Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 692 images found }

Loading ()...

  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta-2.jpg
  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-2.jpg
  • Kåfjord kirke i Olderdalen ligger i Kåfjord sokn i Nord-Troms prosti. Den er bygget i tre, og som så mange kirker i Nord-Norge er den fra etter andre verdenskrig.<br />
Kåfjords første kirkelige bygg var et kapell reist i 1722 i forbindelse med samemisjonen, hvor Thomas von Westen var en ledende skikkelse.<br />
Under andre verdenskrig ble alle hus i kommunen brent av tyskerne, og befolkningen evakuert. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble nedbrent, den 16. november 1944.<br />
I 1949 fikk Kåfjord ny kirke. Kirken ble reist på initiativ fra innbyggerne i Olderdalen, ved hjelp av innsamlete midler og blant annet med gjenbruk av materialer. Kirsten Sand fra Finnmark var arkitekt. Kirken ble påbygd i 1989-90. Kåfjord kirke er en rødmalt langkirke i tre med smalere og lavere kor og saltak. Over mønet mot vest står en takrytter. Kirkerommet er enskipet og har tredelt himling. Over inngangspartiet er det galleri. I kirkeskipet henger en modell av en fembøring laget av Mikal Mathiassen fra Arnøyhamn i 1954. Altertavlen, som tidligere hang i Sande kirke, ble innkjøpt fra Gaular prestegjeld i 1954.<br />
Kåfjord kommune (nordsamisk: Gáivuona suohkan, kvensk: Kaivuonon komuuni) ligger i Troms, ved Kåfjorden, den østlige armen av Lyngenfjorden. Den grenser i nord og øst mot Nordreisa, i sør mot Storfjord, og i vest mot Lyngen. Kåfjord har i sørøst også grense mot Finland. Kommunen hører til regionen Nord-Troms. Deler av befolkningen er av samisk og kvensk avstamming. Kilder: Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993, Wisløff, Dag Sigurd: Kirkejubileum 1722-1972, Tromsø 1972, og Wikipedia.
    kafjord_kirke_troms.jpg
  • Så gir jeg fred til den som er nær,<br />
og fred til den som er langt borte.<br />
(Jes 57,19)<br />
Karasjok gamle kirke er den eldste, gjenstående kirken i Finnmark. Kirken fra 1807 var en av de få trebygningene som sto igjen etter at store deler av Finnmark ble brent ned under andre verdenskrig.<br />
Karasjok kirke ble bygd i 1807 av byggmester Daniel Storch. Den har korsformet grunnplan. I 1858 ble det bygd til sakristi. Takrytteren over korsarmenes krysspunkt hadde kuppelformet hette frem til 1902, men ble da skiftet ut med et spisst tårn. Kirken hadde tidligere tjærebredde vegger og små vinduer, men har nå hvitmalt liggende panel og høye vinduer. De lukkete kirkebenkene med dører ble byttet ut med åpne benker i 1905, og disse står her fremdeles. Prekestol og korskille er bevart som opprinnelig. Prekestolen er sekskantet med utskårne geometriske figurer og fint utskåret søyle.<br />
Over koråpningen er Christian VIIs monogram flankert av to reinsdyr. Inne i koret over alteret henger en altertavle, som ble gitt av Tromsø-prosten Florup Rasmussen i 1831. Motivet, som er Kristi tornekroning, er en speilvendt kopi av et maleri av den engelske hoffmaleren van Dyck fra 1600-tallet. Kilder: Kirkesøk/Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2001.<br />
28. oktober 1944 kom beordringen fra Hitler om iverksettelsen av «den brente jords taktikk» i Finnmark og Nord-Troms. Dette innebar at all bebyggelse øst for Lyngenlinjen i Troms skulle brennes, og at befolkningen skulle tvangsevakueres. Rundt 75 000 personer var dermed på flukt, og en hel landsdel mistet nærmest hele sin materielle kulturarv. Evakuering og ødeleggelse skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler. Tyskerne tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom under frigjøringen av Nord-Norge. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Sivilbefolkningen på nær
    karasjok_gamle_kirke_1807.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-6.jpg
  • Nye innbyggere også i Hammerfest. Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da p
    hammerfest_multikultur.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-9.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-4.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-8.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-10.jpg
  • Hammerfest, kommune og by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue. <br />
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg. Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 8 057 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 826 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2018[5]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.<br />
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli. Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggen
    hammerfest-5.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-2.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) en moské sentralt beliggende i Hammerfest i Finnmark.  (gråbeige bygning nomtrent nederst midt i bildet), dvs. et steinkast fra Hammerfest kirke, og omtrent vegg i vegg med Metodistkirken i Hammerfest. Moskéen er den største i Nord-Norge. Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-4.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-7.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-6.jpg
  • Moské og Arbeiderpartiet hånd i hånd. Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-3.jpg
  • Moské og Arbeiderpartiet hånd i hånd. Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    hammerfest_moske_ap.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-9.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-5.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-8.jpg
  • Nord-Norge, Lofoten og Vesterålen
    vesteralen.jpg
  • Nord-Norge, Lofoten og Vesterålen
    vesteralen-2.jpg
  • Vesterålen i Nord-Norge
    vesteralen-3.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) en moské sentralt beliggende i Hammerfest i Finnmark.  (gråbeige bygning nomtrent nederst midt i bildet), dvs. et steinkast fra Hammerfest kirke, og omtrent vegg i vegg med Metodistkirken i Hammerfest. Moskéen er den største i Nord-Norge. Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-11.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) er en moské i Hammerfest i Finnmark. Moskéen er den største i Nord-Norge. <br />
Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. <br />
Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest-10.jpg
  • Hammerfest Islamske Senter (Al Hidaya Islamic Center) en moské sentralt beliggende i Hammerfest i Finnmark.  (gråbeige bygning nomtrent nederst midt i bildet), dvs. et steinkast fra Hammerfest kirke, og omtrent vegg i vegg med Metodistkirken i Hammerfest. Moskéen er den største i Nord-Norge. Bygningen var tidligere kjent som Folkets Hus. Den har vært eid av arbeiderbevegelsen siden den ble bygget på 1950-tallet, og har blant annet blitt leid ut til selskap og fest. Våren 2014 kjøpte Hammerfest Muslimske Senter bygget for 600 000 kroner. Lokalene ble pusset opp for 1,4 millioner kroner og moskéen åpnet september 2014. Det er også opprettet en muslimsk gravplass i et avgrenset hjørne av Fjordadalen gravlund ved Rypefjord i Hammerfest. (Wiki) Moskeen er for øvrig omtrent samlokalisert med Arbeiderpartiet i Hammerfest, og den ligger mellom to kirker. Det finnes for øvrig også et AL Hidaya Kultursenter i Svolvær, Storgata 47, 8300 Svolvær
    moske_hammerfest.jpg
  • Electric power suppy in northern Norway, Troms. Kraftforsyning og tilnærmet monstermaster ved Lavangen i Troms.
    monstermaster_troms.jpg
  • Electric power suppy in northern Norway, Troms. Kraftforsyning og tilnærmet monstermaster ved Lavangen i Troms.
    troms_monstermaster.jpg
  • nord_norge_11-46.jpg
  • nord_norge_11-31.jpg
  • Man dressed in the traditional sami "kofte", from the Kautokeino-district of Northern Norway.
    nord_norge_11-37.jpg
  • nord_norge_11-45.jpg
  • Narvik kirke ligger i bydelen Frydenlund i Narvik i Nordland. Kirka er ei treskipet langkirke i stein med 700 sitteplasser. Den ble innviet den 16. desember 1925. Arkitekt for kirka var Olaf Nordhagen. Kirka sto imot bombardementene av Narvik under andre verdenskrig. <br />
Før Narvik kirke ble bygd, fungerte jernbanens forsamlingslokale som interimkirke fra 1900 til 1925. Kirken har et bevisst middelaldersk formspråk med mur i naturstein og høye, smale kirkevinduer. Narvik kirke ble bygd av stein fra Ofotbanens steinbrudd i Djupvik. Midtskipet er omgitt på begge sider av store søyler med ulikt utformede kapitéler. Kirkens tårn er kledd i kobberplater. Beslagene på kirkens inngang er utført i smijern etter tegninger av Olaf Nordhagen. <br />
Kirkens altertavle er malt av Eilif Peterssen. Prekestolen er tilvirket av Ingemann Arntzen. Tresnittene er gjort av Arnold Zimmermann. Om arkitekten: Johan Olaf Brochmann Nordhagen (født 16. mars 1883 i Kristiania, død 6. november 1925 i Trondheim) var en norsk arkitekt, ingeniør og kunstner.<br />
Olaf Nordhagen var sønn av Christine Magdalene Johansen (1858–1933) og kunstneren Johan Nordhagen (1856–1956). Han var bror av botanikkprofessor Rolf Nordhagen (1896–1971). I årene 1898-1902 utdannet han seg til bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole. <br />
Fra 1902 til 1905 var han assistent hos Hamar-arkitekten Bredo Greve (1871–1931) og hospitant ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under arkitekt Herman Major Schirmer (1845–1913). I denne perioden tegnet han sin versjon av Ringsaker kirke. Basert på feltarbeid i 1903 tegnet han også kirken som en gang stod på Domkirkeruinene på Hamar. Deretter var han ett år elev ved Kunstakademiet i København og studerte under Martin Nyrop (1849–1921), hvis arkitektkontor Nordhagen også praktiserte ved.<br />
Egen arkitektpraksis fra 1906<br />
I 1906 etablerte han sitt eget arkitektkontor, og vant umiddelbart en arkitektkonkurransen om Bergen Offentlige Bibliotek. Biblioteket bl
    narvik_kirke_1925.jpg
  • Tesla ladestasjoner for el-biler, Bjerkvik, litt nord for Narvik. Tesla charging station for electric cars, in Bjerkvik, just outside Narvik in Northern Norway. kommer Tesla til å ta betalt for bruk av SuperCharger-stasjonene sine. Belastes for ladingen<br />
Dette gjelder ikke relevant for nåværende biler, men gjelder dem som kjøpes etter 15. januar eller leveres etter 15. april i år. Hver eneste nye Model S og X, også Model 3 når den lanseres, vil få med en årlig kreditt på lading på 400 kWt i året. Det skal holdet til rundt 1600 kilometer kjøring.<br />
Etter det må man betale for ladingen. I noen markeder belastes man på tid mens man i andre belastes per kWt. I Norge er det sistnevnte som gjelder:  1,4 kroner per kilowattime. – Supercharger-nettverket ble bygget for å muliggjøre elektriske langturer. Den daglige ladingen skjer hjemme om natten, og dekker rekkeviddebehovet i hverdagen, skriver kommunikasjonssjef i Tesla Norge, Even Sandvold Roland, i en e-post til ITavisen. <br />
Må betale hvis man opptar en ladeplass<br />
I tillegg kommer «parkeringsgebyret», det vil si beløpet man må betale hvis man oppholder en ladeplass mer enn nødvendig. Prisen er på: 3,25 kroner per minutt. <br />
Dette gjelder hvis man oppholder en ladeplass mer enn fem minutter etter endt lading hvis ladestasjonen er mer enn 50 prosent full. Brukere blir varslet om dette via mobilappen. http://itavisen.no/2017/01/13/sa-mye-ma-du-betale-for-a-superlade-tesla/
    tesla_bjerkvik_narvik_lading.jpg
  • Karasjok gamle kirke er en korskirke fra 1807 i Karasjok kommune i Finnmark. <br />
Kirken er den eldste, gjenstående kirken i Finnmark, og var en av de få trebygningene som stod igjen etter at store deler av Finnmark ble brent ned under andre verdenskrig. Kirken ble etter hvert for liten for menigheten, og er erstattet med Karasjok kirke, en større trekirke inspirert av samisk byggekunst.  Karasjok gamle kirke ligger i Karasjok sokn i Indre Finnmark prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1807. Kirken har korsplan og 140 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).<br />
Arkitekt: Daniel Stroch. <br />
Karasjok kirke ble bygd i 1807 av byggmester Daniel Storch. Den har korsformet grunnplan, der de fire armene opprinnelig var omtrent like lange. I 1858 ble det bygd til sakristi. Takrytteren over korsarmenes krysspunkt hadde kuppelformet hette frem til 1902, men ble da skiftet ut med et spisst tårn. Kirken hadde tidligere tjærebredde vegger og små vinduer, men har nå hvitmalt liggende panel og høye vinduer. <br />
Interiøret har gjennomgått flere endringer. I 1858, da de høye vinduene ble satt inn, fikk kirkerommet ny himling. De lukkete kirkebenkene med dører ble byttet ut med åpne benker i 1905, og disse står her fremdeles. Prekestol og korskille er bevart som opprinnelig. Prekestolen er sekskantet med utskårne geometriske figurer og fint utskåret søyle. Kirken har, på tross av endringer, bevart sitt tidlige 1800-talls preg. Dette inntrykket ble forsterket på 1960-tallet, da de nakne veggstokkene inne i kirkerommet ble lutet frem.<br />
Over koråpningen er Christian VIIs monogram flankert av to reinsdyr. Inne i koret over alteret henger en altertavle, som ble gitt av Tromsø-prosten Florup Rasmussen i 1831. Motivet, som er Kristi tornekroning, er en speilvendt kopi av et maleri av den engelske hoffmaleren van Dyck fra 1600-tallet. Rammen fra 1808 er dekorert med planteornamenter. Kilder: Kirkesøk/Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2
    karasjok_kirke_gamle_h.jpg
  • Melbu kirke ligger på Melbu i Hadsel kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i tre. Den ble innviet i 1938 og har 250 plasser. Arkitekt for kirka var Harald Sund. Nytt orgel ble installert i Melbu kirke i 2006. Melbu kirke ligger i Hadsel sokn i Vesterålen prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1936. Kirken har langplan og 250 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.<br />
Arkitekt: Harald Sund. Hadsel har fem kirker og et menighetshus. Melbu kirke som ligger ved parken til Melbu Hovedgård. Hadsel kirke som ligger på Hadsel mellom Stokmarknes og Melbu. <br />
Innlandet kirke på Hinnøya. <br />
Grønning kirke på Langøya. <br />
Hadselsand kirke på Austvågøy. Stokmarknes menighetshus
    melbu_kirke_vesteraalen.jpg
  • Sortland kirke ligger på Sortland i Nordland. Kirka er ei lang korskirke i tre i nygotisk stil. Byggingen begynte i 1899 og kirka ble innviet 26. juli 1901. Den har 840 plasser. Arkitekt for kirka var Carl Julius Bergstrøm, og byggmester var O. Scheistrøm. <br />
Den gamle kirka på stedet ble revet i 1902. Den var trolig bygd i 1776. Tårnet fra den gamle kirka er bevart, og står ved inngangen til minnelunden på den gamle kirketomta på Sortland. Klokka i tårnet har en innskrift fra 1476. <br />
Sortland kirke er først nevnt i skriftlige kilder i 1370. En kilde i 1408 forteller at kirka på Sortland var tilegnet helgnene St. Mikhael og St. Dionysos. Trondhjems reformats 1589 forteller at Sortland kirke var annekskirke under Hadsel og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel. (Kilde: Lofoten og Vesterålens historie. (W)  Sortland kirke ligger i Sortland sokn i Vesterålen prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1901. Kirken har korsplan og 696 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.<br />
Arkitekt: Carl Julius Bergstrøm/Karl Norum/Olsen. <br />
Sortland kirke, som ble innviet i 1901, er en tidstypisk og forholdsvis rikt utformet langkirke preget av nygotikk og sveitserstil. Kirken har tårn i vest og kor i øst, og er oppført i panelt laft etter tegninger av arkitekt Carl Johan Bergstrøm. <br />
Kirkerommet er korsformet med smalere kor og med tverrarmene plassert nær koret. Det er gallerier over inngangspartiet i vest og i begge tverrarmene. Galleri, prekestol, døpefont, alterring og benker er fra byggetiden, men har nyere farger etter Alfred Hagns fargesetting fra 1930-årene, da koret ble malt. Siden ble skipet malt i tilsvarende farger i 1951, med grå vegger, og med engelsk rødt, lysere rødt og innslag av blått på søyler og inventar. Disse fargene ble også gjentatt ved oppmaling i 1989. <br />
Altertavlen fra 1901 har nygotisk omramming med fialer, eller miniatyrtårn, som kroner sidestykkene. Maleriet i hovedfeltet, med Kristus som viser naglesårene t
    sortland_kirke_nordland.jpg
  • Kautokeino bedehus blir kirke. <br />
Vigslet av Børre Knudsen, Kautokeino bedehus til kirkebygg. Da vil den nye kirken gjennomføre begravelser og andre kirkelige handlinger. En rekke fremtredende prester vil delta i arrangementet og flere har bebudet sin tilstedeværelse. Det opplyser tidligere sogneprest i Kautokeino, Olav Berg Lyngmo, til Norge i dag. Høsten 1983 fradømte Høyesteretten Børre Knudsen sogneprestembete i Balsfjord kommune. Knudsen fortsatte likevel som prest i det selvproklamerte Strandebarm Prosti. I 1997 ble han leder for det uformelle felleskapet av opprørsprester og ble «bispevigslet» privat av disse. Han fikk da tittelen biskop av «Strandebarm prosti av Den norske kirke i eksil». <br />
Det var etter at Berg Lyngmo brukte Kautokeino kirke til denne vigselsen, at han ble suspendert av regjering ved statsråd Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti i 1998. <br />
Børre Knudsen i Kautokeino kirke hvor han i 1997 ble vigslet til biskop.<br />
I dag kaller man gjerne menigheten i Kautokeino bedehus for «Bedehusmenigheten». Nå skifter den navn til «Den lutherske kirke i Kautokeino - bedehusmenigheten». <br />
Olav Berg Lyngmo har tro på at menigheten ska bli enda større i Kautokeino. Bedehuset har ikke gjennomført begravelser tidligere, men vil heretter begynne med det og andre kirkelige handlinger .<br />
Andre inviterte gjester er prestene Erik Okkels og Gunnar Ødegårdsstuen fra valgmenighetene i Tromsø og Balsfjord. Prost emeritus Per Nielsen, Lyngen. Sokneprest Arne Thorsen, tidligere sokneprest i Gamvik. <br />
Dessuten to som også forretter på samisk, nemlig pastor Leif Halsos og diakon Sverre Gundersen. Videre vil pastor Torkild Masvie fra Den lutherske kirke i Norge delta. <br />
Det er Masvie som har vært bindeledd mellom byggekomitéen og de åtte dugnadsarbeiderne fra Den lutherske Missourisynoden i USA. <br />
Den avsatte sognepresten Berg Lyngmo har beholdt en del av menigheten i Kautokeino og bygd ut bedehuset til en kirke. Der blir det holdt gudtjenester på lik li
    kautokeino_bedehus.jpg
  • Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger i Nordlysbyen Alta med ca 20.000 innbyggere og hjem til et hundretall muslimer. Alta Islamske Forening åpnet sin første moské i 2009, i den gamle Buktakiosken. Deretter har moskéen hatt tilholdssted i Buktarestauranten ved siden av de siste fem årene. Den nye moskéen i Skoglundbygget i Bossekop åpnet sine dører den 24. april 2015. Moskéen fungerer først og fremst som et hus for tilbedelse av Gud, men også som en sosial arena for muslimer og et kunnskapssenter. Alta Moské ligger i Bossekop, i det gamle Skoglundbygget. Inngangen er på nedsiden, der hvor Nornett holdt til før. (egen FB) Altaposten 1.8.-14:  Her kan det bli både asylmottak og moské<br />
– Jeg frykter Bossekop blir en ghetto, sier varaordfører Ronny Berg.  Moské på ene siden av gaten og asylmottak over veien. Det kan bli realiteten i Bossekop fra september. Kommunalleder for samfunnsutvikling, Oddvar Konst, bekrefter at kommunen har fått på sitt bord en søknad om å gjøre en planmessig vurdering av tiltaket. Nordlys hotell har bedt kommunen om å se på og vurdere om tiltaket er i strid med reguleringsplanen. <br />
– Vi vil behandle dette så fort som mulig, da eieren ønsker en kjapp avklaring, sier Konst. <br />
– Vil det bli politisk behandling? <br />
– Det vurderer vi, svarer kommunallederen. <br />
Han sier kommunen ikke har fått noen plansak i forhold til moskéen. Om det trengs bruksendring, er det bygningsmyndigheten som behandler saken. <br />
Altaposten har kjennskap til at Hero og eieren av hotellet er helt i sluttfasen for å få til en avtale.  Frykter ghetto. Det får varaordfører Ronny Berg til å reagere. – Jeg frykter at dette vil gjøre at Bossekop blir en ghetto. Med både asylmottak og moské rett ved siden av hverandre, vil det kunne oppstå konflikter mellom personer av ulike kulturer, og det kan bli svært utrivelig. Man ser jo hvordan det har gått i Oslo, hvor mye slikt er samlokaliser på en plass, påpeker varaordføreren. Han
    alta_moske_muhammed_salaheldeen-2.jpg
  • Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger i Nordlysbyen Alta med ca 20.000 innbyggere og hjem til et hundretall muslimer. Alta Islamske Forening åpnet sin første moské i 2009, i den gamle Buktakiosken. Deretter har moskéen hatt tilholdssted i Buktarestauranten ved siden av de siste fem årene. Den nye moskéen i Skoglundbygget i Bossekop åpnet sine dører den 24. april 2015. Moskéen fungerer først og fremst som et hus for tilbedelse av Gud, men også som en sosial arena for muslimer og et kunnskapssenter. Alta Moské ligger i Bossekop, i det gamle Skoglundbygget. Inngangen er på nedsiden, der hvor Nornett holdt til før. (egen FB) Altaposten 1.8.-14:  Her kan det bli både asylmottak og moské<br />
– Jeg frykter Bossekop blir en ghetto, sier varaordfører Ronny Berg.  Moské på ene siden av gaten og asylmottak over veien. Det kan bli realiteten i Bossekop fra september. Kommunalleder for samfunnsutvikling, Oddvar Konst, bekrefter at kommunen har fått på sitt bord en søknad om å gjøre en planmessig vurdering av tiltaket. Nordlys hotell har bedt kommunen om å se på og vurdere om tiltaket er i strid med reguleringsplanen. <br />
– Vi vil behandle dette så fort som mulig, da eieren ønsker en kjapp avklaring, sier Konst. <br />
– Vil det bli politisk behandling? <br />
– Det vurderer vi, svarer kommunallederen. <br />
Han sier kommunen ikke har fått noen plansak i forhold til moskéen. Om det trengs bruksendring, er det bygningsmyndigheten som behandler saken. <br />
Altaposten har kjennskap til at Hero og eieren av hotellet er helt i sluttfasen for å få til en avtale.  Frykter ghetto. Det får varaordfører Ronny Berg til å reagere. – Jeg frykter at dette vil gjøre at Bossekop blir en ghetto. Med både asylmottak og moské rett ved siden av hverandre, vil det kunne oppstå konflikter mellom personer av ulike kulturer, og det kan bli svært utrivelig. Man ser jo hvordan det har gått i Oslo, hvor mye slikt er samlokaliser på en plass, påpeker varaordføreren. Han
    alta_moske_muhammed_salaheldeen.jpg
  • Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger i Alta med ca 20.000 innbyggere. Alta Islamske Forening åpnet sin første moské i 2009, i den gamle Buktakiosken. Deretter har moskéen hatt tilholdssted i Buktarestauranten ved siden av de siste fem årene. Den nye moskéen i Skoglundbygget i Bossekop åpnet sine dører den 24. april 2015. Moskéen fungerer først og fremst som et hus for tilbedelse av Gud, men også som en sosial arena for muslimer og et kunnskapssenter. Alta Moské ligger i Bossekop, i det gamle Skoglundbygget. Inngangen er på nedsiden, der hvor Nornett holdt til før. (egen FB) Altaposten 1.8.-14:  Her kan det bli både asylmottak og moské<br />
– Jeg frykter Bossekop blir en ghetto, sier varaordfører Ronny Berg.  Moské på ene siden av gaten og asylmottak over veien. Det kan bli realiteten i Bossekop fra september. Kommunalleder for samfunnsutvikling, Oddvar Konst, bekrefter at kommunen har fått på sitt bord en søknad om å gjøre en planmessig vurdering av tiltaket. Nordlys hotell har bedt kommunen om å se på og vurdere om tiltaket er i strid med reguleringsplanen. <br />
– Vi vil behandle dette så fort som mulig, da eieren ønsker en kjapp avklaring, sier Konst. <br />
– Vil det bli politisk behandling? <br />
– Det vurderer vi, svarer kommunallederen. <br />
Han sier kommunen ikke har fått noen plansak i forhold til moskéen. Om det trengs bruksendring, er det bygningsmyndigheten som behandler saken. <br />
Altaposten har kjennskap til at Hero og eieren av hotellet er helt i sluttfasen for å få til en avtale.  Frykter ghetto. Det får varaordfører Ronny Berg til å reagere. – Jeg frykter at dette vil gjøre at Bossekop blir en ghetto. Med både asylmottak og moské rett ved siden av hverandre, vil det kunne oppstå konflikter mellom personer av ulike kulturer, og det kan bli svært utrivelig. Man ser jo hvordan det har gått i Oslo, hvor mye slikt er samlokaliser på en plass, påpeker varaordføreren. Han spør seg om det er dette man vil bruke Bossek
    alta_moske_muhammed_salaheldeen-5.jpg
  • Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger i Alta med ca 20.000 innbyggere. Alta Islamske Forening åpnet sin første moské i 2009, i den gamle Buktakiosken. Deretter har moskéen hatt tilholdssted i Buktarestauranten ved siden av de siste fem årene. Den nye moskéen i Skoglundbygget i Bossekop åpnet sine dører den 24. april 2015. Moskéen fungerer først og fremst som et hus for tilbedelse av Gud, men også som en sosial arena for muslimer og et kunnskapssenter. Alta Moské ligger i Bossekop, i det gamle Skoglundbygget. Inngangen er på nedsiden, der hvor Nornett holdt til før. (egen FB) Altaposten 1.8.-14:  Her kan det bli både asylmottak og moské<br />
– Jeg frykter Bossekop blir en ghetto, sier varaordfører Ronny Berg.  Moské på ene siden av gaten og asylmottak over veien. Det kan bli realiteten i Bossekop fra september. Kommunalleder for samfunnsutvikling, Oddvar Konst, bekrefter at kommunen har fått på sitt bord en søknad om å gjøre en planmessig vurdering av tiltaket. Nordlys hotell har bedt kommunen om å se på og vurdere om tiltaket er i strid med reguleringsplanen. <br />
– Vi vil behandle dette så fort som mulig, da eieren ønsker en kjapp avklaring, sier Konst. <br />
– Vil det bli politisk behandling? <br />
– Det vurderer vi, svarer kommunallederen. <br />
Han sier kommunen ikke har fått noen plansak i forhold til moskéen. Om det trengs bruksendring, er det bygningsmyndigheten som behandler saken. <br />
Altaposten har kjennskap til at Hero og eieren av hotellet er helt i sluttfasen for å få til en avtale.  Frykter ghetto. Det får varaordfører Ronny Berg til å reagere. – Jeg frykter at dette vil gjøre at Bossekop blir en ghetto. Med både asylmottak og moské rett ved siden av hverandre, vil det kunne oppstå konflikter mellom personer av ulike kulturer, og det kan bli svært utrivelig. Man ser jo hvordan det har gått i Oslo, hvor mye slikt er samlokaliser på en plass, påpeker varaordføreren. Han spør seg om det er dette man vil bruke Bossek
    alta_moske_muhammed_salaheldeen-6.jpg
  • Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger i Alta med ca 20.000 innbyggere. Alta Islamske Forening åpnet sin første moské i 2009, i den gamle Buktakiosken. Deretter har moskéen hatt tilholdssted i Buktarestauranten ved siden av de siste fem årene. Den nye moskéen i Skoglundbygget i Bossekop åpnet sine dører den 24. april 2015. Moskéen fungerer først og fremst som et hus for tilbedelse av Gud, men også som en sosial arena for muslimer og et kunnskapssenter. Alta Moské ligger i Bossekop, i det gamle Skoglundbygget. Inngangen er på nedsiden, der hvor Nornett holdt til før. (egen FB) Altaposten 1.8.-14:  Her kan det bli både asylmottak og moské<br />
– Jeg frykter Bossekop blir en ghetto, sier varaordfører Ronny Berg.  Moské på ene siden av gaten og asylmottak over veien. Det kan bli realiteten i Bossekop fra september. Kommunalleder for samfunnsutvikling, Oddvar Konst, bekrefter at kommunen har fått på sitt bord en søknad om å gjøre en planmessig vurdering av tiltaket. Nordlys hotell har bedt kommunen om å se på og vurdere om tiltaket er i strid med reguleringsplanen. <br />
– Vi vil behandle dette så fort som mulig, da eieren ønsker en kjapp avklaring, sier Konst. <br />
– Vil det bli politisk behandling? <br />
– Det vurderer vi, svarer kommunallederen. <br />
Han sier kommunen ikke har fått noen plansak i forhold til moskéen. Om det trengs bruksendring, er det bygningsmyndigheten som behandler saken. <br />
Altaposten har kjennskap til at Hero og eieren av hotellet er helt i sluttfasen for å få til en avtale.  Frykter ghetto. Det får varaordfører Ronny Berg til å reagere. – Jeg frykter at dette vil gjøre at Bossekop blir en ghetto. Med både asylmottak og moské rett ved siden av hverandre, vil det kunne oppstå konflikter mellom personer av ulike kulturer, og det kan bli svært utrivelig. Man ser jo hvordan det har gått i Oslo, hvor mye slikt er samlokaliser på en plass, påpeker varaordføreren. Han spør seg om det er dette man vil bruke Bossek
    alta_moske_muhammed_salaheldeen-3.jpg
  • Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger i Alta med ca 20.000 innbyggere. Alta Islamske Forening åpnet sin første moské i 2009, i den gamle Buktakiosken. Deretter har moskéen hatt tilholdssted i Buktarestauranten ved siden av de siste fem årene. Den nye moskéen i Skoglundbygget i Bossekop åpnet sine dører den 24. april 2015. Moskéen fungerer først og fremst som et hus for tilbedelse av Gud, men også som en sosial arena for muslimer og et kunnskapssenter. Alta Moské ligger i Bossekop, i det gamle Skoglundbygget. Inngangen er på nedsiden, der hvor Nornett holdt til før. (egen FB) Altaposten 1.8.-14:  Her kan det bli både asylmottak og moské<br />
– Jeg frykter Bossekop blir en ghetto, sier varaordfører Ronny Berg.  Moské på ene siden av gaten og asylmottak over veien. Det kan bli realiteten i Bossekop fra september. Kommunalleder for samfunnsutvikling, Oddvar Konst, bekrefter at kommunen har fått på sitt bord en søknad om å gjøre en planmessig vurdering av tiltaket. Nordlys hotell har bedt kommunen om å se på og vurdere om tiltaket er i strid med reguleringsplanen. <br />
– Vi vil behandle dette så fort som mulig, da eieren ønsker en kjapp avklaring, sier Konst. <br />
– Vil det bli politisk behandling? <br />
– Det vurderer vi, svarer kommunallederen. <br />
Han sier kommunen ikke har fått noen plansak i forhold til moskéen. Om det trengs bruksendring, er det bygningsmyndigheten som behandler saken. <br />
Altaposten har kjennskap til at Hero og eieren av hotellet er helt i sluttfasen for å få til en avtale.  Frykter ghetto. Det får varaordfører Ronny Berg til å reagere. – Jeg frykter at dette vil gjøre at Bossekop blir en ghetto. Med både asylmottak og moské rett ved siden av hverandre, vil det kunne oppstå konflikter mellom personer av ulike kulturer, og det kan bli svært utrivelig. Man ser jo hvordan det har gått i Oslo, hvor mye slikt er samlokaliser på en plass, påpeker varaordføreren. Han spør seg om det er dette man vil bruke Bossek
    alta_moske_muhammed_salaheldeen-4.jpg
  • Veien mellom Hetta, Enontekiö  i Finland og Kautokeino i Finmark i Norge. Mange rettstrekninger.
    kauto_veg.jpg
  • Bygging av Hålogalandsbrua utenfor Narvik i Nordland. Den skal krysse Rombaken mellom Karistranda, 2,2 kilometer nordøst for Narvik sentrum, og Øyjord, ti kilometer sør for Bjerkvik. <br />
Brua blir en del av E6, og forkorter strekningen fra Narvik til Bjerkvik med 18 kilometer, og fra Narvik til Bjørnfjell med 4-5 kilometer. Brua vil også avhjelpe vektbegrensinger på den eksisterende Rombaksbrua, og gi en mer rassikker forbindelse enn dagens E6. Dette har ført til at Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned 1. april 2017. Reisende blir henvist til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, i det kjøretiden til Evenes med bru, kortes ned fra ca. 60 til 40 minutter (fra 75 til 57 km). <br />
Hålogalandsbrua blir 1533 meter lang, med et fritt spenn på 1145 meter og blir med det Norges nest lengste hengebru etter Hardangerbrua. På grunn av stor forskjell i kostnad mellom de forskjellige alternativene til brukonstruksjon, bestemte Statens vegvesen våren 2008 at bare hengebru skal vurderes i den videre prosjekteringen. Statens vegvesen (2008) kostnadsberegnet prosjektet til 1860 millioner kroner, inkludert tilknytningsveier og -tunneler.<br />
Bruprosjektet drives av Hålogalandsbrua AS, der Narvik kommune er majoritetseier med 75,95% av aksjene. Prosjektet er inne i Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2010 til 2019, og det er foreslått lagt til første del av planperioden. I mai 2012 kunngjorde Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at finansieringen for prosjektet er på plass.<br />
Byggestart var 18. februar 2013. I sammenheng med brobyggingen, ble rassikringstunnelen Trældaltunnelen åpnet den 11. september 2015. Brua vil etter planene åpnes for trafikk sommeren 2018. Norsk bru blir kinesisk stålindustris inngangsbillett til Europa. <br />
Et kinesisk stålverk har vunnet konkurransen om å levere det meste av metallet til den nye Hålogalandsbrua i Narvik, som skal stå ferdig neste sommer.<br />
Hålogalandsbrua<br />
Foto: Statens vegvesen<br />
Kinas største brubyggerkonse
    narvik_halogalandsbrua-2.jpg
  • Bygging av Hålogalandsbrua utenfor Narvik i Nordland. Den skal krysse Rombaken mellom Karistranda, 2,2 kilometer nordøst for Narvik sentrum, og Øyjord, ti kilometer sør for Bjerkvik. <br />
Brua blir en del av E6, og forkorter strekningen fra Narvik til Bjerkvik med 18 kilometer, og fra Narvik til Bjørnfjell med 4-5 kilometer. Brua vil også avhjelpe vektbegrensinger på den eksisterende Rombaksbrua, og gi en mer rassikker forbindelse enn dagens E6. Dette har ført til at Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned 1. april 2017. Reisende blir henvist til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, i det kjøretiden til Evenes med bru, kortes ned fra ca. 60 til 40 minutter (fra 75 til 57 km). <br />
Hålogalandsbrua blir 1533 meter lang, med et fritt spenn på 1145 meter og blir med det Norges nest lengste hengebru etter Hardangerbrua. På grunn av stor forskjell i kostnad mellom de forskjellige alternativene til brukonstruksjon, bestemte Statens vegvesen våren 2008 at bare hengebru skal vurderes i den videre prosjekteringen. Statens vegvesen (2008) kostnadsberegnet prosjektet til 1860 millioner kroner, inkludert tilknytningsveier og -tunneler.<br />
Bruprosjektet drives av Hålogalandsbrua AS, der Narvik kommune er majoritetseier med 75,95% av aksjene. Prosjektet er inne i Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2010 til 2019, og det er foreslått lagt til første del av planperioden. I mai 2012 kunngjorde Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at finansieringen for prosjektet er på plass.<br />
Byggestart var 18. februar 2013. I sammenheng med brobyggingen, ble rassikringstunnelen Trældaltunnelen åpnet den 11. september 2015. Brua vil etter planene åpnes for trafikk sommeren 2018. Norsk bru blir kinesisk stålindustris inngangsbillett til Europa. <br />
Et kinesisk stålverk har vunnet konkurransen om å levere det meste av metallet til den nye Hålogalandsbrua i Narvik, som skal stå ferdig neste sommer.<br />
Hålogalandsbrua<br />
Foto: Statens vegvesen<br />
Kinas største brubyggerkonse
    narvik_halogalandsbrua-4.jpg
  • Veien mellom Hetta, Enontekiö  i Finland og Kautokeino i Finmark i Norge. Mange rettstrekninger.
    veg_finnmark_rv93.jpg
  • Bygging av Hålogalandsbrua utenfor Narvik i Nordland. Den skal krysse Rombaken mellom Karistranda, 2,2 kilometer nordøst for Narvik sentrum, og Øyjord, ti kilometer sør for Bjerkvik. <br />
Brua blir en del av E6, og forkorter strekningen fra Narvik til Bjerkvik med 18 kilometer, og fra Narvik til Bjørnfjell med 4-5 kilometer. Brua vil også avhjelpe vektbegrensinger på den eksisterende Rombaksbrua, og gi en mer rassikker forbindelse enn dagens E6. Dette har ført til at Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned 1. april 2017. Reisende blir henvist til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, i det kjøretiden til Evenes med bru, kortes ned fra ca. 60 til 40 minutter (fra 75 til 57 km). <br />
Hålogalandsbrua blir 1533 meter lang, med et fritt spenn på 1145 meter og blir med det Norges nest lengste hengebru etter Hardangerbrua. På grunn av stor forskjell i kostnad mellom de forskjellige alternativene til brukonstruksjon, bestemte Statens vegvesen våren 2008 at bare hengebru skal vurderes i den videre prosjekteringen. Statens vegvesen (2008) kostnadsberegnet prosjektet til 1860 millioner kroner, inkludert tilknytningsveier og -tunneler.<br />
Bruprosjektet drives av Hålogalandsbrua AS, der Narvik kommune er majoritetseier med 75,95% av aksjene. Prosjektet er inne i Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2010 til 2019, og det er foreslått lagt til første del av planperioden. I mai 2012 kunngjorde Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at finansieringen for prosjektet er på plass.<br />
Byggestart var 18. februar 2013. I sammenheng med brobyggingen, ble rassikringstunnelen Trældaltunnelen åpnet den 11. september 2015. Brua vil etter planene åpnes for trafikk sommeren 2018. Norsk bru blir kinesisk stålindustris inngangsbillett til Europa. <br />
Et kinesisk stålverk har vunnet konkurransen om å levere det meste av metallet til den nye Hålogalandsbrua i Narvik, som skal stå ferdig neste sommer.<br />
Hålogalandsbrua<br />
Foto: Statens vegvesen<br />
Kinas største brubyggerkonse
    narvik_halogalandsbrua.jpg
  • Blomstrende åkerbær ved Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun. RiddoDuottarMuseat - samiske museer og samisk kunstsamling i Vest-Finnmark. Åkerbær (Rubus arcticus) er ei plante i rosefamilien. I Norden har planta en østlig utbredelse. I Sør-Norge vokser den i grenseområda mot Sverige. Den er vanligere i Troms og Finnmark. I Nord-Sverige og særlig i Finland er den utbredt. Åkerbær vokser videre gjennom Russland og i nordlige Nord-Amerika. Åkerbær vokser på fuktig skogbotn, langs bekker, på veg- og myrkanter. Den er sjelden over skoggrensa, men vokser enkelte steder fra Telemark til Sør-Trøndelag. Åkerbær har i Telemark blitt funnet 1300 moh. <br />
Planta har en krypende jordstengel med en opprett stengel på 10–25 cm. Stengelen har få trekopla blad. De er sagtanna, glatte og tynne. I toppen av stengelen sitter 1 – 3 smale blomster. De har 5–10 kronblad som oftest er rosa. Den brunrøde eller djuprøde frukta minner om molte. De aromatiske bæra blir brukt til syltetøy og desserter. I Finland der åkerbær er vanlig, er åkerbærlikør en spesialitet. <br />
Åkerbær kan danne hybrid med teiebær. Fullmodne åkerbær er den mest aromatiske frukt vi har. Den inneholder om lag 5 % sukker, sitronsyre og vitamin C. Men modningen strekker seg fra juli til september, så de må høstes flere ganger. Åkerbær regnes som et svært verdifullt bær. Men de er lite holdbare, har lett for å «safte seg» og gå i gjæring.
 Finland har mye åkerbær; bæra har en ypperlig aroma og kvalitet, og finnene produserer den enestående Mesimarja, åkerbærlikør. Men det har vært antydet at det blir blandet bringebær i råvaren!
 Også bladene utnyttes. De blir brukt som te-surrogat, selv i te-landet Kina. Svensk: Åkerbär<br />
Dansk: Agerbær<br />
Finsk: Mesimarja (betyr honningbær)<br />
Islandsk: Akurber<br />
Samisk: Vadot<br />
Engelsk: Arctic bramble<br />
Tysk: Arktische Himbeere
    akerbaer_kautokeino.jpg
  • Bygging av Hålogalandsbrua utenfor Narvik i Nordland. Den skal krysse Rombaken mellom Karistranda, 2,2 kilometer nordøst for Narvik sentrum, og Øyjord, ti kilometer sør for Bjerkvik. <br />
Brua blir en del av E6, og forkorter strekningen fra Narvik til Bjerkvik med 18 kilometer, og fra Narvik til Bjørnfjell med 4-5 kilometer. Brua vil også avhjelpe vektbegrensinger på den eksisterende Rombaksbrua, og gi en mer rassikker forbindelse enn dagens E6. Dette har ført til at Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned 1. april 2017. Reisende blir henvist til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, i det kjøretiden til Evenes med bru, kortes ned fra ca. 60 til 40 minutter (fra 75 til 57 km). <br />
Hålogalandsbrua blir 1533 meter lang, med et fritt spenn på 1145 meter og blir med det Norges nest lengste hengebru etter Hardangerbrua. På grunn av stor forskjell i kostnad mellom de forskjellige alternativene til brukonstruksjon, bestemte Statens vegvesen våren 2008 at bare hengebru skal vurderes i den videre prosjekteringen. Statens vegvesen (2008) kostnadsberegnet prosjektet til 1860 millioner kroner, inkludert tilknytningsveier og -tunneler.<br />
Bruprosjektet drives av Hålogalandsbrua AS, der Narvik kommune er majoritetseier med 75,95% av aksjene. Prosjektet er inne i Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2010 til 2019, og det er foreslått lagt til første del av planperioden. I mai 2012 kunngjorde Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at finansieringen for prosjektet er på plass.<br />
Byggestart var 18. februar 2013. I sammenheng med brobyggingen, ble rassikringstunnelen Trældaltunnelen åpnet den 11. september 2015. Brua vil etter planene åpnes for trafikk sommeren 2018. Norsk bru blir kinesisk stålindustris inngangsbillett til Europa. <br />
Et kinesisk stålverk har vunnet konkurransen om å levere det meste av metallet til den nye Hålogalandsbrua i Narvik, som skal stå ferdig neste sommer.<br />
Hålogalandsbrua<br />
Foto: Statens vegvesen<br />
Kinas største brubyggerkonse
    narvik_halogalandsbrua-3.jpg
  • Sennalandet kapell, òg kalla Viddas Sion, står ved Áisaroaivi på Sennalandet i Kvalsund kommune i Finnmark fylke, og er eit fjellkapell vigsla i 1962.[3]<br />
Sennalandet kapell is located in Finnmark<br />
Kapellet er reist av Norges Samemisjon,[4] og vart flytt til Sennalandet frå Kautokeino.[1] Bygget var opphavleg ei tyskarbrakke og fungerte som interimskyrkje i Kautokeino til 1958. I 1971 vart det bygd til kor og taket vart lyft. Inventar<br />
Altartavla har Kristus i bøn som motiv. Døypefonten er i tre. Det er også preikestolen som er frå 1971. Kapellet ligger midt i reinbeitelandet.
    sennalandet_kapell_finnm.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-6.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-3.jpg
  • Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune i Finnmark. Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch. Kistrand kirke, som ble innviet i 1856, er en langkirke oppført i panelt laft i nygotikk og sveitserstil etter tegninger av Chr. H. Grosch. Det er takrytter over våpenhuset, og kirkespiret har en vindfløy fra 1719. Kirken var opprinnelig rødmalt, men ble malt hvit første gang i 1883, da kirken ble istandsatt etter orkanskader. I årene 1944-45 ble kirken etter tur brukt som tysk kommandosentral, kvarter for norske styrker og provisorisk innkvartering av sivilbefolkning. Kirkerommet er treskipet med smalere korparti. Over skipet er det flate himlinger og koret har tønnehvelv. Den nåværende fargesettingen fra rundt 1970 er ikke den opprinnelige. Altertavlens omramming, som er laget av telegrafbestyrer Hofstrøm fra Kistrand i ca. 1870-75, er rikt utformet med utskårne bånd- og bladranker. Alterbildet viser Jesus i Getsemane og er malt av Karl Lorck i 1858. Bildet er en kopi etter et maleri av Otto Mengelberg, men uten engelen som finnes i originalmotivet.<br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993.  Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. Det er ikke hver dag vi som bor i Finnmark, kan feire 150 års dag for en kirke. Kirkebygg i Finnmark er som oftest ikke eldre enn vel 50 år. Det kan vi takke den lille tyskerten med vannsveis og svart bart for. Hitler la ikke bare fylket i grus, han tok i tillegg fra oss dokumentasjon etter våre forfedres arbeid og slit samt mye av vår historie og kulturarv. Når jeg i embets medfør er på reise i utlandet, går jeg ofte og besøker gamle kirker for å føle og lære litt om landets kultur og historie. På en reise i Praha besøkte jeg en kirke som nettopp hadde feiret 1000 å
    kistrand_kirke_porsanger.jpg
  • Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering. Karasjok kirke er en kirke konstruert i en kvadratisk form, fra 1974 i Karasjok kommune, Finnmark fylke.<br />
Byggverket er i tre og har 500 plasser. Arkitekt for kirken var Odd Østbye.
    karasjok_kirke_1974-2.jpg
  • Alta mottak for enslige mindreårige (EM), som ble startet i oktober 2015, ligger sentralt i Alta og har totalt plass til 40 beboere. adresse<br />
Bekkefaret 3<br />
9513 ALTA. "Mottaket fokuserer på godt lokalsamfunnsarbeid. Vi har godt samarbeid med lokale idrettslag, foreninger, skoler og frivillige, som alle bidrar med et bredt tilbud av aktiviteter til ungdommene. Blant aktivitetene kan vi nevne fotball, håndball, svømming, biljard og bordtennis. Ved ulike anledninger inviterer vi også lokalbefolkningen til mottaket. Da bidrar ungdommene med presentasjon av sine kulturer gjennom mat og musikk, og å fortelle om sine tradisjoner. På denne måten ønsker vi å bidra til brobygging mellom ulike kulturer. <br />
Alta EM har 21 ansatte.  Mottaksleder: Renate Moe, tlf.    77281301. "http://heromottak.no/location/alta-em/<br />
 Alta Moské (Muhammed Salaheldeen Mosque). Ligger tvers over vegen (E6).  <br />
Han understreker at dette ikke har noe med å «være brun» eller rasisme å gjøre, men reagerer når noen sammenligner det med kirkebygg. <br />
– Vi har tross alt en kristen grunnarv, og en grunnlov basert på det kristne. Jeg synes ikke vi skal kaste alle tradisjonene på båten, og ønsker ikke at det skal poppe opp moskér rundt i Alta. Denne gangen er det et vanlig bygg, men neste gang vil de kanskje bruke en utforming som en tradisjonell moské, og så skal de rope bønnerop. Vi må spørre oss om det er en slik utvikling vi ønsker i Alta. Jeg ønsker ikke at det skal skje, sier Berg. Kystpartiet er foreløpig avventende. – Sånn umiddelbart vil jeg ikke rope et rungende ja. Vi må ha bedre kunnskap og sette oss mer inn i saken før vi tar stilling. Man vil jo kunne få et annet miljø der nede, men utover det deler jeg ikke helt varaordførerens frykt, sier Rut Olsen. Leder i Alta Ap, Bernt Berg, er i utgangspunktet positiv til planene.  – Asylmottak har vi jo allerede, dette kan hjelpe til å få det i mer ordnede former  dersom man også legger administrasjon der. Det kan bl
    alta_mottakssenter_emi.jpg
  • Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-4.jpg
  • Lokal veg, Masi (Máze) i Finnmark. Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-3.jpg
  • Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. I forgrunnen minnesmerke over Andreas Porsanger (1735-1780), første same med høyere utdanning i Norge. Han var prest i Trondheim og senere prost i Vadsø. Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune, Finnmark fylke. Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch. Ordfører 2006: Kistrand kirke 150 år: <br />
Det er ikke hver dag vi som bor i Finnmark, kan feire 150 års dag for en kirke. Kirkebygg i Finnmark er som oftest ikke eldre enn vel 50 år. Hitler la ikke bare fylket i grus, han tok i tillegg fra oss dokumentasjon etter våre forfedres arbeid og slit samt mye av vår historie og kulturarv. Pga at vi mistet så mye under krigen, er det dobbelt viktig at vi tar vare på det vi berget. Vi har en forpliktelse overfor vår etterslekt å ta vare på vår kulturarv så langt vi formår. Det er det Porsanger kommune har gjort når det gjelder Kistrand kirke. I dag står den nyrestaurert og fin. Det kan vi alle i Porsanger være stolte av. Men vi lokalpolitikere tok ikke ansvar før i 12-te time. Hadde det ikke vært for ildsjeler fra Kistrand, som så hva som var i ferd med å skje med vårt mest verdifulle kultur- og kirkebygg i kommunen, så har ikke kirka stått så flott som den gjør i dag.  Kistrand (nordsamisk: Čuđegieddi, kvensk: Ryssämarkka) er et kirkested og handelssted i Porsanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsiden av Porsangerfjorden, ca. 56 km nord for Lakselv. Navnet Kistrand kommer av ordet kid, kje, eller av det samiske ordet "čuhti" som betyr "russer" eller "kareler" (tsjude). Det kvenske navnet er basert på finsk uttale av en oversettelse til norsk av det samiske navnet (dvs. "Russermarka"). Kistrand kommune var forløperen til dagens Porsanger kommune. Den opprinnelige kommunen var landets klart største ett
    kistrand_kirke_porsanger-3.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-7.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-2.jpg
  • Utstillingen "Sennepsfrøet", Bibelen fortalt fra Kasakhstan. , med den kasakhstanske kunstneren Nelly Bube. Utstillingen ble vist i forlengelse av lanseringen av den nye bibeloversettelsen, vandreutstilling arrangert av Bibelselskapet i 2012. Vist i bl.a. Kristiansand, Stavanger, Bergen og oslo. Sommeren 2017 i Karasjok kirke. Planlagt å ende som permanent utstilling i Karakhstan.. Nelly Bude maler ifølge katalogen i naivistisk tradisjon, og hennes utstrykk kalles "nomadenostalgi".  En finner også dialog med russisk ikontradisjon, der gull representerer Guds nærvær. 56 bilder i 70 x 70-format. Nelly Bube er født 18. juni 1949 i Karaganda, Kasakhstan, utdannet ved Gogol kunsthøgskole i Almaty, Kasakhstan, og ved Abai statlige pedagogiske institutt. Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering.
    Nelly_bube_karasjok_kirke-2.jpg
  • Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering. Karasjok kirke er en kirke konstruert i en kvadratisk form, fra 1974 i Karasjok kommune, Finnmark fylke.<br />
Byggverket er i tre og har 500 plasser. Arkitekt for kirken var Odd Østbye.
    karasjok_kirke_1974.jpg
  • Gamle Alta kirke i Bossekop. Alta kirke er en langkirke fra 1858 i Alta kommune, Finnmark fylke. Kirken er soknekirke i Alta sokn i Alta prosti. Byggverket er i tømmer og har 230 plasser. Arkitekt for kirken var Stephen Henry Thomas. <br />
Adkomst til stedet som er et velkjent turistmål er via E6 og Rv93. Kirken, som ble innviet i 1858 av biskop Knud Gislesen, er den eldste bygningen i Alta sentrum. Det første orgelet ble innviet pinsedagen 1880. I sluttfasen av andre verdenskrig ble kirken sterkt ramponert, og først julaften 1945 kunne kirken igjen tas i bruk. Den er siden utbedret flere ganger, senest i 2005/06.
    alta_kirke_1858.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-4.jpg
  • Fjellflokk vokser vill og villig ved Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun. Fjellflokk, Polemonium caeruleum, jakobsstige, Jacob's Ladder, Greek valerian. Viltvoksende i Europa, men fjellflokk er plantet og spredt også i andre verdensdeler. I Norge er planten relativt vanlig i fjellstrøk i hele landet, også så langt nord som i Finnmark. Fjellflokk vokser på fuktige enger, i glissen bjørkeskog, rasskråninger, orekratt, vierkratt, veikanter, ved setrer og gårder. Planten er ofte dyrket og forvillet, og i mange områder er det svært vanskelig å skille mellom opprinnelige og forvillede forekomster.  Fjellflokk brukes i urtemedisin, medisinsk tradisjon (Urtekilden): Fjellflokk er en svakt bitter, luktløs, astringerende urt som øker svettingen. I gresk oldtid ble fjellflokk i vin foreskrevet ved dysenteri, tannpine og bitt av giftige dyr. Urten havnet i ulike europeiske farmakopéer som herba valerianae graeca og ble brukt hovedsakelig mot rabies og syfilis, men også ved en rekke andre plager, alt fra hodepine til feber og epilepsi. Fra Shaker-tradisjonen i USA har vi opplysninger om at fjellflokk der ble ansett som urindrivende, menstruasjonsfremmende, nervestyrkende og spyttdrivende, og at den kan motvirke dannelse av steiner i urinveiene. Det angis at urten er anvendbar ved nyresykdommer og blærestein. Planten brukes sjelden i moderne europeisk urtemedisin. Ingen advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av fjellflokk er funnet i tilgjengelig litteratur.
    fjellflokk_bygdetun.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-5.jpg
  • nordlyskatedralen_alta.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-5.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-4.jpg
  • Sildpollnes kapell ligger på Sildpollneset i Austnesfjorden i Vågan kommune i Nordland. Kirka ble bygd som bedehus i 1891 og innviet til kapell i 1960.<br />
 Kirken på Sildpollneset er et populært fotomotiv, særlig for turister sørfra på europavei 10. <br />
Kirken ble stengt for kirkelige handlinger i 2015 på grunn av en strid om vei og parkering. Kirken ble stengt av kommunens kirkelige fellesråd. Bakgrunnen er flere uenigheter med eieren av naboeiendommen angående veirett, parkering, vedlikehold og vannbruk. Turiststrømmen til Lofoten har vært så sterk de siste årene, at det har ført til utfordringer for lokalbefolkningen. <br />
– Det er en meget tullete konflikt. Vi har lagt mange arbeidstimer i å vedlikeholde kirka, men det viktigste er jo at Austnesfjorden menighet ikke har et sted for å utføre kirkelige handlinger, sier Astrid Pedersen (83). <br />
Konflikten oppsto da svært mange turister begynte å benytte naboeiendommens vei, toaletter og parkeringsplass for å besøke og fotografere kapellet. (NRK april 2018)
    sildpollnes_kapell_lofoten.jpg
  • Indre Billefjord bedehuskapell er en langkirke fra 1951 i Indre Billefjord, Porsanger kommune, Finnmark fylke. <br />
Byggverket er i tre og har 250 plasser. Ligger ved E6. <br />
I 1935 ble det første bedehuset i Indre Billefjord, reist på initiativ fra kvinneforeningen i Billefjord og Norges Samemisjon. Det nye huset fikk navnet Seierstad bedehus, men i 1944 ble det brent av tyskerne. Bokhylla.no: Arkitekt: Knut P. Bugge. Eies av Norges Samemisjon. Indre Billefjord (nordsamisk: Billávuotna, finsk: Pillavuono) er en bygd i Porsanger kommune i Finnmark. Bygda har ca. 256 innbyggere pr 2011 (SSB). Stedet ligger ved Indre Billefjord, en fjordarm av Porsangerfjorden, og rundt 30 kilometer fra kommunesenteret Lakselv. <br />
Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter ligger i Indre Billefjord, og er en grunnskole med 1. – 10. klasse.
    indre_billefjord_bedehuskapell.jpg
  • Lokal veg, Masi (Máze) i Finnmark. Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    lokalveg_finnmark_masi.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-4.jpg
  • Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. <br />
Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv.  På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. <br />
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.<br />
Masi kapell ble første gang oppført 1721. <br />
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag. (W)
    masi_maze_kauto-5.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-3.jpg
  • Utstillingen "Sennepsfrøet", Bibelen fortalt fra Kasakhstan. , med den kasakhstanske kunstneren Nelly Bube. Utstillingen ble vist i forlengelse av lanseringen av den nye bibeloversettelsen, vandreutstilling arrangert av Bibelselskapet i 2012. Vist i bl.a. Kristiansand, Stavanger, Bergen og oslo. Sommeren 2017 i Karasjok kirke. Planlagt å ende som permanent utstilling i Karakhstan.. Nelly Bude maler ifølge katalogen i naivistisk tradisjon, og hennes utstrykk kalles "nomadenostalgi".  En finner også dialog med russisk ikontradisjon, der gull representerer Guds nærvær. 56 bilder i 70 x 70-format. Nelly Bube er født 18. juni 1949 i Karaganda, Kasakhstan, utdannet ved Gogol kunsthøgskole i Almaty, Kasakhstan, og ved Abai statlige pedagogiske institutt. Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering.
    Nelly_bube_karasjok_kirke.jpg
  • Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering. Karasjok kirke er en kirke konstruert i en kvadratisk form, fra 1974 i Karasjok kommune, Finnmark fylke.<br />
Byggverket er i tre og har 500 plasser. Arkitekt for kirken var Odd Østbye.
    karasjok_kirke_1974-3.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-5.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-2.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-3.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-6.jpg
  • kristus_nordlyskatedralen.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-2.jpg
  • I Narvik har visstnok den vakre Sjømannskirken nå blitt mer et kulturhus: Internasjonalt kultur- og velferdssenter i Narvik Stiftelsen Sjømannskirken.<br />
Tanken om ei sjømannskirke i Narvik ble født på 1930-tallet. Årsaken var den store trafikken av svenske sjøfolk til byen. Men så kom krigen. Planen ble tatt opp i 1946, og våren 1947 bestemte SKUT (Svenska Kyrkan i Utlandet) å atbeide for et tilbud til sjøfolk i Narvik. Først ble det ansatt en prest, Richard Södergren. Han skjønte at det trengtes et kirkerom.<br />
Kirka ble åpnet 3. september 1950 med prominente gjester som biskopen I Sør-Hålogaland, Wollert Krohn Hansen og den svenske erkebiskopen, Yngve Brillioth. I tillegg til biskopen talte også den nytilsatte sjømannspresten, Per Aksel Törneskog under høymessa i ei fullsatt kirke. At det var behov for kirka, er det liten tvil om. De første fire månedene var det 14000 besøkende og 5225 på gudstjenester. Andre religiøse tilstelninger samla mer enn 3000.<br />
Tross økt effektivisering og malmskiping, økte antallet sjøfolk fram til 1960-tallet, men så blir skipene effektivisert, får færre mannskap og mannskap fra andre land enn Sverige. På 1970-tallet legger det ene svenske rederiet ned, og I 1982 kom det ikke et eneste svensk skip til Narvik,<br />
I 1997 sa Svenska Kyrkan i Utlandet stopp. Målet var tilbud til sjøfolk, ikke til turister som hadde økt etterat mellomriksveien åpnet. At kirka også hadde grodd inn i folks bevissthet som et kulturlokale utenfor det rent kirkelige, var heller ikke SKUTs ansvar. Narvik kommune overtok bygget under løfte om at kirkerommet ikke skulle avvigsles og at der skulle opprettholdes tilbud til sjøfarende. Stiftelsen ”Sjømannskirken – Internasjonalt kultur- og velferdssenter” ble opprettet, med det Internasjonale transportarbeiderforbundet ITF og Sjøfartsdirektoratet pluss Narvik Kommune i styret.<br />
I 2002 ble bygget fredet av Riksantikvaren.<br />
I utgangspunktet bidro Narvik Kommune med 400.000 til den å
    narvik_sjomannskirken-2.jpg
  • Tesla ladestasjoner for el-biler. Tesla charging station for electric cars, Skibotn in Norway. Skibotn (finsk: Markkina, kvensk: Yykeänperä, nordsamisk: Ivgobahta),  tettsted i Storfjord kommune ved fjorden Lyngen i Troms.  512 innbyggere per 1. januar 2016, men regner man med nærmeste omegn blir tallet ca. 750. Kjent som et sentralt knutepunkt på Nordkalotten, og har en forhistorie som bygger på de tre stammers møte og de utfordringer som fulgte av det. Skibotn bedehuskapell blir brukt årlig av læstadianere som kommer på stemne til Skibotn, i tro til gammel tradisjon. Skibotn har lang historie som knutepunkt i Nordkalotten ettersom det ble avholdt årlige marked hvor det alle nordens folkeslag møttes for å forhandle og feste med hverandre. Under 2. verdenskrig var Skibotn den nordligste bygda som ikke ble brent av tyskerne, men heller brukt som et av flere ledd på veien til den tysk-russiske fronten i Finland. (W)
    tesla_skibotn_ladestasjon.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-7.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-19.jpg
  • dried_cod_filet_lamb.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-4.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-18.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-7.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-6.jpg
  • Great view from Kvænangsfjellet. E6 cross this mountain between Finnmark and Troms. E6 over Kvænangsfjellet er hovedferdselsåren mellom Troms og Finnmark.
    kvenangsfjellet (8).jpg
  • Great view from Kvænangsfjellet. E6 cross this mountain between Finnmark and Troms. E6 over Kvænangsfjellet er hovedferdselsåren mellom Troms og Finnmark.
    kvenangsfjellet (5).jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact