Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 3931 images found }

Loading ()...

  • Tjohkele, eller Lurusneisa, er hellig fjell for sørsamene i Låarte Sijte/Luru reinbeitedistrikt. Midt i sørsamenes rike ligger Tjohkele, et hellig fjell som gikk i arv fra en generasjon reineiere til den neste. Tjohkele is a holy mountain for the sami people.
    tjohkele_snaasa_lierne-3.jpg
  • Tjohkele, eller Lurusneisa, er hellig fjell for sørsamene i Låarte Sijte/Luru reinbeitedistrikt. Midt i sørsamenes rike ligger Tjohkele, et hellig fjell som gikk i arv fra en generasjon reineiere til den neste. Her sett fra Lierne. Tjohkele is a holy mountain for the sami people.
    tjohkele_storskarven_selbu-3.jpg
  • Tjohkele, eller Lurusneisa, er hellig fjell for sørsamene i Låarte Sijte/Luru reinbeitedistrikt. Midt i sørsamenes rike ligger Tjohkele, et hellig fjell som gikk i arv fra en generasjon reineiere til den neste. Tjohkele is a holy mountain for the sami people.
    tjohkele_snaasa_lierne-2.jpg
  • Tjohkele, eller Lurusneisa, er hellig fjell for sørsamene i Låarte Sijte/Luru reinbeitedistrikt. Midt i sørsamenes rike ligger Tjohkele, et hellig fjell som gikk i arv fra en generasjon reineiere til den neste. Tjohkele is a holy mountain for the sami people.
    tjohkele_snaasa_lierne.jpg
  • Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Godøystraumen og Holm [17] med avstikker til Torghatten [76] [7234]. På strekningen må du benytte deg av flere ferjer. Det er ferjer mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang –  Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy (klikk på ferjeikonet for rutetider). Strekningen er en del av Kystriksveien [17] som går fra Steinkjer til Bodø. Wiki: Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv. Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.<br />
<br />
Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år. Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.<br />
<br />
I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som
    helgelandskysten_veg-15.jpg
  • Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Godøystraumen og Holm [17] med avstikker til Torghatten [76] [7234]. På strekningen må du benytte deg av flere ferjer. Det er ferjer mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang –  Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy (klikk på ferjeikonet for rutetider). Strekningen er en del av Kystriksveien [17] som går fra Steinkjer til Bodø. Wiki: Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv. Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.<br />
<br />
Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år. Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.<br />
<br />
I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som
    helgelandskysten_veg-13.jpg
  • Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Godøystraumen og Holm [17] med avstikker til Torghatten [76] [7234]. På strekningen må du benytte deg av flere ferjer. Det er ferjer mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang –  Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy (klikk på ferjeikonet for rutetider). Strekningen er en del av Kystriksveien [17] som går fra Steinkjer til Bodø. Wiki: Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv. Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.<br />
<br />
Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år. Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.<br />
<br />
I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som
    helgelandskysten_veg-11.jpg
  • Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Godøystraumen og Holm [17] med avstikker til Torghatten [76] [7234]. På strekningen må du benytte deg av flere ferjer. Det er ferjer mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang –  Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy (klikk på ferjeikonet for rutetider). Strekningen er en del av Kystriksveien [17] som går fra Steinkjer til Bodø. Wiki: Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv. Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.<br />
<br />
Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år. Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.<br />
<br />
I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som
    helgelandskysten_veg-9.jpg
  • Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Godøystraumen og Holm [17] med avstikker til Torghatten [76] [7234]. På strekningen må du benytte deg av flere ferjer. Det er ferjer mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang –  Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy (klikk på ferjeikonet for rutetider). Strekningen er en del av Kystriksveien [17] som går fra Steinkjer til Bodø. Wiki: Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv. Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.<br />
<br />
Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år. Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.<br />
<br />
I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som
    helgelandskysten_veg-14.jpg
  • Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Godøystraumen og Holm [17] med avstikker til Torghatten [76] [7234]. På strekningen må du benytte deg av flere ferjer. Det er ferjer mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang –  Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy (klikk på ferjeikonet for rutetider). Strekningen er en del av Kystriksveien [17] som går fra Steinkjer til Bodø. Wiki: Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv. Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.<br />
<br />
Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år. Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.<br />
<br />
I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som
    helgelandskysten_veg-12.jpg
  • Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Godøystraumen og Holm [17] med avstikker til Torghatten [76] [7234]. På strekningen må du benytte deg av flere ferjer. Det er ferjer mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang –  Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy (klikk på ferjeikonet for rutetider). Strekningen er en del av Kystriksveien [17] som går fra Steinkjer til Bodø. Wiki: Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv. Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.<br />
<br />
Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år. Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.<br />
<br />
I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som
    helgelandskysten_veg-10.jpg
  • Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Godøystraumen og Holm [17] med avstikker til Torghatten [76] [7234]. På strekningen må du benytte deg av flere ferjer. Det er ferjer mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang –  Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy (klikk på ferjeikonet for rutetider). Strekningen er en del av Kystriksveien [17] som går fra Steinkjer til Bodø. Wiki: Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv. Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.<br />
<br />
Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år. Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.<br />
<br />
I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som
    helgelandskysten_veg-6.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-9.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-8.jpg
  • Vinterkledde fjell i Sylan.
    sylan_februar.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-7.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-3.jpg
  • Nasjonal turistveg Helgelandskysten går mellom Godøystraumen og Holm [17] med avstikker til Torghatten [76] [7234]. På strekningen må du benytte deg av flere ferjer. Det er ferjer mellom Holm – Vennesund, Horn – Anddalsvågen, Forvik – Tjøtta, Levang –  Nesna, Kilboghavn – Jektvik og Ågskardet – Forøy (klikk på ferjeikonet for rutetider). Strekningen er en del av Kystriksveien [17] som går fra Steinkjer til Bodø. Wiki: Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv. Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.<br />
<br />
Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år. Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.<br />
<br />
I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som
    helgelandskysten_veg-4.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-10.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-2.jpg
  • Fjellveronica (Veronica alpina), oppkalt etter den hellige Veronica, alpina = fjell-. Familie, Plantaginaceae - Kjempefamilien (Tidligere maskeblomstfamilien) Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, ved Ramsjøhytta i Tydal, Sør-Trøndelag. Samisk: Duottarteadjarássi. Fjällveronika. Tunturitädyke. Alpe-Ærenpris. Alpine Speedwell. Alpen-Ehrenpreis (ssp. pumila.
    fjellveronika_veronica_alpina_sylan.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-6.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-5.jpg
  • Atoklinten, hellig samisk fjell ved Joesjö, utenfor Tärnaby i Västerbotten i Sverige. Wikip: Atoklinten, lulesamiska Átoklimpoe, sydsamiska Aatoeklibpie,, är ett berg tre mil väster om Tärnaby i Storumans kommun, Västerbottens län. Det märkligt formade berget, vars topp når 1 006 meter över havet, har varit en helig plats för samerna i området. Sedan 2005 ingår Atoklinten i ett kulturreservat omfattande 940 hektar. Området är också av riksintresse för kulturmiljövården. Där finns en mängd olika lämningar från förhistorisk tid och framåt: visteplatser med härdar, kåtatomter, förvaringsanläggningar, bengömmor, rester efter renhagar och renvallar, stalotomter och gravar. Idag bedriver Vapstens sameby, Vadtejen Saemiej Sijte, Atoklinten är enligt samisk tradition ett gudaberg. Namnet betyder helt enkelt "det där berget" – det var ett så speciellt berg att det inte behövde något mer särskiljande namn. <br />
Samerna i området tillbad själva berget och offrade åt det. Om de hamnade i fara eller olycka ropade de till Atoklinten om hjälp. Under slutet av 1700-talet och början av 1800-talet levde nåjden Anders Jonsson Lorvat (senare med tillnamnet Nortman) i närheten. Han sägs ha offrat ett stycke renkött, en fågel och en fisk för sina tre näringar – renskötseln, jakten och fiskerenskötsel i området.
    atoklinten_aatoeklibpie_tarna_sverig...jpg
  • Gullmyrklegg. Pedicularis oederi. Gullspira, Oeders troldurt, Buntes Läusekraut, Orobanchaceae, Snylterotfamilien. Her på fjellet Bringen i Selbu i Sør-Trøndelag.  Sørlig unisentrisk art i Skandinavia. I Norge i fjellet nord til Nord-Trøndelag. I Sverige forekommer den bare i Jämtland og Härjedalen. Ellers i Alpene og Karpatene, på Novaja Semlja, i Uralfjellene, i  arktiske Sibir, i Sentral-Asias fjell sør til Himalaya, i Øst-Sibir sør til Kamtsjatka og Sakhalin, og i Alaska og vestre Canada. Også funnet på Hokkaido i Japan og et par steder i Rocky Mountains i USA.
    gullmyrklegg_pedicularis_oederi_bri.jpg
  • Nasjonal turistveg Rondane går langs blå fjell, kjent fra maleriene til Sohlberg. Veien går mellom Folldal gruver i nord, forbi Strømbu, Kjøllen, Sohlbergplassen, Atnbrufossen Vannbruksmuseum, og til Sollia kirke eller Muen i sør. Eller som det nasjonale prosjektet selv skriver: Nasjonal turistveg Rondane går mellom Folldal og Venabygdsfjellet, og mellom Sollia kirke og Enden. Nasjonal turistveg Rondane er åpen for trafikk hele året<br />
<br />
Som urgamle kjemper hviler fjellene langs vegen som tar deg langs Rondane nasjonalpark. Opplevelsen av det langsomme landskapet med de ruvende fjellene er helt spesiell.<br />
<br />
Over 2000-meter høye fjelltopper i et særegent landskap dekket av kritthvit snø, sola som henger lavt på himmelen og får snøen til å glitre, det blå lyset. Roen og stillheten. Kanskje er det akkurat dette som har gjort at så mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av området – og kanskje er dette grunnen til at man vender tilbake til Rondane i generasjoner.
    rondane_turistveg-4.jpg
  • Professor og botaniker Olav Gjærevoll (født 1919) på ekskusjon med studenter på Kongvoll på Dovrefjell. Han ble ansatt som konservator ved Vitenskapsmuseet i Trondheim 1947–1979. I tillegg hadde han en professorstilling ved Norges lærerhøgskole 1958–1986. Som botaniker arbeidet han mest med planter til fjells, og i arktiske strøk. Foruten de mer faglige publikasjonene, skrev han også populærvitenskapelige bøker, og drev opplysningsarbeid om botanikk. Hans Fjellflora (skrevet sammen med Reidar Jørgensen, illustrert av Dagny Tande Lid) har fast plass i lomma hos mange fjellvandrere. <br />
Ordfører i Trondheim 1958–1963 og 1980–1981. Han var sosialminister under Einar Gerhardsen 1963–1965, med et kort avbrudd mens John Lyng var statsminister. I perioden 1965–1969 møtte Gjærevoll på Stortinget som fast representant for Sør-Trøndelag. Han satt i denne perioden i Finans- og tollkomiteen (fra 1967 Finanskomiteen), og var også vararepresentant i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen. I Trygve Brattelis regjering var han lønns- og prisminister 1971–1972, hvoretter Gjærevoll ble utnevnt til landets (og verdens) første miljøvernminister. Han hadde denne posten i fem måneder, til regjeringen Bratteli gikk av i oktober 1972 som følge av folkeavstemningen om EF.
    olav_gjaerevoll_botaniker.jpg
  • fjell_vartdal_orsta.jpg
  • lofoten_fjell-5.jpg
  • Mountain trees, Tydal in Norway.
    betula_fjell-3.jpg
  • Mountain trees, Tydal in Norway.
    betula_fjell.jpg
  • fjell_strynsvatnet.jpg
  • lofoten_fjell.jpg
  • fjell_strynsvatnet.jpg
  • sylan_fjell.jpg
  • furuskog_fjell_s-2.jpg
  • Mountain trees, Tydal in Norway.
    betula_fjell-4.jpg
  • Mountain trees, Tydal in Norway.
    betula_fjell-2.jpg
  • Den første snøen har lagt seg i Sylene i Stugudal.
    stugudal_fjell.jpg
  • lofoten_fjell-4.jpg
  • Småbruk utenfor Ørsta, Møre og Romsdal.
    smabruk_orsta_more_og_roms.jpg
  • alesund_molde-5.jpg
  • Ørsta kirke (Ørsta kyrkje) er en langkirke fra 1864 i Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Altertavlen i Ørsta kirke er et alterskap fra sen middelalder. Det er trolig laget i Nord-Tyskland eller Nederland. Det stod i den gamle kirken til den ble revet. Etter noen år ble det bygget inn en altertavle med et bilde av nattverden og en teksttavle. På slutten av 1950-tallet ble skapet restaurert og ført tilbake til sin opprinnelige form. <br />
 Kirken har fortsatt en klokke fra den gamle kirken (trolig flere hundre år gammel). I 1906 ble det kjøpt ny kirkeklokke innsatt hengt ved siden av den gamle som ble tatt ut av bruk. En minnetavle (epitafium) fra gamlekirken viser Knud Wiig (Knut Nilssen Vik), kona Ragnelde Abelseth (Ragnhild) og seks barn med teksten: «Gud til Ære Dette Hans Huus til zirat Er Denne ovenstaaende Epitaphium foræret af Knud Nielsen Wiig og Ragnelde Laridtz Datter med sine Børen. Herren Holde sin Beskiermelse over alt. Anno 1703 den 28 Julius.» Knut Nilssen Vik var lensmann og kirkegverge, et verv kona Ragnhild overtok da han døde.Ørsta som sogn eller kirkested er nevnt første gang i 1385 som «Oerstr kirkiv sookn». Den kan ha vært anneks til Volda fordi det ikke nevnes noen egen prest. Trondhjems reformats 1589 fastsatte at Volda og Ørsta skulle være ett prestegjeld med navn etter Volda («Woldens Gieldt»), og med hovedkirke i Volda og kirke i Ørsta.  En korskirke i Ørsta er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra kring 1430, og kan være en god del eldre. Denne korskirken lå på nesten samme tomt som dagens bygg. Middelalderkirken skal ha hatt form som en gresk kors og var oppført i stavkonstruksjon. (Wikip.)
    gravminne_orsta_kirke.jpg
  • Ørsta kyrkje er ei langkyrkje av tre frå 1864 som står i tettstaden Ørsta. <br />
Tidlegare hadde Ørsta ei stav- og krosskyrkje. Ho gjekk i alle høve attende til 1385, då ein første gong finn henne nemnd i skriftlege kjelder. Truleg var ho eldre. Den gamle kyrkja, som stod like ved den nye, vart riven då dei bygde ny kyrkje. Ein del av materialane vart brukte på ny. Like eins vart det nytta bord frå gamlekyrkja i Velle skule som vart bygd på same tid. Då han vart riven etter brann dukka det opp plankar med figurar og ornament.<br />
Ørsta kyrkje is located in Møre og Romsdal<br />
Teikningane til den nye kyrkja er laga av Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer. Byggmeister var Jakob Ørstenvig. Kyrkja vart vigsla 4. desember 1864 av prost Rasmus Rolland.<br />
Ørsta kyrkje fekk orgel i 1870. Det var laga av orgelbyggjar Eriksen i Bergen. (W)
    orsta_kirke_more_romsdal.jpg
  • Ivar Assen-tunet. Ørsta i Møre og Romsdal.
    ivar_assen_tunet_orsta.jpg
  • alesund_molde-4.jpg
  • alesund_molde.jpg
  • alesund_molde-2.jpg
  • landskap_molde.jpg
  • Sunset, the mountains of Volda, the west coast of Norway.
    sunset_volda_norway.jpg
  • alesund_molde-7.jpg
  • ivar_aasen_tunet_b.jpg
  • trolltinden_ystetinden_orskog.jpg
  • skorgedalen_vestnes.jpg
  • Vindkraftutbygging på Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Under oppføring. Sett fra Hyttbakken, som er noe av den nærmeste bebyggelsen. München kommune i Tyskland er en hovedeier. 21. gigantiske vindturbiner er i ferd med å bygges.
    stokkfjellet-_hyttbakken.jpg
  • Tresfjord kirke er en åttekantet kirke fra 1828 på Sylte i Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Den har form som en avlang åttekant med sakristi og våpenhus. Den bærer preg av empirestil i interiøret. Det nåværende kirkebygget ble påbegynt i 1825, og kirken innviet 17. juni 1828. Bønder som leverte tømmer ervervet parter i kirken, og mye arbeid ble gjort på dugnad. Erik Kroken ledet byggearbeidet. Den fikk teglsteinstak og ble hvitmalt både innvendig og utvendig. Dekorasjonene innvendig ble laget av svensken Levin, med hjelp fra rosemaleren Martiuns Størheim. Kirken er bygget i tømmer og har 270 plasser. Lappesteinstaket er fra 1925 og kirken ble restaurert i 1927–29 ved Domenico Erdmann. <br />
Den har vært opprettingsprosjekt siden 1978, og har blitt støttet opp med wirer. I 2006–07 gjennomgikk kirken omfattende reparasjoner. Grunnmuren er fornyet, samt at kirken har blitt rettet opp og er nå som den var som ny. Den står nå selv, uten støtte fra wirer. I 2003 ble kirken besøkt av det norske kongeparet. Tresfjord kirke er en liten kirke med gamle fine dekorasjoner og inventar. Alterfrontalet er fra middelalderen med malte fremstillinger av jomfru Maria. Scener fra Jesu barndom henger over prekestolen. Motivet på altertavla er visstnok også å finne i en noe mindre utgave i Kölnerdomen i Köln i Tyskland. <br />
Antemensalet over prekestolen er fra første halvdel av 1300-tallet. Det er utført i olje, er 92 cm høyt og 135 cm langt. Det er ett av omkring 30 norske som har overlevd fra middelalderen til i dag, med unntak av dette og ett til er de andre på museum. Antemensalet er laget av furubord og sprekkene mellom bordene er dekket av pergament med oldnorsk skrift noe som viser at det er laget i Norge. Et gammelt teppe vevd av ull og lin er trolig et antependium og oppbevares på Norsk folkemuseum. Antemensalet ble trolig laget i Bergen. Erdmann skriver
    tresfjord_kirke_1828.jpg
  • meloy_amnes_camping-4.jpg
  • Kalvmerking, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, sørsamisk reindrift.
    merking_skarpdalen001.jpg
  • helgelandskysten_veg-7.jpg
  • luroy_nordland_k.jpg
  • moses_mountain_sunrise-3.jpg
  • moses_jebeliya_bedouin-3.jpg
  • per_kirkeby_meloy-3.jpg
  • kulturlandskap_meloy-2.jpg
  • kystriksvei_meloy.jpg
  • kystriksveien_meloy-9.jpg
  • Bird dog field training
    field_training_hunting_dog002.jpg
  • 071005 skardøra.JPG
  • Nils-Aksel Bransfjell t.h. og Simon Danielsen er de to yngste med egen driftsenhet i Saanti sijte, sørsamisk reindrift.
    merking_skarpdalen007.jpg
  • Saanti Sijte, sørsamisk reindrift.
    merking_skarpdalen004.jpg
  • Reinkalv.
    merking_skarpdalen005.jpg
  • Tydal har tre isfiskeløyper hvor en kan kjøre snøskuter fra til Nesjøen og Essandsjøen for å fiske.
    skooter_skardsfjell.jpg
  • Rein ved Luruvatnet. Sørsamisk reindrift i Nord-Trøndelag. Southsami reindeer herding in Mid-Norway. Luru reinbeitedistrik (Låarte Sijte).
    rein_luruvatnet002.jpg
  • Gårdbruk utenfor Volda, Møre og Romsdal.
    gard_volda_moreogromsdal.jpg
  • Grytten kirke, Veblungsnes, Møre og Romsdal. Rauma kommune. Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Trekirke bygd i 1829 med en åttekantet form og Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen som forbilde. Selv om sistnevnte er en steinkirke. Krigskirkegård, Commonweatlh War Graves.
    grytten_kirke_1829_rauma.jpg
  • _MG_5999.jpg
  • _MG_3889-2.jpg
  • IMG_3908.jpg
  • moses_sunrise-6.jpg
  • moses_sunrise-3.jpg
  • moses_sunrise.jpg
  • moses_mountain_sunrise-4.jpg
  • moses_mountain_sunrise-2.jpg
  • moses_mountain_sunrise.jpg
  • moses_jebeliya_bedouin.jpg
  • per_kirkeby_meloy.jpg
  • kulturlandskap_meloy-3.jpg
  • kulturlandskap_meloy.jpg
  • meloy_amnes_camping-3.jpg
  • meloy_amnes_camping.jpg
  • kystriksveien_meloy-6.jpg
  • Bird dog field training
    hendalen_t-16.jpg
  • Kalvmerking, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen, Tydal/Meråker. sørsamisk reindrift.
    merking_skarpdalen002.jpg
  • Kalvmerking, Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte), Skarpdalen. sørsamisk reindrift.
    merking_skarpdalen003.jpg
  • Asbjørn Opphaug fra østbygrenda er leiekjører i Tydal. Ingolf Rønning trives med isfiske på Brokksjøen innunder Sylen. Tydal har tre isfiskeløyper hvor en kan kjøre snøskuter fra til Nesjøen og Essandsjøen for å fiske.
    vårflytting299.jpg
  • Tydalingene Ingolf Rønning og Klaus Arvid Reitan trives med isfiske på Brokksjøen innunder Sylen. Tydal har tre isfiskeløyper hvor en kan kjøre snøskuter fra til Nesjøen og Essandsjøen for å fiske.
    vårflytting288.jpg
  • helgelandskysten_veg-8.jpg
  • kystriksvei_meloy-2.jpg
  • kystriksveien_meloy-7.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact