Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 26 images found }

Loading ()...

  • Spiss giftslørsoppen (Cortinarius rubellus) har vanligvis en spiss hatt, er kjøttfylt, og har gulaktige bånd eller felter på stilken. Inneholder giftstoffet orellanin, og kan gi svært alvorlig forgiftning selv ved små inntak. Spiss giftslørsopp er den farligste giftsoppen i Norge. Selv en ørliten bit kan ødelegge nyrene. En hypotese er at soppen er blitt giftig fordi den renser bakken for aluminium og farlige tungmetaller. <br />
The deadly webcap belongs to a group known as the Orellani, all of which are highly toxic, eating them results in kidney failure, often irreversible. The mushroom is generally tan to brown all over. has a conical to convex (partly flattening with maturity) cap of 2.5 to 8 centimetres. Tawny to date brown with paler margins, covered in fine, fibrous scales. Gills ochre or caramel-coloured, changing to deeper brown with age. The stipe is 5.5 to 11 centimetres, 0.5 to 1.5 centimetres thick with a bulbous base. It is the same colour or slightly paler than the cap, and can have yellow fragments of the veil attached to its lower half. The flesh is cream or pale yellow, but more tan below the pileipellis and in the stem base. It smells slightly of radishes and has no strong taste.<br />
The danger of Cortinarius rubellus was first recognized in 1972 in Finland, where four cases of poisoning had occurred, two of which resulted in permanent kidney failure. In 1979, three people holidaying in the north of Scotland were poisoned, after mistaking it for the chanterelle. Two of the three required kidney transplants. Twenty-two people were poisoned between 1979 and 1993 in Sweden, nine of which required a kidney transplant following end stage renal failure (ESRF). Among the edible species they mistook the mushroom for were Craterellus tubaeformis and Hygrophorus species as well as chanterelles. Craterellus tubaeformis can be distinguished by its funnel-shaped cap and ridges on the cap's underside rather than gills. (Wikip)
    spiss_giftslorsopp_cortinarius_rubel...jpg
  • Spiss giftslørsoppen (Cortinarius rubellus) har vanligvis en spiss hatt, er kjøttfylt, og har gulaktige bånd eller felter på stilken. Inneholder giftstoffet orellanin, og kan gi svært alvorlig forgiftning selv ved små inntak. Spiss giftslørsopp er den farligste giftsoppen i Norge. Selv en ørliten bit kan ødelegge nyrene. En hypotese er at soppen er blitt giftig fordi den renser bakken for aluminium og farlige tungmetaller. <br />
The deadly webcap belongs to a group known as the Orellani, all of which are highly toxic, eating them results in kidney failure, often irreversible. The mushroom is generally tan to brown all over. has a conical to convex (partly flattening with maturity) cap of 2.5 to 8 centimetres. Tawny to date brown with paler margins, covered in fine, fibrous scales. Gills ochre or caramel-coloured, changing to deeper brown with age. The stipe is 5.5 to 11 centimetres, 0.5 to 1.5 centimetres thick with a bulbous base. It is the same colour or slightly paler than the cap, and can have yellow fragments of the veil attached to its lower half. The flesh is cream or pale yellow, but more tan below the pileipellis and in the stem base. It smells slightly of radishes and has no strong taste.<br />
The danger of Cortinarius rubellus was first recognized in 1972 in Finland, where four cases of poisoning had occurred, two of which resulted in permanent kidney failure. In 1979, three people holidaying in the north of Scotland were poisoned, after mistaking it for the chanterelle. Two of the three required kidney transplants. Twenty-two people were poisoned between 1979 and 1993 in Sweden, nine of which required a kidney transplant following end stage renal failure (ESRF). Among the edible species they mistook the mushroom for were Craterellus tubaeformis and Hygrophorus species as well as chanterelles. Craterellus tubaeformis can be distinguished by its funnel-shaped cap and ridges on the cap's underside rather than gills. (Wikip)
    spiss_giftslorsopp_cortinarius_rubel...jpg
  • duftbrunpigg_hydnellum_suaveolens-2.jpg
  • duftbrunpigg_hydnellum_suaveolens.jpg
  • granskjellpigg, Sarcodon imbricatus. Ikke egentlig matsopp, men brukes i soppsoya og også tørket. Sarcodon imbricatus, commonly known as the shingled hedgehog or scaly hedgehog, is a species of tooth fungus in the order Thelephorales. The mushroom is edible. Many sources report it has a bitter taste, but others have found it delicious and suspect that the bitter specimens may be similar related species.[1] The mushroom has a large, brownish cap with large brown scales and may reach 30 cm (12 in) in diameter. On the underside it sports greyish, brittle teeth instead of gills, and has white flesh. Its spore print is brown.
    granskjellpigg_sarcodon_imbricatus-3.jpg
  • jul_goro-14.jpg
  • utegris_aursunden-9.jpg
  • utegris_aursunden-5.jpg
  • utegris_aursunden-4.jpg
  • utegris_aursunden.jpg
  • Norges kirker: Planen om å reise egen kirke for Heradgrenden lengst syd i Gol prestegjeld ble drøftet allerede da ny hovedkirke skulle bygges i slutten av 1870-årene. Planen ble tatt opp på ny omkring århundreskiftet; en byggekomité ble oppnevnt 1907, og kommunen ga tilsagn om å overta kirken (Svello II, s. 97). Arkitekt Ole Stein utarbeidet utkast til kirkebygg, som ble fremlagt i Kirkedepartementet 1912. Byggearbeidene kom imidlertid først i gang 1932 under ledelse av byggmester Johan Jensen fra Gol. Kirkegård var da nylig opparbeidet på parsell av Hoftun gård. Kirken ble innviet 30. september 1934.<br />
<br />
Kirken ligger på østsiden av hovedveien gjennom Hallingdal ca. 300 m sydøst for Gol sentrum. Kirkegården ble utvidet mot øst 1957. Bygningen er oppført av bindingsverk som er kledd med vekselpanel utvendig og innvendig. I hovedform og detaljer har den trekk både fra stenbasilikaen og stavkirken. Et kraftig vesttårn med telttak er bygget inn over skipets vestre del. Skipet har basilikalt tverrsnitt; midtskipet dekkes av sadeltak, og de lavere sideskip har pulttak ut fra midtskipets vegger. Koret er lavere og smalere enn midtskipet og avsluttes mot øst med en liten 7-sidet apside. Sadeltaket som dekket koret fortsetter ut over sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn på nordsiden. Foran kirkens vestportal står et åpent bislag med stolpebåret sadeltak. Et trappehus med pulttak på hver side av tårnet gir adkomst fra tårnfoten til annen etasje, som åpner seg i full bredde mot skipets vestgalleri. Foran vestenden av sideskipene er det åpne bislag og vindfang med dør til sideskipene. I deres østende er det også vindfang som har sideutgang til kirkegården og gir adkomst både til sideskip og sakristi.<br />
<br />
Skipet har 4 par stolper som bærer midtskipets langvegger og understøtter bindbjelker, som spenner tvers over rommet i rafthøyde. Bjelkene er avstivet mot stolpene med bueknær og bærer takstolens sperrer. Disse er avstivet med hanebjelke
    herad_kirke_hallingd.jpg
  • duftbrunpigg_hydnellum_suaveolens-3.jpg
  • granskjellpigg, Sarcodon imbricatus. Ikke egentlig matsopp, men brukes i soppsoya og også tørket. Sarcodon imbricatus, commonly known as the shingled hedgehog or scaly hedgehog, is a species of tooth fungus in the order Thelephorales. The mushroom is edible. Many sources report it has a bitter taste, but others have found it delicious and suspect that the bitter specimens may be similar related species.[1] The mushroom has a large, brownish cap with large brown scales and may reach 30 cm (12 in) in diameter. On the underside it sports greyish, brittle teeth instead of gills, and has white flesh. Its spore print is brown.
    granskjellpigg_sarcodon_imbricatus-2.jpg
  • jul_goro-11.jpg
  • jul_goro-10.jpg
  • utegris_aursunden-8.jpg
  • utegris_aursunden-6.jpg
  • utegris_aursunden-2.jpg
  • utegris_aursunden-3.jpg
  • utegris_aursunden-7.jpg
  • ligner pelargoniumslørsopp,  Cortinarius flexipes, men ikke endelig identifisert. Hatt klokkeformet med spiss pukkel, 2-3 cm. Fint hvitskjellet på mørk grå til gråbrun bunn. Skiver gråbrune til brune. Stilk 5-7 cm, blek gråbrun og hvittrådet, ringsone øverst. Lukt minner om pelargonium, smak mild. Uspiselig. Vanlig til Nordland. Cortinarius flexipes is a fungus, specifically a mushroom, a small brown species in the genus Cortinarius. It is commonly known as the Pelargonium webcap because of its unusual smell of Pelargonium (the household "geranium"). This species of mushroom is found in Europe and North America. It is hygrophanous, and belongs to the Telamonia group, being thin-fleshed and having a dry cap and stipe. Synonymer: Cortinarius paleaceus  and Cortinarius paleiferus.
    pelargoniumslorsopp_cortinarius_flex...jpg
  • slørsopper ved gran, Stormyråsen, De brune hattene blir ganske store.
    slorsopper_cortinarius-4.jpg
  • Sannsynligvis blank droneflue (Eristalis rupium) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Utbredt over hele Norge. Middelsstor (10-14 mm), mørk, blank blomsterflue. Den kan kjennes på den blanke, sparsomt hårete kroppen og den store, tydelige, brune flekken midt i vingen. Ansiktet med en tydelig, svart midtstripe, på sidene ganske tynt, lyst bestøvet slik at den svarte grunnfargen kommer fram. Antennebørsten har lange hår. Thorax er litt lengre enn bred, ganske blank. Hannens bakkropp har et par ganske små, trekantede, gulaktige sideflekker. Beina er gule og svarte. På bakbeina er lårene svarte, leggene gule i den indre halvdelen og svarte i den ytre, føttenes første ledd gult, de øvrige svarte. Vingene har en markert (særlig hos hunnen), mørkbrun flekk i midten og et brunsvart vingemerke som er litt lengre enn bredt. Blomstrende purreløk er tydeligvis attraktivt for pollinerende insekter.
    blank_droneflue_sanns.jpg
  • Du skal elske Herren din Gud. Et såkalt rebusmaleri i Nore stavkirke i Numedal.<br />
Slike malerier skal være inspirert av Melchior Mattsperger, som i 1685  i Augsburg utga en «figur-Bibel». Det var en bok med 250 kobberstikk med rebuser over bibelsitat. Den kom ut som tresnitt i 1705, og i 1710 ble den utgitt i København som «En liden Billed-Bibel» med den lange tittel: «CCLII Udvalde og med 800 billeder udlagde Bibliske Hoved-Sprog, eller En saa kaldet liden Billed-Bibel : gemyttet til Forfriskelse; og Ungdommen til Nytte, at den derved maa lære at nevne en hver ting med sit rette Nafn, og uden nogen møye at erindre sig den Hellige Skrifftes Sprog : oversat af det Tydske Tungemaal».<br />
Boken ble meget populær, men hva slags bok var det? Var det en barnebok? En lære- og lesebok? En underholdningsbok? Målet var å vekke ettertanke gjennom intellektets løsning og lesning.<br />
Et minne om disse bøkenes rebussider finnes også på kirkeveggene våre. Uvdal kirke er ett eksempel, Nore stavkirke et annet. I Nore er det ikke en vegg som står urørt av en pensel: I flotte farger løper det malte draperier, blader, frukt og blomster rundt veggene. Tverrarmene (korsarmene) ble utvidet i 1709 og 1714 og er dekorerte i flere etapper. Her finner vi rebuser, muligens malt i 1731, da det heter at «fast heele Kirken» ble malt.<br />
Tekst og bilder i er plassert i store grenmedaljonger i lyse og lette farger på hvit bakgrunn. De er i hovedsak malt i gult med brune konturer og i blågrått med konturer i sort. Tekstene er i sirlig kursiv malt i sort. En bladkrans har innskrift: «Ps. 17.V.8. Bevar mig HERRE som en øyesten (figur av et øye og en sten) i øyet (figur av et øye). Beskierme mig under Dine vingers skygge (figur av vinger og vingeskygge) Herre lad mig sicker Bygge [Under dine] Wingers skygge».<br />
Bildene i Nore skiller seg litt fra bokens bilder og tekst. Kanskje har det vært flere varianter av disse rebusene, eller kanskje har kunstneren tatt seg noen friheter? Hvem
    nore_stavkirke-13.jpg
  • Sannsynligvis rynkehette.  Mycena galericulata, the common bonnet, the toque mycena, or the rosy-gill fairy helmet. Rynkehette er en foholdsvis stor, grå til gråbrun hettesopp. Vokser fortrinnsvis på løvved, men kan forekomme på barved. Den har en karakteristisk rynket hatt, en meget seig stilk og tydelig melsmak. Typisk er også de klubbeformede cheilocystidene med fingeraktige utvekster. Sommerhette kan være til forveksling lik, men skilles lett på glatte cheilocystidier. Flekkskivehette likner også og er dessuten ganske lik mikroskopisk. Men den har oftest rødbrune flekker, mangler melsmaken, har mindre sporer og nesten glatte hatthudceller. Rynkehette kan finnes hele året, så lenge det er plussgrader, og er svært vanlig i hele landet.<br />
Forvekslingsarter til rynkehette: Flekkskivehette, Mycena maculata. Mellomstor til stor hettesopp som vokser i knipper på råtnende stubber av både løv- og bartrær. Typisk er den karakterisert av en forholdsvis mørk hatt som får rødbrune flekker med alderen, og som til slutt kan bli fullstendig rødbrun. Også skiver og stilk antar den samme rødbrune misfargingen. Hyfene i hatthuden er tilnærmet helt glatte, noe som skiller den klart fra rynkehette når rødflekkingen ikke er tydelig. Den sistnevnte skilles også på at den smaker av mel. En lite påaktet forvekslingsart er sølvhette, som også kan få rødbrune flekker. Den skilles imidlertid lett på mikroskopiske karakterer, blant annet sterkt divertikulate hatthudhyfer. Flekkskivehette opptrer om høsten og utbredt over store deler av landet, om enn ikke så vanlig. <br />
Sommerhette, Mycena abramsii. mellomstor, gråbrun Mycena som vokser på stubber, mosekledde stammer og nedfalne greiner av fortrinnsvis løvtrær. Den er karakterisert av en vannholdig stilk, glatte, tilspissede cheilocystidier og nesten sylindriske sporer. Lukten er oftest mer eller mindre nitrøs. Sommerhette kan i felt lett forveksles med andre gråbrune hettesopper, som rynkehette, liten
    rynkehette_mycena_galericulata-2.jpg
  • Sannsynligvis rynkehette.  Mycena galericulata, the common bonnet, the toque mycena, or the rosy-gill fairy helmet. Rynkehette er en foholdsvis stor, grå til gråbrun hettesopp. Vokser fortrinnsvis på løvved, men kan forekomme på barved. Den har en karakteristisk rynket hatt, en meget seig stilk og tydelig melsmak. Typisk er også de klubbeformede cheilocystidene med fingeraktige utvekster. Sommerhette kan være til forveksling lik, men skilles lett på glatte cheilocystidier. Flekkskivehette likner også og er dessuten ganske lik mikroskopisk. Men den har oftest rødbrune flekker, mangler melsmaken, har mindre sporer og nesten glatte hatthudceller. Rynkehette kan finnes hele året, så lenge det er plussgrader, og er svært vanlig i hele landet.<br />
Forvekslingsarter til rynkehette: Flekkskivehette, Mycena maculata. Mellomstor til stor hettesopp som vokser i knipper på råtnende stubber av både løv- og bartrær. Typisk er den karakterisert av en forholdsvis mørk hatt som får rødbrune flekker med alderen, og som til slutt kan bli fullstendig rødbrun. Også skiver og stilk antar den samme rødbrune misfargingen. Hyfene i hatthuden er tilnærmet helt glatte, noe som skiller den klart fra rynkehette når rødflekkingen ikke er tydelig. Den sistnevnte skilles også på at den smaker av mel. En lite påaktet forvekslingsart er sølvhette, som også kan få rødbrune flekker. Den skilles imidlertid lett på mikroskopiske karakterer, blant annet sterkt divertikulate hatthudhyfer. Flekkskivehette opptrer om høsten og utbredt over store deler av landet, om enn ikke så vanlig. <br />
Sommerhette, Mycena abramsii. mellomstor, gråbrun Mycena som vokser på stubber, mosekledde stammer og nedfalne greiner av fortrinnsvis løvtrær. Den er karakterisert av en vannholdig stilk, glatte, tilspissede cheilocystidier og nesten sylindriske sporer. Lukten er oftest mer eller mindre nitrøs. Sommerhette kan i felt lett forveksles med andre gråbrune hettesopper, som rynkehette, liten
    rynkehette_mycena_galericulata.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact