Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 156 images found }

Loading ()...

  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh.jpg
  • runnebomme_gunnerussamling_trh-4.jpg
  • brandsfjell_nidarosdomen.jpg
  • apning_traante_torget.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froys.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-9.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-18.jpg
  • Sibirsk tiger, isbjørn, zebra, gaupe, jerv mm. Vitenskapsmuseet i trondheim.
    vitenskapsmuseet_utstoppede_dyr.jpg
  • Den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte. Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.  Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    abanti_design_karasjok-4.jpg
  • Motekjendis Erlend Elias Bragstad introduserer den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte.<br />
Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.
    abanti_anneberit_anti_erlend_elias.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeinp med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_ingerelin_utsi_sami_fa...jpg
  • apning_traante_torget-3.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-6.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-30.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-3.jpg
  • Samisk sølje. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-38.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-23.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-19.jpg
  • Elen Kristina Utsi, Namsskogan. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-8.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeino med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_design-4.jpg
  • Motekjendis Erlend Elias Bragstad ledet motevisningen på catwalken på Torget i Trondheim, Sámi Fashion Show var en del av Tråante 2017.
    erlend_elias_konferansier.jpg
  • Brudekrone i reinhorn og hamret sølv, og halskjede med glassperler og hamret sølv, begge av Alexandra Olofsson fra Østersund. Utstillingen Modern Classics, an exhibition by nine Sámi artisans, Sverresborg, moderne duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk. S\ami bridal crown made of reindeer antlers in a molded splint technique, with hammered silver leaves. And necklace with glass pearls and a hammered and engraved silver leaf.
    nyskaping_tradisjoner_sverresborg.jpg
  • Tore Bongo bidro med joik og samisk tromme. Joik fra Finnmark i storlavvoen, Tråante 2017.
    joik_tore_bongo.jpg
  • Marie Kristine Lorentzen, f. Mortensson, Svahken sijte, Elgå reinbeitedistrikt, Femund-Engerdal.
    elgaa_marie_kristine_lorentzen.jpg
  • Duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk.
    sami_duodji_sverresborg-2.jpg
  • kongens bil foran Nidarosdomen. Jubileumsgudstjenesten under Tråante.
    kongen_kommer.jpg
  • Åpning av fotoutstillingen til Torgrim Halvari; 100 samiske portretter, med portretter av asamer fra alle de fire landene som Sápmi omfatter. Tråante i Olavshallen i Trondheim.
    halvari_utstilling_100_portretter.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_sami_fashion.jpg
  • Gamle haelsier, dvs. prydkrager som ble brukt av sørsamiske bruder. Fra overgangen 1600-1700-tallet. Den ene fra Snåsa. Tilhører i dag samlingene på Sverrresborg. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    prydkrager_sorsamiske_antikk.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froyningst.jpg
  • Tore Bongo bidro med joik og samisk tromme. Joik fra Finnmark i storlavvoen, Tråante 2017.
    tore_bongo_tromme.jpg
  • Kopi av diplom for Johannes Irgens, Røros Kobberverks andre direktør, fra 1631 og fram til sin død i 1659. Diplomet er utstedt ved universitetet i Padova i Italia og er datert 1635. Irgens var doktor i filosofi og medisin.  Overskrift: In Christi Nomine Amin. Diplom-kopien og et portrett av Irgens, er gitt i gave til Rørosmuseet av etterkommer Henning C.F. Irgens.
    diplom_1635_rorosmuseet.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-17.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-10.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-11.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-4.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-2.jpg
  • Blekkspruten i taket på Vitenskapsmuseet i Trondheim.
    vitenskapsmuseet_blekksprut_taket.jpg
  • Nesehorn (Rhinocerotidae), Vitenskapsmuseets  utstilling Dødelig handel - hvordan ulovlig handel kan true arters eksistens. Åpnet 3.11.-2016.<br />
Krypskyting av neshorn og elefanter er et økende problem og derfor har neshornet en sentral plass i utstillingen.<br />
35.000 arter er vernet under konvensjonen om internasjonal handel med truede arter(CITES). Det er viktig med regulering av internasjonal handel med truede arter, og med levende ikke-truede arter, både av hensyn til bestandene og økosystemet i eksportlandet og i importlandet. <br />
Tema i utstillingen er CITES, Svart marked, Faunakriminalitet og truete arter, Tømmer fra regnskog og Handel med planter – det er lov hvis du gjør det riktig. I utstillingen vises bla. hornfugler, apollosommerfugler, mungo og hvit jaktfalk. Det vises beslaglagt materiale av gjenstander, preparater m.m.  utlånt fra Miljødirektoratet. Deadly trade.  Trondheim.
    nesehorn_vitenskapsmuseet.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-6.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107.
    froyningsfjelltromma_tyskland-2.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeino med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_design.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_design_snaasa-5.jpg
  • Kim Anders Vuolab (35) fra karasjok, debuterte på den samiske motevisningen i Trondheim med eget klesdesign og merket Kimbanti. – Min inspirasjon er at det skal vise det samiske, og at man ikke skal trenge å ha på seg kofte for å vise at man er same, sier han til nettavisen iFinnmark. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    kimbanti_design_karasjok-4.jpg
  • trengsell_nidarosdomen.jpg
  • Erlend Elias og en modell fra Wilks Design. Designerne er tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_sami_fashion-3.jpg
  • Nils-Anders og Per Maguns Appfjell, fra Brurskanken Rein på Helgeland i Nordland. Familiene driver med reindrift og foredling av reinkjøtt. Fra storlavvoen under Tråante 2017.
    brurskanken_2x_appfjell.jpg
  • Duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk.
    sami_duodji_sverresborg.jpg
  • Storlavvoen på Torget.
    storlavvoen-3.jpg
  • Laila Kristina Krekmo t.v., i kofte fra Karasjok,  og Kristine Klingenberg f. Eria, fra Masi, i lettkofte fra Kautokeino.
    kofter_fra finnmark.jpg
  • Landbruksminister Jon Georg Dale og Ellinor Marita Jåma, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, NRL. Jåma er fra Tjåehkere Sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    jon_georg_dale_ellinor_marita_jama-2.jpg
  • Barnekoret fra Åarjel-Saemiej Skuvle, sameskolen på Snåsa, sang blant annet den samiske nasjonalsangen under åpningen av Tråante 2017, på Torget i Trondheim.
    aarjel_saemiej_skuvle_snasa.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-7.jpg
  • Runebomme med hammer, fra Gunnerus-samlingen til Vitneskapsmuseet i Trondheim. Museet vet ikke hvor trommen kommer fra.
    runnebomme_gunnerussamling_trh-3.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeino med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_design-2.jpg
  • Kim Anders Vuolab (35) fra karasjok, debuterte på den samiske motevisningen i Trondheim med eget klesdesign og merket Kimbanti. – Min inspirasjon er at det skal vise det samiske, og at man ikke skal trenge å ha på seg kofte for å vise at man er same, sier han til nettavisen iFinnmark. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    kimbanti_design_karasjok-2.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-11.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-39.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-35.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-33.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-20.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-16.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-3.jpg
  • Runebomme med hammer, fra Gunnerus-samlingen til Vitneskapsmuseet i Trondheim. Museet vet ikke hvor trommen kommer fra.
    runnebomme_gunnerussamling_trh-2.jpg
  • Den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte. Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.  Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    abanti_design_karasjok-3.jpg
  • Den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte. Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.  Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    abanti_design_karasjok-2.jpg
  • Kim Anders Vuolab (35) fra karasjok, debuterte på den samiske motevisningen i Trondheim med eget klesdesign og merket Kimbanti. – Min inspirasjon er at det skal vise det samiske, og at man ikke skal trenge å ha på seg kofte for å vise at man er same, sier han til nettavisen iFinnmark. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    kimbanti_design_karasjok-5.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_design_snaasa.jpg
  • Ellen Kristina Saba t.v.,  Saba var blant de som okkuperte statsminister Gro Harlem Brundtlands kontor under Alta-aksjonen, da var hun fem år.  Her på Vestfrontplassen foran Nidarosdomen. Bor i Tana, kofte fra karasjok. Ellen Kristina Saba (født 20. november 1975) er en samisk politiker som representerer Høyre. Hun ble i 2013 valgt inn som representant i østre valgkrets for sametingsperioden 2013–2017, der hun er medlem av Plan- og finanskomiteen.
    ellen_kristina_saba_samepolitiker.jpg
  • Samisk familie i Kautokeino-kofter på Tråante-jubileum i Trondheim.
    samefamilie_traante.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_sami_fashion-2.jpg
  • Souvas fra Artic Rein og Vilt - Årets produkt<br />
Regjeringen Solberg<br />
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet<br />
Souvas fra Artic Rein og Vilt (ARV) ble under feiringen av Tråante 2017 den 6. februar kåret til årets reinkjøttprodukt. <br />
Artic Rein og Vilt har i over fleire år bidrege til den positive utviklinga som har vært i reinkjøtbransjen med omsyn til produktutvikling, produktpresentasjon, emballasje og kvalitet. Arctic Rein og Vilt er ein verdig vinnar og eg vonar prisen vil motivere og inspirere til fortsatt stor innsats innan vidareforedling og sal av reinkjøt, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. <br />
Innovasjon Norge sin begrunnelse: <br />
Produktet er tilgjengelig og anvendelig også for den moderne forbruker. Det er smaksrikt og komplekst i all sin enkelthet. Gamle samiske tradisjoner er ivaretatt og en matskatt er tilgjengeliggjort på en god måte. Produktpresentasjon og emballasje er tiltalende informativ. Produktet har vært å finne i salg i store deler av Norge i 2016. Produktet har gjennomgående høy kvalitet og har potensiale til å gjøre reinkjøttet enda mer brukt i både formelle og uformelle anledninger. <br />
Prisen ble delt ut av landbruks- og matminister Jon Georg Dale og NRL leder, Ellinor Jåma. <br />
Utvelgelsen har foregått ved at Innovasjon Norges lokalmatansvarlige i reindriftsfylkene og noen utvalgte kokker har fått bruke sine nettverk i matverdenen for å bringe inn verdige kandidater.
    arets_reinkjott_arctic_rein_ogvilt.jpg
  • Ida Marie Bransfjell, prosjektlederen for Tråante, var en av de portretterte. Åpning av fotoutstillingen til Torgrim Halvari; 100 samiske portretter, med portretter av asamer fra alle de fire landene som Sápmi omfatter. Tråante i Olavshallen i Trondheim.
    ida_bransfjell_halvari_uts.jpg
  • Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, eller «Skomaker Ánde» som han helst kaller seg, siden han er utdannet skomaker og jobber som det. I Bieskenjárga, Karasjok, Karasjohka.
    skomaker_adne_karasjok.jpg
  • Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, eller «Skomaker Ánde» som han helst kaller seg, siden han er utdannet skomaker og jobber som det. I Bieskenjárga, Karasjok, Karasjohka.
    skomaker_adne_karasjok-2.jpg
  • apning_traante_torget-2.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-5.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-4.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-2.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-34.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-12.jpg
  • Kalle Urheim, Karl Edvard Urheim,  fra Tysfjord hadde konsert på den permanente scenen på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Urheim er komponist, låtskriver, sanger, poet og kulturoperatør, utdannet ved Musikkonservatoriet i Tromsø. Lager musikk basert på lulesamiske joike- og sangtradisjoner.
    kalle_urheim_tysfjord.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh-2.jpg
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble stiftet i 1760, og er dermed Norges eldste eksisterende vitenskapelige institusjon. Det var Selskabet som startet museet. Museet har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, DKNVS, som ble stiftet i 1760.
    vitenskapsmuseet_norges_eldste.jpg
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble stiftet i 1760, og er dermed Norges eldste eksisterende vitenskapelige institusjon. Det var Selskabet som startet museet. Museet har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, DKNVS, som ble stiftet i 1760.
    vitenskapsmuseet_gunnerus_tromme.jpg
  • Kim Anders Vuolab (35) fra karasjok, debuterte på den samiske motevisningen i Trondheim med eget klesdesign og merket Kimbanti. – Min inspirasjon er at det skal vise det samiske, og at man ikke skal trenge å ha på seg kofte for å vise at man er same, sier han til nettavisen iFinnmark. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    kimbanti_design_karasjok.jpg
  • Kofte med belte av Karolina Pokka. Koften er sydd i ulike stoffer, og tiloverblivne materialer. Inkludert gardiner og fra et gammelt forkle og second hand-tøy. Tenker gjennvinning, at en ikke alltid trenger kjøpe bare nye tøyer. Modellen er gjort på basis av en Karesuando-kofte, som er endret litt i ryggen. Tema: Fortid, nåtid, framtid. I forgrunnen, et moderne sølvsmykke, en søvkrage, laget av Erica Huuvva fra Karesuando,  basert på gamle, samiske tradisjoner. Duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk.
    erika_huuva_karoline_pokka.jpg
  • Åpning av fotoutstillingen til Torgrim Halvari; 100 samiske portretter, med portretter av asamer fra alle de fire landene som Sápmi omfatter. Tråante i Olavshallen i Trondheim.
    torgrim_halvari_100_samer.jpg
  • Stappfullt med folk i storlavvoen.
    storlavvoen.jpg
  • reinsdyrfotografering.jpg
  • Landbruksminister Jon Georg Dale og Ellinor Marita Jåma, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, NRL. Jåma er fra Tjåehkere Sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt.
    jon_georg_dale_ellinor_marita_jama.jpg
  • Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-29.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-4.jpg
  • Kim Anders Vuolab (35) fra karasjok, debuterte på den samiske motevisningen i Trondheim med eget klesdesign og merket Kimbanti. – Min inspirasjon er at det skal vise det samiske, og at man ikke skal trenge å ha på seg kofte for å vise at man er same, sier han til nettavisen iFinnmark. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    kimbanti_kimanders_vuolab-2.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    mortenssons_gamme_sverresb-2.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeinp med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_ingerelin_utsi_sami_fa...jpg
  • kofter fra Karasjok
    fra_karasjok.jpg
  • Jamtli er Jämtlands läns museum i Östersund. Anlegget består av et friluftsområde med historiske miljøer, og et innendørsmuseum som viser utstillinger om regionens historie fra steinalderen til i dag, samt kunst. Ett museum med 1000-åriga textilier från vikingatiden och ett friluftsmuseum med barnaktiviteter, tidsresor och historiska rollspel.
    jamtli_tromme_ostersund.jpg
  • Jo Jonson Fjällgrens høstboplass ved Hävlingen i Idre. F.v. Lars Andersen Holm, Jo Person, Marie Person, Amalie Fjällberg....Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-8.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact