Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 65 images found }

Loading ()...

  • granskudd_j-2.jpg
  • sitka_dugnad-2.jpg
  • Roar Svenning, grunneier. Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkadugnad_stokkoya-2.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sau_sitkagran_picea_sitchensis.jpg
  • Torild Langklopp driver Stokkøya sjøsenter sammen med Roar Svenning. Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag.
    torild_langklopp_sitkagran.jpg
  • Rune Logstein, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, kutter ned sitkagran på Stokkøya.
    sitka_rune_logstein_naturvernforbund...jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    dugnad_sitkagran-3.jpg
  • Sitgagran (Picea sitchensis), svartelistet, fremmed treslag i Norge. Har spredt seg helt opp på fjelltoppene på Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkagran_picea_sitchensis_s.jpg
  • Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkagran_stokkoya-2.jpg
  • lars_olufsen_gutter-2.jpg
  • gran_spruce_d-2.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitka_stokkoya_kongler.jpg
  • Sitgagran (Picea sitchensis), svartelistet, fremmed treslag i Norge. Har spredt seg helt opp på fjelltoppene på Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkagran_picea_sitchensis_s-2.jpg
  • Strandbaren, restaurant, Stokkøya sjøsenter. Taken by mobile phone.
    strandbaren_stokkoya-3.jpg
  • Villsau, Stokkøya.
    villsau_stokkoya.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkagran_skog_stokkoya.jpg
  • sitka_lunsj.jpg
  • Honorata Gajda, Botanisk forening. Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    honorata_gajda_botanisk_forening-2.jpg
  • Hosensand and Strandbaren seen from a mountain top.  Stokkøya, Sør-Trøndelag.
    stokkoya_nature.jpg
  • sitka_dugnad.jpg
  • Torild Langklopp driver Stokkøya sjøsenter sammen med Roar Svenning. Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag.
    torild_langklopp_sitkagran-2.jpg
  • lars_olufsen_gutter.jpg
  • Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Kjersti Grut.
    sitkadugnad_stokkoya.jpg
  • Torild Langklopp driver Stokkøya sjøsenter sammen med Roar Svenning. Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    torild_langklopp_stokkoya.jpg
  • granskudd_j.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    dugnad_sitkagran-2.jpg
  • Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkagran_stokkoya.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkagran_picea_sitchensis_s-5.jpg
  • Sitgagran (Picea sitchensis), svartelistet, fremmed treslag i Norge. Har spredt seg helt opp på fjelltoppene på Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitka_linesoybrua.jpg
  • Sitgagran (Picea sitchensis), svartelistet, fremmed treslag i Norge. Har spredt seg helt opp på fjelltoppene på Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitka_stokkoya_landskap.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkagran_picea_sitchensis_s-7.jpg
  • Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Honorata Gajda, Botanisk Forening.
    honorata_gajda_botanisk_forening.jpg
  • The bridge Linesøybrua, seen from Stokkøya. Bridges connects the islands on this part of the Norwegian coast.
    stokkoya_nature-2.jpg
  • Roar Svenning, grunneier Stokkøya. Fjerning av sitkagran.
    sitka_roar_svenning.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    dugnad_sitkagran.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    kongler_sitkagran.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    dugnadsgjeng_sitkagran.jpg
  • Roar Svenning, grunneier. Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    roar_svenning_sitkagran.jpg
  • lars_olufsen_gutter-3.jpg
  • Honorata Gajda fra Botanisk forening, og Egil Ingvar Aune, leder Botanisk forening i Trøndelag, og botaniker ved Vitenskapsmuseet, NTNU.
    honorata_gajda_egil_ingvar_aune.jpg
  • Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkagran_picea_sitchensis_s-4.jpg
  • Sitgagran (Picea sitchensis), svartelistet, fremmed treslag i Norge. Har spredt seg helt opp på fjelltoppene på Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    sitkagran_picea_sitchensis_s-3.jpg
  • Aksjon mot pøbelgran, sitkagran. Lunsj med fiskesuppe, servert av Roar Svenning og Torild Langklopp. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    lunsj_sitkadugnad.jpg
  • Egil Ingvar Aune, leder Botanisk forening Midt-Norge. Dugnad mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltok.
    egil_ingvar_aune_botaniker.jpg
  • Aksjon mot pøbelgran, sitgagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltar, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF.
    fjerning_sitkagran.jpg
  • Spruce (picea abies) forest and green moss. Granskog i Selbu, Sør-Trøndelag.
    picea_abies_gran_osa-7.jpg
  • European spruce (Picea abies). Granskog i Selbu, Sør-Trøndelag
    picea_abies_gran_osa-12.jpg
  • European spruce, Selbu in Norway. Granskog i Selbu, Sør-Trøndelag.
    picea_abies_gran_o.jpg
  • Torbjørn Hoem fra Selbu og hans finsk støver Trixi deltok i DM for Trøndelag.
    torbjorn_hoem_trixi-7.jpg
  • European spruce (Picea abies). Granskog i Selbu, Sør-Trøndelag
    picea_abies_gran_osa-13.jpg
  • Spruce (picea abies) forest and green moss. Granskog i Selbu, Sør-Trøndelag.
    picea_abies_gran_osa-5.jpg
  • picea_abies_gran_o.jpg
  • European spruce (Picea abies). Granskog i Selbu, Sør-Trøndelag
    picea_abies_gran_osa-14.jpg
  • rodrypas_tell_-56.jpg
  • European spruce, Selbu in Norway. Granskog i Selbu, Sør-Trøndelag.
    picea_abies_gran_osa-10.jpg
  • Hare hunting dog. Norske harehunder.
    torbjorn_hoem_trixi-7.jpg
  • European spruce (Picea abies). Granskog i Selbu, Sør-Trøndelag
    picea_abies_gran_osa-2.jpg
  • Torbjørn Hoem fra Selbu og hans finsk støver Trixi deltok i DM for Trøndelag.
    torbjorn_hoem_trixi-6.jpg
  • European spruce (Picea abies). Granskog i Selbu, Sør-Trøndelag
    picea_abies_gran_osa-9.jpg
  • lavvo_stenger_v-4.jpg
  • Lavvostenger, Snåsa i Nord-Trøndelag.
    lavvo_stenger_snasa-2.jpg
  • selbustrand_vinter.jpg
  • Sannsynligvis rynkehette.  Mycena galericulata, the common bonnet, the toque mycena, or the rosy-gill fairy helmet. Rynkehette er en foholdsvis stor, grå til gråbrun hettesopp. Vokser fortrinnsvis på løvved, men kan forekomme på barved. Den har en karakteristisk rynket hatt, en meget seig stilk og tydelig melsmak. Typisk er også de klubbeformede cheilocystidene med fingeraktige utvekster. Sommerhette kan være til forveksling lik, men skilles lett på glatte cheilocystidier. Flekkskivehette likner også og er dessuten ganske lik mikroskopisk. Men den har oftest rødbrune flekker, mangler melsmaken, har mindre sporer og nesten glatte hatthudceller. Rynkehette kan finnes hele året, så lenge det er plussgrader, og er svært vanlig i hele landet.<br />
Forvekslingsarter til rynkehette: Flekkskivehette, Mycena maculata. Mellomstor til stor hettesopp som vokser i knipper på råtnende stubber av både løv- og bartrær. Typisk er den karakterisert av en forholdsvis mørk hatt som får rødbrune flekker med alderen, og som til slutt kan bli fullstendig rødbrun. Også skiver og stilk antar den samme rødbrune misfargingen. Hyfene i hatthuden er tilnærmet helt glatte, noe som skiller den klart fra rynkehette når rødflekkingen ikke er tydelig. Den sistnevnte skilles også på at den smaker av mel. En lite påaktet forvekslingsart er sølvhette, som også kan få rødbrune flekker. Den skilles imidlertid lett på mikroskopiske karakterer, blant annet sterkt divertikulate hatthudhyfer. Flekkskivehette opptrer om høsten og utbredt over store deler av landet, om enn ikke så vanlig. <br />
Sommerhette, Mycena abramsii. mellomstor, gråbrun Mycena som vokser på stubber, mosekledde stammer og nedfalne greiner av fortrinnsvis løvtrær. Den er karakterisert av en vannholdig stilk, glatte, tilspissede cheilocystidier og nesten sylindriske sporer. Lukten er oftest mer eller mindre nitrøs. Sommerhette kan i felt lett forveksles med andre gråbrune hettesopper, som rynkehette, liten
    rynkehette_mycena_galericulata-2.jpg
  • Klyngeflathatt. Gymnopus confluens. Vokser i store tette knipper på tykt løvdekke og strø i løv- og barskog, helst på næringsrik grunn i rikere løvskog, mer sjeldent andre biotoper. Ganske vanlig i hele landet, men ikke vanlig mot nord. Hatt hvelvet til utbredt, tynn og seig, 1-4 cm bred. Glatt og brunrosa i fuktig vær, blek grågul eller gråhvit i tørt vær. Skiver først hvite, senere lys rosabrune, frie og svært tette. Stilk 5-9 cm, 0,2-0,5 cm bred, hul og ofte tiltrykt (som disse), purpurbrun. I tørke er stilken mørkere enn hatten, og fint hvitlodden. Ingen spesiell lukt eller smak. Forvekslingsart:  Knippeflathatt. Denne har rødlige farger, og filt bare på stilkens nedre halvdel. Den vokser alltid med bartrær. Begge er uspiselige. Gymnopus confluens, Clustered Toughshank mushroom. a decomposer of both hardwood and conifer litter, recognized by its crowded gills, quickly fading cap, tendency to grow in loose clusters, and its distinctive stem, which is covered with a fine whitish fuzz and is quite long in proportion to the width of the cap.  Saprobic; growing in loose clusters or sometimes merely gregariously on leaf or needle litter or from woody debris.
    klyngeflathatt_gymnopus_confluens.jpg
  • Sannsynligvis rynkehette.  Mycena galericulata, the common bonnet, the toque mycena, or the rosy-gill fairy helmet. Rynkehette er en foholdsvis stor, grå til gråbrun hettesopp. Vokser fortrinnsvis på løvved, men kan forekomme på barved. Den har en karakteristisk rynket hatt, en meget seig stilk og tydelig melsmak. Typisk er også de klubbeformede cheilocystidene med fingeraktige utvekster. Sommerhette kan være til forveksling lik, men skilles lett på glatte cheilocystidier. Flekkskivehette likner også og er dessuten ganske lik mikroskopisk. Men den har oftest rødbrune flekker, mangler melsmaken, har mindre sporer og nesten glatte hatthudceller. Rynkehette kan finnes hele året, så lenge det er plussgrader, og er svært vanlig i hele landet.<br />
Forvekslingsarter til rynkehette: Flekkskivehette, Mycena maculata. Mellomstor til stor hettesopp som vokser i knipper på råtnende stubber av både løv- og bartrær. Typisk er den karakterisert av en forholdsvis mørk hatt som får rødbrune flekker med alderen, og som til slutt kan bli fullstendig rødbrun. Også skiver og stilk antar den samme rødbrune misfargingen. Hyfene i hatthuden er tilnærmet helt glatte, noe som skiller den klart fra rynkehette når rødflekkingen ikke er tydelig. Den sistnevnte skilles også på at den smaker av mel. En lite påaktet forvekslingsart er sølvhette, som også kan få rødbrune flekker. Den skilles imidlertid lett på mikroskopiske karakterer, blant annet sterkt divertikulate hatthudhyfer. Flekkskivehette opptrer om høsten og utbredt over store deler av landet, om enn ikke så vanlig. <br />
Sommerhette, Mycena abramsii. mellomstor, gråbrun Mycena som vokser på stubber, mosekledde stammer og nedfalne greiner av fortrinnsvis løvtrær. Den er karakterisert av en vannholdig stilk, glatte, tilspissede cheilocystidier og nesten sylindriske sporer. Lukten er oftest mer eller mindre nitrøs. Sommerhette kan i felt lett forveksles med andre gråbrune hettesopper, som rynkehette, liten
    rynkehette_mycena_galericulata.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact