Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 16 images found }

Loading ()...

  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froyningst.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-6.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107.
    froyningsfjelltromma_tyskland-2.jpg
  • Runebomme med hammer, fra Gunnerus-samlingen til Vitneskapsmuseet i Trondheim. Museet vet ikke hvor trommen kommer fra.
    runebomme_vitenskapsmuseet_ntnu.jpg
  • trolltromme, dekorasjon Sameskolen i Snåsa
    dekorasjon_sameskolen_snasa.jpg
  • samisk_tromme_nordiska_stockholm.jpg
  • Samisk tromme, runebomme, ved Nordiska Museet i Stockholm. Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Fra utstillingen "Sápmi" i Nordiska Museet, Stockholm.
    samisk_tromme_nordiska_stockholm-3.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froys.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-5.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-3.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma.
    froyningsfjelltromma_tyskland.jpg
  • Kopi av runebomme fra 1600-tallet, Vardø. Alta museum. Til sammen er ca. 70 runebommer bevart. Den originale runebommen fra Vardø er den eneste som er bevart fra Finnmark, og den befinner seg i Nationalmuseet i København. Kopien er laget av Ovlla Gaup fra Kautokeino. Konfiskert i 1693, eieren dømt til døden.
    runebomme_alta_museum_kopi-2.jpg
  • Samisk tromme, sjamantromme. Nasjonalmuseet i København.
    shaman_drum_copenhagen.jpg
  • Samisk tromme, runebomme, ved Nordiska Museet i Stockholm.
    samisk_tromme_nordiska_stockholm-2.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-4.jpg
  • Kopi av runebomme fra 1600-tallet, Vardø. Alta museum. Til sammen er ca. 70 runebommer bevart. Den originale runebommen fra Vardø er den eneste som er bevart fra Finnmark, og den befinner seg i Nationalmuseet i København. Kopien er laget av Ovlla Gaup fra Kautokeino. Konfiskert i 1693, eieren dømt til døden.
    runebomme_alta_museum_kopi.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact