Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 2284 images found }

Loading ()...

  • Kjell Derås fra Naturvernforbundet og protestgruppa Fosen for Folket og Naturvernforbundet.
    storheia_kjell_deras.jpg
  • Familien Arne Holtan på hjemplassen, Namdalseid...Reindrift på Fosen.. Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    990619 Holtanfam.tif
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    040306 telt j Bjørgan.jpg
  • Ellinor Marita Jåma, Østre namdal reinbeitedistrikt, trakk seg fra Områdestyret 2. mars -04; overkjørt av fylkestinget Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    040306 Ellinor Marita Jåma.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    040219 Algot Jåma hus.JPG
  • Sigbjørn Dunfjeld, forsker i sørsamisk kulturlandskap, tidligere museumsstyrer Saemien Sijte i Snåsa Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    030628 Sigbjørn Dunfjeld.jpg
  • Saemien Sijte Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    030324 Saemien Sijte.jpg
  • Tärna Vilt, Västerbotten, lassosalg..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020821 Tärna Vilt lasso s.tif
  • Sofie Malena Jåma Stenfjell (Snåsa/Verdal) t.v. og Eva Bendikke Jåma (Røyrvik)..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020602 malena og eva bendikke.tif
  • Jelker Thorpsten, forskningsing. fra Forsvarets Forskningsinstitutt i Sverige t.v. og Håvard Thørring, forsker, Statens Strålevern..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020425 thorpsten thørring.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020425 dorit wilks ute.jpg
  • Dorit Wilks prøver å komme seg ut av blyskuffa i bq-målemaskin..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020425 d wilks ut maskin.tif
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020425 d wilks i maskin.tif
  • Sten Jønsson, sekretær Nord-Trøndelag Reinsamelag (Gaske Dajven Båatsoe Tjieltie), sametingsrepr. (Ap)..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020420 sten jønsson.jpg
  • Espen Elden (17), Anna (12) og Elise (15) Holtan, Namdalseid..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020420 elise anna espen elden.tif
  • Mai Reidun Nørstebø, Uvdal, (40) og datteren Anna Maija N. Flaata (7). Hospiteringsuke, Sameskolen i Snåsa..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020418 uvdal anna maija m r.tif
  • Hanne Lena t.h. og Eva Wilks, slakting Snåsa. HLs unger, Gunnilla (2) og Neila Issat (11 mnd)..fuji 800 Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020122 hannel eva wilks.JPG
  • Neila Issat (Hanne Lana) Wilks, 11 mnd..provia f 400 Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020120 neila issat wilks .JPG
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    bierna_bientie_d.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    wilks_gamme.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    westerfjell_gam.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    veske_wilks.jpg
  • Signe Brekkfjell Jåma, reineier, Røyrvik.dig Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    signe_jåma_01.jpg
  • Samisk kulturpark og menighetshus, Majavatn Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    samlingsplass_majavatn.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    sameskolen_ute.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    s_dunfjeld.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    reintaxi_grong.jpg
  • Svein Ole Jåma Granefjell Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    lasso_h.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    lars_toven_0108.jpg
  • Susanne Lyngman i jakke av ull kantet med reinskinn. Lukking med hornknapper. Design: Laila Wilks, bak..dig Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    laila_wilks_01.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    laila_hanne_eva_wilks.jpg
  • Hildur Jåma med belte til Bernt J Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    030308 Hilma Jåma belte.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    030206 Dan-Jon Anna-Laila.jpg
  • Jovna Zakarias Dunfjell, 19 år, musikklærer Sameskolen i Snåsa + organistvikar Snåsa kirke..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    021122 Jovna Dunfjell kirk.tif
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020810 på kirkebakken.JPG
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020602 Malena Hætta Bierna.JPG
  • Dorit Wilks i målekassen og forskn.ing Jelker Thorpsten..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020425 wilks thorpst.tif
  • Anna Holtan (12), Namdalseid..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020420 anna holtan.jpg
  • Linda Iren Danielsen Gundersen (10.5), Stjørdal, t.v., Guri Simone Jenssen Øveraas (12), Trondheim, og Irja Lucie Danielsen (11), Guttu i Engerdal...drama, hospiteringsuke, Sameskolen i Snåsa..dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020418 tre dramaelever.tif
  • Eva t.v. og Hanne lena Wilks, slakting Snåsa..fuji 800 Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    020122 hannel e wilks.JPG
  • Hanne Lena Wilks og sønnen Neila Issat (11 mnd) på reinslakting i Snåsa Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    wilks_ jr.jpg
  • Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    tre_konfirmanter_h.jpg
  • Hætte t.v., Dunfjeld og Sofie Malena Jåma Stenfjell.dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    konfirmanter_n.jpg
  • Bierna Bientie, prest for sørsamene.dig Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of only a few thousand people.
    bierna_bientie.jpg
  • Klær av Laila G. Wilks (midten). Vist av Else Svensson t.v., Eva Wilks, Susanne Gælok og Vivian Sundli. Snåsa-Dagan.dig Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    wilks_visning.jpg
  • sørsamisk perlearbeid (Eva A. Wilks) og håndlagde hornknapper (Laila G. Wilks).dig Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    wilks_smykker_knapp.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    westerfjell_bur.jpg
  • trolltromme, dekorasjon Sameskolen i Snåsa Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    tromme_sameskolen..jpg
  • Gærjah Sijti Jarngeste, sørsamisk bokbuss..Tom Kappfjell, bibliotekar/bokbussjåfør, Hattfjelldal i Nordland Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    tom_kappfjell.jpg
  • Brita Sandvik Wilks, slakting Sørli, mars 2000 Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    skinnlue.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    samis_bokbuss.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    sameskole.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    saemien_sijte_01.jpg
  • Ann Marie Stenfjell (Færen reinbeitedistrikt, Levanger) og reinen Dæhlie fra Røyrvik. Reinkappkjøring Bjørgan i Grong 12. mars 2000 Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    reinkappkjøring.jpg
  • Nils Tony Brandsfjell, Røros, utprøving turistprosjekt.neg Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    nilstony_bransfjell93.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    minkanorakk_m.jpg
  • Sørsamisk område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Omfatter noen få tusen på norsk og svensk sida av grensa. The sourth sami people consists of a couple of tousand people.
    majavatn_gamme.jpg
  • Svært mange deltok på støttemarkeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag i september 2017. Arrangert av bl.a. berørte reinbeitedistrikter og Naturvernforbundet i Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag ved bygdemuseet i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til reinbeitedistriktet Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet. Begge reinbeitedistriktene mener de vil bli berørt negativt av utbyggingen. Som altså ble vedtatt til tross for protestene, og utbyggingen kom i gang med grunnarbeider høsten 2019.
    protest_stokkfjellet--2.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-268.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-253.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-225.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_matreinslakt.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåbrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-239.jpg
  • Sverresborg har to kopier av gamle sørsamiske trommer. Den ene befinner seg ved Nordiska museet i Stockholm, mens den andre er en tromme fra Hattfjelldal, som befinner seg i Musée de l'Homme i Paris. Begge har typisk sørsamisk dekor med et solsymbol i sentrum og ulike tegn og motiver hovedsakelig plassert langs kanten. Den enkelte trommes motiver og motivstruktur gjenspeiler eieren og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Trommene er laget av Jean Louis Pageot, ca. 2010-2013. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    sverresborg_trommekopi-2.jpg
  • Vårflytting i sørsamisk reindrift. Gåebrien sijte, Riast-Hylling reinbeitedistrikt. På veg nordover fra vinterbeitet ved Femunden, til kalvingsområder og sommerbeiter i Tydal, Selbu og Holtålen.
    varflytt_gaebrien.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-12.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-11.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-10.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-6.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor.jpg
  • Jo Jonson Fjällgrens høstboplass ved Hävlingen i Idre. F.v. Lars Andersen Holm, Jo Person, Marie Person, Amalie Fjällberg....Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-8.jpg
  • Samisk sølje. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-38.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-10.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-11.jpg
  • Tegerarbeid, saltkrukke. Sølvarbeid og kniver med samisk dekor og materialer. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-9.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell fra Gåebrien sijte. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-14.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell t.v., moren Unni Fjellheim. Familien driver med rein i Gåebrien sijte, Riast-Hylling reinbeitedistrikt. T.h. Eva Anette Wilks fra Skæhkeren sijte/Skjækerfjell reinbeitedistrikt i Snåsa. Utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-13.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell t.v. og moren Unni Fjellheim. Familien driver med rein i Gåebrien sijte, Riast-Hylling reinbeitedistrikt. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-12.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell fra Gåebrien sijte. Framførte to musikknummer på sørsamisk ved åpningen av Båatsoe, dvs. "Vielle" (Bror), av Lars Jonas Johansson (samepolitiker og sørsamisk musiker: Jag föddes 1967 i Vapstens sameby i Västerbotten. Jag har fyra döttrar. Jag har varit samisk artist och jojkare i snart 30 år. Jag var en av de första som blandade jojk och rock på sydsamiskt område i gruppen ”Almetjh tjöönghkeme” i början av 90-talet. Nu livnär jag mig som renägare, musiker och turistföretagare.) og Mov vaajmoe valve dohkoe/Mitt hjerte alltid vanker), salmen er oversatt til sørsamisk av moren Unni Fjellheim og en til. Utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-10.jpg
  • Jenny Fjellheim åpner utstillingen ved Rørosmuseet, som skal stå ut året, dvs, i nesten fire måneder. Utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift.
    rorosmuseet_b-9.jpg
  • Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-6.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Rørosmuseet fra 09.09. - 31.12. 2017. Før der; Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-3.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf-2.jpg
  • Katalog for utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift,  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året.
    katalog_tydal_neadalen_kunstf-2.jpg
  • Katalog for utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift,  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året.
    katalog_tydal_neadalen_kunstf.jpg
  • Båatsoe - Dokumentarfoto fra sørsamisk reindrift. Utstilling i Trondhjems Kunstforening/Galleri Ni Muser 14.01.-26.03. 2017
    trondhjems_kunstforening9M.jpg
  • Plakat for utstillingen Båatsoe - Dokumentarfoto fra sørsamisk reindrift. Utstilling i Trondhjems Kunstforening/Galleri Ni Muser 14.01.-26.03. 2017
    plakat_trondhjems_kunstf.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_thomas_renberg.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_mosjoen.jpg
  • De omkomne i Dunderlandsdals-ulukken 5. juli 1948. De var på veg hjem fra stiftelsesmøtet i det som i dag heter Norske reindriftssamers landsforbund. 16 sørsamer omkom. Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverig
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-10.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-9.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-11.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-8.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-6.jpg
  • Utstillingen "Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg", Vefsn Museum, Jacobsenbrygga (Sjøgata 31b, Mosjøen) T.o.m. april 2018. Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg var lederen for Brurskanken samiske kvindeforening som i 1916 tok initiativet til det første landsmøtet for samer i Trondheim i 1917. I utstillingen presenterer vi henne som person og viser det iherdige nettverksarbeidet hun nedla for samisk organisering for 100år siden. Vi synes også det er viktig å vise denne utstillingen i Vefsn ettersom det var i dette området hun ble født, levde med sin familie, og til slutt ble gravlagt.<br />
Har også produsert en vandreutgave av denne utstillingen. Vefsn Museum er en del av Helgeland Museum, som har avdelinger i alle 18 helgelandskommuner. Elsa Kristina Laula Renberg (født 29. november 1877 i Storsele nær Vilhelmina, død 22. juli 1931 i Brønnøy) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904. Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom Hattfjelldal i Nordland og Vilhelmina i Sverige. Elsa vokste opp i Såafoe ved Dikanäs, og gikk på Lappemissionens internatskole i Bäsksele ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som
    elsa_laula_utst_vefsnmuseum-3.jpg
  • Dolstad kirke,  Mosjøen i Nordland, til om lag 500 personer. På begynnelsen av 1700-tallet ble det vedtatt å bygge en ny kirke på Dolstad, da den gamle var i dårlig stand. Den nye kirka ble fullført i 1734 etter en byggeperiode på fire år, og ble tatt i bruk høsten 1734. Byggmester var Nils Pedersen Bech fra Trondheim, og kirka er trolig bygget etter mønster av Bakke kirke i Trondheim - «Bakke kirke har tjent som mønster såvel for byggverk som for tårn, som hadde sitt egenartede utseende». <br />
Skipet er åttekantet med tverrarmer som en korskirke, tårnet er også åttekantet. Fire store søyler bærer tak og takrytter. Kirken ble vigslet av magister og prost Anders Dass, sønn av Petter Dass  7. august 1735). Arbeidet ble utført som pliktarbeid av almuen i soknet. De som ikke kunne delta, betalte i stedet for seg. Kirka er en korskirke i laftet tømmer med et åttekantet midtskip som åpner seg ut mot de fire korsarmene. Bygget hadde opprinnelig bordkledd, tjærebredd tak. Veggene var kledd med panel utvendig og malt røde.  Det har stått minst to kirker på Dolstad tidligere. Den første var bygget i katolsk tid, kanskje så tidlig som på 1100-tallet og var viet erkeengelen Mikael. Den ene kirkeklokka vitner om dette med innskrifta «Ste Mihaels kierke i Wefsen.» Klenodier både fra de første kirkene på Dolstad samt den hevbare dåpsengelen fra 1782 er fremdeles i bruk.
    elsa_laula_grav_mosjoen-3.jpg
  • Svært mange deltok på støttemarkeringen mot vindkraftutbygging Stokkfjellet i Selbu i Sør-Trøndelag. Det er planer om vindkraftutbygging i flere samiske reinbeiteområder, og det er protestaksjoner flere steder, ikke minst i sørsamisk område. Etter appellene og kulturinnslag i Kalvåa dro aksjonistene opp på motsatt side av dalen, og fra beiteområdene til Saanti sijte, så de over til beiteområdene til Gåebrien sijte, og det planlagte utbyggingsområdet på Stokkfjellet.
    IMG_4095.jpg
  • Sørsamisk prest Einar Bondevik fra Saemien Åålmege.
    IMG_3966.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact