Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 232 images found }

Loading ()...

  • Eva Wilks og veterinær Per Storli, becquerell-måling, Seisjødalen, Snåsa<br />
dig
    021208 E Wilks Per Storli.jpg
  • 021208 måling kalv BÅ.jpg
  • vårlytting med lokkrein, bukker over Mellingselva, Namsskogan, fjellet Jaarpe tjohke i bakgrunn. Bindal/Kappfjell reinbeitedistr<br />
 fuji 800
    020425 broflytt 20x28.jpg
  • bjøllrein for Bindal/Kappfjell reinbeitedistrikt (Voengel njaarke, betyr fjellene midt i fjellkjeden fra Mosjøen til ytre Namdal). fjellet Jaarpe tjahke i bakgrunnen. Kalvingsland<br />
dig
    020425 bukk Jaarpe tjahke.jpg
  • Simler på veg mot kalvingsområdet i Høkla, Nord-Trøndelag
    Vårflytting ned mot Ingeldøla,_.jpg
  • 021208 Eva Malin Wilks.jpg
  • Jenny Fjellheim åpner utstillingen ved Rørosmuseet, som skal stå ut året, dvs, i nesten fire måneder. Utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift.
    rorosmuseet_b-9.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-268.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-253.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-225.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_matreinslakt.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåbrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-239.jpg
  • Sverresborg har to kopier av gamle sørsamiske trommer. Den ene befinner seg ved Nordiska museet i Stockholm, mens den andre er en tromme fra Hattfjelldal, som befinner seg i Musée de l'Homme i Paris. Begge har typisk sørsamisk dekor med et solsymbol i sentrum og ulike tegn og motiver hovedsakelig plassert langs kanten. Den enkelte trommes motiver og motivstruktur gjenspeiler eieren og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Trommene er laget av Jean Louis Pageot, ca. 2010-2013. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    sverresborg_trommekopi.jpg
  • Sverresborg har to kopier av gamle sørsamiske trommer. Den ene befinner seg ved Nordiska museet i Stockholm, mens den andre er en tromme fra Hattfjelldal, som befinner seg i Musée de l'Homme i Paris. Begge har typisk sørsamisk dekor med et solsymbol i sentrum og ulike tegn og motiver hovedsakelig plassert langs kanten. Den enkelte trommes motiver og motivstruktur gjenspeiler eieren og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Trommene er laget av Jean Louis Pageot, ca. 2010-2013. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    sverresborg_trommekopi-2.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-12.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-11.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-10.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-6.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-9.jpg
  • Jo Jonson Fjällgrens høstboplass ved Hävlingen i Idre. F.v. Lars Andersen Holm, Jo Person, Marie Person, Amalie Fjällberg....Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-8.jpg
  • Samisk sølje. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-38.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-10.jpg
  • Sørsamisk skinnlue, Unni Fjellheim fra Røros. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-11.jpg
  • Tegerarbeid, saltkrukke. Sølvarbeid og kniver med samisk dekor og materialer. Jielije saemien duedtie, Living Sami Handcraft, Tråante 2017, Rørosmuseet,
    duodji_duedtie_rorosmus-9.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell fra Gåebrien sijte. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-14.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell t.v., moren Unni Fjellheim. Familien driver med rein i Gåebrien sijte, Riast-Hylling reinbeitedistrikt. T.h. Eva Anette Wilks fra Skæhkeren sijte/Skjækerfjell reinbeitedistrikt i Snåsa. Utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-13.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell t.v. og moren Unni Fjellheim. Familien driver med rein i Gåebrien sijte, Riast-Hylling reinbeitedistrikt. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-12.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell fra Gåebrien sijte. Framførte to musikknummer på sørsamisk ved åpningen av Båatsoe, dvs. "Vielle" (Bror), av Lars Jonas Johansson (samepolitiker og sørsamisk musiker: Jag föddes 1967 i Vapstens sameby i Västerbotten. Jag har fyra döttrar. Jag har varit samisk artist och jojkare i snart 30 år. Jag var en av de första som blandade jojk och rock på sydsamiskt område i gruppen ”Almetjh tjöönghkeme” i början av 90-talet. Nu livnär jag mig som renägare, musiker och turistföretagare.) og Mov vaajmoe valve dohkoe/Mitt hjerte alltid vanker), salmen er oversatt til sørsamisk av moren Unni Fjellheim og en til. Utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-10.jpg
  • Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-8.jpg
  • Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-6.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell fra Gåebrien sijte, og Jenny Fjellheim, fagkonsulent sørsamisk, kulturhistorisk avdeling ved Rørosmuseet. Utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Rørosmuseet.
    rorosmuseet_b-4.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Rørosmuseet fra 09.09. - 31.12. 2017. Før der; Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-3.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Rørosmuseet fra 09.09. - 31.12. 2017. Før der; Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b.jpg
  • Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift,  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året.
    apn_tydal_neadalen_kunstf.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf-2.jpg
  • Katalog for utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift,  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året.
    katalog_tydal_neadalen_kunstf-2.jpg
  • Katalog for utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift,  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året.
    katalog_tydal_neadalen_kunstf.jpg
  • Båatsoe - Dokumentarfoto fra sørsamisk reindrift. Utstilling i Trondhjems Kunstforening/Galleri Ni Muser 14.01.-26.03. 2017
    trondhjems_kunstforening9M.jpg
  • Plakat for utstillingen Båatsoe - Dokumentarfoto fra sørsamisk reindrift. Utstilling i Trondhjems Kunstforening/Galleri Ni Muser 14.01.-26.03. 2017
    plakat_trondhjems_kunstf.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh-4.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh-3.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh.jpg
  • Hvem eier historien?<br />
Vitenskapsmuseet viser unike sør-samiske gjenstander som ikke har vært utstilt i Trøndelag tidligere. Nye arkeologiske funn og nye metoder viser samisk tilstedeværelse i Sør-Norge langt tidligere enn det som hittil har vært hevdet. <br />
Nyere forskning med DNA-analyser og 14C-datering av arkeologiske funn gir stadig ny kunnskap om fortida. Her presenteres noen av de ferskeste resultatene fra forskning ved NTNU Vitenskapsmuseet som er knyttet til sørsamiske områder. Utøvelse av kontroll over meningsbærende objekter og over tolkningen av disse kan være en viktig maktfaktor i samfunnet. <br />
Sommeren 2006 ble det gjort et oppsiktsvekkende arkeologisk funn ved Aursjøen i Lesja kommune. Funnet besto av fire hellelagte ildsteder, orientert på en rekke, med jevn avstand. Materialet indikerer at det har vært en samisk bosetting i Dovrefjellområdet allerede i vikingtiden. Museet har lånt ett av ildstedene og presenterer forskningen omkring dette. Trommene hadde en viktig plass i samenes kultur. Men svært mange av dem ble beslaglagt av <br />
norske myndigheter og ødelagt på 1700-tallet. Vi vil presenterer noen av historiene tilknyttet noen av de som er bevart. Samisk jubileumsutstilling i Suhmhuset på NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med Saemien Sijte, Rørosmuseet og Gudbrandsdalsmusea avd. Lesja.  Vises hele jubileumsåret 2017. (fra museets info)
    vitenskapsmuseet_samisk_hvem_eier.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeino med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_design-4.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeino med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_design-3.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeino med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_design.jpg
  • Motekjendis Erlend Elias Bragstad ledet motevisningen på catwalken på Torget i Trondheim, Sámi Fashion Show var en del av Tråante 2017.
    erlend_elias_konferansier.jpg
  • Den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte. Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.  Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    abanti_design_karasjok-3.jpg
  • Den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte. Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.  Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    abanti_design_karasjok-2.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_design_snaasa-5.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_design_snaasa-4.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_design_snaasa-3.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_design_snaasa-2.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_design_snaasa.jpg
  • Den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte. Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.  Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    abanti_design_karasjok.jpg
  • Den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte. Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.  Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    abanti_design_karasjok.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    mortenssons_gamme_sverresb-2.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    mortenssons_gamme_sverresb.jpg
  • Brudekrone i reinhorn og hamret sølv, og halskjede med glassperler og hamret sølv, begge av Alexandra Olofsson fra Østersund. Utstillingen Modern Classics, an exhibition by nine Sámi artisans, Sverresborg, moderne duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk. S\ami bridal crown made of reindeer antlers in a molded splint technique, with hammered silver leaves. And necklace with glass pearls and a hammered and engraved silver leaf.
    brudekrone_reinhorn_olofsson.jpg
  • Brudekrone i reinhorn og hamret sølv, og halskjede med glassperler og hamret sølv, begge av Alexandra Olofsson fra Østersund. Utstillingen Modern Classics, an exhibition by nine Sámi artisans, Sverresborg, moderne duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk. S\ami bridal crown made of reindeer antlers in a molded splint technique, with hammered silver leaves. And necklace with glass pearls and a hammered and engraved silver leaf.
    nyskaping_tradisjoner_sverresborg.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeinp med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_ingerelin_utsi_sami_fa...jpg
  • Erlend Elias og en modell fra Wilks Design. Designerne er tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_sami_fashion-3.jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_sami_fashion-2.jpg
  • Duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk.
    sami_duodji_sverresborg.jpg
  • Ellinor Marita Joma (t.v.), leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, og Ida Marie Bransfjell, prosjektleder for Tråante2017. Åpning av utstillingen Båatsoe - Sørsamisk reindrift.
    trondhjems_kunstforening_baats201701...jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.
    harsjoen_slakting-283.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-264.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-258.jpg
  • De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros i Sør-Trøndelag. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Slaughtering in January. It is almost 32 degrees below zero, but that is part of the Sámi daily life.
    harsjoen_slakting-245.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-7.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-5.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-4.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-2.jpg
  • Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    stemmer_fra_sor-3.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen-2.jpg
  • Kofte som har tilhørt Jonetta Mortensen, Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt av Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i 1937.  Perlebrodert barmklede som har tilhørt Jonetta Mortensen, innkjøpt av UEM i 1934. Beltering med messingplate og kniv, fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. Perlebrodert belte fra Hyllingsdalen, Røros. Innkjøpt til UEM i 1934. "Kvinnfolkene sydde også kjoler i vadmel. Kjolene hadde én søm i ryggen og så en søm fra armhulen og ned. (...) Og så har vi rundet av ved brystet for å bruke barmklede. Og rundt halsen og nedover langs brystet kanter vi. Og ermene kanter vi med klede i den nedre enden. (...) Jo, samekvinnene er vakrere i sine egne klær." (Sitat fra Julie Axmanns fortellinger om samisk liv og virke, nedskrevet av Knut Bergsland i 1941-42, Røros-samiske tekster 3. utgave, 1992.) Utstillingen Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid, Rørosmuseet Smelthytta 17. juni 2017 - 3. juni 2018.  <br />
Ny utstilling som belyser de store endringene i det samiske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Unike gjenstander fra Norsk Folkemuseums samiske samling stilles ut for første gang i rørossamisk område!  <br />
Gïelh åarjelraedteste – Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie.  Vuasahtalleme doh stoerre jarkelimmieh vuesehte mah lin saemien siebriedahkesne 1900-låhkoen aalkovisnie.<br />
Sjïere daeverh Norsk Folkemuseumen saemien våarhkoste leah voestes aejkien Røros-saemien dajvesne vuesiehtamme.
    gapta_jonetta_mortensen-3.jpg
  • Nils-Aksel Bransfjell (28) får hjelp av søsteren Maja-Stina med å marke. Hun bor til vanlig i Kiruna. Onkel Nils Tony Bransfjell bidrar også. Kalvmerking, merking reinkalv, Essand reinbeitedistrikt, Skarpdalen, Tydal/Meråker. Foto: Bente Haarstad
    merking_essand_skarp-3.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Rørosmuseet fra 09.09. - 31.12. 2017. Før der; Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.  Åpning.
    rorosmuseet_b-15.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell fra Gåebrien sijte. Framførte to musikknummer på sørsamisk ved åpningen av Båatsoe, dvs. "Vielle" (Bror), av Lars Jonas Johansson (samepolitiker og sørsamisk musiker: Jag föddes 1967 i Vapstens sameby i Västerbotten. Jag har fyra döttrar. Jag har varit samisk artist och jojkare i snart 30 år. Jag var en av de första som blandade jojk och rock på sydsamiskt område i gruppen ”Almetjh tjöönghkeme” i början av 90-talet. Nu livnär jag mig som renägare, musiker och turistföretagare.) og Mov vaajmoe valve dohkoe/Mitt hjerte alltid vanker), salmen er oversatt til sørsamisk av moren Unni Fjellheim og en til. Utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-11.jpg
  • Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-7.jpg
  • Maajja-Krihke Bransfjell. Åpning av utstillingen Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, ved<br />
Rørosmuseet: 9. september – 31.12. 2017. Før der ble den vist  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-5.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Rørosmuseet fra 09.09. - 31.12. 2017. Før der; Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017.
    rorosmuseet_b-2.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf-5.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf-4.jpg
  • Båatsoe – Dokumentarfoto fra Sørsamisk reindrift, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal: 10. juni – 5. august 2017, og før der ved Trondhjems Kunstforening, 14.01.-26.03, 2017. Etterpå videre for Rørosmuseet, ut året. Opphengning.
    tydal_neadalen_kunstf-3.jpg
  • Båatsoe - Dokumentarfoto fra sørsamisk reindrift. Utstilling i Trondhjems Kunstforening/Galleri Ni Muser 14.01.-26.03. 2017
    trondhjems_kunstforening9M-3.jpg
  • Båatsoe - Dokumentarfoto fra sørsamisk reindrift. Utstilling i Trondhjems Kunstforening/Galleri Ni Muser 14.01.-26.03. 2017
    trondhjems_kunstforening9M-2.jpg
  • Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.<br />
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.<br />
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok. <br />
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg
    daniel_mortensson_trondh-2.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeino med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_design-2.jpg
  • Den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte. Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.  Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    abanti_design_karasjok-4.jpg
  • Åpning av fotoutstillingen til Torgrim Halvari; 100 samiske portretter, med portretter av asamer fra alle de fire landene som Sápmi omfatter. Tråante i Olavshallen i Trondheim.
    halvari_utstilling_100_portretter.jpg
  • Kofte med belte av Karolina Pokka. Koften er sydd i ulike stoffer, og tiloverblivne materialer. Inkludert gardiner og fra et gammelt forkle og second hand-tøy. Tenker gjennvinning, at en ikke alltid trenger kjøpe bare nye tøyer. Modellen er gjort på basis av en Karesuando-kofte, som er endret litt i ryggen. Tema: Fortid, nåtid, framtid. I forgrunnen, et moderne sølvsmykke, en søvkrage, laget av Erica Huuvva fra Karesuando,  basert på gamle, samiske tradisjoner. Duodji. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017. Utstillingen produsert av Ájtte, Svenskt Fjäll- og Samemuseum og Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Jokkmokk.
    erika_huuva_karoline_pokka.jpg
  • Motekjendis Erlend Elias Bragstad introduserer den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti, som står bak Abanti, jobber fra Finnmarksvidda. Dvs. Karasjok. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017. Anne Berit har tidligere jobbet som journalist. Utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Abanti tar opp samiske spørsmål ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er inspirasjonskilder. Opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte.<br />
Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia.
    abanti_anneberit_anti_erlend_elias.jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeinp med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_ingerelin_utsi_sami_fa...jpg
  • Inger Elin Utsi fra Kautokeinp med kolleksjonen Árbi of Sápmi Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    arbi_of_sapmi_ingerelin_utsi_sami_fa...jpg
  • Wilks Design, tre søstre, alle med tilknytning Snåsa, står bak merket Wilks Design. Designerne lever i reindriften i Skjækerfjellene midt i Norge.<br />
Ved siden av livet med reinen har vårt liv alltid vært preget av det samiske håndverket.<br />
Inspirasjonen for vår design kommer fra øyeblikk i våre liv – det kan være den første reinkalven som blir født om våren, eller stemningen rundt bålet en sommernatt.<br />
Urkraften føres videre fra tradisjon til spennende ny design av klær og smykker produsert av hva naturen gir. Arbeider mye med pels og skinn. Motevisning, samisk på catwalken på Torget i Trondheim, Tråante 2017.
    wilks_sami_fashion.jpg
  • Gamle haelsier, dvs. prydkrager som ble brukt av sørsamiske bruder. Fra overgangen 1600-1700-tallet. Den ene fra Snåsa. Tilhører i dag samlingene på Sverrresborg. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    prydkrager_sorsamiske_antikk.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact