Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 1648 images found }

Loading ()...

  • Muslim Society in Trondheim (MST) Det Muslimsk Samfunnet i Trondheim, kjøpte en fredet bygning i bryggerekka i Trondheim for 5.6 millioner kroner i 2003, dvs. Kjøpmannsgata 53-55, og gjorde den om til moske.
    moske_trondheim_muslim_society.jpg
  • Muslim Society in Trondheim (MST) Det Muslimsk Samfunnet i Trondheim, kjøpte en fredet bygning i bryggerekka i Trondheim for 5.6 millioner kroner i 2003, dvs. Kjøpmannsgata 53-55 (den grønne), og gjorde den om til moske.
    moske_trondheim_muslim_society-4.jpg
  • Muslim Society in Trondheim (MST) Det Muslimsk Samfunnet i Trondheim, kjøpte en fredet bygning i bryggerekka i Trondheim for 5.6 millioner kroner i 2003, dvs. Kjøpmannsgata 53-55, og gjorde den om til moske.
    moske_trondheim_muslim_society-5.jpg
  • Steinhuset på Hadeland er at det er Norges eldste profane (verdslige) bygning på landet. Det er selvsagt et nasjonalt klenodium. Samtidig ser det så beskjedent ut der det ligger nær mer prominente representanter for middelalderens byggekunst. <br />
<br />
Vi er bare få hundre meter fra de storslåtte Søsterkirkene (Nikolaikirken og Mariakirken) på Granavollen, Hadeland. Steinhusets alder og funksjon er uklar, men funn tyder på at det kan ha vært bygget rundt 1210.<br />
<br />
Det er likevel ikke utelukkende et 1200-talls bygg vi i dag møter, for det ble fornyet og reparert på 1500-tallet etter en brann. De høye gavlene ble reist først rundt 1900, etter det man antok var opprinnelig form. Selve huset er på 8×12 meter over to etasjer med hvelvet kjeller underst. Kjelleren er hogget ned i berggrunnen og viser rester av en peis. En steintrapp fører opp til første plan. Her er et stort rom med peis. Andre etasje utgjøres av en stor sal med peis og et eldgammelt privet (toalett). Opprinnelige adkomst var gjennom en utvendig svalgang.<br />
<br />
Funksjonen er også usikker. Noen har spekulert i at det var del av et kloster, eller i det minste hvilested for munker som vandret pilegrimsleden til Trondheim like bortenfor. Der går den ennå. Sannsynligvis var det en prost ved navn Bård som førte opp bygget med sine solide dimensjoner. Her var det nemlig både i før-reformatorisk tid og etter reformasjonen, prestegård for Gran. Huset kan både ha vært bolig, gildesal og, ettersom konstruksjonen er så solid, festningsverk i tider med ufred. Opplysningsvesenets fond, overdro i 1972 Steinhuset til en nyetablert stiftelse, men beholdt eiendommen rundt. Stiftelsen Steinhuset etablerten kulturell møteplass på Hadeland. Det leies ut til møter, konserter og selskaper. KILDE:  https://norge.sandalsand.net/steinhuset-pa-hadeland-norges-eldste-profane-bygning-pa-landet/ Steinhuset på Gran prestegård, er enestående i sitt slag på bygdene i Norge. Selv om det er mindre, har huset meget til
    steinhuset_gran-3.jpg
  • Steinhuset på Hadeland er at det er Norges eldste profane (verdslige) bygning på landet. Det er selvsagt et nasjonalt klenodium. Samtidig ser det så beskjedent ut der det ligger nær mer prominente representanter for middelalderens byggekunst. <br />
<br />
Vi er bare få hundre meter fra de storslåtte Søsterkirkene (Nikolaikirken og Mariakirken) på Granavollen, Hadeland. Steinhusets alder og funksjon er uklar, men funn tyder på at det kan ha vært bygget rundt 1210.<br />
<br />
Det er likevel ikke utelukkende et 1200-talls bygg vi i dag møter, for det ble fornyet og reparert på 1500-tallet etter en brann. De høye gavlene ble reist først rundt 1900, etter det man antok var opprinnelig form. Selve huset er på 8×12 meter over to etasjer med hvelvet kjeller underst. Kjelleren er hogget ned i berggrunnen og viser rester av en peis. En steintrapp fører opp til første plan. Her er et stort rom med peis. Andre etasje utgjøres av en stor sal med peis og et eldgammelt privet (toalett). Opprinnelige adkomst var gjennom en utvendig svalgang.<br />
<br />
Funksjonen er også usikker. Noen har spekulert i at det var del av et kloster, eller i det minste hvilested for munker som vandret pilegrimsleden til Trondheim like bortenfor. Der går den ennå. Sannsynligvis var det en prost ved navn Bård som førte opp bygget med sine solide dimensjoner. Her var det nemlig både i før-reformatorisk tid og etter reformasjonen, prestegård for Gran. Huset kan både ha vært bolig, gildesal og, ettersom konstruksjonen er så solid, festningsverk i tider med ufred. Opplysningsvesenets fond, overdro i 1972 Steinhuset til en nyetablert stiftelse, men beholdt eiendommen rundt. Stiftelsen Steinhuset etablerten kulturell møteplass på Hadeland. Det leies ut til møter, konserter og selskaper. KILDE:  https://norge.sandalsand.net/steinhuset-pa-hadeland-norges-eldste-profane-bygning-pa-landet/ Steinhuset på Gran prestegård, er enestående i sitt slag på bygdene i Norge. Selv om det er mindre, har huset meget til
    steinhuset_gran-2.jpg
  • Steinhuset på Hadeland er at det er Norges eldste profane (verdslige) bygning på landet. Det er selvsagt et nasjonalt klenodium. Samtidig ser det så beskjedent ut der det ligger nær mer prominente representanter for middelalderens byggekunst. <br />
<br />
Vi er bare få hundre meter fra de storslåtte Søsterkirkene (Nikolaikirken og Mariakirken) på Granavollen, Hadeland. Steinhusets alder og funksjon er uklar, men funn tyder på at det kan ha vært bygget rundt 1210.<br />
<br />
Det er likevel ikke utelukkende et 1200-talls bygg vi i dag møter, for det ble fornyet og reparert på 1500-tallet etter en brann. De høye gavlene ble reist først rundt 1900, etter det man antok var opprinnelig form. Selve huset er på 8×12 meter over to etasjer med hvelvet kjeller underst. Kjelleren er hogget ned i berggrunnen og viser rester av en peis. En steintrapp fører opp til første plan. Her er et stort rom med peis. Andre etasje utgjøres av en stor sal med peis og et eldgammelt privet (toalett). Opprinnelige adkomst var gjennom en utvendig svalgang.<br />
<br />
Funksjonen er også usikker. Noen har spekulert i at det var del av et kloster, eller i det minste hvilested for munker som vandret pilegrimsleden til Trondheim like bortenfor. Der går den ennå. Sannsynligvis var det en prost ved navn Bård som førte opp bygget med sine solide dimensjoner. Her var det nemlig både i før-reformatorisk tid og etter reformasjonen, prestegård for Gran. Huset kan både ha vært bolig, gildesal og, ettersom konstruksjonen er så solid, festningsverk i tider med ufred. Opplysningsvesenets fond, overdro i 1972 Steinhuset til en nyetablert stiftelse, men beholdt eiendommen rundt. Stiftelsen Steinhuset etablerten kulturell møteplass på Hadeland. Det leies ut til møter, konserter og selskaper. KILDE:  https://norge.sandalsand.net/steinhuset-pa-hadeland-norges-eldste-profane-bygning-pa-landet/ Steinhuset på Gran prestegård, er enestående i sitt slag på bygdene i Norge. Selv om det er mindre, har huset meget til
    steinhuset_gran.jpg
  • Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et større kongsgårdanlegg. I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i kongsgårdanlegget gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. PILEGRIMSKIRKE<br />
Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.<br />
<br />
KOLLEGIATKIRKE<br />
Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til ett av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen  og Tønsberg. I dag er Olavskirken den  eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.<br />
<br />
FORFALL<br />
Etter reformasjonen i 1536 forfalt kirkebygningen.<br />
<br />
I 1745 skriver amtmann De Fine blant annet dette om Olavskirken på Avaldsnes:<br />
«I blant dem er Augvoldsnes Kirke den mærkværdigste, som Kong Hagen Hagenson lod bygge, og er een blant de første Lands Bye Kirker i Norge. (Sturl, 795).<br />
Den har været af een meeget Skiøn, Stor og Kostbar Muuret bygning, alt vinkelmessige Hveegsteene udi alle Hiørner, samt vindues-huller og Dørrer, hvor kanterne inden og uden ere av Hveegsteene indmuurede i Zirligste orden, paa gammel Goetisk brugelig Bygnings maade, med adskillige udhugne indholinger, og et høyt Taarn med vindel Trapper udi af skiønne tilhugne Hveegsteene…» På  midten av 1800-tallet startet restaureringsarbeidene. I 1929 var kirken restaurert slik vi ser den i dag.<br />
<br />
KIRKEN UNDER SISTE VERDENSKRIG<br />
Under krigen la presten Lars Skadberg ned arbeidet, og  kirken ble stengt. Tyskerne ville rive kirket
    avaldsnes_kirke_olavs.jpg
  • Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et større kongsgårdanlegg. I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i kongsgårdanlegget gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. PILEGRIMSKIRKE<br />
Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.<br />
<br />
KOLLEGIATKIRKE<br />
Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til ett av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen  og Tønsberg. I dag er Olavskirken den  eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.<br />
<br />
FORFALL<br />
Etter reformasjonen i 1536 forfalt kirkebygningen.<br />
<br />
I 1745 skriver amtmann De Fine blant annet dette om Olavskirken på Avaldsnes:<br />
«I blant dem er Augvoldsnes Kirke den mærkværdigste, som Kong Hagen Hagenson lod bygge, og er een blant de første Lands Bye Kirker i Norge. (Sturl, 795).<br />
Den har været af een meeget Skiøn, Stor og Kostbar Muuret bygning, alt vinkelmessige Hveegsteene udi alle Hiørner, samt vindues-huller og Dørrer, hvor kanterne inden og uden ere av Hveegsteene indmuurede i Zirligste orden, paa gammel Goetisk brugelig Bygnings maade, med adskillige udhugne indholinger, og et høyt Taarn med vindel Trapper udi af skiønne tilhugne Hveegsteene…» På  midten av 1800-tallet startet restaureringsarbeidene. I 1929 var kirken restaurert slik vi ser den i dag.<br />
<br />
KIRKEN UNDER SISTE VERDENSKRIG<br />
Under krigen la presten Lars Skadberg ned arbeidet, og  kirken ble stengt. Tyskerne ville rive kirket
    avaldsnes_kirke_olavs-3.jpg
  • Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et større kongsgårdanlegg. I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i kongsgårdanlegget gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. PILEGRIMSKIRKE<br />
Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.<br />
<br />
KOLLEGIATKIRKE<br />
Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til ett av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen  og Tønsberg. I dag er Olavskirken den  eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.<br />
<br />
FORFALL<br />
Etter reformasjonen i 1536 forfalt kirkebygningen.<br />
<br />
I 1745 skriver amtmann De Fine blant annet dette om Olavskirken på Avaldsnes:<br />
«I blant dem er Augvoldsnes Kirke den mærkværdigste, som Kong Hagen Hagenson lod bygge, og er een blant de første Lands Bye Kirker i Norge. (Sturl, 795).<br />
Den har været af een meeget Skiøn, Stor og Kostbar Muuret bygning, alt vinkelmessige Hveegsteene udi alle Hiørner, samt vindues-huller og Dørrer, hvor kanterne inden og uden ere av Hveegsteene indmuurede i Zirligste orden, paa gammel Goetisk brugelig Bygnings maade, med adskillige udhugne indholinger, og et høyt Taarn med vindel Trapper udi af skiønne tilhugne Hveegsteene…» På  midten av 1800-tallet startet restaureringsarbeidene. I 1929 var kirken restaurert slik vi ser den i dag.<br />
<br />
KIRKEN UNDER SISTE VERDENSKRIG<br />
Under krigen la presten Lars Skadberg ned arbeidet, og  kirken ble stengt. Tyskerne ville rive kirket
    avaldsnes_kirke_olavs-2.jpg
  • Logtun kirke, steinkirke på Frosta i Nord-Trøndelag, like ved stedet hvor Frostatinget ble holdt. Man tror at Frostatingsloven  har vært oppbevart i en kiste i kirken. Kirken har en spesiell altertavle som ble utskåret i 1652, og malt i 1655. I følge Frostatingsloven var det en kirke her allerede på slutten av 1100-tallet. Nnåværende bygning trolig oppført på 1500-tallet. Den var hovedkirke på bygda frem til 1862, da den ble nedlagt fordi det kom en ny kirke på Presthus. Kirka ble i 1903 gitt til Fortidsminneforeningen. Gjeninnviet i 1950, og blir i dag brukt til bryllup og gudstjenester.
    logtun_kirke_frosta.jpg
  • Logtun kirke, steinkirke på Frosta i Nord-Trøndelag, like ved stedet hvor Frostatinget ble holdt. Man tror at Frostatingsloven  har vært oppbevart i en kiste i kirken. Kirken har en spesiell altertavle som ble utskåret i 1652, og malt i 1655. I følge Frostatingsloven var det en kirke her allerede på slutten av 1100-tallet. Nnåværende bygning trolig oppført på 1500-tallet. Den var hovedkirke på bygda frem til 1862, da den ble nedlagt fordi det kom en ny kirke på Presthus. Kirka ble i 1903 gitt til Fortidsminneforeningen. Gjeninnviet i 1950, og blir i dag brukt til bryllup og gudstjenester.
    logtun_kirke_frosta.jpg
  • Einar Engen, antikvar ved Stiftelsen Domkirkeodden. Vil frede skog for restaureringsformål, for dagens virke fra skogbruket er for ungt, og duger ikke. Her ved Storaunstuggu fra 1666, Tydals eldste bygning. Old houses in Tydal
    storaunstuggu_tydal003.JPG
  • Storaunstuggu fra 1666, Tydals eldste bygning. Old houses in Tydal
    storaunstuggu_tydal001.JPG
  • Storaunstuggu fra 1666, Tydals eldste bygning. Old houses in Tydal
    storaunstuggu_tydal004.JPG
  • hus, bygning. Ås i Tydal. Foto: Bente Haarstad Old houses in Tydal
    08 hus ås (4).JPG
  • bygning_meraker.jpg
  • Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar av noe slag. Nord og østveggen fikk nok sine kalkmalerier på 1500-tallet, men de ble snart overkalket og glemt. Men utsmykningsbølgen som nådde Trøndelag i 1640
    byneset_kirke_trondheim.jpg
  • Dombås kirke en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein. "Taket og tårnet er også tekt med skifter. Dombås kyrkje har et interiør med mange særegne detaljer. Altertavla er måla av Greta Thiis. Preikestolen er måla av arkitekten selv, Magnus Poulsen. Kyrkja har (hadde) eit 20 stemmers, nytt orgel fra 2018. Kirken er listeført hos Riksantikvaren som kulturminne. Erik Langdalen er arkitekt for gjenoppbygningen. Dombås kirke ble påtent og fikk store brannskader 20.02.2020. I juli 2021 pågår fortsatt sanerings- og restaureringsarbeidet. Og kirken er stengt for gudstjenester og kirkelige handlinger." (info ved kirken) <br />
<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip) Document 19.08.2020: Somalieren «Abdul» (28) møter i dag for Nord-Gudbrandsdal tingrett, tiltalt for grovt skadeverk etter å ha satt fyr på den verneverdige korskirken på Dombås.<br />
<br />
Kirken fikk omfattende skader, taksert til minst 20 millioner kroner ifølge tiltalen. 28-åringen, som vi har valgt å kalle «Abdul», må også svare for å ha forsøkt å tenne på Sel kirke.<br />
<br />
28-åringen er somalisk statsborger. Politiet har tidligere nektet å opplyse Document om hans asylstatus, og henvist til at den er taushetsbelagt. Document avslørte i mars at Abdul hadde et hevnmotiv, knyttet til koranbrenningen i Kristiansand:<br />
<br />
«Han har oppgitt som grunn til handlingene at han var sint og forbannet fordi en norsk mann har satt fyr på koranen, uten at politiet har gjort noe med det», het
    dombas_kirke_juni2021.jpg
  • Byneset kirke var valgkirke i 1814. "I denne kirken ble første runde av valgene til riksforsamlingen i 1814 gjennomført. Dette var Norges første nasjonal valg." Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar a
    byneset_kirke_valgkirke.jpg
  • Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar av noe slag. Nord og østveggen fikk nok sine kalkmalerier på 1500-tallet, men de ble snart overkalket og glemt. Men utsmykningsbølgen som nådde Trøndelag i 1640
    byneset_kirke_trondheim.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-19.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-25.jpg
  • Arm Strom aka Marianne Strøm, t.v.: Hysteriets portvoktere, Akryl på lerret. "Vi behøver ikke gå tusen år tilbake i tid for å finne eksempler på at religiøse ledere allierer seg med dominante, udemokratiske menn, og skor seg på myter og sagn." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-24.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673-5.jpg
  • Old houses in Selbu, Norway.
    brumoen_vinter2.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-19.jpg
  • Trygve Skogrand, digital collage; Paradise Lost. "Jeg har arbeidet med møtet mellom det hverdagslige og det hellige i hele mitt kunstnerskap. "Paradise Lost" er en serie som omhandler mennesker som møtestedet mellom ånd og natur, mellom synd og tilgivelse, mellom sitt fornektede, avkledde selv og sitt ideelle, tenkte selvbilde. En gåtefull skapning som lever i dragning og lengsel etter sin naturlige tilhørighet i begge verdener, to verdener som kanskje ikke er så langt fra hverandre som vi har lett for å tro." (katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-17.jpg
  • "Emmanuel Barrouyer, Healing og flere verk. Billedkunstner, fotograf og skuespiller bosatt i Paris. Arbeidene hans fokuserer på to hovedretninger: Spørsmålet om kjønn og identitet samt spiritualitet. I et inderlig forsøk på å være upåvirket av noe dogme, tar han til orde for en tilbakevending til den hellige naturen som et sted for tilbedelse. Et sted hvor treet er antenne mellom jorden og himmelen - for å koble seg til det store mysteriet. En tilbakevending til animismen." (fra katalogen) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-16.jpg
  • Marc Kiska, foto; Snow White. "Multikunstneren Kiska (38) har de siste årene fått stor oppmerksomhet i internasjonal kulturpresse for forfatterskapet og kunstfotografiene sine. I 2022 gir han ut flere bøker, bl.a. 3. utgave av fotokunstboken "Outlandish/Room/". Hovedtema i Kiska's kunstnerskap er spesielt knyttet til identitetsutviklingsprosesser hos unge menn og overgangen mellom pubertetens lekenhet, uskyld og spontan kreativitet og voksenlivets lydighetskrav og konformitetspress. I de siste årene har Kiska utforsket naturspiritualitet, sjamanisme og alkymismens mystikk i kunsten sin, på leting etter dypere forbindelse til verden, virkeligheten og selv livsnerven." Det motsatte av kristendom med andre ord. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-14.jpg
  • Mette Friid, mixed medium; Gjør døren høy, gjør porten vid. (#116) "Gjennom kunsten forsøker jeg med en viss lekenhet å gi liv til ulike prosesser som foregår i meg. Livet er en alkymistisk prosess mot helthet i sjel, sinn og kropp." Null kristendom der også, heller tvert imot.  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-10.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-2.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond-4.jpg
  • "Deg være ære", står det på dette korset ved For kirke i Stod sokn i Nord-Innherad prosti. Kirken er bygget i mur og ble oppført i 1846. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Linstow type. 2019: Takarbeidet er fullført og nå gjenstår malerarbeid og nedvasking. I samråd med kirkevergen i Steinkjer har Stod menighetsråd besluttet at For kirke åpnes midlertidig til og med konfirmasjonen (19. mai)<br />
Etter dette stenges kirken igjen for maling av tak. Kirkesøk.net: Om kirkebygg på 1800-tallet: Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. <br />
Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljeleme
    for_kirke_steinkjer-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_finnset_selbustrikk.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-4.jpg
  • Old houses in Selbu, Norway.
    brumoen_vinter.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-3.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-22.jpg
  • Prekestol-Pride: Frederick Nathanael (leder Pride Art) og Vegard Øidvin; Prekestolen - Hommage til Marsha P. Johnson (2018). Fra prosjektet GAYGING, serien Ars Moriendi. "Kunstnerduoen stiller ut et av verkene fra serie; en ikonografisk, skulpturell fremstilling av hjelpemidler og andre objekter knyttet til alderdom og tolket gjennom undergrunnskulturelle referanser. I overdimensjonert og ironiserende perspektiv, trekker prosjektet på skeiv estestikk og undersøker hvordan alderdommen kan iscenesettes mer autentisk utenfor heteronormativ ramme. Verk fra serien er kjøpt inn av en av Norges største samtidskunstsamlere, og inngår i Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Øydvin, utdannet innen kunst og reklame er opptatt av homofil frigjøring i sin kunst. Nathanael, kunstner og psykoterapeut, sentral i organisering av Pride Art siden 2007, er spesielt opptatt av eksistensielle spørsmål, mening og identitetsutvikling." (katalogen) Og den kristne Olavsarven, er noen opptatt av den? Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-18.jpg
  • T.h. Roger Robberstad, fototrykk; Christ leavetaking of the cross. "Sammensatt av tre elementer. Pressefoto fra en av flyktningetransportene med tog fra Polen, nedtakelsen av et copus fra et middelalderkrusifiks i Mariupol, og fragmenter av Michelangelo Merisi da Caravaggio, Desposisjon. Viser smerte uten håp i tre stadier.Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-15.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-11.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-8.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-3.jpg
  • Blomsterdekorasjonen ved Olavsstøtta er preget med Olavskorset. Det brukes bl..a. som Verdal kommunes kommunevåpen: «På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset». Motivet er hentet fra en billedframstilling over Olav den helliges liv og død på et alterbord datert til omkring år 1300, opprinnelig sannsynligvis fra Haltdalen stavkirke, idag oppbevart i Nidaros domkirke (I museet i Erkebispegården, Olavsfrontalet). Verdals kommunevåpen omtales noen ganger som «Olavskorset». (Wikip) Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen
    prideart_olavshaugen.jpg
  • Hild K; Forsaken. Digital print. "I 2003 hadde jeg en dyp og transformativ åndelig oppvåkning. Kjernen i oppvåkningen var kontakten med min feminitet, som var dypt fortrengt i psyken. Samtidig var det som om det evige og det gudommelige våknet i meg, og siden har det vært en reise i å utforske og forene det gudommelige og det menneskelige så vel som det maskuline og feminine til det helhetlige individet som er jeg. I norrøn mytologi finnes hermafroditten Ymer, og i Østen har vi Shiva/Shakti og Yin/Yang som eksempler på de to aspektene ved all skapelse - en skapelse ut i fra enhet som er både hel og delt. Hermafroditten eller den androgyne finnes også som et slags mål og ideal i vestlig alkemy. Futanarien er et tilbakevendende tema i mine bilder. Futunari er det japanske ordet for hermafrodittisme. Bortsett fra at jeg kjenner meg igjen i futunarien, synes jeg symbolet er spennende fordi det er ladet både som en moderne pornografisk sjanger og samtidig bærer på en dyp åndelighet."  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-7.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok.jpg
  • Gravstein på kirkegården til Stemshaug kirke i Aure på Nord-Møre. På gravminnet står det: "Her hviler to sovjetiske soldater omkommet i tysk fangenskap. Stalag 11B 104 109, og Stalag 11B 104 159." Den norske kirke og hører til Stemshaug sokn, Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Kirken ble innviet 9. desember 1908 og er en langkirke av reisverk, bygd i stavkirkestil. Dragehoder er et utsmykningselement som har blitt hyppig brukt i både eksteriør og interiør. De kan blant annet synes på taket som takutstikk og på møblement inne i kirken. Arkitekten som utarbeidet tegningene var Hans Jacob Sparre. Stemshaug kirke har 288 sitteplasser. På en haug på kirkens nordlige side står en bauta over to falne sambygdinger, Lars Lesund og Hermann Aarvåg. Begge døde i april 1940 og ofret sitt liv under frihetskampen for Norge, under andre verdenskrig. Her ligger også gravminne over russiske soldater. Stemshaug Church, a parish church of the Church of Norway in Aure Municipality in Møre og Romsdal county, Norway. Located in the village of Stemshaug. It is the church for the Stemshaug parish which is part of the Ytre Nordmøre prosti (deanery) in the Diocese of Møre. The red, wooden church was built in a long church design in 1908 by the architect Hans Jakob Sparre. The architect used a dragestil design for the church. The church seats about 300 people. (Wikip.)
    stemshaug_kirke_aure08-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Kirken ca 838 år i 2021.  Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene. Selbu kirke er en langkirke fra opprinnelig 1150 i Selbu kommune, Trøndelag. Wiki: The earliest existing historical records of the church date back to the year 1409, but the church was not new that year. The old stone church was likely built around the year 1150. It was originally built as a single-nave long church with narrower choir with a lower roof line in the southeast. It is believed that the choir was built first, around the mid-12th century while the nave was completed afterwards. Dendrochronological analyses of the roof structure in the nave show that the timber for this was cut in 1176-1177. The stone for the church structure is converted sandstone.<br />
<br />
The large tower on the west end also houses the entry porch for the church. This tower was likely free-standing when it was originally built, possibly around the 1280s. The tower bell is dated to the year 1283. Later, the nave was extended further west so that the tower is now attached to the nave.<br />
<br />
The baroque altarpiece is from 1656 and was carved by Trøndelag-based artist and craftsman Johan Johansen (Johan bilthugger) and painted by Johan Hanssønn (kontrafeier).  Den eldste delen av kirken er fra 1100-tallet og romansk. Tårnet fra 1200-tallet var opprinnelig frittstående. Det har spissbue som etteraper gotisk stil, men som ikke har gotisk bærefunksjon. Kirken ble på 1800-tallet betydelig utbygd i to omganger. Det som sannsynligvis var den originale inngangsportalen fra 1100-tallet, er fremdeles synlig fra kapellet i tårnfoten. Én original vindusåpning er bevart over dagens våpenhus. Restaurer
    selbukirke_1150_biskopfinnset.jpg
  • Jesus og lammet, utsmykning av prekestolen, Markabygda kirke.  Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Et av de kjæreste og mest kjente bildene Jesus bruker om seg selv, er bildet med sauene og hyrden. Mennesket er som lammet eller sauen, mens Jesus som den gode hyrde bærer oss. Og, nettopp denne bildebruken fungerte godt i Jesu samtid. Så godt som alle kjente til jordbruk og dyrehold. Sauer var en normal del av samfunnslivet. Derfor kommuniserte slike lignelser ypperlig. I kapittel 10 hos Johannes snakker Jesus om sauer og hyrden, om døren inn til sauene samt om vaktmenn, leiekarer og røvere. Selv maler han ut og forklarer dette bildet ved å si at han selv både er døren inn til sauene, men også den gode hyrde.<br />
<br />
«11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. 16 Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. 17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. 18 Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.» (Johannes 10,11-18). To ganger i dette tekstavsnittet bruker Jesus uttrykket: «Jeg er den gode hyrde». (v.11 og 14). Han sammenlikner seg selv med gjeteren, hyrden.
    markabygda_kirke_1887_trond-2.jpg
  • Ekne kirke er en langkirke fra 1893 i Levanger kommune i Nord-Trøndelag.<br />
Byggverket er i tømmer og har 220 plasser. Arkitekt var O.M.Gunter Hommelvik. Kirken tilhører Nidaros bispedømme.
    ekne_kirke_1893_trondelag.jpg
  • Ekne kirke er en langkirke fra 1893 i Levanger kommune i Nord-Trøndelag.<br />
Byggverket er i tømmer og har 220 plasser. Arkitekt var O.M.Gunter Hommelvik. Kirken tilhører Nidaros bispedømme.
    ekne_kirke_1893_trondelag-2.jpg
  • For kyrkje, ligger i Stod sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1846. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Linstow type. 2019: Takarbeidet er fullført og nå gjenstår malerarbeid og nedvasking. I samråd med kirkevergen i Steinkjer har Stod menighetsråd besluttet at For kirke åpnes midlertidig til og med konfirmasjonen (19. mai)<br />
Etter dette stenges kirken igjen for maling av tak. Kirkesøk.net: Om kirkebygg på 1800-tallet: Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. <br />
Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitser
    for_kirke_steinkjer.jpg
  • For kyrkje, ligger i Stod sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1846. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Linstow type. 2019: Takarbeidet er fullført og nå gjenstår malerarbeid og nedvasking. I samråd med kirkevergen i Steinkjer har Stod menighetsråd besluttet at For kirke åpnes midlertidig til og med konfirmasjonen (19. mai)<br />
Etter dette stenges kirken igjen for maling av tak. Kirkesøk.net: Om kirkebygg på 1800-tallet: Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. <br />
Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitser
    for_kirke_steinkjer-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    per_prest_kvalvaag.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-7.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-6.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-5.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    konfirmanter_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    selbu_gospelkor.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673-6.jpg
  • Domus Domini, Herrens Hus, står det over inngangsdøre til Leinstrand kirke, en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo ette
    leinstrand_kirke_1673-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-4.jpg
  • R. Wangerud, spraymaling og akryl; Oh God, I love you. Med to menn med Pride-glorie, som begge skal forestille jomfru Maria, med Jesusbarn i favnen. Som sannsynligvis er unnfanget ved kjøp og salg, dvs surrogati. " Oh, God handler om å finne sine egne svar. Å være skeiv handler om å forstå seg selv, men det er ikke alltid like lett når flertallet snakker over deg. Man må lete for å finne informasjon, og oppdage ens egne sannheter. Ved å sette kristendommens mest kjente fedre i et elskelig forhold kommer en ny sannhet frem. En sannhet hvor det å elske er å leve, uansett hvilken form kjærliugheten tar." (egenomtale i katalogen) "Jomfru Maria" blir altså framstilt av Jesus som har et seksuelt forhold til Gud, og sammen har de kjøpt Jesusbarnet, eller noe sånt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-4.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-4.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673-4.jpg
  • Kirkegården ved Leinstrand kirke, en langkirke fra 1673, på Leinstrand, Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Original
    leinstrand_kirkegard.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673.jpg
  • brumoen_vinter.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identittet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finne rman mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alernative måter å godt seg selv på. Verkene vil appelere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-20.jpg
  • Det blå t.h. er "Moder Jord" av Tor Halvorsen aka T.H.E. Creator. Olje på lerret. "Jeg sier om meg selv at jeg er en multiartist og en Alien fra planeten kjærligheten, født på Lillestrøm. Tema er Lyset, Kraften og Kjærligheten, eller som jeg tenker, en høy frekvens av energi, en Alien-energi." (fra katalogen) Det lille nederst, ET? : Aleon Art, maleri; Ready to go home? "I flere år har Isak sett verden frsa et spirituelt ståsted, og hans interesse for utenomjordiske/interdimensjonale vesener har fått ham til å spørre seg om det kan være tettere bånd mellom dem og oss enn det vi aner." (fra katalogen)) Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-12.jpg
  • snasa_kirke_1200_tallet.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset-3.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april.jpg
  • Gjert Rognli viste også verket "Please forgive me" (som også har en lang tittel på samisk), altså en gylden pistol, som skyter ut et krusifiks, denne gang med Jesus på, ikke en korsfestet kråke. Pris for verket: 40.000 kroner. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-6.jpg
  • Gjert Rognli, samisk kujnstner: Sáivoloddi, - The shaman bird. Dvs. Korsfestet kråke eller ravn. "Med skulpturen trekker Rognli inn referanser til sn oppvekst blant noiadene og deres hjelpeånder blant dyrene. Ofte var denne hjelpeånden en fugl. Verket bærer med seg spørsmål om konflikt, fremmedgjøring, identitet, tro, sannhet og håp." (fra katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-5.jpg
  • Kunstnerne Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt har i følge katalogen forsket i å kombinere sine to så forskjellige, men sterke kunstneriske stemmer, for å skape tre bilder hvor kontrastene vil forsterke uttrykket i verkene. De har ønsket å fremme den ubetingede kjærligheten og det åndelige, hele mennesket på tross av kjønnsidentitet. Kunstnerne har utfordret kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner, i tillegg til andre spirituelle henvisninger." Bildet "Matriarch" har blant annet et blottet mannlig kjønnsorgan, pluss kvinnebryst. Fremstiller blant annet jomfru Maria som en mann, med blottet flatt bryst, med jesusbarnet. Bildet av biskopen er også blotter av seg, dog med kvinnebryst. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-2.jpg
  • Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshistorien i en politisk sammenheng. Fortell
    prideart_olavshaugen-5.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Kirken ca 838 år i 2021.  Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene. Selbu kirke er en langkirke fra opprinnelig 1150 i Selbu kommune, Trøndelag. Wiki: The earliest existing historical records of the church date back to the year 1409, but the church was not new that year. The old stone church was likely built around the year 1150. It was originally built as a single-nave long church with narrower choir with a lower roof line in the southeast. It is believed that the choir was built first, around the mid-12th century while the nave was completed afterwards. Dendrochronological analyses of the roof structure in the nave show that the timber for this was cut in 1176-1177. The stone for the church structure is converted sandstone.<br />
<br />
The large tower on the west end also houses the entry porch for the church. This tower was likely free-standing when it was originally built, possibly around the 1280s. The tower bell is dated to the year 1283. Later, the nave was extended further west so that the tower is now attached to the nave.<br />
<br />
The baroque altarpiece is from 1656 and was carved by Trøndelag-based artist and craftsman Johan Johansen (Johan bilthugger) and painted by Johan Hanssønn (kontrafeier).  Den eldste delen av kirken er fra 1100-tallet og romansk. Tårnet fra 1200-tallet var opprinnelig frittstående. Det har spissbue som etteraper gotisk stil, men som ikke har gotisk bærefunksjon. Kirken ble på 1800-tallet betydelig utbygd i to omganger. Det som sannsynligvis var den originale inngangsportalen fra 1100-tallet, er fremdeles synlig fra kapellet i tårnfoten. Én original vindusåpning er bevart over dagens våpenhus. Restaurer
    selbukirke_1150_biskopfinnset.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    fotosession_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-5.jpg
  • Gylden penis: Maya Jones & Simone Brefeldt, the Minus Collective; Sui Generis (of it's own kind). "Bildet portretterer en gudinne (med gylden penis) som forteller om fødsel og gjenfødsel, om å komme ut av skap, om frø og endelig om å få vokse. Å beskrive noen som sui generis, betyr at det ikke finnes noen andre eller annen av samme type. Dermed kan du ikke gjøre vurderinger om denne personen basert på andre ting. Arbeidene kunstnerne stiller ut viser til mytologi som oppmuntrer og feirer det unike ved identitet og selvuttrykk. Gudefigurer og mytologi generelt har vært viktige måter å finne veiledning i livet på. I mytologien finner man mange positive referanser til hva vi i dag opplever som brudd med normer for kjønn og seksualitet. Gudinnene det fortellers om i kunstnerkollektivet hjelper folk å finne seg selv og handler om identitet i det å transisjonere som transperson, alternative måter å godt seg selv på. Verkene vil appellere til positive og identitetsbyggende normbrudd, og viktigheten av å være seg selv heller enn å tilpasse seg konvensjoner." Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-21.jpg
  • Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-13.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond-5.jpg
  • Domus Domini, Herrens Hus, står det over inngangsdøre til Leinstrand kirke, en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo ette
    leinstrand_kirke_1673-3.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-9.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact