Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 43 images found }

Loading ()...

  • Glassmalerier Nidarosdomen
    glassmaleri_nidarosdom-2.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-3.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-11.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013. Gå du bort og gjør likeså. Luc 10:37.
    glassmalerier_gml_nidaros-7.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-6.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-4.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-9.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-10.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Erkebispegården, 2013. Og han tok dem inn til seg, la hewndene på dem og velsignet dem. And he took them up in his arms, laid his hands on them, and blessed them. Mark 10-16.
    nidarosdomen_katedral-20.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Erkebispegården, 2013. Og han tok dem inn til seg, la hewndene på dem og velsignet dem. And he took them up in his arms, laid his hands on them, and blessed them. Mark 10-16.
    glassmalerier_gml_nidaros-2.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-5.jpg
  • Glassmalerier, fra gaven fra Kong Oscar II til Nidarosdomen. Vinduene ble montert 1879-1890, men ble skiftet ut med nye vinduer laget av Gabriel Kielland allerede i 1930. Fra utstilling i Lavetthuset, Erkebispegården, sommeren 2013.
    glassmalerier_gml_nidaros-8.jpg
  • Rosevinduet, Nidarosdomen i Trondheim. Laget av Gabriel Kielland (1871–1960).
    rosevinduet_kielland_nidarosdomen.jpg
  • rosevinduet_kielland_nidarosdomen-2.jpg
  • Steinkjer kirke fra 1965. Glassvinduene i kirka er et av kunstneren Jakob Weidemanns hovedverk. Weidemann har også laget det nonfigurative maleriet på veggen bak alteret.
    steinkjer_kirke_alter.jpg
  • nidarosdomen_interior.jpg
  • Glassmaleri av Olav den hellige, vindu i våpenhuset.  Giske kirke er en viktig kirke i Norges historie. W: Giske kirke  en langkirke fra ca. 1130 i Giske kommune, Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er i marmor og har ca. 130 plasser. Romansk stil med rundbuede dører og vinduer. Den var antakelig gårdskapell for Giskeætten. Marmorsteinen ble trolig ført til øya med båt, men det er ukjent hvor steinen ble brutt. Bygget er nevnt første gang i et testamente fra 1308, og i et pavebrev fra 1345 blir det nevnt at kirken er et familiekapell. En rikt profilert list går rundt veggene utvendig og en figurgruppe er innhugget over inngangen mot sør.<br />
<br />
I årene 1528-1533 lot fru Inger til Austrått futene bo her. På den tiden ble det klaget til biskopen i Nidaros over en Oluf som «er en principal for at kvæde og beskjemme prester etter Luthers digt», noe som kan være tidlig tilløp til reformasjon i Norge.<br />
<br />
I 1743 ble det notert at bygget hadde stått i nesten 20 år uten tak og eieren hadde ikke inntekter på kirken som heller ikke ble vedlikeholdt.<br />
<br />
Kirken med «Skjøn Valborgs grav» er fremstilt i et maleri fra 1835 av Frederik Sødring. Altertavlen fra 1756 er av Jacob Sørensen Giske. Han ble kalt Tavle-Jacob og var bare 22 år da han skar altertavle med mer i Giskekirken. Ifølge Hans Strøm ble arbeidet utført med tollekniv. Han laget tavler til minst fem andre kirker på Sunnmøre og i Romsdal. Jacob laget trolig også figurene til prekestolen, dette er noe usikkert. Interiøret er heller ikke originalt. Bygget var etter reformasjonen og presten i Borgund holdt gudstjeneste bare et par ganger året før kirken gikk ut av bruk i 1726. Kapellet forfalt videre til det var uten tak og veggene fikk store sprekker. I 1755 ble det satt i gang et stort renoveringsarbeid trolig initiert av Hans Strøm og gjennomført og betalt av eieren Hans Henrik Holtermann i 1756. Den ytre fo
    giske_kirke_more-9.jpg
  • Alteret og altertavla i Lademoen kirke i Trondheim. Altertavlen er malt av den kjente arkitekt og kunstmaler, Gabriel Kielland. Han er særlig kjent for sine glassmalerier i Nidarosdomen. Han bodde i Lademoen menighet. Hans alterbilde har som motiv Jesus og de to disipler i Emmaus. Gabriel Kielland benyttet velkjente modeller fra Lademoen under malingen.  Apoteker ved Ørneapoteket, Casper F. Westad, født 1876, stod modell til Kristus-skikkelsen.  Bryggearbeideren Oluf H. Hammer, født 1846, var modell for den ene av de to vandrerne. Hammer ble for øvrig også modell for den andre av vandrerne. (Utdrag fra heftet Lademoen kirke - en veileder, av Per Øverland.)
    altertavle_lademoen_kirke.jpg
  • Hvelvet over oktogonens midtrom, med triforie- og klerestorieetasjene. Erkebiskop Øystein var helt essensiell i driften av byggearbeidet. Han måtte forlate landet i 1180, men etter hans hjemkomst fra England i 1183 gikk han i gang med å reise oktogonen som rommet Olav den helliges skrin.<br />
<br />
Det åttekantede høykoret regnes for å være et enestående byggverk i Europa: Et gravkor for en helgen og martyr, som samtidig er høykor i en katedral og bygget som en sentralkirke. Ingen middelaldersk del av Nidarosdomen er så godt bevart, men paradoksalt nok er heller ingen bygningsdel så ofte ombygget i løpet av middelalderen. Det at gravkoret ble holdt i god stand til alle tider, må oppfattes som et uttrykk for den interessen som samlet seg omkring St. Olavs grav.<br />
<br />
Byggets åttekantede form har symbolske røtter tilbake til en antikk bygningstype, som på 300-tallet ble brukt i flere kirker reist av keiser Konstantin den store. Eksempler er blant annet Fødselskirken i Betlehem og katedralen i Antiokia, «Den gyldne Oktogon».<br />
<br />
Åttekantformen inspirerte mange byggverk – den best kjente er Karl den Stores palasskirke i Aachen i Tyskland fra cirka år 800. Det er kanskje denne kirken som har vært inspirasjonen til oktogonen i Trondheim. Karl den store ble regnet som en hellig mann og ble i 1165 offisielt utropt til helgen. Det ligger en omfattende symbolikk i at denne helgenkongen, som ble betraktet som en kristen idealkonge, ble dyrket i en åttekantet kirke. Erkebiskop Øystein Erlendsson anså det kanskje som verdifullt å bygge opp noe av den samme symbolikken rundt St. Olav, etter sine reiser til Paris og Roma. (SNL)
    oktogon_hvelv.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street. The Jewish Quarter in Prague, known as Josefov, is located between the Old Town Square and the Vltava River. Its history dates from the 13th century. The Prague Jewish town represent a unique complex of Jewish monuments. The Prague ghetto and the Jewish community has continued from the early Middle Ages up to our days. Today there are only about 3.500 jews in the Czech Republic, about 1000 in Prague.
    spanish_synagogue_praha-5.jpg
  • Den aller første drop-in dåpen ble gjennomført i Lademoen kirke 9. mai 2015. Fatet i døpefonten i Lademoen kirke, var flyttet inn i et lite side-kapell, slik at de som ble døpt fikk en privat seremoni, gjerne sammen med familie og venner.  I 2014 vart for første gang under 60 prosent av norske nyfødde døpt. Da ble bare 58,9 prosent av barna døpt, en nedgang på  3,1 prosentpoeng fra året før. Fortsetter utviklingen i dette tempoet, bikker tallet under 50 prosent dåpsdel før det har gått fem år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå SSB.
    dopefont_fat_lademoen_kirke.jpg
  • Den aller første drop-in dåpen ble gjennomført i Lademoen kirke 9. mai 2015. Fatet i døpefonten i Lademoen kirke, var flyttet inn i et lite side-kapell, slik at de som ble døpt fikk en privat seremoni, gjerne sammen med familie og venner.  I 2014 vart for første gang under 60 prosent av norske nyfødde døpt. Da ble bare 58,9 prosent av barna døpt, en nedgang på  3,1 prosentpoeng fra året før. Fortsetter utviklingen i dette tempoet, bikker tallet under 50 prosent dåpsdel før det har gått fem år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå SSB.
    drop_in_lademoen_kirke.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street, the newest synagogue in the area of the so-called Jewish Town, yet paradoxically, it was built at the place of the presumably oldest synagogue, Old School (also known as Altshul). The synagogue is built in Moorish Revival Style. Only a little park with a modern statue of famous Prague writer Franz Kafka (by Jaroslav Róna) lies between it and the church of St Spirit. Today, the Spanish Synagogue is administered by the Jewish Museum in Prague. The Spanish Synagogue is not the first synagogue at the site. Before it there stood probably the oldest synagogue in Prague, Old School. In the second half of 19th century, capacity of the Old School did not suffice. The Reform Jewish Community, which used it by the time, therefore decided to demolish the synagogue in 1867 and one year later it was replaced by the new, Spanish Synagogue. Its name presumably refers to the style in which it was built, Moorish Revival style, which was inspired by the art of Arabic period of Spanish history (this name was not always prevalent, in the beginnings it was usually called by German-speaking Jews Geistgasse-Tempel, i.e. Temple in Spirit Street). The architectural plans were designed by Vojtěch Ignác Ullmann and Josef Niklas. <br />
In 1935, a functionalistic building, designed by Karel Pecánek, was added to the synagogue. Till the Second World War it served to the Jewish Community as a hospital. The synagogue used the space of the new building as well; there was a vestibule and a winter oratory in it. Since 1935, the appearance of the synagogue remained essentially unchanged. <br />
During the Second World War, confiscated properties of Czech Jewish Communities were stored in the synagogue. Ten years after the war, the synagogue was handed over to Jewish Museum and in 1958–1959 it was completely reconstructed inside. In the following year an exposition of synagogue textiles was opened there. Since the 1970s the building was neglected
    spanish_synagogue_praha-4.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street, the newest synagogue in the area of the so-called Jewish Town, yet paradoxically, it was built at the place of the presumably oldest synagogue, Old School (also known as Altshul). The synagogue is built in Moorish Revival Style. Only a little park with a modern statue of famous Prague writer Franz Kafka (by Jaroslav Róna) lies between it and the church of St Spirit. Today, the Spanish Synagogue is administered by the Jewish Museum in Prague. The Spanish Synagogue is not the first synagogue at the site. Before it there stood probably the oldest synagogue in Prague, Old School. In the second half of 19th century, capacity of the Old School did not suffice. The Reform Jewish Community, which used it by the time, therefore decided to demolish the synagogue in 1867 and one year later it was replaced by the new, Spanish Synagogue. Its name presumably refers to the style in which it was built, Moorish Revival style, which was inspired by the art of Arabic period of Spanish history (this name was not always prevalent, in the beginnings it was usually called by German-speaking Jews Geistgasse-Tempel, i.e. Temple in Spirit Street). The architectural plans were designed by Vojtěch Ignác Ullmann and Josef Niklas. <br />
In 1935, a functionalistic building, designed by Karel Pecánek, was added to the synagogue. Till the Second World War it served to the Jewish Community as a hospital. The synagogue used the space of the new building as well; there was a vestibule and a winter oratory in it. Since 1935, the appearance of the synagogue remained essentially unchanged. <br />
During the Second World War, confiscated properties of Czech Jewish Communities were stored in the synagogue. Ten years after the war, the synagogue was handed over to Jewish Museum and in 1958–1959 it was completely reconstructed inside. In the following year an exposition of synagogue textiles was opened there. Since the 1970s the building was neglected
    spanish_synagogue_praha-2.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street, the newest synagogue in the area of the so-called Jewish Town, yet paradoxically, it was built at the place of the presumably oldest synagogue, Old School (also known as Altshul). The synagogue is built in Moorish Revival Style. Only a little park with a modern statue of famous Prague writer Franz Kafka (by Jaroslav Róna) lies between it and the church of St Spirit. Today, the Spanish Synagogue is administered by the Jewish Museum in Prague. The Spanish Synagogue is not the first synagogue at the site. Before it there stood probably the oldest synagogue in Prague, Old School. In the second half of 19th century, capacity of the Old School did not suffice. The Reform Jewish Community, which used it by the time, therefore decided to demolish the synagogue in 1867 and one year later it was replaced by the new, Spanish Synagogue. Its name presumably refers to the style in which it was built, Moorish Revival style, which was inspired by the art of Arabic period of Spanish history (this name was not always prevalent, in the beginnings it was usually called by German-speaking Jews Geistgasse-Tempel, i.e. Temple in Spirit Street). The architectural plans were designed by Vojtěch Ignác Ullmann and Josef Niklas. <br />
In 1935, a functionalistic building, designed by Karel Pecánek, was added to the synagogue. Till the Second World War it served to the Jewish Community as a hospital. The synagogue used the space of the new building as well; there was a vestibule and a winter oratory in it. Since 1935, the appearance of the synagogue remained essentially unchanged. <br />
During the Second World War, confiscated properties of Czech Jewish Communities were stored in the synagogue. Ten years after the war, the synagogue was handed over to Jewish Museum and in 1958–1959 it was completely reconstructed inside. In the following year an exposition of synagogue textiles was opened there. Since the 1970s the building was neglected
    spanish_synagogue_praha-3.jpg
  • The Spanish Synagogue, den spanske synagogen, in Dusni street, the newest synagogue in the area of the so-called Jewish Town, yet paradoxically, it was built at the place of the presumably oldest synagogue, Old School (also known as Altshul). The synagogue is built in Moorish Revival Style. Only a little park with a modern statue of famous Prague writer Franz Kafka (by Jaroslav Róna) lies between it and the church of St Spirit. Today, the Spanish Synagogue is administered by the Jewish Museum in Prague. The Spanish Synagogue is not the first synagogue at the site. Before it there stood probably the oldest synagogue in Prague, Old School. In the second half of 19th century, capacity of the Old School did not suffice. The Reform Jewish Community, which used it by the time, therefore decided to demolish the synagogue in 1867 and one year later it was replaced by the new, Spanish Synagogue. Its name presumably refers to the style in which it was built, Moorish Revival style, which was inspired by the art of Arabic period of Spanish history (this name was not always prevalent, in the beginnings it was usually called by German-speaking Jews Geistgasse-Tempel, i.e. Temple in Spirit Street). The architectural plans were designed by Vojtěch Ignác Ullmann and Josef Niklas. <br />
In 1935, a functionalistic building, designed by Karel Pecánek, was added to the synagogue. Till the Second World War it served to the Jewish Community as a hospital. The synagogue used the space of the new building as well; there was a vestibule and a winter oratory in it. Since 1935, the appearance of the synagogue remained essentially unchanged. <br />
During the Second World War, confiscated properties of Czech Jewish Communities were stored in the synagogue. Ten years after the war, the synagogue was handed over to Jewish Museum and in 1958–1959 it was completely reconstructed inside. In the following year an exposition of synagogue textiles was opened there. Since the 1970s the building was neglected
    spanish_synagogue_praha.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
  • Johanneskapellet i Lademoen kirke i Trondheim, med døpefont, krusifiks glassvindu og alter. Kapellet ble brukt under den aller første drop-in dåpen ble gjennomført i Lademoen kirke 9. mai 2015.
    alter_johanneskapellet.jpg
  • Vakre utsmykninger i Lademoen kirke. Kirka ble bygd i 1905, og er nest størst i Trondheim. Kirka er i jugend- og nyromanisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein.
    interior_lademoen_kirke.jpg
  • Den aller første drop-in dåpen ble gjennomført i Lademoen kirke 9. mai 2015. Fatet i døpefonten i Lademoen kirke, var flyttet inn i et lite side-kapell, slik at de som ble døpt fikk en privat seremoni, gjerne sammen med familie og venner.  I 2014 vart for første gang under 60 prosent av norske nyfødde døpt. Da ble bare 58,9 prosent av barna døpt, en nedgang på  3,1 prosentpoeng fra året før. Fortsetter utviklingen i dette tempoet, bikker tallet under 50 prosent dåpsdel før det har gått fem år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå SSB.
    dopefont_fat_lademoen_kirke.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim.jpg
  • Glad over responsen på den aller første drop-in-dåp i Norge. F.v. Marie Hauge Gonzalez, leder av meninghetsrådet, Stein Ellinggard, sogneprest, og Hilde Rosenkrantz, sogneprest. Åtte personer i alderen 2 til 70 år ble døpt.
    gonzalez_ellinggard_rosenkrantz.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i jugend- og ny-romantisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo.
    lademoen_kirke_trondheim-2.jpg
  • Lademoen kirke er en langkirke fra 1905 på Lademoen i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygd i stein og tegl og opprinnelig med plass til 1054. Trondheims nest største kirke etter Nidarosdomen. Kirka er oppført i Jugend/Ny-romanisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein. Langskipet er i teglstein med et ytre lag av råkoppstein, bygd 1903-05. Dette er den første råkoppkirken i Norge som ble bygd utenfor Oslo
    drop_in_lademoen_kirke-2.jpg
  • Vakre utsmykninger i Lademoen kirke. Kirka ble bygd i 1905, og er nest størst i Trondheim. Kirka er i jugend- og nyromanisk stil, og er tegnet av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein.
    interior_lademoen_kirke.jpg
  • In memoriam, minnetavle for de norske kongene som er gravlagt i Nidarosdomen. Bak er glassmalerier av Sankta Maria, Jesu' mor, og Sankta Anna. Fra tverrskipet.  Flere kongelige personer er gravlagt i Nidarosdomen. I denne kirka fikk kongeslekta med få unntak sine graver. Skrinet med legemet til Olav Haraldsson stod over høyalteret. Flere ble fraktet over lange avstander; Magnus II Haraldsson fra Danmark, Olav Kyrre fra Båhuslen og Harald Hardråde fra England (Gravlagt i Mariakirken).<br />
<br />
De andre kongelige som er gravlagt her er Magnus Haraldsson, Håkon Magnusson, Olav Magnusson, Øystein Magnusson, Håkon Herdebrei, Cecilia Sigurdsdottir og ektemaken Bård Guttormsson, Guttorm Sigurdsson, Inge Bårdsson og Skule Bårdsson.<br />
<br />
Da Sverre-dynastiet kom til makten på slutten av 1100-tallet ble bergen domkirke gravkirke for kongefamilien. Den siste kongelige gravlegging i Nidarosdomen skjedde i 1240 med hertug Skule Bårdsson, svigerfar til Håkon Håkonsson. Etter at Håkon 5. Magnusson ble konge i 1299 ble Mariakirken i kongsgården i Oslo bygd ut for å bli kongelig gravkirke.<br />
<br />
Nidarosdomen var ikke sognekirke i middelalderen, slik at ingen lekfolk ble gravlagt her.<br />
<br />
I tillegg til de kongelige har biskoper og andre geistelige som var knyttet til kirken fått sine graver her. Ena av disse var erkebiskop Øystein Erlendsson.<br />
<br />
Flere av de viktigste aristokratiske slektene i Norge hadde også sine gravsteder i kirken. Baron Bjarne Erlingsson til Bjarkøy ble gravlagt i Nidarosdomen i 1313. De geistelige måtte også betale for sine gravseder inne i kirka. Erkebiskop Arne Vade ga i 1349 hele den store gården By på Byneset til domkirken for å få grav inne i koret.<br />
<br />
Etter brannen i 1531 ble synlige spor etter konge- og erkebispegraver slettet ved opprydding etter denne brannen.<br />
<br />
Mot slutten av 1700-tallet oppstod det en reaksjon mot praksisen med å gravlegge folk inne i kirkene. Årsakene var både teolegisk og estetisk. I 1805 kom en kongelig forordning som satte et
    nidaros_kongegraver.jpg
  • In memoriam, minnetavle for de norske kongene som er gravlagt i Nidarosdomen. Bak er glassmalerier av Sankta Maria, Jesu' mor, og Sankta Anna. Fra tverrskipet.  Flere kongelige personer er gravlagt i Nidarosdomen. I denne kirka fikk kongeslekta med få unntak sine graver. Skrinet med legemet til Olav Haraldsson stod over høyalteret. Flere ble fraktet over lange avstander; Magnus II Haraldsson fra Danmark, Olav Kyrre fra Båhuslen og Harald Hardråde fra England (Gravlagt i Mariakirken).<br />
<br />
De andre kongelige som er gravlagt her er Magnus Haraldsson, Håkon Magnusson, Olav Magnusson, Øystein Magnusson, Håkon Herdebrei, Cecilia Sigurdsdottir og ektemaken Bård Guttormsson, Guttorm Sigurdsson, Inge Bårdsson og Skule Bårdsson.<br />
<br />
Da Sverre-dynastiet kom til makten på slutten av 1100-tallet ble bergen domkirke gravkirke for kongefamilien. Den siste kongelige gravlegging i Nidarosdomen skjedde i 1240 med hertug Skule Bårdsson, svigerfar til Håkon Håkonsson. Etter at Håkon 5. Magnusson ble konge i 1299 ble Mariakirken i kongsgården i Oslo bygd ut for å bli kongelig gravkirke.<br />
<br />
Nidarosdomen var ikke sognekirke i middelalderen, slik at ingen lekfolk ble gravlagt her.<br />
<br />
I tillegg til de kongelige har biskoper og andre geistelige som var knyttet til kirken fått sine graver her. Ena av disse var erkebiskop Øystein Erlendsson.<br />
<br />
Flere av de viktigste aristokratiske slektene i Norge hadde også sine gravsteder i kirken. Baron Bjarne Erlingsson til Bjarkøy ble gravlagt i Nidarosdomen i 1313. De geistelige måtte også betale for sine gravseder inne i kirka. Erkebiskop Arne Vade ga i 1349 hele den store gården By på Byneset til domkirken for å få grav inne i koret.<br />
<br />
Etter brannen i 1531 ble synlige spor etter konge- og erkebispegraver slettet ved opprydding etter denne brannen.<br />
<br />
Mot slutten av 1700-tallet oppstod det en reaksjon mot praksisen med å gravlegge folk inne i kirkene. Årsakene var både teolegisk og estetisk. I 1805 kom en kongelig forordning som satte et
    nidaros_kongegraver.jpg
  • Søndagsgudstjeneste i Steinkjer kirke. Kirken, også kalt Weidemanns-katedralen fordi kirkens 11 glassmalerier er laget av den kjente kunstneren Jakob Weidemann, sto ferdig i 1965, tegnet av arkitekten Olav S. Platou. Den blendahvite bygningen består av et frittstående klokketårn og en basilika med to sideskip. Taket på basilikaen er gjemt bak en skjermfasade, selve hovedfasaden. Den er en enkel vegg, med vannrette og loddrette linjer som rammer inn rektangulære nisjer. Fasaden er uten viduer, bortsett fra de smale vinduene som flankerer hoveddøra. Enkel og streng symmetri gjør kirken  lite prangende – en kirke som skapt for sosialdemokratiet. Om vi ser bort ifra korset og kongevåpenet er det lite som viser at dette er en kirkebygning. Kirken i Steinkjer er et vakkert eksempel på modernistisk kirkearkitektur. Den ble bygget som en flerbrukskirke. I tillegg til hovedrommet, har kirken en forsamlingssal tilknyttet garderobe, og kontorer. Overalt i den store bygningen er det som om tiden har stått stille, alt står stort sett som da kirken ble bygget. <br />
Den 2. august 1865 ble den første Steinkjer kirke, på Torget, innviet av biskop Andreas Grimelund. Kirka var en enkel og nøktern langskipskirke i rød murstein uten utvendig puss. <br />
Den 15. august 1900 brøt det ut brann på Sørsia i Steinkjer. Store deler av bydelen ble ødelagt, inklusive kirka. Arkitekt var Georg Andreas Bull fra Kristiania. Hans viktigste bygg i Oslo er Vest- og Østbanestasjonene fra henholdsvis 1872 og 1878−1882. Som arkitekt for statsjernbanene 1863−1872 tegnet han ca. 60 stasjoner i sveitserstil, bl.a. denfredede Krøderen stasjon fra 1872. <br />
Homansbyen var i samtiden, og er fortsatt, Bulls mest anerkjente og omtalte arbeid. I 1900 ble det vedtatt å restaurere den gamle kirka. I praksis innebar dette å reise en ny kirke på de gamle murene. En del av de gamle veggene ble brukt, mens langveggenes midtparti ble endret slik at den nye kirka ble en slags korskirke. Den nye kirka
    steinkjer_kirke_weidemannkatedral.jpg
  • Steinkjer kirke, med glassmalerier (1965) og en fem meter høy dekorasjon på fondveggen av Jakob Weidemann
    020809 alter Steinkjer kirke.tif
  • Søndagsgudstjeneste i Steinkjer kirke. Kirken, også kalt Weidemanns-katedralen fordi kirkens 11 glassmalerier er laget av den kjente kunstneren Jakob Weidemann, sto ferdig i 1965, tegnet av arkitekten Olav S. Platou. Den blendahvite bygningen består av et frittstående klokketårn og en basilika med to sideskip. Taket på basilikaen er gjemt bak en skjermfasade, selve hovedfasaden. Den er en enkel vegg, med vannrette og loddrette linjer som rammer inn rektangulære nisjer. Fasaden er uten viduer, bortsett fra de smale vinduene som flankerer hoveddøra. Enkel og streng symmetri gjør kirken  lite prangende – en kirke som skapt for sosialdemokratiet. Om vi ser bort ifra korset og kongevåpenet er det lite som viser at dette er en kirkebygning. Kirken i Steinkjer er et vakkert eksempel på modernistisk kirkearkitektur. Den ble bygget som en flerbrukskirke. I tillegg til hovedrommet, har kirken en forsamlingssal tilknyttet garderobe, og kontorer. Overalt i den store bygningen er det som om tiden har stått stille, alt står stort sett som da kirken ble bygget. <br />
Den 2. august 1865 ble den første Steinkjer kirke, på Torget, innviet av biskop Andreas Grimelund. Kirka var en enkel og nøktern langskipskirke i rød murstein uten utvendig puss. <br />
Den 15. august 1900 brøt det ut brann på Sørsia i Steinkjer. Store deler av bydelen ble ødelagt, inklusive kirka. Arkitekt var Georg Andreas Bull fra Kristiania. Hans viktigste bygg i Oslo er Vest- og Østbanestasjonene fra henholdsvis 1872 og 1878−1882. Som arkitekt for statsjernbanene 1863−1872 tegnet han ca. 60 stasjoner i sveitserstil, bl.a. denfredede Krøderen stasjon fra 1872. <br />
Homansbyen var i samtiden, og er fortsatt, Bulls mest anerkjente og omtalte arbeid. I 1900 ble det vedtatt å restaurere den gamle kirka. I praksis innebar dette å reise en ny kirke på de gamle murene. En del av de gamle veggene ble brukt, mens langveggenes midtparti ble endret slik at den nye kirka ble en slags korskirke. Den nye kirka
    steinkjer_kirke_weidemannkatedral-2.jpg
  • glassmaleri_nidarosdom.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact