Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 15 images found }

Loading ()...

  • Autographa gamma, gammafly, suger nektar fra ruccola-blomster.
    autographa_gamma_ruccola.jpg
  • Autographa gamma, gammafly, suger nektar fra ruccola-blomster.
    autographa_gamma_ruccola-2.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh-3.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    mortenssons_gamme_sverresb.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh-4.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    mortenssons_gamme_sverresb-2.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh-2.jpg
  • Rødknapp med insektet gammafly, Autographa gamma, en sommerfugl i nattfly-familien.
    knautia_arvensis_gammafly.jpg
  • Gamme i Skarpdalen, mellom Tydal og Meråker i Trøndelag. Saanti Sijte. Traditional Sámi house in Norway.
    gamme_skarpdalen_saani_sijte-2.jpg
  • sørsamisk gamme, Saemien Sijte, Snåsa
    gamme_snasa_saemien_sijte.jpg
  • Sørsamisk gamme, sommerboplassen til Saanti Sijte, Essand reinbeitedistrikt, i Skarpdalen mellom Tydal og Meråker.
    gamme_skarpdalen_saani_sijte.jpg
  • Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun. RiddoDuottarMuseat - samiske museer og samisk kunstsamling i Vest-Finnmark. Fra kyst til viddegjennom gjenstander<br />
fotografier og immaterielle kulturminner<br />
RiddoDuottarMuseat - den største samiske kulturhistorisk gjenstandssamlingen i Norge<br />
Samlingen - næringsutøvelse, hushold, religion, håndverk/duodji og billedkunst med opprinnelse i hele Sápmi. Museet ligger ved elvebredden i sentrum av Guovdageaidnu/Kautokeino.<br />
Museumsbygget åpnet 1987. Utstillingslokalet utsmykket av den samiske kunstneren Trygve Lund Guttormsen. <br />
Basisutstillingen består av gjenstander fra den lokale samiske kulturen.<br />
Tomtearealet er dyrket mark fra begynnelsen av 1700-tallet, og var skoletomt fra 1883 til 1959. Friluftsmuseet:    Rekonstruert miljø fra Guovdageaidnu / Kautokeino slik for ca. 100 år siden, med flere fredede bygninger samt modellbygg av torvgammer og konstruksjoner fra reindrift og utmarksboplasser. I museets hovedbygning<br />
Permanent utstilling - lokal samisk kultur.  "Kirke-hytten 1650" - rekonstruert og oppført/utstilt innendørs. Bygd av tømmer - furu som den gang vokste lokalt. ErFinnmarks eldste stående bygning. Hytta ble oppført av den Svenske kronen og sto opprinnelig på samme sted som nå er museumsarealet.     Fiskeredskaper - brukt i tradisjonell innlandsfiske.  Ca. 1536 gjenstander.  Private arkivmateriale. Museet forvalter/eier en billedsamling på ca. 10 000 bilder - ikke utstilte.
    kautokeino_bygdetun.jpg
  • Sørsamisk gamme, sommerboplassen til Saanti Sijte, Essand reinbeitedistrikt, i Skarpdalen mellom Tydal og Meråker.
    baatsoe_gamme.jpg
  • Gamme ved Riasten, Gåebrien Sijte. Traditional sámi house by lake Riasten.
    gamme_riasten_gaebrien_sijte.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact