Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 24 images found }

Loading ()...

  • mai_flagg-3.jpg
  • This maple tree (Acer platanoides, norwgian: spisslønn) is an invasive and unwanteds species by the norwegian environmental authorities. But they are not always a problem, isolated in a garden like here.
    acer_platanoides_maple-4.jpg
  • mai_flagg-2.jpg
  • mai_flagg.jpg
  • arctostaphylos_alpinushendalen_p-3.jpg
  • Lovmaking insects on leaves of columbine plants.
    akeleier_columbine_aquilegia-16.jpg
  • svartisen_bergfrue001.jpg
  • rosett_svartisen.jpg
  • This maple tree (Acer platanoides, norwgian: spisslønn) is an invasive and unwanteds species by the norwegian environmental authorities. But they are not always a problem, isolated in a garden like here.
    acer_platanoides_maple-3.jpg
  • This maple tree (Acer platanoides, norwgian: spisslønn) is an invasive and unwanteds species by the norwegian environmental authorities. But they are not always a problem, isolated in a garden like here.
    acer_platanoides_maple-2.jpg
  • This maple tree (Acer platanoides, norwgian: spisslønn) is an invasive and unwanteds species by the norwegian environmental authorities. But they are not always a problem, isolated in a garden like here.
    acer_platanoides_maple-6.jpg
  • Butare (Alaria esculenta) opptil tre meter fjærlignende tare som tidligere ble brukt til husdyrfor, menneskeføde og gjødsel. Kjennes på stilken i midten. Liker best vann kaldere enn 16 grader med mye bølger, fra Mandal og nord til Finnmark. <br />
Butare er, som andre tarer festet med flere tråder (heptar) til fast fjell. Stilken (stipes) er kort. Ulikt de andre tarene får stilken på butaren sporofyller, som er to rader med små mørkebrune blader fylt med sporer til formering. Et annet særtrekk er at stilken fortsetter som en del av avlange bladet (lamina) som utgjør det meste av butaren: Det blir opptil 20 cm bredt, flere meter langt, og fornyer seg hvert år vinterstid. Bladet vokser raskt fra januar til mai. Alaria esculenta, an edible seaweed, also known as dabberlocks or badderlocks, or winged kelp. It is a traditional food along the coasts of the far north Atlantic Ocean. It may be eaten fresh or cooked in Greenland, Iceland, Scotland and Ireland.
    IMG_8575.jpg
  • Plommer fra i fjor høst, med sjokolade, havre og vaniljeis. Pyntet med blader av oxalis, en slektning av gauksyre. Dessert fra Fagn. Jonas Andé Nåvik (30) åpnet egen restaurant i lokalene til velkjente Credo i Trondheim, da de flyttet ut av sentrum. Nåvik var i sin tid lærling ved Credo, men har siden blant annet arbeidet ved anerkjente Michelin-restauranter i Chicago og Stockholm, og i 2017 ble han med på det norske kokkelandslaget. Tilbake i Trøndelag startet han først homedining, der han serverte mat hjemme hos folk. Drømmeprosjektet var likevel restaurant i fine dining-klassen. Restauranten Fagn favner både  det, og casual dining. - Vi tjener mest på sistnevnte, men bistroen kommer restauranten til gode, sier Nåvik.
    fagn_midtbyen-7.jpg
  • Butare (Alaria esculenta) opptil tre meter fjærlignende tare som tidligere ble brukt til husdyrfor, menneskeføde og gjødsel. Kjennes på stilken i midten. Liker best vann kaldere enn 16 grader med mye bølger, fra Mandal og nord til Finnmark. <br />
Butare er, som andre tarer festet med flere tråder (heptar) til fast fjell. Stilken (stipes) er kort. Ulikt de andre tarene får stilken på butaren sporofyller, som er to rader med små mørkebrune blader fylt med sporer til formering. Et annet særtrekk er at stilken fortsetter som en del av avlange bladet (lamina) som utgjør det meste av butaren: Det blir opptil 20 cm bredt, flere meter langt, og fornyer seg hvert år vinterstid. Bladet vokser raskt fra januar til mai. Alaria esculenta, an edible seaweed, also known as dabberlocks or badderlocks, or winged kelp. It is a traditional food along the coasts of the far north Atlantic Ocean. It may be eaten fresh or cooked in Greenland, Iceland, Scotland and Ireland.
    IMG_8593.jpg
  • Orkideen korallrot, Corallorhiza trifida. yellow coralroot. Har lite klorofyll og mangler grønne blader, lever i symbiose med sopp. Relativt sjelden, og mest østlig utbredelse. Høydegrense 1300 m i Norge. Her fra vierkratt i fjellbjørkeskogen i Stugudal, Tydal i Sør-Trøndelag.
    korallrot_corallorhiza_trifida_tydal...jpg
  • Huldreblom, Epipogium aphyllum, , noe avblomstret, Malvik, Sør-Trøndelag. Særegen orkidé som mangler klorofyll. "Planten mangler blader og har noen få ganske store blomster som er spesielle på den måten at leppa som hos de fleste orkidéer peker ned, her står oppover. Huldreblom har en østlig utbredelse i Norge og forekommer ganske sjelden fra Østfold til Finnmark. Arten er fredet og vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste. Huldreblom mangler fungerende klorofyll og kan ikke utføre fotosyntese, noe som gjør at plantene må skaffe karbohydrater på annen måte. Som de fleste orkidéer har huldreblom sopprot (mykorrhiza) og slik skaffer planten seg karbohydrater og andre næringsstoffer. Sopp-partneren produserer ikke karbohydratene, men skaffer disse fra koblinger til andre, grønne planter. Slik snylter huldreblom på grønne planter i nærheten via soppen. Siden huldreblom ikke driver opptak av vann og mineralnæring fra jorda, har plantene ikke røtter, men de har en korallforma jordstengel. Stengelen er 10-30 cm, bladløse, men det de har et par bladslirer. Stenglene er bleikt gulbrune og ofte noe rødlige i toppen. Hver plante har en enkelt fåblomstret klase av store, hengende blomster. Hos de fleste orkidéer er blomsterstengelen vridd 180 grader, slik at det som er opp i knopp kommer nederst i den modne blomsten. Huldreblom har ingen dreiing, dermed står blomsterleppa opp. Leppa er gjennomskinnelig hvit med rosa, opphøyde striper. Leppa står rett opp og er bøyd bakover slik at den berører den store poseforma nektarsporen. Blomsten produserer kun meget lite nektar. De resterende fem blomsterbladene er hvite og ganske smale. De peker nedover i blomsten. Huldreblom har én fungerende pollenknapp som er delt i to pæreforma pollinier. Blomsten avgir en søtlig, bananlignende lukt. Arten er vurdert til laveste truakategori, sårbar (VU) i Rødlista, og er freda i Norge. Arten er knytta til fuktige, skyggefulle og moserike steder i skog, trolig
    huldreblom_epipogium_aphyllum.jpg
  • Butare (Alaria esculenta) opptil tre meter fjærlignende tare som tidligere ble brukt til husdyrfor, menneskeføde og gjødsel. Kjennes på stilken i midten. Liker best vann kaldere enn 16 grader med mye bølger, fra Mandal og nord til Finnmark. <br />
Butare er, som andre tarer festet med flere tråder (heptar) til fast fjell. Stilken (stipes) er kort. Ulikt de andre tarene får stilken på butaren sporofyller, som er to rader med små mørkebrune blader fylt med sporer til formering. Et annet særtrekk er at stilken fortsetter som en del av avlange bladet (lamina) som utgjør det meste av butaren: Det blir opptil 20 cm bredt, flere meter langt, og fornyer seg hvert år vinterstid. Bladet vokser raskt fra januar til mai. Alaria esculenta, an edible seaweed, also known as dabberlocks or badderlocks, or winged kelp. It is a traditional food along the coasts of the far north Atlantic Ocean. It may be eaten fresh or cooked in Greenland, Iceland, Scotland and Ireland.
    IMG_8588.jpg
  • Butare (Alaria esculenta) opptil tre meter fjærlignende tare som tidligere ble brukt til husdyrfor, menneskeføde og gjødsel. Kjennes på stilken i midten. Liker best vann kaldere enn 16 grader med mye bølger, fra Mandal og nord til Finnmark. <br />
Butare er, som andre tarer festet med flere tråder (heptar) til fast fjell. Stilken (stipes) er kort. Ulikt de andre tarene får stilken på butaren sporofyller, som er to rader med små mørkebrune blader fylt med sporer til formering. Et annet særtrekk er at stilken fortsetter som en del av avlange bladet (lamina) som utgjør det meste av butaren: Det blir opptil 20 cm bredt, flere meter langt, og fornyer seg hvert år vinterstid. Bladet vokser raskt fra januar til mai. Alaria esculenta, an edible seaweed, also known as dabberlocks or badderlocks, or winged kelp. It is a traditional food along the coasts of the far north Atlantic Ocean. It may be eaten fresh or cooked in Greenland, Iceland, Scotland and Ireland.
    IMG_8585.jpg
  • Orkideen korallrot, Corallorhiza trifida. yellow coralroot. Har lite klorofyll og mangler grønne blader, lever i symbiose med sopp. Relativt sjelden, og mest østlig utbredelse. Høydegrense 1300 m i Norge. Her fra vierkratt i fjellbjørkeskogen i Stugudal, Tydal i Sør-Trøndelag.
    korallrot_corallorhiza_trifida_tydal.jpg
  • Orkideen korallrot, Corallorhiza trifida. yellow coralroot. Har lite klorofyll og mangler grønne blader, lever i symbiose med sopp. Relativt sjelden, og mest østlig utbredelse. Høydegrense 1300 m i Norge. Her fra vierkratt i fjellbjørkeskogen i Stugudal, Tydal i Sør-Trøndelag.
    korallrot_corallorhiza_trifida_tydal...jpg
  • Rogn, blader Rowan (Sorbus aucuparia), European Rowan, Mountain ash, or European mountain ash, is a species of the genus Sorbus, native to most of Europe (except for the far south), and northern Asia.
    rogn_rowan_sorbus_aucuparia (1).jpg
  • Butare (Alaria esculenta) opptil tre meter fjærlignende tare som tidligere ble brukt til husdyrfor, menneskeføde og gjødsel. Kjennes på stilken i midten. Liker best vann kaldere enn 16 grader med mye bølger, fra Mandal og nord til Finnmark. <br />
Butare er, som andre tarer festet med flere tråder (heptar) til fast fjell. Stilken (stipes) er kort. Ulikt de andre tarene får stilken på butaren sporofyller, som er to rader med små mørkebrune blader fylt med sporer til formering. Et annet særtrekk er at stilken fortsetter som en del av avlange bladet (lamina) som utgjør det meste av butaren: Det blir opptil 20 cm bredt, flere meter langt, og fornyer seg hvert år vinterstid. Bladet vokser raskt fra januar til mai. Alaria esculenta, an edible seaweed, also known as dabberlocks or badderlocks, or winged kelp. It is a traditional food along the coasts of the far north Atlantic Ocean. It may be eaten fresh or cooked in Greenland, Iceland, Scotland and Ireland.
    IMG_8590.jpg
  • Du skal elske Herren din Gud. Et såkalt rebusmaleri i Nore stavkirke i Numedal.<br />
Slike malerier skal være inspirert av Melchior Mattsperger, som i 1685  i Augsburg utga en «figur-Bibel». Det var en bok med 250 kobberstikk med rebuser over bibelsitat. Den kom ut som tresnitt i 1705, og i 1710 ble den utgitt i København som «En liden Billed-Bibel» med den lange tittel: «CCLII Udvalde og med 800 billeder udlagde Bibliske Hoved-Sprog, eller En saa kaldet liden Billed-Bibel : gemyttet til Forfriskelse; og Ungdommen til Nytte, at den derved maa lære at nevne en hver ting med sit rette Nafn, og uden nogen møye at erindre sig den Hellige Skrifftes Sprog : oversat af det Tydske Tungemaal».<br />
Boken ble meget populær, men hva slags bok var det? Var det en barnebok? En lære- og lesebok? En underholdningsbok? Målet var å vekke ettertanke gjennom intellektets løsning og lesning.<br />
Et minne om disse bøkenes rebussider finnes også på kirkeveggene våre. Uvdal kirke er ett eksempel, Nore stavkirke et annet. I Nore er det ikke en vegg som står urørt av en pensel: I flotte farger løper det malte draperier, blader, frukt og blomster rundt veggene. Tverrarmene (korsarmene) ble utvidet i 1709 og 1714 og er dekorerte i flere etapper. Her finner vi rebuser, muligens malt i 1731, da det heter at «fast heele Kirken» ble malt.<br />
Tekst og bilder i er plassert i store grenmedaljonger i lyse og lette farger på hvit bakgrunn. De er i hovedsak malt i gult med brune konturer og i blågrått med konturer i sort. Tekstene er i sirlig kursiv malt i sort. En bladkrans har innskrift: «Ps. 17.V.8. Bevar mig HERRE som en øyesten (figur av et øye og en sten) i øyet (figur av et øye). Beskierme mig under Dine vingers skygge (figur av vinger og vingeskygge) Herre lad mig sicker Bygge [Under dine] Wingers skygge».<br />
Bildene i Nore skiller seg litt fra bokens bilder og tekst. Kanskje har det vært flere varianter av disse rebusene, eller kanskje har kunstneren tatt seg noen friheter? Hvem
    nore_stavkirke-13.jpg
  • Steinsopp ( Boletus edulis) på et teppe av gauksyre-blader og fjærmose. Gammel granskog i Sør-Trøndelag.
    steinsopp_boletus edulis_cep.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact