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er laftet i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her fortelles om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Loftet kan huse opp til ni pilegrimer, og ligger ved leden fra Sverige til Nidaros.
    gjestehuset_stiklastadir-8.jpg
  • Gjesteloftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er lafta i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her kan vi fortelle om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Gjesteloftet ligger ved St.Olavsleden og kan huse opptil ni pilegrimmer på veg til Nidaros. Den lange gangen inn til gjesteloftet er en drombegang. Begrepet er tysk, og beskriver sannsynligvis den romlende lyden som oppstår hvis et stort antall soldater løper bortgjennom. Slike konstruksjoner ble for eksmpel brukt på festningsverk, og for å gå tørrskodd fra store kirker og til og fra der de geistlige bodde (som ved St. Hallvards kirke i Oslo, og fra Nidarosgården til Erkebispegården).
    gjestehuset_stiklastadir-4.jpg
  • Gjesteloftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er lafta i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her kan vi fortelle om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Gjesteloftet ligger ved St.Olavsleden og kan huse opptil ni pilegrimmer på veg til Nidaros. Den lange gangen inn til gjesteloftet er en drombegang. Begrepet er tysk, og beskriver sannsynligvis den romlende lyden som oppstår hvis et stort antall soldater løper bortgjennom. Slike konstruksjoner ble for eksmpel brukt på festningsverk, og for å gå tørrskodd fra store kirker og til og fra der de geistlige bodde (som ved St. Hallvards kirke i Oslo, og fra Nidarosgården til Erkebispegården).
    gjestehuset_stiklastadir-3.jpg
  • Sentrale guder fra norrøn vikingetid har fått sentral plassering i Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir.  F.v. fruktbarhetsguden Frøy, Tor (æsen for naturkrefter, særlig torden, for styrke og for fruktbarhet. Tor har et ukontrollert temperament, er umåtelig sterk og har alltid med seg hammeren sin, Mjølner. Tor redder stadig æsene og beskytter dem mot jotnene. Norrøn mytologi handler ofte om Tors evige kamp mot kaosmaktene. Tor er uadskillelig fra våpenet sitt, hammeren Mjølner. Tor treffer alltid det han sikter på når han kaster hammeren, og den kommer alltid tilbake til ham.  Tor kjører ofte over himmelen i en vogn trukket av de to geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne. Mytene forteller at torden og lyn oppstår når Tor kjører med vognen.), Odin (er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene. Han blir også kalt Allfader. Kunnskapen fikk han da han ofret det ene øyet sitt for å drikke av kunnskapens brønn. Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. Regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle og Skjold, og med Grid fikk han Vidar. En teori går ut på at Odin opprinnelig var en nattens gud, som senere ble forfremmet til hovedgud. En annen går på at han er en videreføring av en gammel indoeuropeisk fars- eller dødsgud, med sjamanistiske trekk. Senere også sett som krigsgud, og guden for visdom, trolldom (seid), diktning mm. Odin styrer i Valhall. Veggene er av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 einherjere kan gå gjennom dem. Her samles alle som har falt i kamp, og fortsetter striden. Alle som dør når de slåss her, kommer til live igjen, og kan spise og drikke videre. <br />
Maten får de fra galten Særimne.
    odin_tor_froy_froya_stiklastadir-3.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike høvler, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde.
    langhuset_stiklastadir-19.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike høvler, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde.
    langhuset_stiklastadir-18.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Langhuset er en  rekonstruksjon fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-17.jpg
  • Alt det håndverksmessige arbeidet ved Stiklastadir er gjenskapt etter arkeologiske funn. Ingenting er funnet på, forteller Kai Rune Johansen. Her med en dekorasjon i interiøret, en portal, med utskjæringer kopiert fra Gokstadskipet. De små hakekorsene, svastikaen, som er gjenskapt i dekoren, er det ingenting å bli bestyrtet over. Svastika er et eldgammelt symbol på lykke som er brukt i tusener av år i mange ulike sivilisasjoner. og altså, også av vikingeen. Ellers består  treskjæringen av et dragemønster, og dyremotiv inkludert fugler er typisk for vikingetiden. Plantemotiv kom først med kristendommen.
    langhuset_stiklastadir-12.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-8.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Gjesteloftet på Middelaldergården Stiklastadir. Og det lille ortodokse kapellet. Hellige Olavs kapell er et russisk ortodoks kirkebygg på Stiklestad. Kapellet er et ombygget laftet stabbur fra Folldal bygget på midten av 1700-tallet. Det ble innviet som ortodoks kapell av biskop Hilarion Alfeyev i 2003 i Folldal og flyttet til Stiklestad i 2013. Det ble viet på nytt 16. oktober 2014 i anledning tusenårsfeiringen for St. Olavs dåp i Rouen. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. The church under went restoration to coincide with the St Olaf Jubilee (Olavsjubileet) of 1930. Stiklestad Church is the namesake of the Stiklestad United Lutheran Church in Minnesota, United States, established by Norwegian emigrants in 1897. (Wiki)
    stiklestad_ortodoks_kapell.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-22.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-18.jpg
  • Trygve Skogrand, digital collage; Paradise Lost. "Jeg har arbeidet med møtet mellom det hverdagslige og det hellige i hele mitt kunstnerskap. "Paradise Lost" er en serie som omhandler mennesker som møtestedet mellom ånd og natur, mellom synd og tilgivelse, mellom sitt fornektede, avkledde selv og sitt ideelle, tenkte selvbilde. En gåtefull skapning som lever i dragning og lengsel etter sin naturlige tilhørighet i begge verdener, to verdener som kanskje ikke er så langt fra hverandre som vi har lett for å tro." (katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-17.jpg
  • "Emmanuel Barrouyer, Healing og flere verk. Billedkunstner, fotograf og skuespiller bosatt i Paris. Arbeidene hans fokuserer på to hovedretninger: Spørsmålet om kjønn og identitet samt spiritualitet. I et inderlig forsøk på å være upåvirket av noe dogme, tar han til orde for en tilbakevending til den hellige naturen som et sted for tilbedelse. Et sted hvor treet er antenne mellom jorden og himmelen - for å koble seg til det store mysteriet. En tilbakevending til animismen." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-16.jpg
  • Mette Friid, mixed medium; Gjør døren høy, gjør porten vid. (#116) "Gjennom kunsten forsøker jeg med en viss lekenhet å gi liv til ulike prosesser som foregår i meg. Livet er en alkymistisk prosess mot helthet i sjel, sinn og kropp." Null kristendom der også, heller tvert imot.  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-10.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-3.jpg
  • Kopi av portal i stein fra Stiklestad kirke. Her gjenskap i tre. Gjesteloftet ved Middelaldergården Stiklastadir er en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Loftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er laftet i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her fortelles om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Loftet kan huse opp til ni pilegrimer, og ligger ved leden fra Sverige til Nidaros.
    gjestehuset_stiklastadir-6.jpg
  • Alt det håndverksmessige arbeidet ved Stiklastadir er gjenskapt etter arkeologiske funn. Ingenting er funnet på, forteller Kai Rune Johansen. Her med en dekorasjon i interiøret, en portal, med utskjæringer kopiert fra Gokstadskipet. De små hakekorsene, svastikaen, som er gjenskapt i dekoren, er det ingenting å bli bestyrtet over. Svastika er et eldgammelt symbol på lykke som er brukt i tusener av år i mange ulike sivilisasjoner. og altså, også av vikingeen. Ellers består  treskjæringen av et dragemønster, og dyremotiv inkludert fugler er typisk for vikingetiden. Plantemotiv kom først med kristendommen.
    langhuset_stiklastadir-13.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-7.jpg
  • Dekorasjoner på utsiden av Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-2.jpg
  • Kai Rune Johansen ved inngangen til Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et byggverk han selv har vært med på å sette opp og innrede, alt med manuelt arbeid, og gjenskapte verktøy. Fra felling av trestammer med øks i skogen, til den siste finpuss på dekorasjonene innvendig og utvendig. Langhuset er rekonstruksjon  fra siste del av vikingtiden, fra før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-4.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Adkomst til stedet er via Fv759 og Fv757/Fv164. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal.[4] Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in
    stiklestad_oktober.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Stiklestad Church a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county,  The church under went restoration to coincide with the St Olaf Jubilee (Olavsjubileet) of 1930. Stiklestad Church is the namesake of the Stiklestad United Lutheran Church in Minnesota, United States, established by Norwegian emigrants in 1897. (Wiki)
    stiklestad_kirke_gr.jpg
  • Motivet på altertavlen er «Sverdet og liljen», utført av maleren Alf Rolfsen (1930). Koret er for øvrig dekorert med flere fresker av samme kunstner. Døpefonten er fra 1300-tallet, med skål av kleberstein og fot av marmor. Prekestolen er i tre, utført av Karl Grindberg i 1930. (SNL) Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige
    stiklestad_interior-3.jpg
  • Det blå t.h. er "Moder Jord" av Tor Halvorsen aka T.H.E. Creator. Olje på lerret. "Jeg sier om meg selv at jeg er en multiartist og en Alien fra planeten kjærligheten, født på Lillestrøm. Tema er Lyset, Kraften og Kjærligheten, eller som jeg tenker, en høy frekvens av energi, en Alien-energi." (fra katalogen) Det lille nederst, ET? : Aleon Art, maleri; Ready to go home? "I flere år har Isak sett verden frsa et spirituelt ståsted, og hans interesse for utenomjordiske/interdimensjonale vesener har fått ham til å spørre seg om det kan være tettere bånd mellom dem og oss enn det vi aner." (fra katalogen)) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-12.jpg
  • Gjert Rognli viste også verket "Please forgive me" (som også har en lang tittel på samisk), altså en gylden pistol, som skyter ut et krusifiks, denne gang med Jesus på, ikke en korsfestet kråke. Pris for verket: 40.000 kroner. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-6.jpg
  • Gjert Rognli, samisk kujnstner: Sáivoloddi, - The shaman bird. Dvs. Korsfestet kråke eller ravn. "Med skulpturen trekker Rognli inn referanser til sn oppvekst blant noiadene og deres hjelpeånder blant dyrene. Ofte var denne hjelpeånden en fugl. Verket bærer med seg spørsmål om konflikt, fremmedgjøring, identitet, tro, sannhet og håp." (fra katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-5.jpg
  • R. Wangerud, spraymaling og akryl; Oh God, I love you. Med to menn med Pride-glorie, som begge skal forestille jomfru Maria, med Jesusbarn i favnen. Som sannsynligvis er unnfanget ved kjøp og salg, dvs surrogati. " Oh, God handler om å finne sine egne svar. Å være skeiv handler om å forstå seg selv, men det er ikke alltid like lett når flertallet snakker over deg. Man må lete for å finne informasjon, og oppdage ens egne sannheter. Ved å sette kristendommens mest kjente fedre i et elskelig forhold kommer en ny sannhet frem. En sannhet hvor det å elske er å leve, uansett hvilken form kjærliugheten tar." (egenomtale i katalogen) "Jomfru Maria" blir altså framstilt av Jesus som har et seksuelt forhold til Gud, og sammen har de kjøpt Jesusbarnet, eller noe sånt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-4.jpg
  • Utehagen ved Middelaldergården Stiklastadir. I bakgrunnen Gjesteloftet. En urtehage fra middelalderen. De store bladene som gjenstår på seinhøsten er pepperrot.
    urtehagen_stiklastadir.jpg
  • Gjesteloftet ved Middelaldergården Stiklastadir er en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Loftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er laftet i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her fortelles om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Loftet kan huse opp til ni pilegrimer, og ligger ved leden fra Sverige til Nidaros.
    gjestehuset_stiklastadir-7.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike økser, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde. Og fra senere århundrer.
    verktoy_stiklastadir.jpg
  • Alt det håndverksmessige arbeidet ved Stiklastadir er gjenskapt etter arkeologiske funn. Ingenting er funnet på, forteller Kai Rune Johansen. Her med en dekorasjon i interiøret, en søyle med utskjæringer kopiert fra Gokstadskipet. De små hakekorsene, svastikaen, som er gjenskapt i dekoren, er det ingenting å bli bestyrtet over. Svastika er et eldgammelt symbol på lykke som er brukt i tusener av år i mange ulike sivilisasjoner. og altså, også av vikingeen. Ellers består  treskjæringen av et dragemønster, og dyremotiv inkludert fugler er typisk for vikingetiden. Plantemotiv kom først med kristendommen. Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-15.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-14.jpg
  • Sommeren 2022 vaiet Pride-flagget utenfor. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal
    stiklestad_pride.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_portal.jpg
  • Stiklestad kirke er en langkirke i stein, oppført omkring 1180 i Verdal i Trøndelag. Kirken er i romansk stil, og arkitekten antas å være Øystein Erlendsson, som var erkebiskop i Nidaros på den tiden. Kirken skal være oppført på stedet der Olav Haraldsson (Olav den hellige) falt under slaget på Stiklestad i 1030.<br />
<br />
I motsetning til de fleste andre kirker som er oppført på steder som ligger høyt og fritt, ligger Stiklestad kirke på et lavtliggende punkt i terrenget. Dette fordi kirken skulle reises akkurat på stedet hvor Olav falt.<br />
<br />
Ifølge tradisjonen skal steinen som Olav lenet seg mot da han fikk banesåret, ha vært murt inn i kirkens alter. Under restaureringen i 1929 ble det funnet en stein under gulvet rett foran alteret. Etter først å ha blitt stjålet, har steinen hatt en omflakkende tilværelse. Da den omsider kom til rette, er den siden 2007 igjen plassert i kirken, men nå bak alteret. Hvorvidt dette er den virkelige Olavs-steinen er imidlertid omstridt.<br />
<br />
Kirkens skip er uvanlig stort etter en utvidelse som ble gjort på 1500-tallet. Det er utført med tre portaler, og den har i dag 520 sitteplasser. Motivet på altertavlen er «Sverdet og liljen», utført av maleren Alf Rolfsen (1930). Koret er for øvrig dekorert med flere fresker av samme kunstner. Døpefonten er fra 1300-tallet, med skål av kleberstein og fot av marmor. Prekestolen er i tre, utført av Karl Grindberg i 1930.<br />
<br />
Det er kirkegård utenfor begge langsidene av kirken. Det ble utført en omfattende restaurering av Stiklestad kirke til 900-årsjubileet i 1930. Omfattende arkeologiske undersøkelser er ikke foretatt, så man vet forholdsvis lite om kirkens eldste historie. (SNL)
    stiklestad_kirke_host.jpg
  • Slaget på Stiklestad. Fresker malt av kunstneren Alf Rolfsen, som dekorerte koret til 900-årsjubileet i 1930. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: S
    stiklestad_rolfsen.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_interior-2.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-25.jpg
  • Arm Strom aka Marianne Strøm, t.v.: Hysteriets portvoktere, Akryl på lerret. "Vi behøver ikke gå tusen år tilbake i tid for å finne eksempler på at religiøse ledere allierer seg med dominante, udemokratiske menn, og skor seg på myter og sagn." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-24.jpg
  • Marc Kiska, foto; Snow White. "Multikunstneren Kiska (38) har de siste årene fått stor oppmerksomhet i internasjonal kulturpresse for forfatterskapet og kunstfotografiene sine. I 2022 gir han ut flere bøker, bl.a. 3. utgave av fotokunstboken "Outlandish/Room/". Hovedtema i Kiska's kunstnerskap er spesielt knyttet til identitetsutviklingsprosesser hos unge menn og overgangen mellom pubertetens lekenhet, uskyld og spontan kreativitet og voksenlivets lydighetskrav og konformitetspress. I de siste årene har Kiska utforsket naturspiritualitet, sjamanisme og alkymismens mystikk i kunsten sin, på leting etter dypere forbindelse til verden, virkeligheten og selv livsnerven." Det motsatte av kristendom med andre ord. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-14.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-2.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Adkomst til stedet er via Fv759 og Fv757/Fv164. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal.[4] Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in
    stiklestad_kirke_1180.jpg
  • Grisehuset på Stiklastadir. Bak: Folkemuseet på Stiklestad, består av vel 30 bygninger, de fleste er fra 17- og 1800-tallet. Museet har også bortimot 30 000 gjenstander og foto, noen fins i bygningene, men de fleste er oppbevart i magasin. Museet ble stiftet i 1927. Like etter ble de første bygningene satt opp på den første tomta som museet eide, på Verdølatun ved Bakketun i Verdal. Da Verdal kommune kjøpte tomt til stemneplass for «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad i 1951, fikk museet tomt like ved. Senere ble bygningene flyttet fra Verdølatun til Stiklestad og gradvis ble museet utvikla til det omfanget det har i dag. De fleste bygningene og gjenstandene dokumenterer det gamle bondesamfunnet i Verdal og bygdene omkring. Molåna viser hvordan hovedbygningen på en større gård kunne se ut. Almoåsstuggu representerer det store mellomskiktet av bønder, og på husmannsplassen kan vi ane noe om levevilkår for husmenn og husmannsfamilier mot slutten av 1800-tallet.
    folkemuseet_stiklestad.jpg
  • Gjesteloftet ved Middelaldergården Stiklastadir er en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Loftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er laftet i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her fortelles om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Loftet kan huse opp til ni pilegrimer, og ligger ved leden fra Sverige til Nidaros.
    gjestehuset_stiklastadir-9.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Gjesteloftet på Middelaldergården Stiklastadir. Gjesteloftet er en rekonstruert bygning som er typisk for den kristne middelalderen. Gjesteloftet er lafta i to etasjer, med en utvendig trapp i svalgang på begge langsider. Bygningen har to rom nede og to rom oppe. Her kan vi fortelle om miraklene som skjedde rundt den døde kong Olav, om hvordan biskop Grimkjell erklærte ham hellig året etter, om katedralbygging i Nidaros og vandrende pilegrimer. Alt i et tidsriktig middelaldermiljø. Billedtepper på veggene, et husalter viet jomfru Maria, veggfaste senger og benker, og et langbord som folket samles til gjestebud rundt. Gjesteloftet ligger ved St.Olavsleden og kan huse opptil ni pilegrimmer på veg til Nidaros. Den lange gangen inn til gjesteloftet er en drombegang. Begrepet er tysk, og beskriver sannsynligvis den romlende lyden som oppstår hvis et stort antall soldater løper bortgjennom. Slike konstruksjoner ble for eksmpel brukt på festningsverk, og for å gå tørrskodd fra store kirker og til og fra der de geistlige bodde (som ved St. Hallvards kirke i Oslo, og fra Nidarosgården til Erkebispegården).
    gjestehuset_stiklastadir-5.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike økser, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde. Og fra senere århundrer.
    verktoy_stiklastadir-3.jpg
  • Sentrale guder fra norrøn vikingetid har fått sentral plassering i Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir.  F.v. fruktbarhetsguden Frøy, Tor (æsen for naturkrefter, særlig torden, for styrke og for fruktbarhet. Tor har et ukontrollert temperament, er umåtelig sterk og har alltid med seg hammeren sin, Mjølner. Tor redder stadig æsene og beskytter dem mot jotnene. Norrøn mytologi handler ofte om Tors evige kamp mot kaosmaktene. Tor er uadskillelig fra våpenet sitt, hammeren Mjølner. Tor treffer alltid det han sikter på når han kaster hammeren, og den kommer alltid tilbake til ham.  Tor kjører ofte over himmelen i en vogn trukket av de to geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne. Mytene forteller at torden og lyn oppstår når Tor kjører med vognen.), Odin (er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene. Han blir også kalt Allfader. Kunnskapen fikk han da han ofret det ene øyet sitt for å drikke av kunnskapens brønn. Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. Regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle og Skjold, og med Grid fikk han Vidar. En teori går ut på at Odin opprinnelig var en nattens gud, som senere ble forfremmet til hovedgud. En annen går på at han er en videreføring av en gammel indoeuropeisk fars- eller dødsgud, med sjamanistiske trekk. Senere også sett som krigsgud, og guden for visdom, trolldom (seid), diktning mm. Odin styrer i Valhall. Veggene er av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 einherjere kan gå gjennom dem. Her samles alle som har falt i kamp, og fortsetter striden. Alle som dør når de slåss her, kommer til live igjen, og kan spise og drikke videre. <br />
Maten får de fra galten Særimne.
    odin_tor_froy_froya_stiklastadir-2.jpg
  • Sentrale guder fra norrøn vikingetid har fått sentral plassering i Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir.  F.v. fruktbarhetsguden Frøy, Tor (æsen for naturkrefter, særlig torden, for styrke og for fruktbarhet. Tor har et ukontrollert temperament, er umåtelig sterk og har alltid med seg hammeren sin, Mjølner. Tor redder stadig æsene og beskytter dem mot jotnene. Norrøn mytologi handler ofte om Tors evige kamp mot kaosmaktene. Tor er uadskillelig fra våpenet sitt, hammeren Mjølner. Tor treffer alltid det han sikter på når han kaster hammeren, og den kommer alltid tilbake til ham.  Tor kjører ofte over himmelen i en vogn trukket av de to geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne. Mytene forteller at torden og lyn oppstår når Tor kjører med vognen.), Odin (er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene. Han blir også kalt Allfader. Kunnskapen fikk han da han ofret det ene øyet sitt for å drikke av kunnskapens brønn. Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. Regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle og Skjold, og med Grid fikk han Vidar. En teori går ut på at Odin opprinnelig var en nattens gud, som senere ble forfremmet til hovedgud. En annen går på at han er en videreføring av en gammel indoeuropeisk fars- eller dødsgud, med sjamanistiske trekk. Senere også sett som krigsgud, og guden for visdom, trolldom (seid), diktning mm. Odin styrer i Valhall. Veggene er av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 einherjere kan gå gjennom dem. Her samles alle som har falt i kamp, og fortsetter striden. Alle som dør når de slåss her, kommer til live igjen, og kan spise og drikke videre. <br />
Maten får de fra galten Særimne.
    odin_tor_froy_froya_stiklastadir.jpg
  • Alt det håndverksmessige arbeidet ved Stiklastadir er gjenskapt etter arkeologiske funn. Ingenting er funnet på, forteller Kai Rune Johansen. Her med en dekorasjon i interiøret, en portal, med utskjæringer kopiert fra Gokstadskipet. De små hakekorsene, svastikaen, som er gjenskapt i dekoren, er det ingenting å bli bestyrtet over. Svastika er et eldgammelt symbol på lykke som er brukt i tusener av år i mange ulike sivilisasjoner. og altså, også av vikingeen. Ellers består  treskjæringen av et dragemønster, og dyremotiv inkludert fugler er typisk for vikingetiden. Plantemotiv kom først med kristendommen.
    langhuset_stiklastadir-11.jpg
  • Dekorasjoner på utsiden av Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal.  Et rekonstruert langhus fra siste del av vikingtida, før Norge ble kristnet etter slaget i 1030. Dette var høvdingens arena. Langhuset brukes til formidling av politiske, religiøse og kulturelle samfunnsforhold i tida før slaget på Stiklestad. Langhuset, 7¬-8 meter bredt og 36 meter langt, som har en gildehall i den ene enden og en boligdel i den andre. Bygningen er konstruert, utrustet og innredet slik man antar at et langhus fra overgangen mellom vikingtid og middelalder kunne se ut. Kunnskapen som ligger til grunn for bygningskonstruksjonen er basert på arkeologiske funn, historiske kilder og på kunnskap om hvordan eldre middelalderbygninger var konstruert. Stavkirkene har vært viktige kunnskapskilder i dette arbeidet. Utskjæringene er i hovedsak kopier basert på arkeologiske funn, og dekoren er typisk «Jellingstil», en førkristen dekorstil dominert av dyreornamentikk.
    langhuset_stiklastadir-3.jpg
  • Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_castle.jpg
  • Sermoniell uniform brukt ved 50-årsjubileet for slakterlauget i Kamenice. Fra 1935. Den norske løve på tsjekkisk, med både øks og kongekrone.Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nede
    kamenice_museum-11.jpg
  • Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_nadlipou-40.jpg
  • Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_museum-9.jpg
  • Toys exhibition at the castle in Kamenice nad Lipou. Many historic doll houses, Matchbox cars and old Muffin toys among other toys. Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_museum-5.jpg
  • Toys exhibition at the castle in Kamenice nad Lipou. Many historic doll houses among other toys.  Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_museum-4.jpg
  • Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_nadlipou-38.jpg
  • Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_nadlipou-37.jpg
  • Sermoniell uniform brukt ved 50-årsjubileet for slakterlauget i Kamenice. Fra 1935. Den norske løve på tsjekkisk, med både øks og kongekrone.Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nede
    kamenice_museum-12.jpg
  • Tsjekkisk skimuseum, det vil si gamle treski på museum, knyttet til turisme.Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_museum-8.jpg
  • The Mechanical Mouse. Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_museum-7.jpg
  • Toys exhibition at the castle in Kamenice nad Lipou. Many historic doll houses, Matchbox cars and old Muffin toys among other toys. Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_museum-6.jpg
  • Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_nadlipou-39.jpg
  • Invitasjon til feittirsdag på tsjekkisk. Kamenice nad Lipou, ca. 3.800 innbyggere, Høyde over havet: 563 m. Lindetreet som har gitt byen navn, er nesten tusen år gammelt. Noe ødelagt etter lynnedslag, men fortsatt i live, i hagen ved slottet. Kamenice nad Lipou is a small town situated in the Bohemian-Moravian Highlands between Pelhřimov and Jindřichův Hradec. Its most important sight is a castle. It took part of its name after an ancient lime tree that still grows in the garden adjacent to the castle ("nad lipou" means "above a lime tree"). The tree is believed to be 700–900 years old. Kamenice nad Lipou is a birthplace of the Czech 19th-century composer Vítězslav Novák. A famous Jindřichův Hradec to Obrataň narrow gauge railway runs through the town. Kamenice nad Lipou är en stad i Tjeckien. Den ligger i kommunen Okres Pelhřimov och länet Vysočina, i den centrala delen av landet, 100 km sydost om huvudstaden Prag. Kamenice nad Lipou ligger 566 meter över havet och antalet invånare är 4 148. <br />
Terrängen runt Kamenice nad Lipou är lite kuperad. Den högsta punkten i närheten är 657 meter över havet, 1,6 km öster om Kamenice nad Lipou. Runt Kamenice nad Lipou är det ganska tätbefolkat, med 52 invånare per kvadratkilometer. Närmaste större samhälle är Pelhřimov, 17,8 km nordost om Kamenice nad Lipou. Omgivningarna runt Kamenice nad Lipou är en mosaik av jordbruksmark och naturlig växtlighet.[4] I trakten runt Kamenice nad Lipou finns ovanligt många namngivna berg och kullar. Trakten ingår i den hemiboreala klimatzonen. Årsmedeltemperaturen i trakten är 6 °C. Den varmaste månaden är juli, då medeltemperaturen är 18 °C, och den kallaste är januari, med -8 °C. Genomsnittlig årsnederbörd är 977 millimeter. Den regnigaste månaden är maj, med i genomsnitt 142 mm nederbörd, och den torraste är november, med 36 mm nederbörd.
    kamenice_museum-10.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact