Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 37 images found }

Loading ()...

  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen. Som skriver: Lang og smal med skråstøtter, kledd med rødmalt vestlandspanel, ligger Kvernes stavkirke med vidt utsyn til fjord og fjell. Kvernes skrev seg inn i stavkirkehistorien da ny forskning i 2020 avdekket at kirkens byggeår er 1633, ikke slutten av 1300-tallet, slik den tidligere var datert. Det gjør Kvernes til noe helt spesielt: Landets eneste stavkirke bygget etter middelalderen. Fortidsminneforeningens eie siden 1896.<br />
<br />
Et vakkert kirkerom med minnetavle over byggherren. Kvernes viser at stavteknikken fortsatt var i bruk etter reformasjonen i 1537. Kirken ser ut til å være bygd som en helhet rundt 1631 - 33, og i flere byggeteknikker. Skipet og dåpsrommet er oppført i stavteknikk, mens koret er laftet. Sentralt i arbeidet med å reise kirken sto presten Anders Erichsen (f.1576 - d.1662), som også var sagbrukseier. I skipet henger en minnetavle over Erichsens bidrag til byggingen av kirken, datert 1633.<br />
<br />
Inn til akantusmalerier og skipsmodell. Når man går inn den enkle døråpningen, skåret ut i veggplanken, uten noen dekor, ser man inn på denne minnetavlen, innelukkede renessansebenker med fyllingsdører og dekorerte vanger. Blikket fester seg på det hengende kirkeskipet, en modell av fregatten Nordstjernen med 32 kanoner. Det lavloftede og langstrakte kirkerommet er særegent, og har vegger og himling dekorert med gule og grå akantusmalerier på rød bunn. Koråpningen har monogrammet til kong Kristian 6, og et 1600-talls krusifiks.<br />
<br />
Koret har som skipet dekorerte vegger og himling, men dekoren med draperier og scener fra Bibelen er dårligere bevart da den har blitt overmalt og senere delvis avdekket. Altertavlen er datert 1695, og har et alterskap fra senmiddelalder (1475-1510) som framstiller Maria med bar
    kvernes_stavkirke_m.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy, Møre og Romsdal.
    kvernes_stavkirke_averoy-11.jpg
  • Den nye og gamle Kvernes kirke står fortsatt sammen. Kvernes kirke, en langkirke fra 1893, Averøy kommune, Møre og Romsdal. Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Kirka er i tre og har 420 plasser. Står ved siden av Kvernes stavkirke, en middelalderkirke fra siste del av 1300-tallet.
    kvernes_kirker.jpg
  • Kvernes kirke, en langkirke fra 1893, Averøy kommune, Møre og Romsdal. Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Kirka er i tre og har 420 plasser. Står ved siden av Kvernes stavkirke, en middelalderkirke fra siste del av 1300-tallet.
    kvernes_kirke_nye.jpg
  • Hengelåsen på den gamle døra på Kvernes stavkirke. Kvernes er en av de yngste stavkirkene vi har, antatt bygd cirka åe 1300-tallet, og den er av møretypen. I 1725 solgte kongen kirken, og den var i privat eie frem til 1872, da sognet kjøpte den. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe mennesker som senere donerte hele kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-11.jpg
  • Kvernes kirke, en langkirke fra 1893, Averøy kommune, Møre og Romsdal. Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. <br />
Kirka er i tre og har 420 plasser. Står ved siden av Kvernes stavkirke, en middelalderkirke fra siste del av 1300-tallet.
    kvernes_stavkirke_m-6.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-4.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-5.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-2.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-8.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-10.jpg
  • Kvernes stavkirke, antatt bygd på siste halvdel av 1300-tallet, og er av den såkalte møretypen. Da kirken ble ombygd i 1633, ble inngangen flyttet fra skipets vestside til sørsiden. I 1725 solgte kongen kirken, og den var i privat eie frem til 1872, da sognet kjøpte den. I 1776 ble den igjen ombygd, og enda en gang i 1810 med en takrytter (tårn som blir båret av takkonstruksjonen).<br />
<br />
I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe mennesker som senere donerte hele kirken til Fortidsminneforeninge
    kvernes_stavkirke_m-7.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-3.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-12.jpg
  • Kvernes stavkirke, Averøy i Møre og Romsdal. Antatt bygd i siste halvdel av 1300-tallet. Ombygd i 1633. Solgt av kongen til sognet i 1725. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe som donerte kirken til Fortidsminneforeningen.
    kvernes_stavkirke_m-9.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-6.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-3.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-7.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-10.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-6.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-5.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-4.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-8.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-3.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-2.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-9.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-7.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-8.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-2.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-9.jpg
  • kvernes_stavkirke_averoy-4.jpg
  • Rødven stavkirke ligger i Rødven, en bygd i Rauma i Møre og Romsdal.<br />
Kirken er antatt bygd rundt 1300, men den eldste delen er fra 1100-tallet. Kirken har gjennomgått flere forandringer i tidens løp. Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1907 etter at et nytt kapell var reist like ved (Rødven kapell).<br />
<br />
Rødven stavkirke er av den såkalte Møre-typen. Den kjennetegnes av at kirkene har mellomstaver i ytterveggene og tverrgående bjelker som binder stavleiene sammen. Det er bare bevart to stavkirker av denne typen, Rødven stavkirke og Kvernes stavkirke. Disse kirkene har også utvendige skorder som bidrar til en avstivning av bygningskonstruksjonen. Rødven stavkirke er kledd med liggende panel og taket har takstein. Skipet og koret har samme bredde, omkring 6,4 m, men taket på koret er noe lavere enn på skipet. Koret ble reist på 1600-tallet. Opprinnelig var koret en del smalere. Under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. Dagens takrytter er fra tidlig 1700-tall.<br />
<br />
Under Håkon Christies arkeologisk utgravning i 1962 – 1963 ble det funnet merker etter jordgravne stolper fra en eldre stolpekirke på stedet. Senere ble det påvist spor av bosetning og graver fra jernalder og romertid nær kirken. I middelalderen var den først annekskirke til Veøy og avlastet denne ved å være kirke for folket omkring Rødvenfjorden. Kirkestedet ligger i dag lite sentralt ved ferdsel over land, men med reise sjøveien, som var det viktigste i middelaldern, var stedet sentralt for bygdene rundt. Kirkestedet er synlig fra båt eller fra andre siden av Rødvenfjorden. Kirkestedet nevens første gang i Trondhjems Reformats 1589. Kirkens nordportal har pilastre med romanske detaljer som Christie daterer til tidlig 1100-tall. Disse pilastrene og deler av veggene kan være fra en eldre kirke, mens den nåværende er datert til 1300-tallet. Det er også funnet mynter fra 1100-tallet. (Wiki) Rødven Stave Church (Norwegian: Rødven stavkyrkje) is
    stavkirke_rodven.jpg
  • Rødven stavkirke ligger i Rødven, en bygd i Rauma i Møre og Romsdal.<br />
Kirken er antatt bygd rundt 1300, men den eldste delen er fra 1100-tallet. Kirken har gjennomgått flere forandringer i tidens løp. Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1907 etter at et nytt kapell var reist like ved (Rødven kapell).<br />
<br />
Rødven stavkirke er av den såkalte Møre-typen. Den kjennetegnes av at kirkene har mellomstaver i ytterveggene og tverrgående bjelker som binder stavleiene sammen. Det er bare bevart to stavkirker av denne typen, Rødven stavkirke og Kvernes stavkirke. Disse kirkene har også utvendige skorder som bidrar til en avstivning av bygningskonstruksjonen. Rødven stavkirke er kledd med liggende panel og taket har takstein. Skipet og koret har samme bredde, omkring 6,4 m, men taket på koret er noe lavere enn på skipet. Koret ble reist på 1600-tallet. Opprinnelig var koret en del smalere. Under et kraftig uvær på 1690-tallet ble takrytteren helt ødelagt. Dagens takrytter er fra tidlig 1700-tall.<br />
<br />
Under Håkon Christies arkeologisk utgravning i 1962 – 1963 ble det funnet merker etter jordgravne stolper fra en eldre stolpekirke på stedet. Senere ble det påvist spor av bosetning og graver fra jernalder og romertid nær kirken. I middelalderen var den først annekskirke til Veøy og avlastet denne ved å være kirke for folket omkring Rødvenfjorden. Kirkestedet ligger i dag lite sentralt ved ferdsel over land, men med reise sjøveien, som var det viktigste i middelaldern, var stedet sentralt for bygdene rundt. Kirkestedet er synlig fra båt eller fra andre siden av Rødvenfjorden. Kirkestedet nevens første gang i Trondhjems Reformats 1589. Kirkens nordportal har pilastre med romanske detaljer som Christie daterer til tidlig 1100-tall. Disse pilastrene og deler av veggene kan være fra en eldre kirke, mens den nåværende er datert til 1300-tallet. Det er også funnet mynter fra 1100-tallet. (Wiki) Rødven Stave Church (Norwegian: Rødven stavkyrkje) is
    rodven_stavkirkev_selbustrand_kapell.jpg
  • Stangvik kirke (Stangvik kyrkje) er en langkirke fra 1896 i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Byggverket er i tre og har 570 plasser. Kirken fikk orgel i 1910 og dette ble skiftet ut i 1980. Den ble pusset opp i 1969. Kirken har god akustikk og gode instrumenter, og brukes derfor som konsertlokale. Blant annet har Juleoratoriet av J. S. Bach blitt fremført. Prestegården som ble gjenoppbygget etter den store brannen i 1783 er fortsatt i bruk og er en av de eldste på Nordmøre. Prestegården fikk nytt fjøs og låve i 1922 og hovedbygningen ble restaurert i 1930. Til 1704 hørte Halsa, Surnadal, Rindal og deler av Tingvoll og Sunndal til Stangvik prestegjeld. Trondhjems reformats 1589 nevner de seks kirkene i «Stangvigs Gjeld». Sognepresten hadde da ansvar for seks kirker i ett av landets største og rikeste kall. Surnadal ble eget prestegjeld i 1704, og på Øye i Surnadal hadde kapellanen egen prestegård fra 1600. På Søyset ved Kvanne heter et sted Kyrkjevollen og lokalt sagn forteller at det en gang sto en kirke der i nærheten av gravrøysene. I Aslak Bolts jordebok fra 1432 er Stangvik, Tingvoll, Kvernes og Sunndal nevnt som faste overnattingsplasser for biskopen og var trolig de fire sentrale kirkene på Nordmøre. Hans Hyldbakk antar at Stangvik lå sentralt til den gangen fjorden var den viktigste ferdselsveien. Kirkeveien kunne være lang og det ble ofte brukt egne kirkebåter med syv par årer og plass til opptil 30 personer. Kirken og prestegarden brant ned i 1783 etter lynnedslag og sterk vind. Prestegården besto i 1704 bl.a. av flere bolighus, låve, to fjøs, tre stabbur og naust. Kirken som brant var «meget gammel», bygget av «Staver og Stolper», hadde en del «rare og store Ornamenter» og hadde tre store klokker hvorav den største veide 400 kg og var vidgjeten. Alt brant opp, også kirkebøkene, og en person omkom. Gerhard Schøning besøk
    stangvik_kirke_nordmore.jpg
  • Stangvik kirke (Stangvik kyrkje) er en langkirke fra 1896 i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Byggverket er i tre og har 570 plasser. Kirken fikk orgel i 1910 og dette ble skiftet ut i 1980. Den ble pusset opp i 1969. Kirken har god akustikk og gode instrumenter, og brukes derfor som konsertlokale. Blant annet har Juleoratoriet av J. S. Bach blitt fremført. Prestegården som ble gjenoppbygget etter den store brannen i 1783 er fortsatt i bruk og er en av de eldste på Nordmøre. Prestegården fikk nytt fjøs og låve i 1922 og hovedbygningen ble restaurert i 1930. Til 1704 hørte Halsa, Surnadal, Rindal og deler av Tingvoll og Sunndal til Stangvik prestegjeld. Trondhjems reformats 1589 nevner de seks kirkene i «Stangvigs Gjeld». Sognepresten hadde da ansvar for seks kirker i ett av landets største og rikeste kall. Surnadal ble eget prestegjeld i 1704, og på Øye i Surnadal hadde kapellanen egen prestegård fra 1600. På Søyset ved Kvanne heter et sted Kyrkjevollen og lokalt sagn forteller at det en gang sto en kirke der i nærheten av gravrøysene. I Aslak Bolts jordebok fra 1432 er Stangvik, Tingvoll, Kvernes og Sunndal nevnt som faste overnattingsplasser for biskopen og var trolig de fire sentrale kirkene på Nordmøre. Hans Hyldbakk antar at Stangvik lå sentralt til den gangen fjorden var den viktigste ferdselsveien. Kirkeveien kunne være lang og det ble ofte brukt egne kirkebåter med syv par årer og plass til opptil 30 personer. Kirken og prestegarden brant ned i 1783 etter lynnedslag og sterk vind. Prestegården besto i 1704 bl.a. av flere bolighus, låve, to fjøs, tre stabbur og naust. Kirken som brant var «meget gammel», bygget av «Staver og Stolper», hadde en del «rare og store Ornamenter» og hadde tre store klokker hvorav den største veide 400 kg og var vidgjeten. Alt brant opp, også kirkebøkene, og en person omkom. Gerhard Schøning besøk
    stangvik_kirke_nordmore-2.jpg
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact