Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 3583 images found }

Loading ()...

  • strengeflathatt, Gymnopus ocior (tidligere Collybia exsculpa og C. dryophila var. funicularis, ifølge Nylén og Sopp i Norden.Flathatt, er en fellesbetegnelse for de tre soppslektene Collybia, Gymnopus og Rhodocollybia. Ca 20 arter i Norge, ingen er gode matsopper, men ingen er giftige.
    strengeflathatt_gymnopus_ocior.jpg
  • Mørk høstmorkel, Helvella lacunosa. Luen er sadelformet, uregelmessig, svart til gråsvart, glatt og 3-6 cm bred. Stilk 3-6 cm, tykk, grå, hul og furet eller ribbet på langs. Mild lukt og smak. Spiselig. Helvella lacunosa, also known as the slate grey saddle or fluted black elfin saddle, is an ascomycete fungus of the family Helvellaceae. the Elfin's Saddle, is rather morbid in its appearance, with both the stem and the cap in shades of leaden grey. Høstmorkler er en slekt i gruppen sekksporesopper. De har et svært variert utseende, med foldete utforminger av hatten som kan ligne et øre, en kopp eller en sadel. Det er lett å skille høstmorkler fra andre sopper, men det er svært vanskelig å skille de ulike artene fra hverandre basert på utseende, så høstmorklene er under utredning i Norden.
    mork_hostmorkel_helvella_lacunosa.jpg
  • Mørk høstmorkel, Helvella lacunosa. Luen er sadelformet, uregelmessig, svart til gråsvart, glatt og 3-6 cm bred. Stilk 3-6 cm, tykk, grå, hul og furet eller ribbet på langs. Mild lukt og smak. Spiselig. Helvella lacunosa, also known as the slate grey saddle or fluted black elfin saddle, is an ascomycete fungus of the family Helvellaceae. the Elfin's Saddle, is rather morbid in its appearance, with both the stem and the cap in shades of leaden grey. Høstmorkler er en slekt i gruppen sekksporesopper. De har et svært variert utseende, med foldete utforminger av hatten som kan ligne et øre, en kopp eller en sadel. Det er lett å skille høstmorkler fra andre sopper, men det er svært vanskelig å skille de ulike artene fra hverandre basert på utseende, så høstmorklene er under utredning i Norden.
    mork_hostmorkel_helvella_lacunosa-2.jpg
  • Kanelslørsopp, underslekt av slørsopp som er inngående studert i Norden. Små arter med tørr hatt og gule, grønnaktige, oransje eller røde skiver eller hatter, inneholder gode ullfargestoffer. <br />
Omfatter blant annet:  vanlig kanelslørsopp, Cortinarius cinnamomeus,     sennepslørsopp, C. croceus,    rødskivekanelslørsopp, C. semisanguineus.
    kanelslorsopper_cortinarius.jpg
  • Blomstrende åkerbær ved Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun. RiddoDuottarMuseat - samiske museer og samisk kunstsamling i Vest-Finnmark. Åkerbær (Rubus arcticus) er ei plante i rosefamilien. I Norden har planta en østlig utbredelse. I Sør-Norge vokser den i grenseområda mot Sverige. Den er vanligere i Troms og Finnmark. I Nord-Sverige og særlig i Finland er den utbredt. Åkerbær vokser videre gjennom Russland og i nordlige Nord-Amerika. Åkerbær vokser på fuktig skogbotn, langs bekker, på veg- og myrkanter. Den er sjelden over skoggrensa, men vokser enkelte steder fra Telemark til Sør-Trøndelag. Åkerbær har i Telemark blitt funnet 1300 moh. <br />
Planta har en krypende jordstengel med en opprett stengel på 10–25 cm. Stengelen har få trekopla blad. De er sagtanna, glatte og tynne. I toppen av stengelen sitter 1 – 3 smale blomster. De har 5–10 kronblad som oftest er rosa. Den brunrøde eller djuprøde frukta minner om molte. De aromatiske bæra blir brukt til syltetøy og desserter. I Finland der åkerbær er vanlig, er åkerbærlikør en spesialitet. <br />
Åkerbær kan danne hybrid med teiebær. Fullmodne åkerbær er den mest aromatiske frukt vi har. Den inneholder om lag 5 % sukker, sitronsyre og vitamin C. Men modningen strekker seg fra juli til september, så de må høstes flere ganger. Åkerbær regnes som et svært verdifullt bær. Men de er lite holdbare, har lett for å «safte seg» og gå i gjæring.
 Finland har mye åkerbær; bæra har en ypperlig aroma og kvalitet, og finnene produserer den enestående Mesimarja, åkerbærlikør. Men det har vært antydet at det blir blandet bringebær i råvaren!
 Også bladene utnyttes. De blir brukt som te-surrogat, selv i te-landet Kina. Svensk: Åkerbär<br />
Dansk: Agerbær<br />
Finsk: Mesimarja (betyr honningbær)<br />
Islandsk: Akurber<br />
Samisk: Vadot<br />
Engelsk: Arctic bramble<br />
Tysk: Arktische Himbeere
    akerbaer_kautokeino.jpg
  • strengeflathatt, Gymnopus ocior (tidligere Collybia exsculpa og C. dryophila var. funicularis, ifølge Nylén og Sopp i Norden.Flathatt, er en fellesbetegnelse for de tre soppslektene Collybia, Gymnopus og Rhodocollybia. Ca 20 arter i Norge, ingen er gode matsopper, men ingen er giftige.
    strengeflathatt_gymnopus_ocior.jpg
  • strengeflathatt, Gymnopus ocior (tidligere Collybia exsculpa og C. dryophila var. funicularis, ifølge Nylén og Sopp i Norden.Flathatt, er en fellesbetegnelse for de tre soppslektene Collybia, Gymnopus og Rhodocollybia. Ca 20 arter i Norge, ingen er gode matsopper, men ingen er giftige.
    strengeflathatt_gymnopus_ocior.jpg
  • Baitun Nasr moské, også kjent som Furuset moské, ligger i Søren Bulls vei 1 på Furuset i bydel Alna, og tilhører islams ahmadiyya-menighet i Oslo. Moskéen er Nordens største, med plass til nærmere 5 000 personer. Bygget har en minaret på sørsiden mot E6. Inne er det to bønnesaler, en for menn og en for kvinner. (Wikip) VG sept 2004: Moskeen på Furuset i Oslo har møtt stor motstand lokalt, men også fra store muslimske miljøer. Den skulle åpnet for ett år siden, men fredag skjer det omsider. Moskeen blir ikke bare det foreløpig siste tilskudd til religiøst mangfold i Norge, det blir Nordens største moské, på en tomt øverst i Groruddalen tett opptil en av hovedinnfartsårene ut og inn av Oslo. Praktbygget skal være sete for Norges 1500 ahmadiyyaer, men får plass til ikke mindre enn 4500 personer. Den islamske reformvennlige menigheten Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge er omstridt. Som kommentator Inger Anne Olsen i Aftenposten skriver dagen før åpningen: «De kaller seg muslimer, og er sannsynligvis landets mest undertrykte muslimske menighet, og en av de minste. Ahmadiyya er like lite anerkjent blant muslimer som Jehovas vitner er blant kristne. Muslimer flest ser på ahmadiyya som kjettere, som ikke-muslimer». Fra før har byen tre bygninger som er oppført som moskeer. Med moskeen på Furuset blir det fire. Baitun Nasr Moské var omstridt allerede da planene ble kjent. En stor moské ville bli dominerende i et «lite» bydelssamfunn, og gjøre en fra før innvandrertett bydel enda mindre «norsk». Bygget ble lokalt omtalt som «forargelsens moské». Men den innvendingen har langt på vei forstummet. Alvorligere er det at menigheten ble utsatt for trusler og bygget utsatt for hærverk, blant annet i form av tagging, uten at noen ble stilt til ansvar. Hele prosjektet ble motarbeidet av «rettroende» muslimer. De første tanker om å reise et eget moskébygg for ahmaddiyya-menigheten ble lansert så tidlig som i 1994. Etter mye fram og tilb
    furuset_moske_ahmadiyya-2.jpg
  • Baitun Nasr moské, også kjent som Furuset moské, ligger i Søren Bulls vei 1 på Furuset i bydel Alna, og tilhører islams ahmadiyya-menighet i Oslo. Moskéen er Nordens største, med plass til nærmere 5 000 personer. Bygget har en minaret på sørsiden mot E6. Inne er det to bønnesaler, en for menn og en for kvinner. (Wikip) VG sept 2004: Moskeen på Furuset i Oslo har møtt stor motstand lokalt, men også fra store muslimske miljøer. Den skulle åpnet for ett år siden, men fredag skjer det omsider. Moskeen blir ikke bare det foreløpig siste tilskudd til religiøst mangfold i Norge, det blir Nordens største moské, på en tomt øverst i Groruddalen tett opptil en av hovedinnfartsårene ut og inn av Oslo. Praktbygget skal være sete for Norges 1500 ahmadiyyaer, men får plass til ikke mindre enn 4500 personer. Den islamske reformvennlige menigheten Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge er omstridt. Som kommentator Inger Anne Olsen i Aftenposten skriver dagen før åpningen: «De kaller seg muslimer, og er sannsynligvis landets mest undertrykte muslimske menighet, og en av de minste. Ahmadiyya er like lite anerkjent blant muslimer som Jehovas vitner er blant kristne. Muslimer flest ser på ahmadiyya som kjettere, som ikke-muslimer». Fra før har byen tre bygninger som er oppført som moskeer. Med moskeen på Furuset blir det fire. Baitun Nasr Moské var omstridt allerede da planene ble kjent. En stor moské ville bli dominerende i et «lite» bydelssamfunn, og gjøre en fra før innvandrertett bydel enda mindre «norsk». Bygget ble lokalt omtalt som «forargelsens moské». Men den innvendingen har langt på vei forstummet. Alvorligere er det at menigheten ble utsatt for trusler og bygget utsatt for hærverk, blant annet i form av tagging, uten at noen ble stilt til ansvar. Hele prosjektet ble motarbeidet av «rettroende» muslimer. De første tanker om å reise et eget moskébygg for ahmaddiyya-menigheten ble lansert så tidlig som i 1994. Etter mye fram og tilb
    furuset_moske_ahmadiyya.jpg
  • Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1160 til 1200 i Lom i Innlandet. Kirken er en av de største stavkirkene i Norge. Det er vanlig å datere kirken til slutten av 1100-tallet, og dendrokronologisk datering tidfester at det må ha skjedd i tidsrommet etter 1157/1158. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne.<br />
Det er gjort en rekke interessante funn av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[2] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev.
    stavkirke_lom.jpg
  • Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_bakklandet-3.jpg
  • Lom stavkirke, i Oppland, i kommunesenteret Fossbergom. Kirken er viet til Jesu mor Maria, døperen Johannes og Hellig Olav. I middelalderen het den Mo kirke (Moa kirkja). Fra perioden 1170 til 1200. Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne. Originalene ble sendt til Maihaugen, men er nå ført tilbake til bygda og utstilt i stavkirkeutstillingen i den gamle skolebygningen ved kirkebakken.  Kirken har hevet midtrom. Skipet er båret av 20 staver. Opprinnelig reiste de seg slanke, fra gulv til kapitel. I skipet er  det bare to mellomstaver som ikke er ført ned til gulvet. De utvendige svalganger og vestportalen er forsvunnet. Koret fikk flat himling og malt dekor 1608. Kirken ble utvidet 1634 mot vest med tilbygg i tømmer. 1663 utvidet til korskirke i reisverk av Werner Olsen; spiret ble bygd samme år. I kirken er det bevart en runeinnskrift fra ca. 1200. Til kirkens inventar hører et alterbilde fra 1669, korskranke fra 1793 og deler av prekestol fra 1669. Kirken ble restaurert 1933. I 1973 ble det foretatt en arkeologisk utgravning under kirken. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[1] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev. Den ene enden av pinnen bærer merker etter grus og stein, og var trolig nederste delen av Håvards vandrestav. Kirken er i bruk som menig
    lom_stavkirke_v-11.jpg
  • Lom stavkirke, i Oppland, i kommunesenteret Fossbergom. Kirken er viet til Jesu mor Maria, døperen Johannes og Hellig Olav. I middelalderen het den Mo kirke (Moa kirkja). Fra perioden 1170 til 1200. Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne. Originalene ble sendt til Maihaugen, men er nå ført tilbake til bygda og utstilt i stavkirkeutstillingen i den gamle skolebygningen ved kirkebakken.  Kirken har hevet midtrom. Skipet er båret av 20 staver. Opprinnelig reiste de seg slanke, fra gulv til kapitel. I skipet er  det bare to mellomstaver som ikke er ført ned til gulvet. De utvendige svalganger og vestportalen er forsvunnet. Koret fikk flat himling og malt dekor 1608. Kirken ble utvidet 1634 mot vest med tilbygg i tømmer. 1663 utvidet til korskirke i reisverk av Werner Olsen; spiret ble bygd samme år. I kirken er det bevart en runeinnskrift fra ca. 1200. Til kirkens inventar hører et alterbilde fra 1669, korskranke fra 1793 og deler av prekestol fra 1669. Kirken ble restaurert 1933. I 1973 ble det foretatt en arkeologisk utgravning under kirken. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[1] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev. Den ene enden av pinnen bærer merker etter grus og stein, og var trolig nederste delen av Håvards vandrestav. Kirken er i bruk som menig
    lom_stavkirke_v-7.jpg
  • Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1160 til 1200 i Lom i Innlandet. Kirken er en av de største stavkirkene i Norge. Det er vanlig å datere kirken til slutten av 1100-tallet, og dendrokronologisk datering tidfester at det må ha skjedd i tidsrommet etter 1157/1158. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne.<br />
Det er gjort en rekke interessante funn av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[2] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev.
    lom_stavkirke_iv_selbustrand_kapell-...jpg
  • Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_bakklandet-7.jpg
  • Folk og Fe både safter og sylter selv, men nå får disse glassene stå mest til dekorasjon. Det blir for tungvint i lengden å hermetisere for lang holdbarhet, så nå går produksjonen stort sett rett til bruk. Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_bakklandet-5.jpg
  • Tesla ladestasjoner for el-biler. Tesla charging station for electric cars, Skibotn in Norway. Skibotn (finsk: Markkina, kvensk: Yykeänperä, nordsamisk: Ivgobahta),  tettsted i Storfjord kommune ved fjorden Lyngen i Troms.  512 innbyggere per 1. januar 2016, men regner man med nærmeste omegn blir tallet ca. 750. Kjent som et sentralt knutepunkt på Nordkalotten, og har en forhistorie som bygger på de tre stammers møte og de utfordringer som fulgte av det. Skibotn bedehuskapell blir brukt årlig av læstadianere som kommer på stemne til Skibotn, i tro til gammel tradisjon. Skibotn har lang historie som knutepunkt i Nordkalotten ettersom det ble avholdt årlige marked hvor det alle nordens folkeslag møttes for å forhandle og feste med hverandre. Under 2. verdenskrig var Skibotn den nordligste bygda som ikke ble brent av tyskerne, men heller brukt som et av flere ledd på veien til den tysk-russiske fronten i Finland. (W)
    tesla_skibotn_ladestasjon.jpg
  • Dessert fra Folk og Fe. Lett og luftig ostekake med crumble, solbær marinert i kanel og sitronzest,  solbærsorbet og litt kjørvel. Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_bakklandet-8.jpg
  • Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_mats_thingstad.jpg
  • Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_bakklandet-4.jpg
  • Lom stavkirke, i Oppland, i kommunesenteret Fossbergom. Kirken er viet til Jesu mor Maria, døperen Johannes og Hellig Olav. I middelalderen het den Mo kirke (Moa kirkja). Fra perioden 1170 til 1200. Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne. Originalene ble sendt til Maihaugen, men er nå ført tilbake til bygda og utstilt i stavkirkeutstillingen i den gamle skolebygningen ved kirkebakken.  Kirken har hevet midtrom. Skipet er båret av 20 staver. Opprinnelig reiste de seg slanke, fra gulv til kapitel. I skipet er  det bare to mellomstaver som ikke er ført ned til gulvet. De utvendige svalganger og vestportalen er forsvunnet. Koret fikk flat himling og malt dekor 1608. Kirken ble utvidet 1634 mot vest med tilbygg i tømmer. 1663 utvidet til korskirke i reisverk av Werner Olsen; spiret ble bygd samme år. I kirken er det bevart en runeinnskrift fra ca. 1200. Til kirkens inventar hører et alterbilde fra 1669, korskranke fra 1793 og deler av prekestol fra 1669. Kirken ble restaurert 1933. I 1973 ble det foretatt en arkeologisk utgravning under kirken. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[1] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev. Den ene enden av pinnen bærer merker etter grus og stein, og var trolig nederste delen av Håvards vandrestav. Kirken er i bruk som menig
    lom_stavkirke_v-8.jpg
  • Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_bakklandet-6.jpg
  • Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_mats_thingstad-2.jpg
  • Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_bakklandet-2.jpg
  • Lom stavkirke, i Oppland, i kommunesenteret Fossbergom. Kirken er viet til Jesu mor Maria, døperen Johannes og Hellig Olav. I middelalderen het den Mo kirke (Moa kirkja). Fra perioden 1170 til 1200. Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne. Originalene ble sendt til Maihaugen, men er nå ført tilbake til bygda og utstilt i stavkirkeutstillingen i den gamle skolebygningen ved kirkebakken.  Kirken har hevet midtrom. Skipet er båret av 20 staver. Opprinnelig reiste de seg slanke, fra gulv til kapitel. I skipet er  det bare to mellomstaver som ikke er ført ned til gulvet. De utvendige svalganger og vestportalen er forsvunnet. Koret fikk flat himling og malt dekor 1608. Kirken ble utvidet 1634 mot vest med tilbygg i tømmer. 1663 utvidet til korskirke i reisverk av Werner Olsen; spiret ble bygd samme år. I kirken er det bevart en runeinnskrift fra ca. 1200. Til kirkens inventar hører et alterbilde fra 1669, korskranke fra 1793 og deler av prekestol fra 1669. Kirken ble restaurert 1933. I 1973 ble det foretatt en arkeologisk utgravning under kirken. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[1] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev. Den ene enden av pinnen bærer merker etter grus og stein, og var trolig nederste delen av Håvards vandrestav. Kirken er i bruk som menig
    lom_stavkirke_v-6.jpg
  • Restauranten Folk & fe på Bakklandet i Trndheim tilbereder tradisjonelle retter på nye måter. De satser stort på norske og lokale råvarer, også på å bruke hele dyret når det gjelder kjøtt. Omgivelsene er rustikke, kvaliteten skal være høy. Vilt, fugl og fisk kan bli servert på fjøler og steiner. Upretensiøst, folkelig og varig. Folk & Fe ble i 2015 den tredje restauranten i Trondheim som fikk bli med på listen til White Guide Nordic, dvs. Nordens svar på Michelin Guiden. Etablert i 2014. Holder nå til i brygge ved Nidelva som tidligere huset den kjente restauranten Bryggen. - Her er det både røfft og raffinert, basert på 95 prosent norske smaker og råvarer, sier kjøkkensjef Mats Thingstad.
    folkogfe_bakklandet.jpg
  • Butikk med samisk design og håndverk. Jokkmokk, bitteliten samisk by, langt nord i Sverige. Jokkmokk (lulesamisk: Jåhkåmåhkke eller Dálvvadis) er et tettsted i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Det er Jokkmokk kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 786 innbyggere. <br />
Jokkmokk ligger ved E45 straks nord for polarsirkelen. Kommunen er den nest største etter Kiruna kommune. Kommunen grenser mot Norge i vest. <br />
Jokkmokk er kjent for «Jokkmokks marked», som feiret 400-årsjubileum i 2005, samt for sin rolle som en sentral samisk samlingsplass. I Jokkmokk finnes blant annet fjellmuseet Ájtte, samt flere kunst- og håndverksbutikker. Det er også kjent som et viktig kultursted. Jokkmokk har en stor samisk befolkning. <br />
I Jokkmokk ligger Samernas utbildningscentrum som tidligere ble kalt Samernas folkhögskola. <br />
Jokkmokk har et rikt foreningsliv og idrettsaktivitet i forhold til folketallet. <br />
Navnet Jokkmokk har vært tolket som en forsvenskning av de samiske ordene for «elv» og «krok». Andreleddet kan imidlertid også være avledet av det samiske ordet for «eid». Det alternative lulesamiske navnet Dálvvadis betyr vinterboplass. (Wiki)
    samisk_jokkmokk.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-3.jpg
  • Odd Håvard Morset med en av gårdens mange islandshester, som datteren An-Magritt Morset driver oppdrett på. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-7.jpg
  • terrorsikring, Krystallgaten i København,
    synagoge_terrorsikring_kobenh.jpg
  • Bibelmuseet har bibelen og nytestamentet utgitt på mange språk, som urdu, arabisk, tyrkisk, nederlandsk og polsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-18.jpg
  • Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune, Finnmark fylke. Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch. Ordfører 2006: Kistrand kirke 150 år<br />
Det er ikke hver dag vi som bor i Finnmark, kan feire 150 års dag for en kirke. Kirkebygg i Finnmark er som oftest ikke eldre enn vel 50 år. Hitler la ikke bare fylket i grus, han tok i tillegg fra oss dokumentasjon etter våre forfedres arbeid og slit samt mye av vår historie og kulturarv. Pga at vi mistet så mye under krigen, er det dobbelt viktig at vi tar vare på det vi berget. Vi har en forpliktelse overfor vår etterslekt å ta vare på vår kulturarv så langt vi formår. Det er det Porsanger kommune har gjort når det gjelder Kistrand kirke. I dag står den nyrestaurert og fin. Det kan vi alle i Porsanger være stolte av. Men vi lokalpolitikere tok ikke ansvar før i 12-te time. Hadde det ikke vært for ildsjeler fra Kistrand, som så hva som var i ferd med å skje med vårt mest verdifulle kultur- og kirkebygg i kommunen, så har ikke kirka stått så flott som den gjør i dag.  Kistrand (nordsamisk: Čuđegieddi, kvensk: Ryssämarkka) er et kirkested og handelssted i Porsanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsiden av Porsangerfjorden, ca. 56 km nord for Lakselv. Navnet Kistrand kommer av ordet kid, kje, eller av det samiske ordet "čuhti" som betyr "russer" eller "kareler" (tsjude). Det kvenske navnet er basert på finsk uttale av en oversettelse til norsk av det samiske navnet (dvs. "Russermarka"). Kistrand kommune var forløperen til dagens Porsanger kommune. Den opprinnelige kommunen var landets klart største etter areal, og omfattet dagens Porsanger, Kautokeino, Nordkapp og Karasjok kommuner. Kautokeino formannskapsdistrikt (kommune) ble skilt ut fra Kistrand i 1851.
    kistrand_kirke_porsanger-2.jpg
  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta.jpg
  • Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.  Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «
    kongoscars_kapell_finnm-2.jpg
  • Grense Jakobselv (nordsamisk: Vuorjánjohka) grend i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Grenda ligger i et lite dalføre hvor Jakobselva renner nordover ut i Varangerfjorden. Elva markerer grensen mot Russland. Tidligere var det permanent bosetting i dalen, men denne ble fraflyttet sent på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Forsvaret har sin nordligste grensestasjon i Grense Jakobselv, bemannet av personell fra grensekompaniet i Garnisonen i Sør-Varanger.<br />
<br />
For å markere Norges suverenitet over områdene øst til Jakobselva ble det bygget et kapell i Grense Jakobselv. Det ble innviet i 1869. Kapellet fikk sitt navn, Kong Oscar IIs kapell, ved kongens besøk i 1873. (Wikip.) A small village in Sør-Varanger Municipality in Troms og Finnmark county, Norway. It is located on the shore of the Barents Sea at the mouth of the Jakobselva river. It lies about 54 kilometres (34 mi) by road east of the town of Kirkenes. The area was settled by Norwegians in 1851. The Jakobselva river forms the border with Russia, on the east side of Grense Jakobselv. Here, there is a small post of the Garrison of Sør-Varanger of the Norwegian Army, from where soldiers patrol the border. In this area, however, there is no public border crossing. In the village, there is a stone chapel built in 1869 called King Oscar II Chapel. The church was built to reinforce Norway's territorial claim to the area, and was named after King Oscar II of Sweden and Norway at a visit he made in 1873. Grense Jakobselv is the point in mainland Norway farthest by road from Norway's capital Oslo. It is 2,465 kilometres (1,532 mi) by a route entirely within Norway. (W)
    kongosc_grensejakobs.jpg
  • Alta flyplass  i Finnmark.
    alta_flyplass.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-8.jpg
  • Hammerfest-dager, med Pride-parade.
    hammerfest-3.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-2.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-8.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) en moské sentralt beliggende i Hammerfest i Finnmark.  (gråbeige bygning nomtrent nederst midt i bildet), dvs. et steinkast fra Hammerfest kirke, og omtrent vegg i vegg med Metodistkirken i Hammerfest. Moskéen er den største i Nord-Norge. Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-4.jpg
  • Moské og Arbeiderpartiet hånd i hånd. Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-3.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-2.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) en moské sentralt beliggende i Hammerfest i Finnmark.  (gråbeige bygning nomtrent nederst midt i bildet), dvs. et steinkast fra Hammerfest kirke, og omtrent vegg i vegg med Metodistkirken i Hammerfest. Moskéen er den største i Nord-Norge. Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest.jpg
  • På veg mot Sorsele. Noe fraflyttet.
    sorsele_neste.jpg
  • Nedre Soppero (finska: Ala-Soppero; nordsamiska: Vuolle Sohppar, en by i Jukkasjärvi socken, Kiruna kommun. Orten ligger på östra sidan av Lainioälven och delas i två delar av E45, som går rakt genom byn. Nedre Soppero ligger 58 kilometer söder om Karesuando och 45 kilometer norr om Vittangi. Avståndet till Övre Soppero är cirka 6 kilometer. I byn finns ett kapell som byggdes av byborna i slutet av 1950-talet och en tillhörande klockstapel med en kyrkklocka från 1895 skänkt av Vittangi församling. Bland företagen i byn finns en stugby och ett företag inriktat på traditionell samisk slöjd. I Nedre Soppero finns också en sameby. <br />
I juli 2016 fanns det enligt Ratsit 28 personer över 16 år registrerade med Nedre Soppero som adress. (Wiki)
    nedre_soppero02.jpg
  • Nedre Soppero (finska: Ala-Soppero; nordsamiska: Vuolle Sohppar, en by i Jukkasjärvi socken, Kiruna kommun. Orten ligger på östra sidan av Lainioälven och delas i två delar av E45, som går rakt genom byn. Nedre Soppero ligger 58 kilometer söder om Karesuando och 45 kilometer norr om Vittangi. Avståndet till Övre Soppero är cirka 6 kilometer. I byn finns ett kapell som byggdes av byborna i slutet av 1950-talet och en tillhörande klockstapel med en kyrkklocka från 1895 skänkt av Vittangi församling. Bland företagen i byn finns en stugby och ett företag inriktat på traditionell samisk slöjd. I Nedre Soppero finns också en sameby. <br />
I juli 2016 fanns det enligt Ratsit 28 personer över 16 år registrerade med Nedre Soppero som adress. (Wiki)
    nedre_soppero01.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-6.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin.jpg
  • Geir Pollen, forfatter av karoliner-bok. Nordlendingen har de siste 10-12 år vært bosatt i Russland. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    geir_pollen_karolinereksp-2.jpg
  • Forfatteren Geir Pollestad har skrevet bok om, og er ekspert på Karolinerhistorien.
    geir_pollen_karolinereksp.jpg
  • Frode Lindgjerdet, krigshistoriker ved Rustkammeret i Trondheim. Her med en kopi av den norske uniformen ved tiden for karolinernes hærtog i Trøndelag. Karolinerutstillingen i Tydal.
    frode_lindgjerdet-2.jpg
  • Anders Hansson, sjefsarkeolog ved museet Jamtli i Østersund, Jämtland. Her med en kopi av karolinernes gule og blå uniform. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på 14 skilø
    anders_hansson_jamtli.jpg
  • General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-8.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-6.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-4.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-2.jpg
  • Stein Are Karlsen fra Stjørdal og Christianateen Artellerie Compagnie anno 1718 (i beige uniform), og Svein Karlsen, tidligere miljødirektør i Nord-Trøndelag, i en kopi av en norsk uniform anno 1718. Det vil si med rød jakke. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på g
    uniformer_karlsen_karlsen.jpg
  • Scientology kirken i København
    scientolog_kirken_kobenh.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har leid ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 2500 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseun_ioslo.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-15.jpg
  • Norsk familiebibel i praktutgave.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-17.jpg
  • Faksimile av Gutenberg-bibler. I tillegg til en originalside, har museet to faksimileutgaver i full størrelse, begge utstilt i museet. Dvs. "Codex Berlin", en kopi av Gutenberg-bibelen i Berlins statsbibliotek, et av de flotteste eksemplarer i verden. Faksimilen er trykt i USA i 1961. Og "Biblia Sacra Mazarinea", en kopi av Gutenberg-bibel som befinner seg i Bibliotheque Mazarine i Paris. Faksimilen trykt i paris i 1985. Det var kun selve teksten som ble trykket. De store initialbokstavene ble påført av en kunstner etter trykkingen. Hvor kunstferdig dette ble gjort, var opp til den enkelte kjøper og hvor mye man var villig til å betale. På en måte prøvde Gutenberg og co å kopiere de håndskrevne biblene. (Info: Nordisk Bibelmuseum)
    nordisk_bibelmuseum_oslo-14.jpg
  • nordisk_bibelmuseum_oslo-10.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-9.jpg
  • Luther-bibel, fra 1551. Trykt i Wittenberg i Tyskland av Hans Luff. Tittel: "Biblia: as ist Die gantze heilige Schrift: Deudsch aufss.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-5.jpg
  • Side fra Parisbibel, utgitt ca. 1250, håndskrevet manuskript fra Paris. En originalside fra en latisnk Vulgatabibel, av en type som kalles "Parisbibler", da de først oppsto i Paris. Skrevet på pergament. Biblene representerer et viktig steg i utviklingen av Bibelen som vi kjenner den i dag. For første gang ble komplette bibler laget i bind og i en størrelse som studenter og predikanter kunne bære med seg. Før dette, ble alle bibler laget av munker i klostrene, men Paris-biblene ble produsert av kommersielle skrivestuer og solgt i en slags bokhandel. Håndskriften måtte være liten for at alt skulle få plass.  Norges eldste bok, og Deichmannske biblioteks store stolthet, Aslak Bolts Bibel fra cirka 1250, er en Paris-bibel. (Info: Nordisk Bibelmuseum)
    nordisk_bibelmuseum_oslo-8.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-7.jpg
  • Miniatyrbibelsamlingen ved Nordisk Bibelmuseum i Oslo omfatter bl.a. verdens minste utgave av Det nye testamentet, trykt i England i 1895. 2 x 1,5 cm. Og verdens minste utgave av Bibelen også trykt i England i 1896. 4,5 x 3 cm.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-4.jpg
  • Norges første bibelmuseum, Nordisk bibelmuseum, åpnet i Oslo 1. juni 2018. Museet rommer bibler fra alle de nordiske landene., og byr på en tidsreise i bibelhistorien, fra 1200-tallet til i dag. Iniativtaker er Rune Arnhoff, som eier samlingen som han har lånt ut til stiftelsen Nordisk Bibelmuseum. <br />
Museet ligger i Nedre Slottsgate, mellom Akershus festning og Karl Johans gate. Samlingen på over 3000 bibler, omfatter bibler i ulik størrelse, form og farge, og fler er vakkert illustrert.<br />
Museet inneholder en egen Gutenberg-avdeling med en gammel trykkpresse, og utstillingen viser opptrykk av de første trykte biblene. <br />
En vegg i museet skal dekkes med bibler museet mottar som gaver eller donasjon. Og på et stort lerret vises over 1000 forskjellige kunstmalerier fra bibler. Museumsbutikken selger både opptrykk av gamle kjente bibler og nye utgaver.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-3.jpg
  • Wycliffes nytestamente, utgitt i 1382, håndskrevet. Faksimile trykt i Storbritannia i 1986. Det første trykte, engelske NT kom først i 1731. Disipler av den engelske reformator og teolog John Wycliffe (ca. 1320-1384) oversatte hele Bibelen fra latin til engelsk.
    nordisk_bibelmuseum_oslo-6.jpg
  • Danish soldiers place police guard outside the Jewish Synagogue and israeli in Copenhagen, Denmark, Københavns Synagoge er en synagoge i Krystalgade nr. 12 i København. Jødene i København fikk i 1684 tillatelse av kongen til å avholde offentlig gudstjeneste, men de fikk kun forsamles i private hjem eller i leide lokaler. Først i 1764 fikk jødene lov til å oppføre en synagoge, og den kom til å ligge i Læderstræde, men brant ned under bybrannen i 1795. Grunnen i Krystalgade (dengang Skidenstræde) ble kjøpt i 1800, og i 1804 utarbeidet Peter Meyn et prosjekt som imidlertid ikke ble oppført. Den nåværende bygningen er oppført i 1830–33 og tegnet av G.F. Hetsch i en egyptiserende stil. Synagogen er utformet som en basilika i gule murstein med nær kvadratisk grunnplan. Menigheten hadde ønsket et tønnehvelv, men på Hetschs anbefaling ble loftet i stedet et kassetteloft. Rekker av åttekantede søyler adskiller hovedrommet fra to smalere sideskip. Under okkupasjonen ble tora-rullene i 1943 gjemt i sikkerhet i den nærliggende Trinitatis kirke på foranledning av Københavns sosialbyråd Sigvard Munk. I 1939 ble synagogen og gitteret mot gaten fredet i klasse A (klassene bortfalt i 1981). I 1978 ble det tinglyst bevaringsdeklarasjon på grunnen. Den 22. juli 1985 var synagogen utsatt for et terrorangrep, da en bombe eksploderte utenfor bygningen. 27 mennesker som oppholdt seg på Det mosaiske Troessamfunds pleiehjem i Krystalgade kom til skade. Organisasjonen Jihad al Islami tok ansvaret for angrepet mot jødiske og israelske interesser. (Wikip.) 15.02.15, VG: Bare timer etter attentatet mot et ytringsfrihetsarrangement i København lørdag ettermiddag skjedde det en ny, rystende hendelse i Danmarks hovedstad.<br />
* Lørdag 14. februar ble en 55 år gammel mann drept da en maskert gjerningsmann åpnet ild mot kulturhuset Krudttønden på Østerbro.<br />
* Tre politifolk ble såret, to av dem var livvakter fra sikkerhetspolitiet PET.<br />
* Like før klokken 1 natt
    copenhagen_synagogue-4.jpg
  • Danish soldiers place police guard outside the Jewish Synagogue and israeli in Copenhagen, Denmark, Københavns Synagoge er en synagoge i Krystalgade nr. 12 i København. Jødene i København fikk i 1684 tillatelse av kongen til å avholde offentlig gudstjeneste, men de fikk kun forsamles i private hjem eller i leide lokaler. Først i 1764 fikk jødene lov til å oppføre en synagoge, og den kom til å ligge i Læderstræde, men brant ned under bybrannen i 1795. Grunnen i Krystalgade (dengang Skidenstræde) ble kjøpt i 1800, og i 1804 utarbeidet Peter Meyn et prosjekt som imidlertid ikke ble oppført. Den nåværende bygningen er oppført i 1830–33 og tegnet av G.F. Hetsch i en egyptiserende stil. Synagogen er utformet som en basilika i gule murstein med nær kvadratisk grunnplan. Menigheten hadde ønsket et tønnehvelv, men på Hetschs anbefaling ble loftet i stedet et kassetteloft. Rekker av åttekantede søyler adskiller hovedrommet fra to smalere sideskip. Under okkupasjonen ble tora-rullene i 1943 gjemt i sikkerhet i den nærliggende Trinitatis kirke på foranledning av Københavns sosialbyråd Sigvard Munk. I 1939 ble synagogen og gitteret mot gaten fredet i klasse A (klassene bortfalt i 1981). I 1978 ble det tinglyst bevaringsdeklarasjon på grunnen. Den 22. juli 1985 var synagogen utsatt for et terrorangrep, da en bombe eksploderte utenfor bygningen. 27 mennesker som oppholdt seg på Det mosaiske Troessamfunds pleiehjem i Krystalgade kom til skade. Organisasjonen Jihad al Islami tok ansvaret for angrepet mot jødiske og israelske interesser. (Wikip.) 15.02.15, VG: Bare timer etter attentatet mot et ytringsfrihetsarrangement i København lørdag ettermiddag skjedde det en ny, rystende hendelse i Danmarks hovedstad.<br />
* Lørdag 14. februar ble en 55 år gammel mann drept da en maskert gjerningsmann åpnet ild mot kulturhuset Krudttønden på Østerbro.<br />
* Tre politifolk ble såret, to av dem var livvakter fra sikkerhetspolitiet PET.<br />
* Like før klokken 1 natt
    copenhagen_synagogue-2.jpg
  • Københavns Synagoge er en synagoge i Krystalgade nr. 12 i København. Jødene i København fikk i 1684 tillatelse av kongen til å avholde offentlig gudstjeneste, men de fikk kun forsamles i private hjem eller i leide lokaler. Først i 1764 fikk jødene lov til å oppføre en synagoge, og den kom til å ligge i Læderstræde, men brant ned under bybrannen i 1795. Grunnen i Krystalgade (dengang Skidenstræde) ble kjøpt i 1800, og i 1804 utarbeidet Peter Meyn et prosjekt som imidlertid ikke ble oppført. Den nåværende bygningen er oppført i 1830–33 og tegnet av G.F. Hetsch i en egyptiserende stil. Synagogen er utformet som en basilika i gule murstein med nær kvadratisk grunnplan. Menigheten hadde ønsket et tønnehvelv, men på Hetschs anbefaling ble loftet i stedet et kassetteloft. Rekker av åttekantede søyler adskiller hovedrommet fra to smalere sideskip. Under okkupasjonen ble tora-rullene i 1943 gjemt i sikkerhet i den nærliggende Trinitatis kirke på foranledning av Københavns sosialbyråd Sigvard Munk. I 1939 ble synagogen og gitteret mot gaten fredet i klasse A (klassene bortfalt i 1981). I 1978 ble det tinglyst bevaringsdeklarasjon på grunnen. Den 22. juli 1985 var synagogen utsatt for et terrorangrep, da en bombe eksploderte utenfor bygningen. 27 mennesker som oppholdt seg på Det mosaiske Troessamfunds pleiehjem i Krystalgade kom til skade. Organisasjonen Jihad al Islami tok ansvaret for angrepet mot jødiske og israelske interesser. (Wikip.) 15.02.15, VG: Bare timer etter attentatet mot et ytringsfrihetsarrangement i København lørdag ettermiddag skjedde det en ny, rystende hendelse i Danmarks hovedstad.<br />
* Lørdag 14. februar ble en 55 år gammel mann drept da en maskert gjerningsmann åpnet ild mot kulturhuset Krudttønden på Østerbro.<br />
* Tre politifolk ble såret, to av dem var livvakter fra sikkerhetspolitiet PET.<br />
* Like før klokken 1 natt til 15. februar åpnet en person ild mot politifolk utenfor den jødiske synagogen i Krystalgade i s
    copenhagen_synagogue.jpg
  • Neiden kirke i regnvær. En langkirke i fra 1902 i Sør-Varanger kommune i Finnmark fylke. Kirken er altså en av svært få i Finnmark som overlevde andre verdenskrig og tyskernes nedbrenning. Den er tegnet av arkitekt Karl Norum. I 1898 ble det gjort en henvendelse til Kirke- og undervisningsdepartementet fra 26 familiefedre i Neiden, om å få oppført en kirke og anlagt en kirkegård i Neiden. Bare fire år senere sto kirken ferdig. Befolkningens ønske om å få en kirke var sammenfallende med myndighetenes ønske om å trygge grenseområdene mot finsk-russisk ekspansjon.<br />
<br />
Arkitekt Karl Norum var svært opptatt av gamle norske stavkirker, og han laget et byggverk som skulle være et uttrykk for norsk kultur og nasjonal samhørighet i et grenseområde. Kapellet fikk 155 sitteplasser og ble levert av ferdighusfirmaet Jacob Digre i Trondheim. Det ble innviet 13. juli 1902. Kong Oscar II donerte kirkesølv og døpesett i kobber.<br />
<br />
Kirken er utformet som en basilika i dragestil med lave sideskip, høyt midtparti og mange utskjæringer. Foran inngangen er en åpen hall. Inspirert av stavkirker er det brukt spon på taket og i deler av veggkledningen. I 1985 ble det gjort enkelte utbedringer av råteskader. <br />
<br />
Adkomst til stedet er via fylkesvei 352 og europavei 6/riksvei 92. Søsterkirka ligger i Buksnes i Vestvågøy. Neiden Chapel, a parish church of the Church of Norway in Sør-Varanger Municipality in Troms og Finnmark county, Norway. It is located in the village of Neiden. It is one of the churches for the Sør-Varanger parish which is part of the Varanger prosti (deanery) in the Diocese of Nord-Hålogaland. The red and white, wooden church was built in a long church format in the style called dragestil in 1902 by the architect Karl Norum. The church seats about 155 people. In 1898, many farmers in Neiden made a request to the Ministry of Church and Education to have a church and a cemetery built in Neiden. Only four years later, the church was finished. The resid
    neiden_kirke_varanger.jpg
  • Neiden kirke i regnvær. En langkirke i fra 1902 i Sør-Varanger kommune i Finnmark fylke. Kirken er altså en av svært få i Finnmark som overlevde andre verdenskrig og tyskernes nedbrenning. Den er tegnet av arkitekt Karl Norum. I 1898 ble det gjort en henvendelse til Kirke- og undervisningsdepartementet fra 26 familiefedre i Neiden, om å få oppført en kirke og anlagt en kirkegård i Neiden. Bare fire år senere sto kirken ferdig. Befolkningens ønske om å få en kirke var sammenfallende med myndighetenes ønske om å trygge grenseområdene mot finsk-russisk ekspansjon.<br />
<br />
Arkitekt Karl Norum var svært opptatt av gamle norske stavkirker, og han laget et byggverk som skulle være et uttrykk for norsk kultur og nasjonal samhørighet i et grenseområde. Kapellet fikk 155 sitteplasser og ble levert av ferdighusfirmaet Jacob Digre i Trondheim. Det ble innviet 13. juli 1902. Kong Oscar II donerte kirkesølv og døpesett i kobber.<br />
<br />
Kirken er utformet som en basilika i dragestil med lave sideskip, høyt midtparti og mange utskjæringer. Foran inngangen er en åpen hall. Inspirert av stavkirker er det brukt spon på taket og i deler av veggkledningen. I 1985 ble det gjort enkelte utbedringer av råteskader. <br />
<br />
Adkomst til stedet er via fylkesvei 352 og europavei 6/riksvei 92. Søsterkirka ligger i Buksnes i Vestvågøy. Neiden Chapel, a parish church of the Church of Norway in Sør-Varanger Municipality in Troms og Finnmark county, Norway. It is located in the village of Neiden. It is one of the churches for the Sør-Varanger parish which is part of the Varanger prosti (deanery) in the Diocese of Nord-Hålogaland. The red and white, wooden church was built in a long church format in the style called dragestil in 1902 by the architect Karl Norum. The church seats about 155 people. In 1898, many farmers in Neiden made a request to the Ministry of Church and Education to have a church and a cemetery built in Neiden. Only four years later, the church was finished. The resid
    neiden_kirke_varanger-3.jpg
  • Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. I forgrunnen minnesmerke over Andreas Porsanger (1735-1780), første same med høyere utdanning i Norge. Han var prest i Trondheim og senere prost i Vadsø. Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune, Finnmark fylke. Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch. Ordfører 2006: Kistrand kirke 150 år: <br />
Det er ikke hver dag vi som bor i Finnmark, kan feire 150 års dag for en kirke. Kirkebygg i Finnmark er som oftest ikke eldre enn vel 50 år. Hitler la ikke bare fylket i grus, han tok i tillegg fra oss dokumentasjon etter våre forfedres arbeid og slit samt mye av vår historie og kulturarv. Pga at vi mistet så mye under krigen, er det dobbelt viktig at vi tar vare på det vi berget. Vi har en forpliktelse overfor vår etterslekt å ta vare på vår kulturarv så langt vi formår. Det er det Porsanger kommune har gjort når det gjelder Kistrand kirke. I dag står den nyrestaurert og fin. Det kan vi alle i Porsanger være stolte av. Men vi lokalpolitikere tok ikke ansvar før i 12-te time. Hadde det ikke vært for ildsjeler fra Kistrand, som så hva som var i ferd med å skje med vårt mest verdifulle kultur- og kirkebygg i kommunen, så har ikke kirka stått så flott som den gjør i dag.  Kistrand (nordsamisk: Čuđegieddi, kvensk: Ryssämarkka) er et kirkested og handelssted i Porsanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsiden av Porsangerfjorden, ca. 56 km nord for Lakselv. Navnet Kistrand kommer av ordet kid, kje, eller av det samiske ordet "čuhti" som betyr "russer" eller "kareler" (tsjude). Det kvenske navnet er basert på finsk uttale av en oversettelse til norsk av det samiske navnet (dvs. "Russermarka"). Kistrand kommune var forløperen til dagens Porsanger kommune. Den opprinnelige kommunen var landets klart største ett
    kistrand_kirke_porsanger-3.jpg
  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta-2.jpg
  • Kåfjord kirke er en langkirke fra 1837 i Kåfjord i Alta kommune i Finnmark.  <br />
Byggverket er i tømmer og skal ha mellom 300 og 330 sitteplasser. Kåfjord kobberverk, Alten Copper Mines, ble etablert av engelskmenn i 1826 og kirkens historie er nært knyttet til gruvedriften. Før kirken ble bygget holdt man ofte gudstjenester i kobberverkets direktørbolig etter det anglikanske kirkeritualet. I 1835 fikk man innvilget tillatelse til å bygge egen kirke, som sto ferdig i 1837. Kildene er ikke entydige om hvem som tegnet Kåfjord kirke. Noen kilder mener det er sannsynlig at det ble brukt typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow.[2][3] Andre kilder hevder imidlertid at det var ingeniør Stephen Henry Thomas ved kobberverket som tegnet kirken. Det fortelles om en skotsk student ved navn William Dawson Hooker som i 1836 besøkte Finnmark. Han fikk i 1837 trykket sin reiseskildring fra turen, og der skriver han at Thomas hadde vist ham en kirke som var under oppbygning. Når den var ferdig, skulle den fraktes 50 miles landveien og 20 miles sjøveien, for å bli reist i Kåfjord. Erland Scheen gjengir dette i forordet til sin utgivelse av Thomas' reisedagbok fra Vestlandet, og tilføyer at det var Thomas selv som hadde tegnet kirken, som var den eneste bygningen som stod igjen etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde utslettet Kåfjord som ledd i «den brente jords taktikk» i 1944. Kirken ble innviet av biskop Peder Christian Hersleb Kjerschow 10. september 1837. På kirkegården finnes gravminner over familiemedlemmer av den engelske ledelsen ved i kobberverket på 1800-tallet. Her er også graven til handelsmannen Carl Johan Ruth som ble drept under Kautokeino-opprøret i 1852 og gravene til Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby som ble halshugd for sin deltagelse i opprøret.<br />
<br />
Ved inngangspartiet til kirken står et monument over rallarene. "Rallarfamilien" - skulptur av Per Ung ved Kåfjord kirke. Monumentet ble avduket i juni 2004.
    kafjord_kirke_alta.jpg
  • "Fred". Gravmonument på kirkegården ved Kong Oscar IIs kapell i Grense Jakobselv i Sør-Varanger i Finnmark. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapel
    kongosc_grensejak.jpg
  • Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.  Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «
    kongoscars_kapell_finnm.jpg
  • Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.  Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «
    kongoscars_kapell_finnm-3.jpg
  • Muslimsk gatekjøkken i Alta i Finnmark. Serverer falafel, kebab, vårrull mm.
    alta_falafel.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-9.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-10.jpg
  • Strömsund, Straejmie på samisk. Jämtland i Sverige. Noen mil nord for østersund.
    stromsund_grand_hotell.jpg
  • Bussholdeplass sør for Strömsund, langs E45.
    busstop_stromsund.jpg
  • Jokkmokk, bitteliten samisk by, langt nord i Sverige. Jokkmokk (lulesamisk: Jåhkåmåhkke eller Dálvvadis) er et tettsted i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Det er Jokkmokk kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 786 innbyggere. <br />
Jokkmokk ligger ved E45 straks nord for polarsirkelen. Kommunen er den nest største etter Kiruna kommune. Kommunen grenser mot Norge i vest. <br />
Jokkmokk er kjent for «Jokkmokks marked», som feiret 400-årsjubileum i 2005, samt for sin rolle som en sentral samisk samlingsplass. I Jokkmokk finnes blant annet fjellmuseet Ájtte, samt flere kunst- og håndverksbutikker. Det er også kjent som et viktig kultursted. Jokkmokk har en stor samisk befolkning. <br />
I Jokkmokk ligger Samernas utbildningscentrum som tidligere ble kalt Samernas folkhögskola. <br />
Jokkmokk har et rikt foreningsliv og idrettsaktivitet i forhold til folketallet. <br />
Navnet Jokkmokk har vært tolket som en forsvenskning av de samiske ordene for «elv» og «krok». Andreleddet kan imidlertid også være avledet av det samiske ordet for «eid». Det alternative lulesamiske navnet Dálvvadis betyr vinterboplass. (Wiki)
    kvikkjokk.jpg
  • Reindeer by the road. Reinsdyr er ofte å se langs vegen. Innlandsvegen, Europavei 45, E45, i Sverige er en stamvei som går mellom Göteborg og Karesuando. Den er del av europavei 45 og er med 1690 km Sveriges lengste vei.  E45 i Sverige kallas även för Inlandsvägen. Den har fått sitt namn eftersom den går i inlandet längs hela sträckan och till större delen ganska nära Inlandsbanan. Den går så pass nära att E45 korsar inlandsbanan 28 gånger mellan Mora och Gällivare; de flesta av dessa korsningar är i samma plan. E45 är skyltad motorväg och 100 km/h i stort sett hela vägen mellan Göteborg och Trollhättan. Resterande sträcka i Götaland och Svealand är vägen i huvudsak skyltad 90 km/h och i Norrland oftast 90 eller 100.
    reindeer_e45.jpg
  • Innlandsvegen, Europavei 45, E45, i Sverige er en stamvei som går mellom Göteborg og Karesuando. Den er del av europavei 45 og er med 1690 km Sveriges lengste vei.  E45 i Sverige kallas även för Inlandsvägen. Den har fått sitt namn eftersom den går i inlandet längs hela sträckan och till större delen ganska nära Inlandsbanan. Den går så pass nära att E45 korsar inlandsbanan 28 gånger mellan Mora och Gällivare; de flesta av dessa korsningar är i samma plan. E45 är skyltad motorväg och 100 km/h i stort sett hela vägen mellan Göteborg och Trollhättan. Resterande sträcka i Götaland och Svealand är vägen i huvudsak skyltad 90 km/h och i Norrland oftast 90 eller 100.
    inlandsvagen_e45_sverige.jpg
  • Nye innbyggere i Gällivare (lulesamisk: Jiellevárre eller Váhtjer, et tettsted i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Det er Gällivare kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 8 449 innbyggere. <br />
Stedet er et jernbaneknutepunkt mellom Inlandsbanan og Malmbanan. Som for nabobyen Malmberget, har gruvedriften også betydd mye for utviklingen av Gällivare. <br />
Inlandsbanan er en jernbane som strekker seg fra Gällivare i nord til Östersund i sør, og den trafikkeres i sommersesongen. Malmbanan er den jernbanen som besørger passasjer- og malmfrakt til og fra havnene i Narvik og Luleå. <br />
Like ved ligger Dundret, et fjell med tilhørende skianlegg, der det blant annet er blitt avholdt verdenscuprenn i langrenn og alpint. <br />
Foruten kommunen er Boliden og LKAB Gällivares største arbeidsgivere. Nord-Europas største solcellefabrikk finnes her. European Energy School – Energigymnaset – ble åpnet i 2008, og underviser studenter fra hele Sverige. <br />
Gällivare er et senter for vestlæstadianismen. Årlig arrangeres «Gällivare julesamling» med deltagere fra Finland, Sverige, Canada, USA, Norge og andre land. Gudstjenesten tolkes til engelsk og finsk. (Wiki) Gällivare a locality and the seat of Gällivare Municipality in Norrbotten County, province of Lapland, Sweden with 8,449 inhabitants in 2010. The town was founded in the 17th century. Together with nearby towns Malmberget and Koskullskulle it forms a conurbation with some 15,000 inhabitants. This conurbation is the second northernmost significant urban area of Sweden after Kiruna. <br />
Gällivare is situated at the northern end of the Inlandsbanan railway line, just about 100 kilometres north of the Arctic Circle. Gällivare is located in a major iron ore mining region. Adjacent to Gällivare (about five kilometres) is Malmberget, known as a site for iron ore extraction from deep mines by LKAB. Outside Gällivare lies the ski resort Dundret, which is equipped with six ski lifts and ten groom
    gallivare_norrbotten_somalia.jpg
  • Moské og Arbeiderpartiet hånd i hånd. Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    hammerfest_moske_ap.jpg
  • Veggdekorasjon i Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-4.jpg
  • Storaunstuggu på Aunet i Tydal, er Tydals eldste nåværende bygning, og er fra 1666, samme år som general Armfeldt ble født. Generalen skal ha overnattet i bygningen før hæren tok fatt på tragiske turen over fjellet. De Jämt-trønderske historiedager 2018, hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718.
    storaustuggu_karolin-2.jpg
  • Karolinergrav. Anders Hansson, sjefsarkeolog ved museet Jamtli i Østersund, Jämtland. Her med en kopi av karolinernes gule og blå uniform. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortrop
    karolinergrav_anders_hansson.jpg
  • Befaring på Stugudal skanse, slik den ligger i terrenget i dag. Nærmere bestemt på gården til Odd Håvard Morset og datteren An Magrit Morset i Stugudal i Tydal. Skansen var sist i bruk i 1905, da norske soldater sto klar for å forsvare seg mot et angrep fra svenskene, i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. General Armfeldts felttog, og de svenske karolinernes mislykkede og tragiske forsøk på å innta Trondheim og Trøndelag i 1718-1719, var tema for  De Jämt-Trønderske historiedagane 2018. Som ble arrangert i Tydal, ettersom cirka 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem. Odd Håvard Morset, grunneier ved de militære anleggene, dvs. vollene som var det gamle forsvarsverket, i Stugudal, fortalte om hvordan de lokalt forholdt seg til denne historien og kulturminnet på egen grunn.
    stugudal_skanse-3.jpg
  • Jostein Sandvik fortalte om vardene og andre forsvarsverk i Selbu og Tydal fra historisk tid. Varde er våttå på selbygg.
    skanser_jostein_sandvik.jpg
  • Historisk bilde som viser oppstilling av soldater, klare til å kjempe mot svenskene, ved forsvarsvollen i Stugudal i Tydal i 1905.
    skanser_jostein_sandvik-2.jpg
  • Over 70 deltagere fra Trøndelag og Jämtland deltok på De Jämt-trønderske historiedager 2018, som hadde 300-årsmarkeringen for karolinernes dødsmarsj i Tydalsfjellene som tema. Over 3000 svenske soldater omkom i tydalsfjellene på veg hjem til Sverige, etter karolinernes mislykkede hærtog i Trøndelag i 1718. Her ved inngangen til Væktarstua, som var base for historiedagene.
    jamt_trondersk_historiedager.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact