Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 174 images found }

Loading ()...

  • Moster Amfi er eit kultursenter og opplevingssenter på historisk grunn på Moster på Vestlandet.<br />
<br />
Formidler historien om når kristenretten ble innført i Norge og en kan besøke Moster gamle kyrkje som ligger rett ved.
    moster_amfi-3.jpg
  • Moster Amfi er eit kultursenter og opplevingssenter på historisk grunn på Moster på Vestlandet.<br />
<br />
Formidler historien om når kristenretten ble innført i Norge og en kan besøke Moster gamle kyrkje som ligger rett ved.
    moster_amfi.jpg
  • Moster Amfi er eit kultursenter og opplevingssenter på historisk grunn på Moster på Vestlandet.<br />
<br />
Formidler historien om når kristenretten ble innført i Norge og en kan besøke Moster gamle kyrkje som ligger rett ved.
    moster_amfi-2.jpg
  • Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et større kongsgårdanlegg. I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i kongsgårdanlegget gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. PILEGRIMSKIRKE<br />
Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.<br />
<br />
KOLLEGIATKIRKE<br />
Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til ett av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen  og Tønsberg. I dag er Olavskirken den  eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.<br />
<br />
FORFALL<br />
Etter reformasjonen i 1536 forfalt kirkebygningen.<br />
<br />
I 1745 skriver amtmann De Fine blant annet dette om Olavskirken på Avaldsnes:<br />
«I blant dem er Augvoldsnes Kirke den mærkværdigste, som Kong Hagen Hagenson lod bygge, og er een blant de første Lands Bye Kirker i Norge. (Sturl, 795).<br />
Den har været af een meeget Skiøn, Stor og Kostbar Muuret bygning, alt vinkelmessige Hveegsteene udi alle Hiørner, samt vindues-huller og Dørrer, hvor kanterne inden og uden ere av Hveegsteene indmuurede i Zirligste orden, paa gammel Goetisk brugelig Bygnings maade, med adskillige udhugne indholinger, og et høyt Taarn med vindel Trapper udi af skiønne tilhugne Hveegsteene…» På  midten av 1800-tallet startet restaureringsarbeidene. I 1929 var kirken restaurert slik vi ser den i dag.<br />
<br />
KIRKEN UNDER SISTE VERDENSKRIG<br />
Under krigen la presten Lars Skadberg ned arbeidet, og  kirken ble stengt. Tyskerne ville rive kirket
    avaldsnes_kirke_olavs.jpg
  • Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et større kongsgårdanlegg. I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i kongsgårdanlegget gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. PILEGRIMSKIRKE<br />
Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.<br />
<br />
KOLLEGIATKIRKE<br />
Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til ett av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen  og Tønsberg. I dag er Olavskirken den  eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.<br />
<br />
FORFALL<br />
Etter reformasjonen i 1536 forfalt kirkebygningen.<br />
<br />
I 1745 skriver amtmann De Fine blant annet dette om Olavskirken på Avaldsnes:<br />
«I blant dem er Augvoldsnes Kirke den mærkværdigste, som Kong Hagen Hagenson lod bygge, og er een blant de første Lands Bye Kirker i Norge. (Sturl, 795).<br />
Den har været af een meeget Skiøn, Stor og Kostbar Muuret bygning, alt vinkelmessige Hveegsteene udi alle Hiørner, samt vindues-huller og Dørrer, hvor kanterne inden og uden ere av Hveegsteene indmuurede i Zirligste orden, paa gammel Goetisk brugelig Bygnings maade, med adskillige udhugne indholinger, og et høyt Taarn med vindel Trapper udi af skiønne tilhugne Hveegsteene…» På  midten av 1800-tallet startet restaureringsarbeidene. I 1929 var kirken restaurert slik vi ser den i dag.<br />
<br />
KIRKEN UNDER SISTE VERDENSKRIG<br />
Under krigen la presten Lars Skadberg ned arbeidet, og  kirken ble stengt. Tyskerne ville rive kirket
    avaldsnes_kirke_olavs-3.jpg
  • Ørsta kirke (Ørsta kyrkje) er en langkirke fra 1864 i Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Altertavlen i Ørsta kirke er et alterskap fra sen middelalder. Det er trolig laget i Nord-Tyskland eller Nederland. Det stod i den gamle kirken til den ble revet. Etter noen år ble det bygget inn en altertavle med et bilde av nattverden og en teksttavle. På slutten av 1950-tallet ble skapet restaurert og ført tilbake til sin opprinnelige form. <br />
 Kirken har fortsatt en klokke fra den gamle kirken (trolig flere hundre år gammel). I 1906 ble det kjøpt ny kirkeklokke innsatt hengt ved siden av den gamle som ble tatt ut av bruk. En minnetavle (epitafium) fra gamlekirken viser Knud Wiig (Knut Nilssen Vik), kona Ragnelde Abelseth (Ragnhild) og seks barn med teksten: «Gud til Ære Dette Hans Huus til zirat Er Denne ovenstaaende Epitaphium foræret af Knud Nielsen Wiig og Ragnelde Laridtz Datter med sine Børen. Herren Holde sin Beskiermelse over alt. Anno 1703 den 28 Julius.» Knut Nilssen Vik var lensmann og kirkegverge, et verv kona Ragnhild overtok da han døde.Ørsta som sogn eller kirkested er nevnt første gang i 1385 som «Oerstr kirkiv sookn». Den kan ha vært anneks til Volda fordi det ikke nevnes noen egen prest. Trondhjems reformats 1589 fastsatte at Volda og Ørsta skulle være ett prestegjeld med navn etter Volda («Woldens Gieldt»), og med hovedkirke i Volda og kirke i Ørsta.  En korskirke i Ørsta er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra kring 1430, og kan være en god del eldre. Denne korskirken lå på nesten samme tomt som dagens bygg. Middelalderkirken skal ha hatt form som en gresk kors og var oppført i stavkonstruksjon. (Wikip.)
    gravminne_orsta_kirke.jpg
  • Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et større kongsgårdanlegg. I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i kongsgårdanlegget gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. PILEGRIMSKIRKE<br />
Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.<br />
<br />
KOLLEGIATKIRKE<br />
Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til ett av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen  og Tønsberg. I dag er Olavskirken den  eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.<br />
<br />
FORFALL<br />
Etter reformasjonen i 1536 forfalt kirkebygningen.<br />
<br />
I 1745 skriver amtmann De Fine blant annet dette om Olavskirken på Avaldsnes:<br />
«I blant dem er Augvoldsnes Kirke den mærkværdigste, som Kong Hagen Hagenson lod bygge, og er een blant de første Lands Bye Kirker i Norge. (Sturl, 795).<br />
Den har været af een meeget Skiøn, Stor og Kostbar Muuret bygning, alt vinkelmessige Hveegsteene udi alle Hiørner, samt vindues-huller og Dørrer, hvor kanterne inden og uden ere av Hveegsteene indmuurede i Zirligste orden, paa gammel Goetisk brugelig Bygnings maade, med adskillige udhugne indholinger, og et høyt Taarn med vindel Trapper udi af skiønne tilhugne Hveegsteene…» På  midten av 1800-tallet startet restaureringsarbeidene. I 1929 var kirken restaurert slik vi ser den i dag.<br />
<br />
KIRKEN UNDER SISTE VERDENSKRIG<br />
Under krigen la presten Lars Skadberg ned arbeidet, og  kirken ble stengt. Tyskerne ville rive kirket
    avaldsnes_kirke_olavs-2.jpg
  • Volda kirke (Volda kyrkje) er en korskirke fra 1932 i Volda i Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og er prostikirke i Søre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Byggverket er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, som er kjent for å ha tegnet bl.a Oslo rådhus. Kirken har 800 plasser og er i betong og stein. Arneberg har tatt vare på den gamle katedralstilen i en moderne byggemåte. Alt inventar i kirken er tegnet av Arneberg, med unntak av korveggen, som er dekorert av kunstmaleren Hugo Lous Mohr. Alt håndverk er gjort av lokale håndverkere.
    volda_kirke_1932.jpg
  • Guds ord det er vår fedrearv, til borni skal det ganga. Minnesmerke ved Moster Gamle kirke, der kristenretten ble innført i 1024.  Biskop Grimkjell, er flankert av kristningskongene Olav Tryggvason t.v., og Olav Haraldsson, det vil si Olav den Hellige, t.h. Bautasteinene ved Moster gamle kirke med relieffer av Olav Tryggvason og Olav Haraldsson med biskop Grimkjell i midten. Minnesmerket ble avduket av kong Olav V i 1979. Relieffene er tegnet av Johannes Mjeldheim og modellerte av Sverre Loge Pettersen.
    moster_gml_kirke-11.jpg
  • Odda er en by og administrasjonssenter i Ullensvang kommune i Vestland fylke i Norge. Byen ligger innerst i Sørfjorden i Hardanger, og har 4 815 innbyggere per 1. januar 2021. Odda var administrasjonssenter i Odda kommune, som 1. januar 2020 ble slått sammen med Jondal og Ullensvang til nye Ullensvang kommune.<br />
<br />
Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv. Odda er kjent som et industristed, med bedrifter som Odda Smelteverk, Boliden Odda (tidl. Norzink) og Tinfos Titan & Iron (TTI). Østover har Hardanger og Odda siden 1968 hatt helårs forbindelse til Østlandet over Haukelifjell på E134, og mot sydvest over Skare og deretter ned til Åkrafjorden ut til Haugesund på E134 og videre til Stavanger på E39. Mot Bergen har vært skralere stilt, riktignok med de to alternativene over Kvamskogen eller Voss, i begge tilfeller ut Sørfjorden, deretter enten ferge. (Wikip)  Langs Nasjonal turistveg Hardanger. Vegane i Hardanger har sin eigen fart, og du må tilpasse deg det naturlege tempoet. Her ligg vegen på hyller i bratte dalsider, eller går bokstaveleg talt gjennom eplehagane. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri.<br />
<br />
Nasjonal turistveg Hardanger består av fire strekninger: Granvin - Steinsdalsfossen, Norheimsund - Tørvikbygd, Jondal - Utne og Kinsarvik – Låtefoss.
    odda_hardanger-2.jpg
  • Hengelåsen på den gamle døra på Kvernes stavkirke. Kvernes er en av de yngste stavkirkene vi har, antatt bygd cirka åe 1300-tallet, og den er av møretypen. I 1725 solgte kongen kirken, og den var i privat eie frem til 1872, da sognet kjøpte den. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe mennesker som senere donerte hele kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-11.jpg
  • Ungdomskontoret i Sund er ganske uformelt. Det går an å stikke innom, som Andreas Vorland har gjort her, i lunsjtiden til de ansatte. Her smmen med tre fra kultursektoren.
    andreas_vorland_lunsjrom.jpg
  • bondens_marked_bergen008.jpg
  • bondens_marked_bergen006.jpg
  • bergen_bryggen003.jpg
  • Korset på haugen ved Gamle Moster kirke. Innskripsjon, som nå er veldig utydelig: "Kongane Olav Trygvason og Olav Haraldsson kristna Noreg. Til minnemarkering og Mostratinget 1024, vart denne krossen reist til Olsok 1924". Steinkorset ble satt opp i 1924, i forbindelse med feiringen av 900-årsjubileet for innføringen av Kristenretten. Korset ble reist av Moster Mållag og avduket av kong Haakon 7. Fra Vetahaugen ved kirken er det utsikt mot Haugalandet, Sletta, Stord, Kvinnherad og Siggjo, og den står som en vaktpost mot havet. Korset står på en vete, dvs varde. Sterdet ble brukt til vardetenning som en del av det militære varslingssystemet i Leidangstiden. Vetahaugen er en gammel vardebrenningsplass med god utsikt. På 1000-tallet var leidangen på sitt mest suksessrike. Deler av den norske og danske leidangen hærtok landområder vest i England. Leidang (norrønt leiðangr, dansk leding, svensk ledung, engelsk lething, latin expeditio) var en ordning for å få frie bønder til å utruste og bemanne skip for ekspedisjoner og krig. Ordningen var karakteristisk for de skandinaviske landene, men hadde forbilde i angelsaksernes fyrd i England. I Norge ble leidangen etablert av Håkon den gode Adalsteinfostre, f. ca 918-961. Krossen på Vetahaugen like nord for den gamle mostrakyrkja, vart reist i samband med 900-års jubilêet for innføringa av Kristenretten i 1024.<br />
På innskripsjonen står fylgjande tekst:<br />
«Kongane Olav Trygvason og Olav Haraldson kristna Noreg.<br />
Til minne om dei og om Mostratinget 1024<br />
vart denne krossen reist til Mosterstemna Olsok 1024»<br />
The cross on «Vetahaugen» north of the Old Moster Church, where erected during the 900th anniversary of the introduction of Christianity in 1024.<br />
The inscription contains the following text:<br />
«The King Olav Trygvason and Olav Haraldson Christened Norway.<br />
In memory of them and about the «Mostrating» 1024<br />
this cross was erected to the meeting at Moster July 29th. 1024». Vete kommer av varde, og vardebr
    moster_gml_kirke-12.jpg
  • moster_gml_kirke-10.jpg
  • Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.  UNESCO trekker fram at kirken er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur, at den representerer tømmerbyggingstradisjonen som spredte seg over hele Vest-Europa under middelalderen, samt at den inneholder gjenbrukte dekorative deler og bygningselementer fra en annen stavkirke bygd om lag hundre år tidligere. Stavkirken eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. C-14-dateringer av tre prøver tatt i 1974 er utført i Trondheim. Prøvene ga alderen til 995 ± 75 år, 850 ± 150 år og 965 ± 75 år før 1950 (såkalt før BP). Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er også gjort flere årringsdateringer (dendrokronologi): Den eldste daterte tømmerstokken i kirken begynte å vokse i 765. Det var to bjelker i kirken som ikke var i bruk, men var lagret i kirken. Der var det årringer fra 946 til 950. Deler av kirken, inkludert nordveggen med sine utskjæringer, besto av gjenbrukt materiale. Den eldste delene har tømmer felt i 1069 eller 1070. Noe av tømmeret som er brukt til å bygge
    urnes_stavkirke_1140-5.jpg
  • Altertavle 1699: Jesus på korset med jomfru Maria og døperen Johannes. I koret er et veggmaleri fra 1607 som viser Jesus og de tolv apostlene. Maleriet har inskripsjoner, ornamenter, planter og blomster. Det er på hvit bunn med sterke farger. Årstallet finner vi i et felt på sørveggen. Agnette Mohn skrev at Urnesmaleren viser "sitt frodige, livskraftige talent med utpreget sans for de få, skarpe kontrastenes dekorative virkning". Det var trolig den samme maleren som i 1608 malte takmaleriene i Lom kirke. Arne Kvitrud mente at arbeidet ble betalt av Gjøde Pedersen som et sonoffer for et drap i 1607.<br />
<br />
Døpefatet er fra 1640 og ble gitt av Berent Nagel og Mette Søfrensdatter på Kroken. <br />
Bildet i skipet ved prekestolen («Isbildet») er fra 1665 og var en gave fra Jan Jansen Teiste, Maren Pedersdatter og Kirsten Jonsdatter Teiste. Altertavlen er trolig laget av Lambert van Haven i Bergen (født 1630 død 1695). <br />
Kirken har tre innrammede bilder, hvorav to henger i koret. Det minste er fra 1688 og viser Jesus på korset. Det har innskriften I.C.S og A.I.D, som nok viser til ekteparet Jens Christensen og Anna Jacobsdatter på Fuhr. Det største bildet, signert «KLS», er malt i 1678 og er trolig en kopi etter et bilde av Rubens. Det viser Jesus som bærer korset. (Wikip.) Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn
    urnes_stavkirke_1140-3.jpg
  • Tyssedal kraftverk og Kraftverkmuseet. Industrianlegget og museet er på Unesco's verdensarvliste som industriarv, sammen med Rjukan. Langs Nasjonal turistveg Hardanger. Vegane i Hardanger har sin eigen fart, og du må tilpasse deg det naturlege tempoet. Her ligg vegen på hyller i bratte dalsider, eller går bokstaveleg talt gjennom eplehagane. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri.<br />
<br />
Nasjonal turistveg Hardanger består av fire strekninger: Granvin - Steinsdalsfossen, Norheimsund - Tørvikbygd, Jondal - Utne og Kinsarvik – Låtefoss.
    tyssedal_k-3.jpg
  • Tyssedal kraftverk og Kraftverkmuseet. Industrianlegget og museet er på Unesco's verdensarvliste som industriarv, sammen med Rjukan. Langs Nasjonal turistveg Hardanger. Vegane i Hardanger har sin eigen fart, og du må tilpasse deg det naturlege tempoet. Her ligg vegen på hyller i bratte dalsider, eller går bokstaveleg talt gjennom eplehagane. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri.<br />
<br />
Nasjonal turistveg Hardanger består av fire strekninger: Granvin - Steinsdalsfossen, Norheimsund - Tørvikbygd, Jondal - Utne og Kinsarvik – Låtefoss.
    tyssedal_k.jpg
  • Utbygging av nytt toalettanlegg ved Turistvegen i Hardanger, et arkitektonisk spesielt bygg. 31. august 2022 åpnet Statens vegvesen Espenes rasteplass med utsiktspaviljong og toalett. Rasteplassen ligger langs riksvei 13 mellom Kinsarvik og Odda, med utsikt over Sørfjorden. Anlegget kjennetegnes av en 64 meter lang og fire meter bred stålkonstruksjon, med 12 takmoduler i varierende høyde, holdt oppe av massive stålsøyler, skrev Arkitektnytt. - Espenes som turistveginstallasjon tilbyr nå de veifarende en pause mellom bratte fjell, steile knauser og med fjorden som naturlig blikkfang og følgesvenn, sier Bjarne Ringstad i Code arkitektur, som har tegnet prosjektet til Bygg.no. Brun Bygg har vært entreprenør og Størksen Rustfri Industri var stålentreprenør. Prosjektet har kostet 40 millioner kroner. Signalbygget er finansiert av den statlige bevilgningen til Nasjonale turistveier.
    espenes_toalett.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-12.jpg
  • Kvernes kirke, en langkirke fra 1893, Averøy kommune, Møre og Romsdal. Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Kirka er i tre og har 420 plasser. Står ved siden av Kvernes stavkirke, en middelalderkirke fra siste del av 1300-tallet.
    kvernes_stavkirke_m-6.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen. Som skriver: Lang og smal med skråstøtter, kledd med rødmalt vestlandspanel, ligger Kvernes stavkirke med vidt utsyn til fjord og fjell. Kvernes skrev seg inn i stavkirkehistorien da ny forskning i 2020 avdekket at kirkens byggeår er 1633, ikke slutten av 1300-tallet, slik den tidligere var datert. Det gjør Kvernes til noe helt spesielt: Landets eneste stavkirke bygget etter middelalderen. Fortidsminneforeningens eie siden 1896.<br />
<br />
Et vakkert kirkerom med minnetavle over byggherren. Kvernes viser at stavteknikken fortsatt var i bruk etter reformasjonen i 1537. Kirken ser ut til å være bygd som en helhet rundt 1631 - 33, og i flere byggeteknikker. Skipet og dåpsrommet er oppført i stavteknikk, mens koret er laftet. Sentralt i arbeidet med å reise kirken sto presten Anders Erichsen (f.1576 - d.1662), som også var sagbrukseier. I skipet henger en minnetavle over Erichsens bidrag til byggingen av kirken, datert 1633.<br />
<br />
Inn til akantusmalerier og skipsmodell. Når man går inn den enkle døråpningen, skåret ut i veggplanken, uten noen dekor, ser man inn på denne minnetavlen, innelukkede renessansebenker med fyllingsdører og dekorerte vanger. Blikket fester seg på det hengende kirkeskipet, en modell av fregatten Nordstjernen med 32 kanoner. Det lavloftede og langstrakte kirkerommet er særegent, og har vegger og himling dekorert med gule og grå akantusmalerier på rød bunn. Koråpningen har monogrammet til kong Kristian 6, og et 1600-talls krusifiks.<br />
<br />
Koret har som skipet dekorerte vegger og himling, men dekoren med draperier og scener fra Bibelen er dårligere bevart da den har blitt overmalt og senere delvis avdekket. Altertavlen er datert 1695, og har et alterskap fra senmiddelalder (1475-1510) som framstiller Maria med bar
    kvernes_stavkirke_m.jpg
  • Tresfjord kirke er en åttekantet kirke fra 1828 på Sylte i Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Den har form som en avlang åttekant med sakristi og våpenhus. Den bærer preg av empirestil i interiøret. Det nåværende kirkebygget ble påbegynt i 1825, og kirken innviet 17. juni 1828. Bønder som leverte tømmer ervervet parter i kirken, og mye arbeid ble gjort på dugnad. Erik Kroken ledet byggearbeidet. Den fikk teglsteinstak og ble hvitmalt både innvendig og utvendig. Dekorasjonene innvendig ble laget av svensken Levin, med hjelp fra rosemaleren Martiuns Størheim. Kirken er bygget i tømmer og har 270 plasser. Lappesteinstaket er fra 1925 og kirken ble restaurert i 1927–29 ved Domenico Erdmann. <br />
Den har vært opprettingsprosjekt siden 1978, og har blitt støttet opp med wirer. I 2006–07 gjennomgikk kirken omfattende reparasjoner. Grunnmuren er fornyet, samt at kirken har blitt rettet opp og er nå som den var som ny. Den står nå selv, uten støtte fra wirer. I 2003 ble kirken besøkt av det norske kongeparet. Tresfjord kirke er en liten kirke med gamle fine dekorasjoner og inventar. Alterfrontalet er fra middelalderen med malte fremstillinger av jomfru Maria. Scener fra Jesu barndom henger over prekestolen. Motivet på altertavla er visstnok også å finne i en noe mindre utgave i Kölnerdomen i Köln i Tyskland. <br />
Antemensalet over prekestolen er fra første halvdel av 1300-tallet. Det er utført i olje, er 92 cm høyt og 135 cm langt. Det er ett av omkring 30 norske som har overlevd fra middelalderen til i dag, med unntak av dette og ett til er de andre på museum. Antemensalet er laget av furubord og sprekkene mellom bordene er dekket av pergament med oldnorsk skrift noe som viser at det er laget i Norge. Et gammelt teppe vevd av ull og lin er trolig et antependium og oppbevares på Norsk folkemuseum. Antemensalet ble trolig laget i Bergen. Erdmann skriver
    tresfjord_kirke_1828.jpg
  • Stangvik (lokal uttale «stangvikja») er ei grend ved Stangvikfjorden i Surnadal kommune på Nordmøre. Det er opprettholdt et særpreget bygdesentrum i Stangvik, og mange hytter danner grunnlaget for et populært utfartsområde. Annethvert år arrangeres Stangvikfestivalen med vekt på klassisk musikk. <br />
Det sentrale punkt i grenda Stangvik er kirken. Stangvik kirke er den tredje kirken på stedet, og kirkegården er fra middelalderen. Kirkestedet markerer at stedet i flere hundre år var midtpunkt i en stor fjordkommune som var basert på sjøen som ferdselsåre. Midt på 1900-tallet var dette forbi, veier og fergetrafikk hadde skapt et helt nytt kommunikasjonsmønster ved fjordene på Nordmøre og Schei-komiteen tegnet nye kommunekart. Den gamle kommunen Stangvik ble i 1965 delt i tre. Stangvik er en tidligere kommune i Møre og Romsdal opprettet i 1837 som Stangvik formannskapsdistrikt. Stedet var et sentralt kommunesentrum så lenge sjøen var den viktigste ferdselsåren.<br />
Kommunegrensene ble justert en rekke ganger i siste del av 1800-tallet. 1. januar 1874 ble en del av Stangvik med 61 innbyggere overført til Tingvoll. 1. januar 1877 ble en del med 50 innbygger overført til Surnadal. 1. januar 1879 ble en del av Halsa med 260 innbyggere overført til Stangvik. Samme år ble også en del av Surnadal med 83 innbyggere ført over til Stangvik. (W)
    stangvik_kirke_nordmore-3.jpg
  • Stangvik kirke (Stangvik kyrkje) er en langkirke fra 1896 i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Byggverket er i tre og har 570 plasser. Kirken fikk orgel i 1910 og dette ble skiftet ut i 1980. Den ble pusset opp i 1969. Kirken har god akustikk og gode instrumenter, og brukes derfor som konsertlokale. Blant annet har Juleoratoriet av J. S. Bach blitt fremført. Prestegården som ble gjenoppbygget etter den store brannen i 1783 er fortsatt i bruk og er en av de eldste på Nordmøre. Prestegården fikk nytt fjøs og låve i 1922 og hovedbygningen ble restaurert i 1930. Til 1704 hørte Halsa, Surnadal, Rindal og deler av Tingvoll og Sunndal til Stangvik prestegjeld. Trondhjems reformats 1589 nevner de seks kirkene i «Stangvigs Gjeld». Sognepresten hadde da ansvar for seks kirker i ett av landets største og rikeste kall. Surnadal ble eget prestegjeld i 1704, og på Øye i Surnadal hadde kapellanen egen prestegård fra 1600. På Søyset ved Kvanne heter et sted Kyrkjevollen og lokalt sagn forteller at det en gang sto en kirke der i nærheten av gravrøysene. I Aslak Bolts jordebok fra 1432 er Stangvik, Tingvoll, Kvernes og Sunndal nevnt som faste overnattingsplasser for biskopen og var trolig de fire sentrale kirkene på Nordmøre. Hans Hyldbakk antar at Stangvik lå sentralt til den gangen fjorden var den viktigste ferdselsveien. Kirkeveien kunne være lang og det ble ofte brukt egne kirkebåter med syv par årer og plass til opptil 30 personer. Kirken og prestegarden brant ned i 1783 etter lynnedslag og sterk vind. Prestegården besto i 1704 bl.a. av flere bolighus, låve, to fjøs, tre stabbur og naust. Kirken som brant var «meget gammel», bygget av «Staver og Stolper», hadde en del «rare og store Ornamenter» og hadde tre store klokker hvorav den største veide 400 kg og var vidgjeten. Alt brant opp, også kirkebøkene, og en person omkom. Gerhard Schøning besøk
    stangvik_kirke_nordmore.jpg
  • Andreas Vorland (23) og Annette Henden, leder for Ungdomskontoret i Sund kommune, Hordaland.
    andreas_vorland_annette_henden.jpg
  • Rebecca Straume (22), barne- og ungdomsfagarbeider. Ungdomskontoret i Sund, Hordaland.
    rebecca_straume_barne_og_ungdomsfag.jpg
  • Andreas Vorland, 23 år, fornøyd bruker av Ungdomskontoret i Sund kommune i Hordaland. Han er nå faglært tømrer, midlertidig ansatt som vaktmester i Sund Kommune, og har mål om å fortsette utdanningen for å bli faglært innen det nye faget byggdrift.
    andreas_vorland_ungisund-4.jpg
  • andreas_vorland_ungisund-2.jpg
  • volda_more_og_romsdal.jpg
  • Brubæk med to kyr av rasen sidet trønderfe, også kalt røroskyr.
    sidet_tronderfe_rorosku.jpg
  • Sara Draxl (17), fra Tyrol i Østerrike. Er praktikant på Torbuvollen i 13 uker i forbindelse med sitt 5-årige studie i landbruk og mat.
    sara_draxl_praktikant_torbuvollen-2.jpg
  • geit_torbuvollen-2.jpg
  • torbuvollen_sunndalsfjella-8.jpg
  • torbuvollen_sunndalsfjella-5.jpg
  • sau_lesja.jpg
  • sunnmore_sunnmorsalps.jpg
  • alesund_molde-6.jpg
  • alesund_molde.jpg
  • orskog_sunnmore.jpg
  • bondens_marked_bergen002.jpg
  • bondens_marked_bergen003.jpg
  • bergen_okt-3.jpg
  • bergen_bryggen009.jpg
  • bergen_bryggen008.jpg
  • bergen_bryggen004.jpg
  • bergen_bryggen001.jpg
  • Korset på Vetahaugen ved Moster gamle kirke Korset på haugen ved Gamle Moster kirke. Innskripsjon, som nå er veldig utydelig: "Kongane Olav Trygvason og Olav Haraldsson kristna Noreg. Til minnemarkering og Mostratinget 1024, vart denne krossen reist til Olsok 1924". Steinkorset ble satt opp i 1924, i forbindelse med feiringen av 900-årsjubileet for innføringen av Kristenretten. Korset ble reist av Moster Mållag og avduket av kong Haakon 7. Fra Vetahaugen ved kirken er det utsikt mot Haugalandet, Sletta, Stord, Kvinnherad og Siggjo, og den står som en vaktpost mot havet. Korset står på en vete, dvs varde. Sterdet ble brukt til vardetenning som en del av det militære varslingssystemet i Leidangstiden. Vetahaugen er en gammel vardebrenningsplass med god utsikt. På 1000-tallet var leidangen på sitt mest suksessrike. Deler av den norske og danske leidangen hærtok landområder vest i England. Leidang (norrønt leiðangr, dansk leding, svensk ledung, engelsk lething, latin expeditio) var en ordning for å få frie bønder til å utruste og bemanne skip for ekspedisjoner og krig. Ordningen var karakteristisk for de skandinaviske landene, men hadde forbilde i angelsaksernes fyrd i England. I Norge ble leidangen etablert av Håkon den gode Adalsteinfostre, f. ca 918-961. Krossen på Vetahaugen like nord for den gamle mostrakyrkja, vart reist i samband med 900-års jubilêet for innføringa av Kristenretten i 1024.<br />
På innskripsjonen står fylgjande tekst:<br />
«Kongane Olav Trygvason og Olav Haraldson kristna Noreg.<br />
Til minne om dei og om Mostratinget 1024<br />
vart denne krossen reist til Mosterstemna Olsok 1024»<br />
The cross on «Vetahaugen» north of the Old Moster Church, where erected during the 900th anniversary of the introduction of Christianity in 1024.<br />
The inscription contains the following text:<br />
«The King Olav Trygvason and Olav Haraldson Christened Norway.<br />
In memory of them and about the «Mostrating» 1024<br />
this cross was erected to the meeting at Moster July 2
    moster_kors_1924.jpg
  • Skilt til Olavskilden ved Moster gamle kirke. Olavskjelda.
    moster_gml_kirke-13.jpg
  • Teksten på predellaen lyder: «Saa ofte som I æde dette brød og drikke denne Kalk forkynder I Herrens Død indtil han kommer.» (1 Kor 11, 26) Altertavlen fra Moster gamle kirke er opprinnelig fra 1600-tallet, men opp gjennom årene har den blitt modernisert flere ganger ved hjelp av ny bemaling. De nåværende maleriene er fra 1825 og viser nattverden nederst og korsfestelsen øverst. I malerifeltene var det tidligere rokokkodekor, som igjen dekket over eldre malerier med oppstandelsen som motiv i det øverste feltet. Opprinnelig skal altertavlen kun ha vært dekorert med imitasjon av intarsiaornamentikk. Den har altså blitt fornyet i minst fire omganger. (Fortidsminnef.)   I pinsa 1995 var det 1000 år siden Olav Tryggvason steig i land på øya Bømlo i Sunnhordaland, da han kom fra England for å ta landet i arv. Olav brakte med seg troen på Kvite-Krist og så det som sin oppgave å kristne landet. Etter tradisjonen bygde kongen den første kirken på Moster. 1000-åtrsjubileet for Den norske kirke ble feiret med en kirkekulturell folkefest en knapt har sett maken til (det måtte i så fall være Trondheim og Stiklestad i 1930). Alertavlen i Moster er ei renessansetavle fra 1625. Kunstneren er ukjent. 3.1 meter høy, 2 meter bred. I det største breddefeltet på altertavlen har Jesus invitert de 12 disiplene til det siste fellesmåltidet. Det er skjærtorsdag i år 33 at han innstifter den hellige nattverden. Vi ser Jesus med en stråleglorie i midten ved bordet, med seksdisipler på hver side. Hvis vi tenker oss nattverdsbordet forlenget over alterbordet og ned til kneleskranken i kirken, så kan alle som tar imot Jesu innbydelse, få sitte til bords med Ham og disiplene ved det hellige måltidet. Teksten på predellaen utdyper nattverstemaet: I COR XI XXV: SAA OFTE SOM I ÆDE DETTE BRØD OG DRIKKE DENNE KALK FORKYNDER I HERRENS DØD INDTIL HAN KOMMER. <br />
Bildefeltet over gesimsen viser pasjonsdramaet langfredag. Den lidende Kristus med strålegloria henger
    moster_gml_kirke-7.jpg
  • Duen over døpefonten i Moster gamle kirke. Både duen og ild kan være symbol på Den Hellige Ånd. Duen er sammen med korset de eneste kristne symbolene som brukes i alle kristne kirker.     Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Matteusevangeliet, fra 3, 13. Kirkeinventar.org: Under døpefonthimlinger og prekestolhimlinger henger det ofte en utskåret due. Duen, som er skåret av tre og malt, kan også være fastmontert direkte på himlingen. Andre steder kan den sveve fritt over døpefonten. Duen er et symbol på Den hellige ånd, som er til stede ved dåpen, og når evangeliet forkynnes fra prekestolen. https://kirkeinventar.org/2023/12/05/due/
    moster_gml_kirke-5.jpg
  • Kalkmaleriene i Moster gamle kirke: En av de beste eksemplene på etter-reformatoriske kalkmalerier finner vi i Moster gamle kirke i Hordaland. Kirken gjennomgikk større endringer i interiøret på 1600-tallet, slik mange kirker gjorde. Det mest iøyenfallende er kalkmaleriene fra begynnelsen av 1600-tallet, som dekker den nordlige og østlige veggen i skipet og tre av veggene i koret. Veggmaleriene er delt inn i to horisontale deler. Den øvre delen i skipet er dekorert med løvverk med frukter og malte rammer, som opprinnelig inneholdt inskripsjoner, men som nå er borte. Den nederste delen viser bibelske scener: skapelsen, syndefallet, bebudelsen, Jesu fødsel og et malt epitaf med en korsfestelse. En annen korsfestelse finnes på østveggen. Over korbuen i skipet er Treenigheten fremstilt. Veggmalerier på nordveggen i koret skildrer bibelske scener i den øvre delen: ofringen av Isak og oppstandelsen, og rankedekor i nedre del.<br />
<br />
I dag ser veggene ut som de bare er malt med rødt og sort. Men slik har de ikke alltid vært, for mange av fargene har gått tapt. Vi tror årsaken er at de var malt med organiske pigmenter, som nå er bleknet. Med ultrafiolett lys kan vi se flere detaljer i dekoren som i dag ikke lenger er synlig. Som for eksempel at vingene til engelen Gabriel en gang har hatt fjær. Kilde: https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/pa-jakt-etter-kalkmalerier-i-norske-steinkirker/   NIKU: Det finnes minst 44 steinkirker fra middelalderen i Norge som har bevart rester av kalkmalerier. NIKU har gjennom 20 år hatt konserveringsprosjekter knyttet til kalkmaleriene og har bred kunnskap om disse nasjonale skattene. I pinsa 1995 var det 1000 år siden Olav Tryggvason steig i land på øya Bømlo i Sunnhordaland, da han kom fra England for å ta landet i arv. Olav brakte med seg troen på Kvite-Krist og så det som sin oppgave å kristne landet. Etter tradisjonen bygde kongen den første kirken på Moster. 1000-åtrsjubileet for Den norske kirke ble feiret
    moster_gml_kirke-6.jpg
  • Døpefont<br />
1722, furu. Profilert, åttekantet kum med utspart, rundt hull for dåpsfat. Kummen bæres av en engel i friskulptur. Engelens vinger bærer kummen. Engelen står på en kvadratisk, profilert fotplate. Fonten var i 1925 “helt overmalt med hvitt, men har underliggende rokokofarver hvorav mønjerødt og totenkopf paa kjortel og kappe, blaat paa vingene og en blaa kant paa skaalpartiet og plinten. Figurens haar er sortmalt” (Erdmanns rapport). Disse fargene er senere fremkalt (1956). <br />
Over fonten henger en åttekantet himling (et opprinnelig fontelokk?) i en snodd, rettvinklet jernstang som er festet til nordmuren. Selve himlingen er flat, men åtte bøyler i form av s-formede ranker i gjennombrutt arbeid støtter en balusterformet midtstang som danner oppheng for himlingen. Under himlingen henger en liten due. Himlingen er staffert som fonten. Det opplyses i kirkeregnskapet at fonten ble skjenket kirken sammen med dåpsfatet “af Hr. Capitein Busch tillige med de andre Skibsofficerer paa det Østindiske Skib, Anna Sophia Ao 1722”. (https://norgeskirker.no/wiki/Moster_gamle_kirke  <br />
   Wikip: Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet[1] og ligger i Mosterhamn på øya Moster i Bømlo kommune. Kirken er en viktig del av norsk kirkehistorie. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her i 995.<br />
<br />
Olav den hellige holdt et ting på Moster rundt 1024, der den eldste kristenretten i Norge ble innført. Moster kirke er regnet som en av de eldste i landet. Kirken har kvadratisk kor og rektangulært skip og med en inngang i vestre vegg i skipet og en i søndre vegg i koret. Murene er oppført i minst tre omganger. Takverket ble skiftet ut på 1700-tallet. Kirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Klebersteinen ble sannsynligvis hentet lokalt fra klebersteinsbruddet ved gården Urda på Lykling.   Fortidsminneforeningen: Moster gamle kyrkje er eit av dei enklaste kyrkjebygga i landet, og står på historiske Moster. Snor
    moster_gml_kirke-4.jpg
  • I pinsa 1995 var det 1000 år siden Olav Tryggvason steig i land på øya Bømlo i Sunnhordaland, da han kom fra England for å ta landet i arv. Olav brakte med seg troen på Kvite-Krist og så det som sin oppgave å kristne landet. Etter tradisjonen bygde kongen den første kirken på Moster. 1000-åtrsjubileet for Den norske kirke ble feiret med en kirkekulturell folkefest en knapt har sett maken til (det måtte i så fall være Trondheim og Stiklestad i 1930). Til det storslagne og minneverdige jubileet var det invitert 38 utenlandske kirkeledere med følge. Fra den greskortodokse kirken kom patriarken Bartholomeus av Konstantinopel. Den romersk-katolske kirken i Roma var representert av kardinal Edward Cassidy, leder for kontoret for kristen enhet i Vatikanet. Fra den koptiske kirken i Egypt kom biskop Serapion, fra India kom biskop Borgovari. Det Lutherske Verdensforbundet var representert med generalsekretæren, Ishamel Noko. Blant gjestene var kirkeledere fra de nordiske landene og fra England, Tyskaland og Estland. Moster gamle kirke, og de andre kirkene på øya, ble brukt under feiringen. På programmet sto kirkespill og konsrter, og det var mange uroppføringer. I alt 85 ulike arrangenemt ble holdt denne pinsehøytiden, fødselsdagen for den universelle kirken. Kong Harald og dronning Sonja var til stede 1. pinsedag i Moster Amfi, rett ved Moster Gamle kirke, ved den økumeniske festgudstjenesten med internasjonale deltakere. Den økumeniske karakteren til kirkejubileet ble understreket ved flere anledninger, noe som ga et dypt kirkehistorisk perspektiv.<br />
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033?page=77<br />
  (Fra Våre altertavler: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033?page=77 <br />
 Wikip: Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet[1] og ligger i Mosterhamn på øya Moster i Bømlo kommune. Kirken er en viktig del av norsk kirkehistorie. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her
    moster_gml_kirke-2.jpg
  • «Kongesteinen» ved Moster gamle kirke, med navnetrekkene til Haakon IV og Olav V. Steinen har tradisjonelt gått under navnet «Tingsteinen», og i følge tradisjonen skal lav Tryggvason ha stått på den da han talte til tingsamlingen på Moster 995. (Heimskringla.no)  Mostratinget eller Mostertinget var et tingmøte som ble holdt ved Moster kirke, på Moster på Bømlo i 1024. Her la kong Olav den hellige og biskop Grimkjell frem kristenretten som de i samråd med frie bønder på tinget fikk vedtatt. Senere ble dette også vedtatt på de ulike lagtingene, og kan dermed regnes som den formelle innføringen av kristendommen som nasjonal religion i Norge. Mostratinget er nevnt i de eldste norske lovtekstene, blant annet fire ganger i Gulatingsloven og i Frostatingsloven. Det første kapittelet i Gulatingsloven var selve kristningsvedtaket fra Olav Tryggvason sin tid.<br />
<br />
Mostratinget danner rammen omkring den andre delen av det årlige sagaspillet «Kristkongane på Moster», som til vanlig går under navnet «Mostraspelet» og er skrevet av Johannes Heggland. Ved Moster Amfi står en stein, som Kong Olav V, Kong Harald V og Dronning Sonja har risset navnene sine inn i.  (Wikip.) Heimskringla.no: Fra Bømmelfjorden åpner sig litt i syd for landkjenningen Mosterhavns lille men sikre skibsleie som en heimens forstue, der skipperen — før fyrlyktenes tid — kunde vente på dagslys og høvelig bør for siste veistykke gjennem urene løp og trange sund.<br />
<br />
Den lille havn var derfor fra oldtiden av blitt et kjært sted prentet i de unge farmenns sinn med hjemkomstens glede og ferdeminnenes dragning.<br />
<br />
Derfor var også stedet fra oldtiden av helliget til gudene. Her stod på Harald Hårfagres tid Torolv Mostrarskjeggs prektige Torshov; men det blev flyttet over til Island og vi vet ikke, om noget nytt var reist, dengang Olav Tryggvason en sommeraften i 995 la inn i havnen.<br />
<br />
Sikkert stod Torsmerket ennu over blotstedet da kongen gikk iland og reiste korsmerket i hammerens s
    moster_gml_kirke-9.jpg
  • urnes_stavkirke_besok.jpg
  • Altertavle 1699: Jesus på korset med jomfru Maria og døperen Johannes. "Den, der træder ind i gudstjenesterummet, træder ikke ind på livets beskyttende tilskuerpladser, men ind på verdens scene, ind i sit eget brændpunkt... Gudstjenesten skal være et klarhedsspejl. Den, der deltager i den skal føle, at her kan han eller hun bringe sit liv ind i et rum, hvis hellige kraft er stor og virkningsfuld, et rum, der gjennomstråler én selv og vækker én viden om, at man er et langt mer omfattende, rikt, stærkt, elsket væsen, end man tror, når man ser sit billede i hjerdagens spejle. Man har en identitet, som kun Gud kender, men som Gud ønsker skal komme til gennombrud i verden." Erik A. Nielsen, dansk prest og filolog. Fra Arne Bakkens bok Nidarosdomen - en pilegrimsvandring. I koret er et veggmaleri fra 1607 som viser Jesus og de tolv apostlene. Maleriet har inskripsjoner, ornamenter, planter og blomster. Det er på hvit bunn med sterke farger. Årstallet finner vi i et felt på sørveggen. Agnette Mohn skrev at Urnesmaleren viser "sitt frodige, livskraftige talent med utpreget sans for de få, skarpe kontrastenes dekorative virkning". Det var trolig den samme maleren som i 1608 malte takmaleriene i Lom kirke. Arne Kvitrud mente at arbeidet ble betalt av Gjøde Pedersen som et sonoffer for et drap i 1607.<br />
<br />
Døpefatet er fra 1640 og ble gitt av Berent Nagel og Mette Søfrensdatter på Kroken. <br />
Bildet i skipet ved prekestolen («Isbildet») er fra 1665 og var en gave fra Jan Jansen Teiste, Maren Pedersdatter og Kirsten Jonsdatter Teiste. Altertavlen er trolig laget av Lambert van Haven i Bergen (født 1630 død 1695). <br />
Kirken har tre innrammede bilder, hvorav to henger i koret. Det minste er fra 1688 og viser Jesus på korset. Det har innskriften I.C.S og A.I.D, som nok viser til ekteparet Jens Christensen og Anna Jacobsdatter på Fuhr. Det største bildet, signert «KLS», er malt i 1678 og er trolig en kopi etter et bilde av Rubens. Det viser Jesus som bære
    urnes_stavkirke_1140-4.jpg
  • Den romanske kalvariegruppe på korveggen i Urnes stavkirke  er den eldste korsfestelsesgruppen som er bevart i Norge, og blant de eldste i Europa, fra omtrent samme tid som selve kirkebygget, som er fra ca 1130. En kalvariegruppe er en billedlig fremstilling av den korsfestede Jesus, navngitt etter høyden utenfor Jerusalem der korsfestelsen skal ha funnet sted. Jomfru Maria og disippelen Johannes står ved foten av korset. <br />
Kristusfiguren i Urnes stavkirke er et typisk eksempel på den romanske triumferende Kristus. Han er fremstilt som levende, med åpne øyne, og med kongekrone på hodet som symboliserer hans seier over døden. Opprinnelig bar figuren en krone av metall, det er fortsatt spor av denne utsmykningen. <br />
Lendekledet var malt med ultramarin, et importert blåfargepigment som var svært kostbar å fremstille, noe som vitner om både lokal rikdom ved Lustrafjorden og impulser fra fjerne strøk.<br />
Under konservering på 2000-tallet ble det oppdaget at de to sidefigurene ble skrapt og malt på nytt på 1200-tallet, og vi kjenner derfor ikke til de originale fargene. Kristusfiguren gjorde de imidlertid ikke noe med, den troner som den var opprinnelig. Og sånn kan den også oppleves i dag, rundt 900 år etter.  Kilde: Fortidsminneforeningen. Over koråpningen henger et krusifiks flankert av Jomfru Maria og Johannes, noe som kalles en kalvariegruppe. Denne er en av de fineste som er bevart fra romansk tid. I koret står også en bispestol som kan ha vært brukt ved skriftemål.  Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger
    urnes_stavkirke_1140-2.jpg
  • Urnes stavkirke, Unesco verdensarv, Sogn og Fjordane. stavkirketur I, sept 2020.
    urnes_stavkirke_1140.jpg
  • Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.  UNESCO trekker fram at kirken er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur, at den representerer tømmerbyggingstradisjonen som spredte seg over hele Vest-Europa under middelalderen, samt at den inneholder gjenbrukte dekorative deler og bygningselementer fra en annen stavkirke bygd om lag hundre år tidligere. Stavkirken eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. C-14-dateringer av tre prøver tatt i 1974 er utført i Trondheim. Prøvene ga alderen til 995 ± 75 år, 850 ± 150 år og 965 ± 75 år før 1950 (såkalt før BP). Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er også gjort flere årringsdateringer (dendrokronologi): Den eldste daterte tømmerstokken i kirken begynte å vokse i 765. Det var to bjelker i kirken som ikke var i bruk, men var lagret i kirken. Der var det årringer fra 946 til 950. Deler av kirken, inkludert nordveggen med sine utskjæringer, besto av gjenbrukt materiale. Den eldste delene har tømmer felt i 1069 eller 1070. Noe av tømmeret som er brukt til å bygge
    urnes_stavkirke_1140-10.jpg
  • Tyssedal kraftverk og Kraftverkmuseet. Industrianlegget og museet er på Unesco's verdensarvliste som industriarv, sammen med Rjukan. Langs Nasjonal turistveg Hardanger. Vegane i Hardanger har sin eigen fart, og du må tilpasse deg det naturlege tempoet. Her ligg vegen på hyller i bratte dalsider, eller går bokstaveleg talt gjennom eplehagane. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri.<br />
<br />
Nasjonal turistveg Hardanger består av fire strekninger: Granvin - Steinsdalsfossen, Norheimsund - Tørvikbygd, Jondal - Utne og Kinsarvik – Låtefoss.
    tyssedal_k-2.jpg
  • Odda er en by og administrasjonssenter i Ullensvang kommune i Vestland fylke i Norge. Byen ligger innerst i Sørfjorden i Hardanger, og har 4 815 innbyggere per 1. januar 2021. Odda var administrasjonssenter i Odda kommune, som 1. januar 2020 ble slått sammen med Jondal og Ullensvang til nye Ullensvang kommune.<br />
<br />
Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv. Odda er kjent som et industristed, med bedrifter som Odda Smelteverk, Boliden Odda (tidl. Norzink) og Tinfos Titan & Iron (TTI). Østover har Hardanger og Odda siden 1968 hatt helårs forbindelse til Østlandet over Haukelifjell på E134, og mot sydvest over Skare og deretter ned til Åkrafjorden ut til Haugesund på E134 og videre til Stavanger på E39. Mot Bergen har vært skralere stilt, riktignok med de to alternativene over Kvamskogen eller Voss, i begge tilfeller ut Sørfjorden, deretter enten ferge. (Wikip)  Langs Nasjonal turistveg Hardanger. Vegane i Hardanger har sin eigen fart, og du må tilpasse deg det naturlege tempoet. Her ligg vegen på hyller i bratte dalsider, eller går bokstaveleg talt gjennom eplehagane. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri.<br />
<br />
Nasjonal turistveg Hardanger består av fire strekninger: Granvin - Steinsdalsfossen, Norheimsund - Tørvikbygd, Jondal - Utne og Kinsarvik – Låtefoss.
    odda_hardanger.jpg
  • Tett inntil vegen gjennom den trange Oddadalen, styrtar Låtefossen med sine to laup 165 m nedover fjellsida.<br />
<br />
Tett inntil vegen gjennom den trange Oddadalen, styrtar Låtefossen med sine to laup 165 m nedover fjellsida. Vasspruten står som ein dusj over vegen mens elva renn vidare under den gamle steinkvelvbrua. På 1800- og tidleg 1900-talet fikk fossen jamnleg besøk av tyskarar og engelskmenn. Dei vart skyssa med hest og kjerre frå fjorden, opp langs Sandvinsvatnet og vidare opp Oddadalen til Låtefossen. Det var ei strabasiøs, men storstilt reise.<br />
 Langs Nasjonal turistveg Hardanger. Vegane i Hardanger har sin eigen fart, og du må tilpasse deg det naturlege tempoet. Her ligg vegen på hyller i bratte dalsider, eller går bokstaveleg talt gjennom eplehagane. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri.<br />
<br />
Nasjonal turistveg Hardanger består av fire strekninger: Granvin - Steinsdalsfossen, Norheimsund - Tørvikbygd, Jondal - Utne og Kinsarvik – Låtefoss.
    lanefossen_hardanger-3.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-10.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-9.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-8.jpg
  • Kvernes stavkirke, antatt bygd på siste halvdel av 1300-tallet, og er av den såkalte møretypen. Da kirken ble ombygd i 1633, ble inngangen flyttet fra skipets vestside til sørsiden. I 1725 solgte kongen kirken, og den var i privat eie frem til 1872, da sognet kjøpte den. I 1776 ble den igjen ombygd, og enda en gang i 1810 med en takrytter (tårn som blir båret av takkonstruksjonen).<br />
<br />
I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe mennesker som senere donerte hele kirken til Fortidsminneforeninge
    kvernes_stavkirke_m-7.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-2.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-3.jpg
  • Gårdbruk utenfor Volda, Møre og Romsdal.
    gard_volda_moreogromsdal.jpg
  • Restaurering av Vestnes kirke, en langkirke fra 1872 i Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme.
    vestnes_kirke_1872_more.jpg
  • Naturen preger det gamle handelsstedet Otnes og Otnessundet i Halsa kommune på Nordmøre. Like ved ligger Valsøyfjord kirke, fra 1863. som tidligere ble kalt Otnes kirke, er tegnet av den danskfødte arkitekten Jacob Wilhelm Nordan.
    valsoyfjord_kirke_more.jpg
  • Ørsta kyrkje er ei langkyrkje av tre frå 1864 som står i tettstaden Ørsta. <br />
Tidlegare hadde Ørsta ei stav- og krosskyrkje. Ho gjekk i alle høve attende til 1385, då ein første gong finn henne nemnd i skriftlege kjelder. Truleg var ho eldre. Den gamle kyrkja, som stod like ved den nye, vart riven då dei bygde ny kyrkje. Ein del av materialane vart brukte på ny. Like eins vart det nytta bord frå gamlekyrkja i Velle skule som vart bygd på same tid. Då han vart riven etter brann dukka det opp plankar med figurar og ornament.<br />
Ørsta kyrkje is located in Møre og Romsdal<br />
Teikningane til den nye kyrkja er laga av Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer. Byggmeister var Jakob Ørstenvig. Kyrkja vart vigsla 4. desember 1864 av prost Rasmus Rolland.<br />
Ørsta kyrkje fekk orgel i 1870. Det var laga av orgelbyggjar Eriksen i Bergen. (W)
    orsta_kirke_more_romsdal.jpg
  • Stangvik kirke (Stangvik kyrkje) er en langkirke fra 1896 i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Byggverket er i tre og har 570 plasser. Kirken fikk orgel i 1910 og dette ble skiftet ut i 1980. Den ble pusset opp i 1969. Kirken har god akustikk og gode instrumenter, og brukes derfor som konsertlokale. Blant annet har Juleoratoriet av J. S. Bach blitt fremført. Prestegården som ble gjenoppbygget etter den store brannen i 1783 er fortsatt i bruk og er en av de eldste på Nordmøre. Prestegården fikk nytt fjøs og låve i 1922 og hovedbygningen ble restaurert i 1930. Til 1704 hørte Halsa, Surnadal, Rindal og deler av Tingvoll og Sunndal til Stangvik prestegjeld. Trondhjems reformats 1589 nevner de seks kirkene i «Stangvigs Gjeld». Sognepresten hadde da ansvar for seks kirker i ett av landets største og rikeste kall. Surnadal ble eget prestegjeld i 1704, og på Øye i Surnadal hadde kapellanen egen prestegård fra 1600. På Søyset ved Kvanne heter et sted Kyrkjevollen og lokalt sagn forteller at det en gang sto en kirke der i nærheten av gravrøysene. I Aslak Bolts jordebok fra 1432 er Stangvik, Tingvoll, Kvernes og Sunndal nevnt som faste overnattingsplasser for biskopen og var trolig de fire sentrale kirkene på Nordmøre. Hans Hyldbakk antar at Stangvik lå sentralt til den gangen fjorden var den viktigste ferdselsveien. Kirkeveien kunne være lang og det ble ofte brukt egne kirkebåter med syv par årer og plass til opptil 30 personer. Kirken og prestegarden brant ned i 1783 etter lynnedslag og sterk vind. Prestegården besto i 1704 bl.a. av flere bolighus, låve, to fjøs, tre stabbur og naust. Kirken som brant var «meget gammel», bygget av «Staver og Stolper», hadde en del «rare og store Ornamenter» og hadde tre store klokker hvorav den største veide 400 kg og var vidgjeten. Alt brant opp, også kirkebøkene, og en person omkom. Gerhard Schøning besøk
    stangvik_kirke_nordmore-2.jpg
  • Kvernes kirke, en langkirke fra 1893, Averøy kommune, Møre og Romsdal. Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Kirka er i tre og har 420 plasser. Står ved siden av Kvernes stavkirke, en middelalderkirke fra siste del av 1300-tallet.
    kvernes_kirke_nye.jpg
  • Todalen kirke er en langkirke fra 1861 i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme.  Byggverket er i tre og har 250 plasser. Todalen Church (Norwegian: Todalen kyrkje) is a parish church in Surnadal Municipality in Møre og Romsdal county, Norway. It is located in the village of Todalsøra. The church is part of the Todalen parish in the Indre Nordmøre deanery in the Diocese of Møre. The white, wooden church was built in 1861 by the architect Jacob Wilhelm Nordan. The church seats about 250 people.
    todalen_kirke_nordmore.jpg
  • Svarttrost, hunn.
    svarttrost_turdus_merula-5.jpg
  • Hvitveis, Anemone nemorosa. Selbu i Sør-Trøndelag.
    anemone_nemorosa_hvitveis_s-2.jpg
  • Folkestad gravplass eog kirkegård, Folkestad i Volda, Møre og Romsdal. Gravkapell med en takrytter med årstallet 1922. Det finnes et minnesmerke over et lokalt krigsoffer, en flysersjant som falt i England i mars 1944.
    folkestad_gravkapell_volda.jpg
  • ungdomskontoret_sund_ansatte-2.jpg
  • ungdomskontoret_sund_ansatte.jpg
  • Rebecca Straume (22), barne- og ungdomsfagarbeider. Ungdomskontoret i Sund, Hordaland.
    rebecca_straume_barne_og_ungdomsfag-...jpg
  • Rebecca Straume (22), barne- og ungdomsfagarbeider. Ungdomskontoret i Sund, Hordaland.
    rebecca_straume_barne_og_ungdomsfag-...jpg
  • Rebecca Straume (22), barne- og ungdomsfagarbeider. Ungdomskontoret i Sund, Hordaland.
    rebecca_straume_barne_og_ungdomsfag-...jpg
  • Rebecca Straume (22), barne- og ungdomsfagarbeider. Ungdomskontoret i Sund, Hordaland.
    rebecca_straume_barne_og_ungdomsfag-...jpg
  • andreas_vorland_ungisund.jpg
  • Sunset, the mountains of Volda, the west coast of Norway.
    sunset_volda_norway.jpg
  • Immigrants, Volda, Møre og Romsdal.
    volda_immigrants.jpg
  • Ivar Assen-tunet. Ørsta i Møre og Romsdal.
    ivar_assen_tunet_orsta.jpg
  • In the Middle Ages, Bryggen (wharf or the quayside) with its collection of traditional wooden buildings, was a busy  centre for international trade. A World Heritage site.
    bryggen_bergen.jpg
  • sunndalsfjella_moreogromsdal-4.jpg
  • Fjelldalen Litjdalen i Sunndal, Møre og Romsdal. En bratt fjelldal som går opp til Torbudalen og Aursjøen på høyfjellet rett vest for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
    sunndalsfjella_moreogromsdal-2.jpg
  • Fjelldalen Litjdalen i Sunndal, Møre og Romsdal. En bratt fjelldal som går opp til Torbudalen og Aursjøen på høyfjellet rett vest for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
    sunndalsfjella_moreogromsdal-3.jpg
  • Fjelldalen Litjdalen i Sunndal, Møre og Romsdal. En bratt fjelldal som går opp til Torbudalen og Aursjøen på høyfjellet rett vest for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
    sunndalsfjella_moreogromsdal.jpg
  • hilse_pa_geita.jpg
  • torbuvollen_sunndalsfjella-9.jpg
  • stein_brubak_torbuvollen.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact