Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 11742 images found }

Loading ()...

  • Hasselvika kirke er en langkirke fra 1951 i Rissa i Sør-Trøndelag. Arkitekt er Claus Hjelte (1884 - 1969), Trondheim. Hjelte har også tegnet bygg som Singsaker skole (1915), Prinsen kinosenter (1915), Trondheim ingeniørhøgskole (1924), Adolf Øiens skole (1924), Glåmos kirke (1926), Hitra kirke (1927), og han designet Trondheimsutstillingen 1930.
    hasselvika_kirke_rissa_fosen.jpg
  • Hasselvika kirke er en langkirke fra 1951 i Rissa i Sør-Trøndelag. Arkitekt er Claus Hjelte (1884 - 1969), Trondheim. Hjelte har også tegnet bygg som Singsaker skole (1915), Prinsen kinosenter (1915), Trondheim ingeniørhøgskole (1924), Adolf Øiens skole (1924), Glåmos kirke (1926), Hitra kirke (1927), og han designet Trondheimsutstillingen 1930.
    hasselvika_kirke_rissa_fosen.jpg
  • Vi tar tempen på trøndersk media. Tone Sofie Aglen, Roger Rein, Erik Skarrud (NRK i over 20 år, 2016 sekretær kringkastingsrådet), Erik Waatland (2018 er han redaktør i Medier24. var i 2008 med på å starte opp Arbeideravisa). Fra salen.
    burgerfredag-4.jpg
  • Slaget om Trøndelag. F.v. Ingar Lien, redaktør i Selbyggen, Per Axel Koch, administrerende direktør i Polaris Media, Jostein Larsen Østring, konserndirektør i Amedia, Sivert Rossing, konsernsjef i Trønder-Avisa, og Line Kathrine Yttervik, ansvarlig redaktør i lokalavisa Bladet. Møteleder er Odd Rune Wolden, fra NRK.
    tronderslaget-8.jpg
  • Slaget om Trøndelag. F.v. Ingar Lien, redaktør i Selbyggen, Per Axel Koch, administrerende direktør i Polaris Media, Jostein Larsen Østring, konserndirektør i Amedia, Sivert Rossing, konsernsjef i Trønder-Avisa, og Line Kathrine Yttervik, ansvarlig redaktør i lokalavisa Bladet. Møteledere er Odd Rune Wolden, fra NRK
    tronderslaget-4.jpg
  • Slaget om Trøndelag. F.v. Ingar Lien, redaktør i Selbyggen, Per Axel Koch, administrerende direktør i Polaris Media, Jostein Larsen Østring, konserndirektør i Amedia, Sivert Rossing, konsernsjef i Trønder-Avisa, og Line Kathrine Yttervik, ansvarlig redaktør i lokalavisa Bladet. Møteledere er Odd Rune Wolden, fra NRK
    tronderslaget-2.jpg
  • Slaget om Trøndelag. F.v. Ingar Lien, redaktør i Selbyggen, Per Axel Koch, administrerende direktør i Polaris Media, Jostein Larsen Østring, konserndirektør i Amedia, Sivert Rossing, konsernsjef i Trønder-Avisa, og Line Kathrine Yttervik, ansvarlig redaktør i lokalavisa Bladet. Møteledere er Odd Rune Wolden, fra NRK
    tronderslaget.jpg
  • Tidligere sjefsredaktør i VG, Torry Pedersen, ga ikke bare gode karakterer til trøndersk presse. Fargerik opptreden med mange tips fra en veteran.
    torry_pedersen-9.jpg
  • Tidligere sjefsredaktør i VG, Torry Pedersen, ga ikke bare gode karakterer til trøndersk presse. Fargerik opptreden med mange tips fra en veteran.
    torry_pedersen-7.jpg
  • Tidligere sjefsredaktør i VG, Torry Pedersen, ga ikke bare gode karakterer til trøndersk presse. Fargerik opptreden med mange tips fra en veteran.
    torry_pedersen-6.jpg
  • Tidligere sjefsredaktør i VG, Torry Pedersen, ga ikke bare gode karakterer til trøndersk presse. Fargerik opptreden med mange tips fra en veteran.
    torry_pedersen-5.jpg
  • Tidligere sjefsredaktør i VG, Torry Pedersen, ga ikke bare gode karakterer til trøndersk presse. Fargerik opptreden med mange tips fra en veteran.
    torry_pedersen-3.jpg
  • Tidligere sjefsredaktør i VG, Torry Pedersen, ga ikke bare gode karakterer til trøndersk presse. Fargerik opptreden med mange tips fra en veteran.
    torry_pedersen.jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2022: <br />
Adresseavisens dekning av Helseplattformen.<br />
Bidragsytere: Torun Støbakk, Hilde Skjesol<br />
<br />
Juryens begrunnelse: <br />
Det skal bli det viktigste kontaktpunktet mellom innbyggere og en svært sentral del av det offentlige tjenestetilbudet for oss alle. Det er en av de største offentlige investeringene i Trøndelag på en årrekke. Og det går galt, både økonomisk og teknisk. Juryen er takknemlig for at regionavisa på eget initiativ har gravd seg ned i økonomi- og prosjektstyring ved innføringen av Helseplattformen, satt dagsorden og aldri sluppet taket i det som i stadig større grad framstår som et kriseprosjekt. I skarp konkurranse fra andre regionale og nasjonale medier har Adresseavisen hele tiden vært nyhetsledende i dekningen av Helseplattformen. Dette er journalistikkens vaktbikkjefunksjon slik den praktiseres på sitt beste. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    skjesol_stobak.jpg
  • Vi tar tempen på trøndersk media. Tone Sofie Aglen, Roger Rein, Erik Skarrud (NRK i over 20 år, 2016 sekretær kringkastingsrådet), Erik Waatland (2018 er han redaktør i Medier24. var i 2008 med på å starte opp Arbeideravisa).
    priser_2021-21.jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2021: Prisvinner: Trønderdebatt. Medvirkende: Trønderdebatt / Trønder-Avisa / Nidaros / Arbeidets Rett / Namdalsavisa. Pris hentet av Snorre Valen, ansvarlig redaktør, sammen med Oda Okkenhaug, kommentator for Trønderdebatt. De trønderske journalistprisene for 2021 ble delt ut av Ingeborg Volan og Line Dreier Pevik, til daglig hhv. direktør for De norske bokklubbene, og leder for trd.by i Adresseavisen. Prisene for 2021 var utsatt ett år pga av koronapandemien.
    priser_2021-18.jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2021: Prisvinner: Trønderdebatt. Medvirkende: Trønderdebatt / Trønder-Avisa / Nidaros / Arbeidets Rett / Namdalsavisa. Pris hentet av Snorre Valen, ansvarlig redaktør, sammen med Oda Okkenhaug, kommentator for Trønderdebatt. De trønderske journalistprisene for 2021 ble delt ut av Ingeborg Volan og Line Dreier Pevik, til daglig hhv. direktør for De norske bokklubbene, og leder for trd.by i Adresseavisen. Prisene for 2021 var utsatt ett år pga av koronapandemien.
    priser_2021-16.jpg
  • Kategori Bilde, 2021: Hederlig omtale: «Endelig i sikkerhet», Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa. De trønderske journalistprisene for 2021 ble delt ut av Ingeborg Volan og Line Dreier Pevik, til daglig hhv. direktør for De norske bokklubbene, og leder for trd.by i Adresseavisen. Prisene for 2021 var utsatt ett år pga av koronapandemien.
    priser_2021-12.jpg
  • De trønderske journalistprisene for 2021 ble delt ut av Ingeborg Volan og Line Dreier Pevik, til daglig hhv. direktør for De norske bokklubbene, og leder for trd.by i Adresseavisen. Prisene for 2021 var utsatt ett år pga av koronapandemien.
    priser_2021-11.jpg
  • Kategorien Nyhet, 2021: Prisvinner: Savnet, Adresseavisen. Medvirkende: Kristoffer Furberg, Alexander Killingberg, Therese Alice Sanne, Jacob Storgaard Jensen, Agne Ødegaard. De trønderske journalistprisene for 2021 ble delt ut av Ingeborg Volan og Line Dreier Pevik, til daglig hhv. direktør for De norske bokklubbene, og leder for trd.by i Adresseavisen. Prisene for 2021 var utsatt ett år pga av koronapandemien.
    priser_2021-10.jpg
  • De trønderske journalistprisene for 2021 ble delt ut av Ingeborg Volan og Line Dreier Pevik, til daglig hhv. direktør for De norske bokklubbene, og leder for trd.by i Adresseavisen. Prisene for 2021 var utsatt ett år pga av koronapandemien.
    priser_2021-8.jpg
  • De trønderske journalistprisene for 2021 ble delt ut av Ingeborg Volan og Line Dreier Pevik, til daglig hhv. direktør for De norske bokklubbene, og leder for trd.by i Adresseavisen. Prisene for 2021 var utsatt ett år pga av koronapandemien.
    priser_2021-7.jpg
  • Vi tar tempen på trøndersk media. Tone Sofie Aglen, Roger Rein, Erik Skarrud (NRK i over 20 år, 2016 sekretær kringkastingsrådet), Erik Waatland (2018 er han redaktør i Medier24. var i 2008 med på å starte opp Arbeideravisa). Fra salen.
    priser_2021-5.jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2021: <br />
Prisvinner: Trønderdebatt. Medvirkende: Trønderdebatt / Trønder-Avisa / Nidaros / Arbeidets Rett / Namdalsavisa
    priser_2021-4.jpg
  • Operasanger Lars Eggen, daglig leder i Oera Trøndelag, bidro med musikalsk innslag under festmiddagen lørdag kveld.
    festmiddag_lord-40.jpg
  • Operasanger Lars Eggen, daglig leder i Oera Trøndelag, bidro med musikalsk innslag under festmiddagen lørdag kveld.
    festmiddag_lord-37.jpg
  • Operasanger Lars Eggen, daglig leder i Oera Trøndelag, bidro med musikalsk innslag under festmiddagen lørdag kveld.
    festmiddag_lord-38.jpg
  • Operasanger Lars Eggen, daglig leder i Oera Trøndelag, bidro med musikalsk innslag under festmiddagen lørdag kveld.
    festmiddag_lord-34.jpg
  • Operasanger Lars Eggen, daglig leder i Oera Trøndelag, bidro med musikalsk innslag under festmiddagen lørdag kveld.
    festmiddag_lord-33.jpg
  • Operasanger Lars Eggen, daglig leder i Oera Trøndelag, bidro med musikalsk innslag under festmiddagen lørdag kveld.
    festmiddag_lord-27.jpg
  • Bilde: Ole Martin Wold vant prisen for fotojournalistikk på den trønderske journalistprisen. Prisvinner: «Dødelig tåke». <br />
Jurybegrunnelse: <br />
Det var tett tåke over området da et ektepar omkom i en helikopterulykke i Verdal i november, bare minutter etter at helikopteret hadde lettet fra basen. Fotograf Ole Martin Wold fanget ulykkesstedet med kameraet idet tåka er i ferd med å forsvinne, og sola stråler inn over landskapet ved det innhegnede ulykkesstedet. Resultatet er et spektakulært nyhetsbilde som viser den avdekkede tragedien samtidig som det fanger en intens skjønnhet i den lyse dagen etterpå.  Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    priser_2023-22.jpg
  • Bilde: Ole Martin Wold vant prisen for fotojournalistikk på den trønderske journalistprisen. Prisvinner: «Dødelig tåke». <br />
Jurybegrunnelse: <br />
Det var tett tåke over området da et ektepar omkom i en helikopterulykke i Verdal i november, bare minutter etter at helikopteret hadde lettet fra basen. Fotograf Ole Martin Wold fanget ulykkesstedet med kameraet idet tåka er i ferd med å forsvinne, og sola stråler inn over landskapet ved det innhegnede ulykkesstedet. Resultatet er et spektakulært nyhetsbilde som viser den avdekkede tragedien samtidig som det fanger en intens skjønnhet i den lyse dagen etterpå.  Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    priser_2023-21.jpg
  • Lokaljournalistikk 2022: <br />
Prisvinner: TOBB-saken. <br />
Bidragsyter: Linda Vaeng Sæbbe NT24/Nidaros vant prisen for beste lokaljournalistikk.<br />
<br />
Jurybegrunnelse: Det gjelder å lese det som står med liten skrift. Det er en klisje, men også en god leveregel i journalistikken. Begravd langt bak i notene en årsrapport fant journalisten det som skulle vise seg å være en oppsiktsvekkende historie: Styrelederen i Midt-Norges største boligbyggelag hadde sikret seg en gullkantet tilleggspensjon - en helt uvanlig ordning i næringslivet, som attpåtil skulle kunne gå i arv. Gjennom grundig og utholdende journalistikk avdekket NT24/Nidaros fleire tvilsomme sider ved ordningen, avsløringer som endte med at styrelederen trakk seg. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    priser_2023-15.jpg
  • Adresseavisens dekning av Helseplattformen. Ved Torun Støbakk, Hilde Skjesol, vant klassen Nyhet, før de etterpå også fikk Den store journalistprisen. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    priser_2023-10.jpg
  • Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    priser_2023-9.jpg
  • Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    priser_2023-8.jpg
  • Bastian Øien Alstad og Lena Hatland fikk hederlig omtale for "Samaritanen". Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    priser_2023-3.jpg
  • Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    priser_2023-2.jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2022: <br />
Adresseavisens dekning av Helseplattformen.<br />
Bidragsytere: Torun Støbakk, Hilde Skjesol<br />
<br />
Juryens begrunnelse: <br />
Det skal bli det viktigste kontaktpunktet mellom innbyggere og en svært sentral del av det offentlige tjenestetilbudet for oss alle. Det er en av de største offentlige investeringene i Trøndelag på en årrekke. Og det går galt, både økonomisk og teknisk. Juryen er takknemlig for at regionavisa på eget initiativ har gravd seg ned i økonomi- og prosjektstyring ved innføringen av Helseplattformen, satt dagsorden og aldri sluppet taket i det som i stadig større grad framstår som et kriseprosjekt. I skarp konkurranse fra andre regionale og nasjonale medier har Adresseavisen hele tiden vært nyhetsledende i dekningen av Helseplattformen. Dette er journalistikkens vaktbikkjefunksjon slik den praktiseres på sitt beste. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    journalistpris_2022 (13).jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2022: <br />
Adresseavisens dekning av Helseplattformen.<br />
Bidragsytere: Torun Støbakk, Hilde Skjesol<br />
<br />
Juryens begrunnelse: <br />
Det skal bli det viktigste kontaktpunktet mellom innbyggere og en svært sentral del av det offentlige tjenestetilbudet for oss alle. Det er en av de største offentlige investeringene i Trøndelag på en årrekke. Og det går galt, både økonomisk og teknisk. Juryen er takknemlig for at regionavisa på eget initiativ har gravd seg ned i økonomi- og prosjektstyring ved innføringen av Helseplattformen, satt dagsorden og aldri sluppet taket i det som i stadig større grad framstår som et kriseprosjekt. I skarp konkurranse fra andre regionale og nasjonale medier har Adresseavisen hele tiden vært nyhetsledende i dekningen av Helseplattformen. Dette er journalistikkens vaktbikkjefunksjon slik den praktiseres på sitt beste. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    journalistpris_2022 (8).jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2022: <br />
Adresseavisens dekning av Helseplattformen.<br />
Bidragsytere: Torun Støbakk, Hilde Skjesol<br />
<br />
Juryens begrunnelse: <br />
Det skal bli det viktigste kontaktpunktet mellom innbyggere og en svært sentral del av det offentlige tjenestetilbudet for oss alle. Det er en av de største offentlige investeringene i Trøndelag på en årrekke. Og det går galt, både økonomisk og teknisk. Juryen er takknemlig for at regionavisa på eget initiativ har gravd seg ned i økonomi- og prosjektstyring ved innføringen av Helseplattformen, satt dagsorden og aldri sluppet taket i det som i stadig større grad framstår som et kriseprosjekt. I skarp konkurranse fra andre regionale og nasjonale medier har Adresseavisen hele tiden vært nyhetsledende i dekningen av Helseplattformen. Dette er journalistikkens vaktbikkjefunksjon slik den praktiseres på sitt beste. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    journalistpris_2022 (9).jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2022: <br />
Adresseavisens dekning av Helseplattformen.<br />
Bidragsytere: Torun Støbakk, Hilde Skjesol<br />
<br />
Juryens begrunnelse: <br />
Det skal bli det viktigste kontaktpunktet mellom innbyggere og en svært sentral del av det offentlige tjenestetilbudet for oss alle. Det er en av de største offentlige investeringene i Trøndelag på en årrekke. Og det går galt, både økonomisk og teknisk. Juryen er takknemlig for at regionavisa på eget initiativ har gravd seg ned i økonomi- og prosjektstyring ved innføringen av Helseplattformen, satt dagsorden og aldri sluppet taket i det som i stadig større grad framstår som et kriseprosjekt. I skarp konkurranse fra andre regionale og nasjonale medier har Adresseavisen hele tiden vært nyhetsledende i dekningen av Helseplattformen. Dette er journalistikkens vaktbikkjefunksjon slik den praktiseres på sitt beste. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    journalistpris_2022 (7).jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2022: <br />
Adresseavisens dekning av Helseplattformen.<br />
Bidragsytere: Torun Støbakk, Hilde Skjesol<br />
<br />
Juryens begrunnelse: <br />
Det skal bli det viktigste kontaktpunktet mellom innbyggere og en svært sentral del av det offentlige tjenestetilbudet for oss alle. Det er en av de største offentlige investeringene i Trøndelag på en årrekke. Og det går galt, både økonomisk og teknisk. Juryen er takknemlig for at regionavisa på eget initiativ har gravd seg ned i økonomi- og prosjektstyring ved innføringen av Helseplattformen, satt dagsorden og aldri sluppet taket i det som i stadig større grad framstår som et kriseprosjekt. I skarp konkurranse fra andre regionale og nasjonale medier har Adresseavisen hele tiden vært nyhetsledende i dekningen av Helseplattformen. Dette er journalistikkens vaktbikkjefunksjon slik den praktiseres på sitt beste. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    journalistpris_2022 (5).jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2022: <br />
Adresseavisens dekning av Helseplattformen.<br />
Bidragsytere: Torun Støbakk, Hilde Skjesol<br />
<br />
Juryens begrunnelse: <br />
Det skal bli det viktigste kontaktpunktet mellom innbyggere og en svært sentral del av det offentlige tjenestetilbudet for oss alle. Det er en av de største offentlige investeringene i Trøndelag på en årrekke. Og det går galt, både økonomisk og teknisk. Juryen er takknemlig for at regionavisa på eget initiativ har gravd seg ned i økonomi- og prosjektstyring ved innføringen av Helseplattformen, satt dagsorden og aldri sluppet taket i det som i stadig større grad framstår som et kriseprosjekt. I skarp konkurranse fra andre regionale og nasjonale medier har Adresseavisen hele tiden vært nyhetsledende i dekningen av Helseplattformen. Dette er journalistikkens vaktbikkjefunksjon slik den praktiseres på sitt beste. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    journalistpris_2022 (1).jpg
  • Den trønderske journalistprisen 2022: <br />
Adresseavisens dekning av Helseplattformen.<br />
Bidragsytere: Torun Støbakk, Hilde Skjesol<br />
<br />
Juryens begrunnelse: <br />
Det skal bli det viktigste kontaktpunktet mellom innbyggere og en svært sentral del av det offentlige tjenestetilbudet for oss alle. Det er en av de største offentlige investeringene i Trøndelag på en årrekke. Og det går galt, både økonomisk og teknisk. Juryen er takknemlig for at regionavisa på eget initiativ har gravd seg ned i økonomi- og prosjektstyring ved innføringen av Helseplattformen, satt dagsorden og aldri sluppet taket i det som i stadig større grad framstår som et kriseprosjekt. I skarp konkurranse fra andre regionale og nasjonale medier har Adresseavisen hele tiden vært nyhetsledende i dekningen av Helseplattformen. Dette er journalistikkens vaktbikkjefunksjon slik den praktiseres på sitt beste. Prisene for 2022 ble delt ut av julyleder Ingeborg Volan og Odd Rune Wolden fra NRK Trøndelag.
    journalistpris_2022 (3).jpg
  • Hellskolen: Livereporter ute i felt. Lærer: Fredrik Græsvik fra TV2. <br />
Fredrik deler av sin mangeårige erfaring som reporter ute i felt. Hvordan jobbe med intervjuobjekt, hvordan forholde seg til kamera når alt skal skje på kort tid. Tipsene er aktuelle for alle som leverer direkte til TV, nett og radio. Kursledere: Merete Verstad fra NRK og Johan Arnt Nesgård, fotojournalist i Trønder-Avisa.
    hellskolen_2023-6.jpg
  • Marte Bjerva fra Universitetsavisa og Morten Andersen fra NRK er deltakere på kurset. Hellskolen: Livereporter ute i felt. Lærer: Fredrik Græsvik fra TV2. <br />
Fredrik deler av sin mangeårige erfaring som reporter ute i felt. Hvordan jobbe med intervjuobjekt, hvordan forholde seg til kamera når alt skal skje på kort tid. Tipsene er aktuelle for alle som leverer direkte til TV, nett og radio. Kursledere: Merete Verstad fra NRK og Johan Arnt Nesgård, fotojournalist i Trønder-Avisa.
    hellskolen_2023-5.jpg
  • Morten Andersen fra NRK. Hellskolen: Livereporter ute i felt. Lærer: Fredrik Græsvik fra TV2. <br />
Fredrik deler av sin mangeårige erfaring som reporter ute i felt. Hvordan jobbe med intervjuobjekt, hvordan forholde seg til kamera når alt skal skje på kort tid. Tipsene er aktuelle for alle som leverer direkte til TV, nett og radio. Kursledere: Merete Verstad fra NRK og Johan Arnt Nesgård, fotojournalist i Trønder-Avisa.
    hellskolen_2023-4.jpg
  • Hellskolen: Livereporter ute i felt. Lærer: Fredrik Græsvik fra TV2. <br />
Fredrik deler av sin mangeårige erfaring som reporter ute i felt. Hvordan jobbe med intervjuobjekt, hvordan forholde seg til kamera når alt skal skje på kort tid. Tipsene er aktuelle for alle som leverer direkte til TV, nett og radio. Kursledere: Merete Verstad fra NRK og Johan Arnt Nesgård, fotojournalist i Trønder-Avisa.
    hellskolen_2023.jpg
  • Trafostasjonen i Tydal i regnvær. Rett ved Tydal Data Center (TDC) planlegger en trinnvis etablering av et nytt datasenter ved Kirkvollen industriområde nord for dagens Nea transformatorstasjon i Tydal kommune, Trøndelag. Tilknytning av datasenteret medfører et betydelig økt forbruk (inntil ca. 400 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett. For å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til datasenteret, er det behov for en utvidelse av dagens Nea transformatorstasjon.  Utvidelse av transformatorstasjon i Tydal kommune<br />
Systemspenning 145 kV. Driftsspenning 132 kV. https://byggeprosjekt.byggfakta.no/planlagte/alle/alle/tr%C3%B8ndelag-fylke/tydal  Nearadio 18. mar. 2021Arbeidet med etablering av datalagringssenter har nå kommet så langt at det er utarbeidet kjøpekontrakt. Kjøper er selskap under stiftelse Tydal Data Center AS. Kjøper er eiet av Renol Holding AS, Eide v/styreleder Lars Naas og Bryhni.com AS, Oslo v/styreleder Haakon Bryhni. Kjøpesummen utgjør NOK 4.303.700,-.  Bryhni aug. 2022: Troll Housing og Tydal Data Center er to uavhengige selskap, men har samme eiere. Eierne av Tydal Data Center AS er selskapene Renol Invest AS og Bryhni.com AS. <br />
<br />
Eierne av Renol Invest AS er familien Naas i Hustadvika kommune, og eier av Bryhni.com AS er Haakon Bryhni i Oslo. Hvem er disse kundene, og er det flere enn en?<br />
Datasenterkunder ønsker normalt ikke å publisere hvor de har plassert sine datamaskiner så det er ikke informasjon som vi deler med andre enn myndigheter. <br />
Ja, vi har flere kunder. <br />
<br />
Har dere fullt opp med kunder? <br />
Vi har ledig kapasitet og utvider i takt med behovet. Målet vårt er å skape 30 arbeidsplasser i Tydal i løpet av to år, vi har for tiden 8 fast ansatte og skal ansette to ingeniører til i løpet av kort tid.<br />
<br />
Bygget som vi planlegger å utvide med vil ha full gjenvinning av varme og vi arbeider med omfattende planer <br />
Hva slags produksjon blir det?<br />
<br />
Datasenteret tilbyr såkalt “Colocation tjene
    tydal_transformatorstasjon.jpg
  • Tydal Data Center (TDC) planlegger en trinnvis etablering av et nytt datasenter ved Kirkvollen industriområde nord for dagens Nea transformatorstasjon i Tydal kommune, Trøndelag. Tilknytning av datasenteret medfører et betydelig økt forbruk (inntil ca. 400 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett. For å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til datasenteret, er det behov for en utvidelse av dagens Nea transformatorstasjon.  Utvidelse av transformatorstasjon i Tydal kommune<br />
Systemspenning 145 kV. Driftsspenning 132 kV. https://byggeprosjekt.byggfakta.no/planlagte/alle/alle/tr%C3%B8ndelag-fylke/tydal  Nearadio 18. mar. 2021Arbeidet med etablering av datalagringssenter har nå kommet så langt at det er utarbeidet kjøpekontrakt. Kjøper er selskap under stiftelse Tydal Data Center AS. Kjøper er eiet av Renol Holding AS, Eide v/styreleder Lars Naas og Bryhni.com AS, Oslo v/styreleder Haakon Bryhni. Kjøpesummen utgjør NOK 4.303.700,-.  Bryhni aug. 2022: Troll Housing og Tydal Data Center er to uavhengige selskap, men har samme eiere. Eierne av Tydal Data Center AS er selskapene Renol Invest AS og Bryhni.com AS. <br />
<br />
Eierne av Renol Invest AS er familien Naas i Hustadvika kommune, og eier av Bryhni.com AS er Haakon Bryhni i Oslo. Hvem er disse kundene, og er det flere enn en?<br />
Datasenterkunder ønsker normalt ikke å publisere hvor de har plassert sine datamaskiner så det er ikke informasjon som vi deler med andre enn myndigheter. <br />
Ja, vi har flere kunder. <br />
<br />
Har dere fullt opp med kunder? <br />
Vi har ledig kapasitet og utvider i takt med behovet. Målet vårt er å skape 30 arbeidsplasser i Tydal i løpet av to år, vi har for tiden 8 fast ansatte og skal ansette to ingeniører til i løpet av kort tid.<br />
<br />
Bygget som vi planlegger å utvide med vil ha full gjenvinning av varme og vi arbeider med omfattende planer <br />
Hva slags produksjon blir det?<br />
<br />
Datasenteret tilbyr såkalt “Colocation tjenester”, dvs at våre kunder setter serverne
    tydal_data_center-4.jpg
  • Tydal Data Center (TDC) planlegger en trinnvis etablering av et nytt datasenter ved Kirkvollen industriområde nord for dagens Nea transformatorstasjon i Tydal kommune, Trøndelag. Tilknytning av datasenteret medfører et betydelig økt forbruk (inntil ca. 400 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett. For å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til datasenteret, er det behov for en utvidelse av dagens Nea transformatorstasjon.  Utvidelse av transformatorstasjon i Tydal kommune<br />
Systemspenning 145 kV. Driftsspenning 132 kV. https://byggeprosjekt.byggfakta.no/planlagte/alle/alle/tr%C3%B8ndelag-fylke/tydal  Nearadio 18. mar. 2021Arbeidet med etablering av datalagringssenter har nå kommet så langt at det er utarbeidet kjøpekontrakt. Kjøper er selskap under stiftelse Tydal Data Center AS. Kjøper er eiet av Renol Holding AS, Eide v/styreleder Lars Naas og Bryhni.com AS, Oslo v/styreleder Haakon Bryhni. Kjøpesummen utgjør NOK 4.303.700,-.  Bryhni aug. 2022: Troll Housing og Tydal Data Center er to uavhengige selskap, men har samme eiere. Eierne av Tydal Data Center AS er selskapene Renol Invest AS og Bryhni.com AS. <br />
<br />
Eierne av Renol Invest AS er familien Naas i Hustadvika kommune, og eier av Bryhni.com AS er Haakon Bryhni i Oslo. Hvem er disse kundene, og er det flere enn en?<br />
Datasenterkunder ønsker normalt ikke å publisere hvor de har plassert sine datamaskiner så det er ikke informasjon som vi deler med andre enn myndigheter. <br />
Ja, vi har flere kunder. <br />
<br />
Har dere fullt opp med kunder? <br />
Vi har ledig kapasitet og utvider i takt med behovet. Målet vårt er å skape 30 arbeidsplasser i Tydal i løpet av to år, vi har for tiden 8 fast ansatte og skal ansette to ingeniører til i løpet av kort tid.<br />
<br />
Bygget som vi planlegger å utvide med vil ha full gjenvinning av varme og vi arbeider med omfattende planer <br />
Hva slags produksjon blir det?<br />
<br />
Datasenteret tilbyr såkalt “Colocation tjenester”, dvs at våre kunder setter serverne
    tydal_data_center.jpg
  • Tydal Data Center (TDC) planlegger en trinnvis etablering av et nytt datasenter ved Kirkvollen industriområde nord for dagens Nea transformatorstasjon i Tydal kommune, Trøndelag. Tilknytning av datasenteret medfører et betydelig økt forbruk (inntil ca. 400 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett. For å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til datasenteret, er det behov for en utvidelse av dagens Nea transformatorstasjon.  Utvidelse av transformatorstasjon i Tydal kommune<br />
Systemspenning 145 kV. Driftsspenning 132 kV. https://byggeprosjekt.byggfakta.no/planlagte/alle/alle/tr%C3%B8ndelag-fylke/tydal  Nearadio 18. mar. 2021Arbeidet med etablering av datalagringssenter har nå kommet så langt at det er utarbeidet kjøpekontrakt. Kjøper er selskap under stiftelse Tydal Data Center AS. Kjøper er eiet av Renol Holding AS, Eide v/styreleder Lars Naas og Bryhni.com AS, Oslo v/styreleder Haakon Bryhni. Kjøpesummen utgjør NOK 4.303.700,-.  Bryhni aug. 2022: Troll Housing og Tydal Data Center er to uavhengige selskap, men har samme eiere. Eierne av Tydal Data Center AS er selskapene Renol Invest AS og Bryhni.com AS. <br />
<br />
Eierne av Renol Invest AS er familien Naas i Hustadvika kommune, og eier av Bryhni.com AS er Haakon Bryhni i Oslo. Hvem er disse kundene, og er det flere enn en?<br />
Datasenterkunder ønsker normalt ikke å publisere hvor de har plassert sine datamaskiner så det er ikke informasjon som vi deler med andre enn myndigheter. <br />
Ja, vi har flere kunder. <br />
<br />
Har dere fullt opp med kunder? <br />
Vi har ledig kapasitet og utvider i takt med behovet. Målet vårt er å skape 30 arbeidsplasser i Tydal i løpet av to år, vi har for tiden 8 fast ansatte og skal ansette to ingeniører til i løpet av kort tid.<br />
<br />
Bygget som vi planlegger å utvide med vil ha full gjenvinning av varme og vi arbeider med omfattende planer <br />
Hva slags produksjon blir det?<br />
<br />
Datasenteret tilbyr såkalt “Colocation tjenester”, dvs at våre kunder setter serverne
    tydal_data_center-2.jpg
  • Stokkfjellet vindkraftanlegg i Selbu i Sør-Trøndelag, sett fra fly, vanlig rutefly. Er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse ble gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produsere nok strøm til 20.700 husholdninger. Hvis turbinene ikke står, og hvis ikke kraften blir eksportert.  Hele Neavassdraget inkludert Selbusjøen og flere andre innsjøer, er regulert til vannkraftproduksjon. I august 2022 hadde Selbusjøen vært breddfullt hele sommeren, det var mer enn nok strøm i Midt-Norge, og Stokkfjellet vindpark var avskrudd og sto uten produksjon i minst en måned. Her sett fra fly, 2. august 2022.
    stokkfjellet-_fra_fly.jpg
  • Stokkfjellet vindpark i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Åpen dag og offisiell åpning 24. august 2022. Med <br />
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Som fikk opp i den ene turbinen, iførte sikkerhetsutstyr inkludert klatreutstyr. Etterpå ble han intervjuet av pressen, og fortalte at Norge må produsere MYE mer energi. Terje Aasland (febr. 1965, Skien), norsk politiker (Ap) som er olje- og energiminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 7. mars 2022.[3] Han ble innvalgt på Stortinget fra Telemark i 2005.<br />
<br />
Aasland har bakgrunn som energimontør og tillitsvalgt i fagbevegelsen. Fra 1982 til 1994 var han lærling og senere energimontør ved Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap. Han er distriktssekretær i LO i Telemark, og var dessuten medlem av kommunestyret i Skien fra 1991 til 2003. Han var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1998–2000. Etter Hadia Tajiks oppsigelse etter kontroverser angående bruken av pendlerbolig og frynsegoder, ble Marte Mjøs Persen utnevnt til hennes etterfølger 7. mars 2022. Aasland ble samtidig utnevnt til Persens etterfølger. <br />
<br />
Det er installert 21 Vestas V136 turbiner på 4,2 MW hver. Rotordiameter 136 meter, tårnhøyde 112 meter.<br />
<br />
Total effekt er 88,2 MW. Årsproduksjon er 311 GWh.<br />
<br />
Trønderenergi Vind AS eies av TrønderEnergi og Stadtwerke Munchen (SWM). Stokkfjellet vindkraftanlegg er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen, og ca 70 km sørøst for Trondheim.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produser
    aasland_stokkfjellet--5.jpg
  • Stokkfjellet vindpark i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Åpen dag og offisiell åpning 24. august 2022. Med <br />
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Som fikk opp i den ene turbinen, iførte sikkerhetsutstyr inkludert klatreutstyr. Etterpå ble han intervjuet av pressen, og fortalte at Norge må produsere MYE mer energi. Terje Aasland (febr. 1965, Skien), norsk politiker (Ap) som er olje- og energiminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 7. mars 2022.[3] Han ble innvalgt på Stortinget fra Telemark i 2005.<br />
<br />
Aasland har bakgrunn som energimontør og tillitsvalgt i fagbevegelsen. Fra 1982 til 1994 var han lærling og senere energimontør ved Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap. Han er distriktssekretær i LO i Telemark, og var dessuten medlem av kommunestyret i Skien fra 1991 til 2003. Han var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1998–2000. Etter Hadia Tajiks oppsigelse etter kontroverser angående bruken av pendlerbolig og frynsegoder, ble Marte Mjøs Persen utnevnt til hennes etterfølger 7. mars 2022. Aasland ble samtidig utnevnt til Persens etterfølger. <br />
<br />
Det er installert 21 Vestas V136 turbiner på 4,2 MW hver. Rotordiameter 136 meter, tårnhøyde 112 meter.<br />
<br />
Total effekt er 88,2 MW. Årsproduksjon er 311 GWh.<br />
<br />
Trønderenergi Vind AS eies av TrønderEnergi og Stadtwerke Munchen (SWM). Stokkfjellet vindkraftanlegg er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen, og ca 70 km sørøst for Trondheim.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produser
    aasland_stokkfjellet--3.jpg
  • Stokkfjellet vindpark i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Åpen dag og offisiell åpning 24. august 2022. Med <br />
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Som fikk opp i den ene turbinen, iførte sikkerhetsutstyr inkludert klatreutstyr. Etterpå ble han intervjuet av pressen, og fortalte at Norge må produsere MYE mer energi. Terje Aasland (febr. 1965, Skien), norsk politiker (Ap) som er olje- og energiminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 7. mars 2022.[3] Han ble innvalgt på Stortinget fra Telemark i 2005.<br />
<br />
Aasland har bakgrunn som energimontør og tillitsvalgt i fagbevegelsen. Fra 1982 til 1994 var han lærling og senere energimontør ved Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap. Han er distriktssekretær i LO i Telemark, og var dessuten medlem av kommunestyret i Skien fra 1991 til 2003. Han var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1998–2000. Etter Hadia Tajiks oppsigelse etter kontroverser angående bruken av pendlerbolig og frynsegoder, ble Marte Mjøs Persen utnevnt til hennes etterfølger 7. mars 2022. Aasland ble samtidig utnevnt til Persens etterfølger. <br />
<br />
Det er installert 21 Vestas V136 turbiner på 4,2 MW hver. Rotordiameter 136 meter, tårnhøyde 112 meter.<br />
<br />
Total effekt er 88,2 MW. Årsproduksjon er 311 GWh.<br />
<br />
Trønderenergi Vind AS eies av TrønderEnergi og Stadtwerke Munchen (SWM). Stokkfjellet vindkraftanlegg er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen, og ca 70 km sørøst for Trondheim.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produser
    aasland_stokkfjellet--2.jpg
  • Stokkfjellet vindpark i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Åpen dag og offisiell åpning 24. august 2022. Med <br />
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Som fikk opp i den ene turbinen, iførte sikkerhetsutstyr inkludert klatreutstyr. Terje Aasland (febr. 1965, Skien), norsk politiker (Ap) som er olje- og energiminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 7. mars 2022.[3] Han ble innvalgt på Stortinget fra Telemark i 2005.<br />
<br />
Aasland har bakgrunn som energimontør og tillitsvalgt i fagbevegelsen. Fra 1982 til 1994 var han lærling og senere energimontør ved Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap. Han er distriktssekretær i LO i Telemark, og var dessuten medlem av kommunestyret i Skien fra 1991 til 2003. Han var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1998–2000. Etter Hadia Tajiks oppsigelse etter kontroverser angående bruken av pendlerbolig og frynsegoder, ble Marte Mjøs Persen utnevnt til hennes etterfølger 7. mars 2022. Aasland ble samtidig utnevnt til Persens etterfølger. <br />
<br />
Det er installert 21 Vestas V136 turbiner på 4,2 MW hver. Rotordiameter 136 meter, tårnhøyde 112 meter.<br />
<br />
Total effekt er 88,2 MW. Årsproduksjon er 311 GWh.<br />
<br />
Trønderenergi Vind AS eies av TrønderEnergi og Stadtwerke Munchen (SWM). Stokkfjellet vindkraftanlegg er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen, og ca 70 km sørøst for Trondheim.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produsere nok strøm til 20.700 husholdninger. Hvis turbinene ikke står, og hvis ikke kraften blir
    aasland_stokkfjellet-.jpg
  • Stokkfjellet vindpark i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Åpen dag og offisiell åpning 24. august 2022. Trønderenergi  spanderte pølser og folkefest. <br />
Det er installert 21 Vestas V136 turbiner på 4,2 MW hver. Rotordiameter 136 meter, tårnhøyde 112 meter.<br />
<br />
Total effekt er 88,2 MW. Årsproduksjon er 311 GWh.<br />
<br />
Trønderenergi Vind AS eies av TrønderEnergi og Stadtwerke Munchen (SWM). Stokkfjellet vindkraftanlegg er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen, og ca 70 km sørøst for Trondheim.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produsere nok strøm til 20.700 husholdninger. Hvis turbinene ikke står, og hvis ikke kraften blir eksportert.  Hele Neavassdraget inkludert Selbusjøen og flere andre innsjøer, er regulert til vannkraftproduksjon. I august 2022 hadde Selbusjøen vært breddfullt hele sommeren, det var mer enn nok strøm i Midt-Norge, og Stokkfjellet vindpark var avskrudd og sto uten produksjon i minst en måned. (Kilder: Bl.a. Trønderenergi)
    stokkfjellet-_vindpark-11.jpg
  • Stokkfjellet vindpark i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Åpen dag og offisiell åpning 24. august 2022. Trønderenergi  spanderte pølser og folkefest. <br />
Det er installert 21 Vestas V136 turbiner på 4,2 MW hver. Rotordiameter 136 meter, tårnhøyde 112 meter.<br />
<br />
Total effekt er 88,2 MW. Årsproduksjon er 311 GWh.<br />
<br />
Trønderenergi Vind AS eies av TrønderEnergi og Stadtwerke Munchen (SWM). Stokkfjellet vindkraftanlegg er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen, og ca 70 km sørøst for Trondheim.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produsere nok strøm til 20.700 husholdninger. Hvis turbinene ikke står, og hvis ikke kraften blir eksportert.  Hele Neavassdraget inkludert Selbusjøen og flere andre innsjøer, er regulert til vannkraftproduksjon. I august 2022 hadde Selbusjøen vært breddfullt hele sommeren, det var mer enn nok strøm i Midt-Norge, og Stokkfjellet vindpark var avskrudd og sto uten produksjon i minst en måned. (Kilder: Bl.a. Trønderenergi)
    stokkfjellet-_vindpark-10.jpg
  • Stokkfjellet vindpark i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Åpen dag og offisiell åpning 24. august 2022.<br />
<br />
Det er installert 21 Vestas V136 turbiner på 4,2 MW hver. Rotordiameter 136 meter, tårnhøyde 112 meter.<br />
<br />
Total effekt er 88,2 MW. Årsproduksjon er 311 GWh.<br />
<br />
Trønderenergi Vind AS eies av TrønderEnergi og Stadtwerke Munchen (SWM). Stokkfjellet vindkraftanlegg er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen, og ca 70 km sørøst for Trondheim.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produsere nok strøm til 20.700 husholdninger. Hvis turbinene ikke står, og hvis ikke kraften blir eksportert.  Hele Neavassdraget inkludert Selbusjøen og flere andre innsjøer, er regulert til vannkraftproduksjon. I august 2022 hadde Selbusjøen vært breddfullt hele sommeren, det var mer enn nok strøm i Midt-Norge, og Stokkfjellet vindpark var avskrudd og sto uten produksjon i minst en måned. (Kilder: Bl.a. Trønderenergi)
    stokkfjellet-_vindpark-9.jpg
  • Stokkfjellet vindpark i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Åpen dag og offisiell åpning 24. august 2022.<br />
<br />
Det er installert 21 Vestas V136 turbiner på 4,2 MW hver. Rotordiameter 136 meter, tårnhøyde 112 meter.<br />
<br />
Total effekt er 88,2 MW. Årsproduksjon er 311 GWh.<br />
<br />
Trønderenergi Vind AS eies av TrønderEnergi og Stadtwerke Munchen (SWM). Stokkfjellet vindkraftanlegg er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen, og ca 70 km sørøst for Trondheim.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produsere nok strøm til 20.700 husholdninger. Hvis turbinene ikke står, og hvis ikke kraften blir eksportert.  Hele Neavassdraget inkludert Selbusjøen og flere andre innsjøer, er regulert til vannkraftproduksjon. I august 2022 hadde Selbusjøen vært breddfullt hele sommeren, det var mer enn nok strøm i Midt-Norge, og Stokkfjellet vindpark var avskrudd og sto uten produksjon i minst en måned. (Kilder: Bl.a. Trønderenergi)
    stokkfjellet-_vindpark-4.jpg
  • Stokkfjellet vindpark i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Åpen dag og offisiell åpning 24. august 2022.<br />
<br />
Det er installert 21 Vestas V136 turbiner på 4,2 MW hver. Rotordiameter 136 meter, tårnhøyde 112 meter.<br />
<br />
Total effekt er 88,2 MW. Årsproduksjon er 311 GWh.<br />
<br />
Trønderenergi Vind AS eies av TrønderEnergi og Stadtwerke Munchen (SWM). Stokkfjellet vindkraftanlegg er 70 prosent eid av München kommune, dvs. Tyskland. Stokkfjellet vindpark ligger i Selbu kommune, litt sør for Selbusjøen, og ca 70 km sørøst for Trondheim.<br />
Planområdet dekker 5,8 km2. Konsesjon ble gitt i 2014, som det eneste av 4 omsøkt prosjekt i nærliggende område på den tiden. Endelig tillatelse gitt av Olje- og energidepartementet i september 2017. Konsesjonsgitt ytelse er 90 MW. Installert effekt: 88,2 MW. Årsproduksjon: 311 GWh. Byggestart: Andre kvartal 2019. Ferdigstilt: Fjerde kvartal 2021. Antall turbiner: 21. Navhøyde: 112 meter. Rotordiameter: 136 meter. Turbintype: Vestas V136. Vil i løpet av et år produsere nok strøm til 20.700 husholdninger. Hvis turbinene ikke står, og hvis ikke kraften blir eksportert.  Hele Neavassdraget inkludert Selbusjøen og flere andre innsjøer, er regulert til vannkraftproduksjon. I august 2022 hadde Selbusjøen vært breddfullt hele sommeren, det var mer enn nok strøm i Midt-Norge, og Stokkfjellet vindpark var avskrudd og sto uten produksjon i minst en måned. (Kilder: Bl.a. Trønderenergi)
    stokkfjellet-_vindpark.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-268.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-253.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-225.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_matreinslakt.jpg
  • Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar av noe slag. Nord og østveggen fikk nok sine kalkmalerier på 1500-tallet, men de ble snart overkalket og glemt. Men utsmykningsbølgen som nådde Trøndelag i 1640
    byneset_kirke_trondheim.jpg
  • Førjulsarrangement på Årsøya Fritidspark i Selbu i Sør-Trøndelag. Der er det pyntet til jul i hele desember, blant annet med juletreskog. Og det er arrangement hver helg i hele advent. Selbustien går gjennom området. Bildene er fra kanefart som ble arrangert med lassekjørere fra Selbu, lørdag 4. desember 2021.
    jul_i_selbu21_kanefart-15.jpg
  • Førjulsarrangement på Årsøya Fritidspark i Selbu i Sør-Trøndelag. Der er det pyntet til jul i hele desember, blant annet med juletreskog. Og det er arrangement hver helg i hele advent. Selbustien går gjennom området. Bildene er fra kanefart som ble arrangert med lassekjørere fra Selbu, lørdag 4. desember 2021.
    jul_i_selbu21_kanefart-16.jpg
  • Huldreblom, Epipogium aphyllum, , noe avblomstret, Malvik, Sør-Trøndelag. Særegen orkidé som mangler klorofyll. "Planten mangler blader og har noen få ganske store blomster som er spesielle på den måten at leppa som hos de fleste orkidéer peker ned, her står oppover. Huldreblom har en østlig utbredelse i Norge og forekommer ganske sjelden fra Østfold til Finnmark. Arten er fredet og vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste. Huldreblom mangler fungerende klorofyll og kan ikke utføre fotosyntese, noe som gjør at plantene må skaffe karbohydrater på annen måte. Som de fleste orkidéer har huldreblom sopprot (mykorrhiza) og slik skaffer planten seg karbohydrater og andre næringsstoffer. Sopp-partneren produserer ikke karbohydratene, men skaffer disse fra koblinger til andre, grønne planter. Slik snylter huldreblom på grønne planter i nærheten via soppen. Siden huldreblom ikke driver opptak av vann og mineralnæring fra jorda, har plantene ikke røtter, men de har en korallforma jordstengel. Stengelen er 10-30 cm, bladløse, men det de har et par bladslirer. Stenglene er bleikt gulbrune og ofte noe rødlige i toppen. Hver plante har en enkelt fåblomstret klase av store, hengende blomster. Hos de fleste orkidéer er blomsterstengelen vridd 180 grader, slik at det som er opp i knopp kommer nederst i den modne blomsten. Huldreblom har ingen dreiing, dermed står blomsterleppa opp. Leppa er gjennomskinnelig hvit med rosa, opphøyde striper. Leppa står rett opp og er bøyd bakover slik at den berører den store poseforma nektarsporen. Blomsten produserer kun meget lite nektar. De resterende fem blomsterbladene er hvite og ganske smale. De peker nedover i blomsten. Huldreblom har én fungerende pollenknapp som er delt i to pæreforma pollinier. Blomsten avgir en søtlig, bananlignende lukt. Arten er vurdert til laveste truakategori, sårbar (VU) i Rødlista, og er freda i Norge. Arten er knytta til fuktige, skyggefulle og moserike steder i skog, trolig
    huldreblom_epipogium_aphyllum.jpg
  • Vaniljerot er en planteslekt i lyngfamilien og tilhører dermed blomsterplantene. Plantene har små, skjellaktige blad og lysegule blomster som lukter av vanilje. Planter i vaniljerotslekten mangler klorofyll og har derfor ingen fotosyntese. De er derfor helt avhengig av å få tilført næring. Plantene i vaniljerotslekten er mykoheterotrofe, og de opptar næring gjennom å parasittere nettverket mellom mykorrhiza-dannende sopp og mykorrhiza-dannende planter. Slekten omfatter fem arter, hvorav én art, vaniljerot (latinsk navn: Monotropa hypopitys) finnes i Norge. Den norske arten opptrer i to nærstående underarter: lodden vaniljerot og snau vaniljerot. Lodden vaniljerot (latinsk navn: Monotropa hypopitys hypopitys) vokser i furuskog nord til Troms. Snau vaniljerot (latinsk navn: Monotropa hypopitys hypophegea) vokser i furuskog nord til Trøndelag. Snau vaniljerot er oppført som nær truet i Artsdatabankens rødliste. (SNL) Monotropa hypopitys, (Dutchman's pipe, false beech-drops, pinesap, or yellow bird's-nest), is a herbaceous perennial plant, formerly classified in the families Monotropaceae or Pyrolaceae, but now included within the subfamily Monotropoideae of the family (Ericaceae). It is native to temperate regions of the Northern Hemisphere, and is scarce or rare in many areas. However, it is still the most widespread member of the subfamily. While currently included in the genus Monotropa, recent genetic evidence strongly suggests that Monotropa hypopitys should be placed in its own genus, Hypopitys, with the single species Hypopitys monotropa Crantz, but possibly containing several other species. Unlike most plants, it does not contain chlorophyll; it is a myco-heterotroph, getting its food through parasitism upon fungi rather than photosynthesis. These fungi form a mycorrhiza with nearby tree species. (Wiki)
    vaniljerot_monotropa_hypopitys.jpg
  • Båtene på Selbusjøen; KOng Sverre. Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Sjøbygda i Selbu. Sør-Trøndelag.
    radio_bryggedans-12.jpg
  • Passasjerbåtene på Selbusjøen; Kong Sverre. Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Sjøbygda i Selbu. Sør-Trøndelag.
    radio_bryggedans-11.jpg
  • Gammel tobakkreklame. Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Sjøbygda i Selbu. Sør-Trøndelag.
    radio_bryggedans-10.jpg
  • Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Selbu i Trøndelag tar for seg radiohistorien fra 1890-1980 og viser både tidsbilder, musikk og radioprogram fra de forskjellige periodene. Det er i hovedsak konsentrert rundt produksjonen i Norge, spesielt de største. Radioens betydning i tidsperioden 1930-1960 er en viktig del av norsk kulturhistorie. Dengang var samlingsstundene rundt radioapparatene en viktig del av dagliglivet. Etter at TV’n gjorde sitt inntog i 1960, ble mye forandret. <br />
Museet er i hovedsak konsentrert rundt produksjonen i Norge og spesielt blant de største. <br />
Selv om det i en periode var ca. 50 radiofabrikker i Norge var det Tandberg, Radionette, Salve Staubo og Edda Radiofabrikk som var de dominerende. Disse er bredt presentert på museet. Museet er etablert og drevet av trondheimsmannen Jan Erik Steen med familie. Museet åpnet i 2006, i en ombygd låve på et gårdsbruk, og har stadig blitt utvidet.
    sensommer_radiomuseum-10.jpg
  • Gammel tobakkreklame. Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Sjøbygda i Selbu. Sør-Trøndelag.
    radiomuseet-3.jpg
  • Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Sjøbygda i Selbu. Sør-Trøndelag.
    radiomuseet.jpg
  • Gammel tobakkreklame. Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Sjøbygda i Selbu. Sør-Trøndelag.
    radio_bryggedans-9.jpg
  • Norsk Radio og Fjernsynsmuseum i Sjøbygda i Selbu. Sør-Trøndelag.
    radio_bryggedans-6.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froyningst.jpg
  • Tore Bongo bidro med joik og samisk tromme. Joik fra Finnmark i storlavvoen, Tråante 2017.
    tore_bongo_tromme.jpg
  • Sverresborg har to kopier av gamle sørsamiske trommer. Den ene befinner seg ved Nordiska museet i Stockholm, mens den andre er en tromme fra Hattfjelldal, som befinner seg i Musée de l'Homme i Paris. Begge har typisk sørsamisk dekor med et solsymbol i sentrum og ulike tegn og motiver hovedsakelig plassert langs kanten. Den enkelte trommes motiver og motivstruktur gjenspeiler eieren og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Trommene er laget av Jean Louis Pageot, ca. 2010-2013. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    sverresborg_trommekopi-2.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond-4.jpg
  • Ekne kirke er en langkirke fra 1893 i Levanger kommune i Nord-Trøndelag.<br />
Byggverket er i tømmer og har 220 plasser. Arkitekt var O.M.Gunter Hommelvik. Kirken tilhører Nidaros bispedømme.
    ekne_kirke_1893_trondelag-2.jpg
  • Norsk akevitt. Fra utstillingen, Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit.
    sundnes_brenneri_inderoy-15.jpg
  • Anders Haugum, fabrikksjef, Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-11.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-8.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-6.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy-3.jpg
  • Sundnes Brenneri, Inderøy i Nord-Trøndelag, bl.a. med vodkaen Christiania. Potetsprit. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos.<br />
Brenneriet ble etablert under Sundnes gård, og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon.
    sundnes_brenneri_inderoy.jpg
  • Peder Andresen, bonde og whiskeygründer, Markabygda i Levanger. Med malt fra trønderske bygder. Her skal whiskeyfabrikken bygges. Dvs. whisky-fabrikken Buran Norsk Whisky. Som følger opp gamle tradisjoner ved gården i Nord-Trøndelag. Her Andresen med en liten prøve på malt, tidlig i planene. Dvs. nov. 2004.
    buran_whisky_andresen-3.jpg
  • Johansen har en stor samling gamle høvler fra ulike tidsperioder. Originalene bruker han ikke. Han lager kopier for egen bruk. Disse er rikt dekorerte. Auskin Kreative Senter drives av Kai Rune Johansen og kona i Vuku, litt innenfor arbeidsplassen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse og kompetanseutvikling, tilrettelagt for legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Fullt utstyrte verksteder og spesialrom til forskjellige typer møter, symposium, konferanser og arrangementer. Overnatting til 30 personer og ligger ved St.Olavsleden. AKS er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse, tilrettelagt legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Med tverrfaglig kompetanseutvikling mellom handverk, kunst, terapi og forskning. Tilbyr utleie av verksteder og spesialrom med boenheter for lengre forløp, og å holde symposium med invitert ekspertise på respektive fagfelt. AKS tilbyr også overnatting for pilegrimer og andre reisende. AKS-Auskin kreative senter, er et lukket trøndersk firkanttun, i et nytt og moderne bygg med høy standard og fokus på kreative løsninger og uttrykk. Gården ligger i fredelige omgivelser, med utsikt mot Verdalselva i sør og omgitt av gylne kornåkre. I den muntlige fortellertradisjonen om helgenkongen Olav Haraldson, fortelles det at deler av hæren til Olav hvilte her på det som i dag kalles Olsåkeren, før siste etappe mot slaget på Stiklestad. Pilegrimsleden går rett forbi døra til AKS og vandrere fra hele verden stopper på vei mot Trondheim. Tilbyr utleie av treverksted, godt utstyrt med verktøy, både moderne og tradisjonsverktøy, og stor maskinpark. Både for grupper og enkeltpersoner. Det er arbeidsbenker / høvelbenker til 15 personer. Det stille rommet egner seg til individuell kontemplasjon/meditasjon og gruppeundervisning. (fra nettsiden)
    auskin_kreative_senter-6.jpg
  • Litt av samlingen av høvler til Kai Rune Johansen. Han samler ikke for å ha en museumssamling, men kopierer gamle, og eldgamle, høvler for å kunne bruke dem selv. Auskin Kreative Senter drives av Kai Rune Johansen og kona i Vuku, litt innenfor arbeidsplassen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse og kompetanseutvikling, tilrettelagt for legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Fullt utstyrte verksteder og spesialrom til forskjellige typer møter, symposium, konferanser og arrangementer. Overnatting til 30 personer og ligger ved St.Olavsleden. AKS er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse, tilrettelagt legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Med tverrfaglig kompetanseutvikling mellom handverk, kunst, terapi og forskning. Tilbyr utleie av verksteder og spesialrom med boenheter for lengre forløp, og å holde symposium med invitert ekspertise på respektive fagfelt. AKS tilbyr også overnatting for pilegrimer og andre reisende. AKS-Auskin kreative senter, er et lukket trøndersk firkanttun, i et nytt og moderne bygg med høy standard og fokus på kreative løsninger og uttrykk. Gården ligger i fredelige omgivelser, med utsikt mot Verdalselva i sør og omgitt av gylne kornåkre. I den muntlige fortellertradisjonen om helgenkongen Olav Haraldson, fortelles det at deler av hæren til Olav hvilte her på det som i dag kalles Olsåkeren, før siste etappe mot slaget på Stiklestad. Pilegrimsleden går rett forbi døra til AKS og vandrere fra hele verden stopper på vei mot Trondheim. Tilbyr utleie av treverksted, godt utstyrt med verktøy, både moderne og tradisjonsverktøy, og stor maskinpark. Både for grupper og enkeltpersoner. Det er arbeidsbenker / høvelbenker til 15 personer. Det stille rommet egner seg til individuell kontemplasjon/meditasjon og gruppeundervisning. (fra nettsiden)
    auskin_kreative_senter-3.jpg
  • Johansen med en spesialhøvel som gir stavene i ei trebøtte den riktige buede formen. Stavene formes og høvles før bøtta settes sammen. Auskin Kreative Senter drives av Kai Rune Johansen og kona i Vuku, litt innenfor arbeidsplassen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse og kompetanseutvikling, tilrettelagt for legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Fullt utstyrte verksteder og spesialrom til forskjellige typer møter, symposium, konferanser og arrangementer. Overnatting til 30 personer og ligger ved St.Olavsleden. AKS er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse, tilrettelagt legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Med tverrfaglig kompetanseutvikling mellom handverk, kunst, terapi og forskning. Tilbyr utleie av verksteder og spesialrom med boenheter for lengre forløp, og å holde symposium med invitert ekspertise på respektive fagfelt. AKS tilbyr også overnatting for pilegrimer og andre reisende. AKS-Auskin kreative senter, er et lukket trøndersk firkanttun, i et nytt og moderne bygg med høy standard og fokus på kreative løsninger og uttrykk. Gården ligger i fredelige omgivelser, med utsikt mot Verdalselva i sør og omgitt av gylne kornåkre. I den muntlige fortellertradisjonen om helgenkongen Olav Haraldson, fortelles det at deler av hæren til Olav hvilte her på det som i dag kalles Olsåkeren, før siste etappe mot slaget på Stiklestad. Pilegrimsleden går rett forbi døra til AKS og vandrere fra hele verden stopper på vei mot Trondheim. Tilbyr utleie av treverksted, godt utstyrt med verktøy, både moderne og tradisjonsverktøy, og stor maskinpark. Både for grupper og enkeltpersoner. Det er arbeidsbenker / høvelbenker til 15 personer. Det stille rommet egner seg til individuell kontemplasjon/meditasjon og gruppeundervisning. (fra nettsiden)
    auskin_kreative_senter-4.jpg
  • Eksempler på trearbeid ved Auskin Kreative Senter. Dette har dragemønster, med fire drager flettet inn i hverandre, og er kopi av en islandsk kirkedør fra 1200-tallet. Originalen befinner seg på museum i Reykjavik. AKS drives av Kai Rune Johansen og kona i Vuku, litt innenfor arbeidsplassen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse og kompetanseutvikling, tilrettelagt for legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Fullt utstyrte verksteder og spesialrom til forskjellige typer møter, symposium, konferanser og arrangementer. Overnatting til 30 personer og ligger ved St.Olavsleden. AKS er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse, tilrettelagt legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Med tverrfaglig kompetanseutvikling mellom handverk, kunst, terapi og forskning. Tilbyr utleie av verksteder og spesialrom med boenheter for lengre forløp, og å holde symposium med invitert ekspertise på respektive fagfelt. AKS tilbyr også overnatting for pilegrimer og andre reisende. AKS-Auskin kreative senter, er et lukket trøndersk firkanttun, i et nytt og moderne bygg med høy standard og fokus på kreative løsninger og uttrykk. Gården ligger i fredelige omgivelser, med utsikt mot Verdalselva i sør og omgitt av gylne kornåkre. I den muntlige fortellertradisjonen om helgenkongen Olav Haraldson, fortelles det at deler av hæren til Olav hvilte her på det som i dag kalles Olsåkeren, før siste etappe mot slaget på Stiklestad. Pilegrimsleden går rett forbi døra til AKS og vandrere fra hele verden stopper på vei mot Trondheim. Tilbyr utleie av treverksted, godt utstyrt med verktøy, både moderne og tradisjonsverktøy, og stor maskinpark. Både for grupper og enkeltpersoner. Det er arbeidsbenker / høvelbenker til 15 personer. Det stille rommet egner seg til individuell kontemplasjon/meditasjon og gruppeundervisning. (fra nettsiden)
    auskin_kirkedor_isl.jpg
  • Denne flotte etasjetina i sveip laget Kai Rune Johansen da han gikk ved Raulandsakademiet i Vinje i Telemark i 1994-95. Auskin Kreative Senter drives av Kai Rune Johansen og kona i Vuku, litt innenfor arbeidsplassen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse og kompetanseutvikling, tilrettelagt for legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Fullt utstyrte verksteder og spesialrom til forskjellige typer møter, symposium, konferanser og arrangementer. Overnatting til 30 personer og ligger ved St.Olavsleden. AKS er et samlingspunkt for kreativ selvutfoldelse, tilrettelagt legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Med tverrfaglig kompetanseutvikling mellom handverk, kunst, terapi og forskning. Tilbyr utleie av verksteder og spesialrom med boenheter for lengre forløp, og å holde symposium med invitert ekspertise på respektive fagfelt. AKS tilbyr også overnatting for pilegrimer og andre reisende. AKS-Auskin kreative senter, er et lukket trøndersk firkanttun, i et nytt og moderne bygg med høy standard og fokus på kreative løsninger og uttrykk. Gården ligger i fredelige omgivelser, med utsikt mot Verdalselva i sør og omgitt av gylne kornåkre. I den muntlige fortellertradisjonen om helgenkongen Olav Haraldson, fortelles det at deler av hæren til Olav hvilte her på det som i dag kalles Olsåkeren, før siste etappe mot slaget på Stiklestad. Pilegrimsleden går rett forbi døra til AKS og vandrere fra hele verden stopper på vei mot Trondheim. Tilbyr utleie av treverksted, godt utstyrt med verktøy, både moderne og tradisjonsverktøy, og stor maskinpark. Både for grupper og enkeltpersoner. Det er arbeidsbenker / høvelbenker til 15 personer. Det stille rommet egner seg til individuell kontemplasjon/meditasjon og gruppeundervisning. (fra nettsiden)
    auskin_etasjetinel.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Gjesteloftet på Middelaldergården Stiklastadir. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal.[4] Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish churc
    urtehagen_stiklastadir-2.jpg
  • Langhuset ved Middelaldergården Stiklastadir på Stiklestad i Verdal har også sitt eget snekkerverksted, der håndverket gjøres som i vikingetiden, og der alt verktøy og redskaper er gjenskapt fra arkeologiske funn fra riktig tidsperiode. Kai Johansen i sving med en tidsriktig høvel. Langhuset er for øvrig bygd og utrustet uten at at det ble tatt i bruk maskiner til hjelp. Fra felling av første tommerstokk med øks, til siste finpuss i dekoren. Her ulike økser, gjenskapt slik de var dengang vikingene bygde. Og fra senere århundrer. På bildet med tre økser, så er den øverste kopi av øks fra Steinviksholmen, tidlig 1500-tall, deretter kopi av øks funnet i Lierne, og av øks funnet i Oppdal, begge fra 1200-tallet. Alle fra Trøndelag.
    verktoy_stiklastadir-2.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact