Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 86 images found }

Loading ()...

  • Sami duodji, sami traditional handicraft. Purse made of leather of reindeer and pearls.
    sami_duodji (1).jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-39.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-19.jpg
  • sami_duodji (2).jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-18.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-16.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-30.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-23.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-17.jpg
  • Elen Kristina Utsi, Namsskogan. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-8.jpg
  • Samisk sølje. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-38.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-35.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-33.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-24.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-20.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-3.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-40.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-31.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-29.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-27.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-25.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-10.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-11.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-6.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-4.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-2.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-37.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-34.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-22.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-15.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-12.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-5.jpg
  • samekniver. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-28.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-26.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-21.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-32.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-13.jpg
  • Tegerarbeid, saltkrukke. Sølvarbeid og kniver med samisk dekor og materialer. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-9.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-36.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-14.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-7.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus.jpg
  • Saemien Sijte, nasjonalt sørsamisk museum. Snåsa i Nord-Trøndelag.
    saemien_sijte_museum_snasa.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froys.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froyningst.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-7.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-9.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-6.jpg
  • Kopi av diplom for Johannes Irgens, Røros Kobberverks andre direktør, fra 1631 og fram til sin død i 1659. Diplomet er utstedt ved universitetet i Padova i Italia og er datert 1635. Irgens var doktor i filosofi og medisin.  Overskrift: In Christi Nomine Amin. Diplom-kopien og et portrett av Irgens, er gitt i gave til Rørosmuseet av etterkommer Henning C.F. Irgens.
    diplom_1635_rorosmuseet.jpg
  • Samisk tromme, runebomme, ved Nordiska Museet i Stockholm. Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Fra utstillingen "Sápmi" i Nordiska Museet, Stockholm.
    samisk_tromme_nordiska_stockholm-3.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-11.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-3.jpg
  • Jo Jonson Fjällgrens høstboplass ved Hävlingen i Idre. F.v. Lars Andersen Holm, Jo Person, Marie Person, Amalie Fjällberg....Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-8.jpg
  • Runebomme med hammer, fra Gunnerus-samlingen til Vitneskapsmuseet i Trondheim. Museet vet ikke hvor trommen kommer fra.
    runebomme_vitenskapsmuseet_ntnu.jpg
  • Stolpebur laget av Nils Arvid Westerfjell i Namsskogan. Bur for oppbevaring av mat, sørsamisk njalla.
    njalla_nilsarvid_westerfjell.jpg
  • Reinsdyret ved Smelthytta, Rørosmuseet. Statuen er til minne om den velkjente historien om reinsdyret som skal ha sparket unna mosen, slik at Hans Olsen Aasen fant malmstenen i Storvola. Statuen er en gave fra Røros Sparebank ved bankens 125 års-jubileum og ble avduka 13. august i 1967. Kunstneren er Skule Waksvik.  Statuen har denne inskripsjonen:<br />
Reinsbukken falt for Hans Aasens skott<br />
Sparket i dødskampen unna måssåen på fjellrabben<br />
Kåppårmalmen skinte fram<br />
og med den ble Bergstaden til Rørosmuseet, Museene i Sør-Trøndelag, MIST.
    smelthytta_rorosmuseet.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-12.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-6.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-4.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107.
    froyningsfjelltromma_tyskland-2.jpg
  • Kopi av runebomme fra 1600-tallet, Vardø. Alta museum. Til sammen er ca. 70 runebommer bevart. Den originale runebommen fra Vardø er den eneste som er bevart fra Finnmark, og den befinner seg i Nationalmuseet i København. Kopien er laget av Ovlla Gaup fra Kautokeino. Konfiskert i 1693, eieren dømt til døden.
    runebomme_alta_museum_kopi.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-5.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-4.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-2.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen-2.jpg
  • Kopi av runebomme fra 1600-tallet, Vardø. Alta museum. Til sammen er ca. 70 runebommer bevart. Den originale runebommen fra Vardø er den eneste som er bevart fra Finnmark, og den befinner seg i Nationalmuseet i København. Kopien er laget av Ovlla Gaup fra Kautokeino. Konfiskert i 1693, eieren dømt til døden.
    runebomme_alta_museum_kopi-2.jpg
  • Samisk tromme, runebomme, ved Nordiska Museet i Stockholm.
    samisk_tromme_nordiska_stockholm-2.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-10.jpg
  • trolltromme, dekorasjon Sameskolen i Snåsa
    dekorasjon_sameskolen_snasa.jpg
  • samisk_tromme_nordiska_stockholm.jpg
  • The winter fair Rørosmartnan is a national event with approximately 75.000 visitors each year. The World Heritage site Røros forms a unique backdrop. As part of the opening ceremony over eighty equipages from Sweden, Østerdalen, Hedmark, Gauldalen and Tydal participate in a parade,  after travelling for up to 15 days in the old-fashioned manner with horse and sleighs.
    martna_2011009.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen-3.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-3.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma.
    froyningsfjelltromma_tyskland.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-5.jpg
  • Samisk tromme, sjamantromme. Nasjonalmuseet i København.
    shaman_drum_copenhagen.jpg
  • Duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk.
    sami_duodji_sverresborg-2.jpg
  • Duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk.
    sami_duodji_sverresborg.jpg
  • Brudekrone i reinhorn og hamret sølv, og halskjede med glassperler og hamret sølv, begge av Alexandra Olofsson fra Østersund. Utstillingen Modern Classics, an exhibition by nine Sámi artisans, Sverresborg, moderne duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk. S\ami bridal crown made of reindeer antlers in a molded splint technique, with hammered silver leaves. And necklace with glass pearls and a hammered and engraved silver leaf.
    brudekrone_reinhorn_olofsson.jpg
  • Brudekrone i reinhorn og hamret sølv, og halskjede med glassperler og hamret sølv, begge av Alexandra Olofsson fra Østersund. Utstillingen Modern Classics, an exhibition by nine Sámi artisans, Sverresborg, moderne duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk. S\ami bridal crown made of reindeer antlers in a molded splint technique, with hammered silver leaves. And necklace with glass pearls and a hammered and engraved silver leaf.
    nyskaping_tradisjoner_sverresborg.jpg
  • Kofte med belte av Karolina Pokka. Koften er sydd i ulike stoffer, og tiloverblivne materialer. Inkludert gardiner og fra et gammelt forkle og second hand-tøy. Tenker gjennvinning, at en ikke alltid trenger kjøpe bare nye tøyer. Modellen er gjort på basis av en Karesuando-kofte, som er endret litt i ryggen. Tema: Fortid, nåtid, framtid. I forgrunnen, et moderne sølvsmykke, en søvkrage, laget av Erica Huuvva fra Karesuando,  basert på gamle, samiske tradisjoner. Duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk.
    erika_huuva_karoline_pokka.jpg
  • Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun. RiddoDuottarMuseat - samiske museer og samisk kunstsamling i Vest-Finnmark. Fra kyst til viddegjennom gjenstander<br />
fotografier og immaterielle kulturminner<br />
RiddoDuottarMuseat - den største samiske kulturhistorisk gjenstandssamlingen i Norge<br />
Samlingen - næringsutøvelse, hushold, religion, håndverk/duodji og billedkunst med opprinnelse i hele Sápmi. Museet ligger ved elvebredden i sentrum av Guovdageaidnu/Kautokeino.<br />
Museumsbygget åpnet 1987. Utstillingslokalet utsmykket av den samiske kunstneren Trygve Lund Guttormsen. <br />
Basisutstillingen består av gjenstander fra den lokale samiske kulturen.<br />
Tomtearealet er dyrket mark fra begynnelsen av 1700-tallet, og var skoletomt fra 1883 til 1959. Friluftsmuseet:    Rekonstruert miljø fra Guovdageaidnu / Kautokeino slik for ca. 100 år siden, med flere fredede bygninger samt modellbygg av torvgammer og konstruksjoner fra reindrift og utmarksboplasser. I museets hovedbygning<br />
Permanent utstilling - lokal samisk kultur.  "Kirke-hytten 1650" - rekonstruert og oppført/utstilt innendørs. Bygd av tømmer - furu som den gang vokste lokalt. ErFinnmarks eldste stående bygning. Hytta ble oppført av den Svenske kronen og sto opprinnelig på samme sted som nå er museumsarealet.     Fiskeredskaper - brukt i tradisjonell innlandsfiske.  Ca. 1536 gjenstander.  Private arkivmateriale. Museet forvalter/eier en billedsamling på ca. 10 000 bilder - ikke utstilte.
    kautokeino_bygdetun.jpg
  • Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun. RiddoDuottarMuseat - samiske museer og samisk kunstsamling i Vest-Finnmark. Fra kyst til viddegjennom gjenstander<br />
fotografier og immaterielle kulturminner<br />
RiddoDuottarMuseat - den største samiske kulturhistorisk gjenstandssamlingen i Norge<br />
Samlingen - næringsutøvelse, hushold, religion, håndverk/duodji og billedkunst med opprinnelse i hele Sápmi. Museet ligger ved elvebredden i sentrum av Guovdageaidnu/Kautokeino.<br />
Museumsbygget åpnet 1987. Utstillingslokalet utsmykket av den samiske kunstneren Trygve Lund Guttormsen. <br />
Basisutstillingen består av gjenstander fra den lokale samiske kulturen.<br />
Tomtearealet er dyrket mark fra begynnelsen av 1700-tallet, og var skoletomt fra 1883 til 1959. Friluftsmuseet:    Rekonstruert miljø fra Guovdageaidnu / Kautokeino slik for ca. 100 år siden, med flere fredede bygninger samt modellbygg av torvgammer og konstruksjoner fra reindrift og utmarksboplasser. I museets hovedbygning<br />
Permanent utstilling - lokal samisk kultur.  "Kirke-hytten 1650" - rekonstruert og oppført/utstilt innendørs. Bygd av tømmer - furu som den gang vokste lokalt. ErFinnmarks eldste stående bygning. Hytta ble oppført av den Svenske kronen og sto opprinnelig på samme sted som nå er museumsarealet.     Fiskeredskaper - brukt i tradisjonell innlandsfiske.  Ca. 1536 gjenstander.  Private arkivmateriale. Museet forvalter/eier en billedsamling på ca. 10 000 bilder - ikke utstilte.
    kauto_bygdetun.jpg
  • Ailu Utsi og datteren Sara Maja Utsi, familien driver med reindrift, duodji, dvs. samisk håndverk, og turisme i Finnmark, Finngammvannet, Kjøllefjord, Nordkyn. Samarbeider bl.a. med Hurtigruten.
    ailu_sara_maja_utsi_davvi_siida.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact