Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 842 images found }

Loading ()...

  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v-2.jpg
  • Sel kirke, en korskirke fra 1742 i Sel kommune i Innlandet. Kirken står på Selsverket i bunnen av Gudbrandsdalen. Ttrolig den tredje kirken i Sel. Ved det store kirkesalget på 1720-tallet var det bygdefolket selv som kjøpt kirken, «Romundgård kirke» ble den kalt da. Den gamle kirken var i dårlig stand og bygdefolket ville reise en ny. Kirken er bygget med 10x10 alen i alle deler: Korsmidten, korsarmer og vegger. I 1932 kom det igjen kirke i Nord-Sel etter at hovedkirken ble flyttet til Selsverket i 1742.<br />
Byggverket er i tømmer og har 250 plasser. I 1878 ble det satt opp nytt og særpreget gjerde av skiferheller innfelt i stolper av kleberstein. I Sel ble igangsatt store skiferbrudd fra rundt 1870. Da Gerhard Schønning besøkte Selsverket i 1775 noterte han at det var vanlig på utskårne trekors på gravene, men at det var blitt vanlig med utskårne gravminner av kleberstein. Akantusprydede gravstøtter av kleberstein ble vanlig i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet, skikken ble trolig innført av Jakob Klukstad og trolig videreført av Eistein Kjørn. I Vågå var det gode klebersteinsbrudd.<br />
Kirken er omtalt i Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. <br />
Bygget ble forsøkt påtent natt til 19. mars 2020. En somalisk statsborger ble dagen etter pågrepet og siktet i saken, og for brannen i Dombås kirke en måned tidligere. Siktede oppga som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen.  Altertavlen laget av Eistein Kjørn er rikt utskåret og malt, og laget på samme måte som tavlen i Lesja kirke. Dette er siste kjente verk etter Kjørn og har samme oppbygning som tavlen i Hegge kirke, men er langt rikere dekorert enn tavlen i Hegge. Kjørn laget også kongemonogrammet over kordøren og er noe enklere enn det Kjørn laget til Kvikne kirke. Altertavlen fikk ny maling i 1894. Døpefont, flere gamle bilder (det eldste fra 1677) og et gammelt røkelseskar ble flyttet med fra den forrige kirken. Døpefonten er
    sel_kirke_1742.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-5.jpg
  • Byneset kirke var valgkirke i 1814. "I denne kirken ble første runde av valgene til riksforsamlingen i 1814 gjennomført. Dette var Norges første nasjonal valg." Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar a
    byneset_kirke_valgkirke.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-9.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-8.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-4.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-6.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-3.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-7.jpg
  • Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar av noe slag. Nord og østveggen fikk nok sine kalkmalerier på 1500-tallet, men de ble snart overkalket og glemt. Men utsmykningsbølgen som nådde Trøndelag i 1640
    byneset_kirke_trondheim.jpg
  • Byneset kirke, St. Mikhaelskirken, ble bygd ferdig under erkebiskop Eystein (1161-1188). Det er en steinkirke i rundbuestil, en a de eldste i landet. Den kan ha blitt innviet før 1188, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England, etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året. Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et «Kvite-Krist» senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet. Med stor begeistring bygget folk ut i Europa sine gudshus på 1100- tallet. Navnet på kirken: ST. Michaelskirken, kan ha gitt seg helt naturlig. «Det var især erkeengelen Michael, som synes å ha fått til oppdrag å avløse den gamle naturdyrkelse, hvorfor og flere grottekirker er viet ham.» (Harry Fett). Michaels dag (Mikkelsmesse 29. sept.) var en av de store dager i den gamle kirke. Den ble feiret som alle englers dag, og særlig skulle en minnes den seirende kirke. Byneskirkens innvielsesdag og dens årlige festdag må ha vært 29. sept., som også var erkeengelens helgendag. <br />
Den første skriftelige nedslag en kjenner om St. Michaelskirken på Stein er fra 1252. Etter at kanniken Sørle det året var utvalgt til erkebiskop, forordnet han at kannikene ved Domkirken eller Domkapitlet i Nidaros skulle ha felles bordhold, og som inntekt for dette «Communet» ga han bl.a. bispetiende fra Byneskirken. Inntil ca. midten av 1600-tallet sto Byneskirken med sine sterke steinmurer uten inventar av noe slag. Nord og østveggen fikk nok sine kalkmalerier på 1500-tallet, men de ble snart overkalket og glemt. Men utsmykningsbølgen som nådde Trøndelag i 1640
    byneset_kirke_trondheim.jpg
  • Jesus og lammet, utsmykning av prekestolen, Markabygda kirke.  Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Et av de kjæreste og mest kjente bildene Jesus bruker om seg selv, er bildet med sauene og hyrden. Mennesket er som lammet eller sauen, mens Jesus som den gode hyrde bærer oss. Og, nettopp denne bildebruken fungerte godt i Jesu samtid. Så godt som alle kjente til jordbruk og dyrehold. Sauer var en normal del av samfunnslivet. Derfor kommuniserte slike lignelser ypperlig. I kapittel 10 hos Johannes snakker Jesus om sauer og hyrden, om døren inn til sauene samt om vaktmenn, leiekarer og røvere. Selv maler han ut og forklarer dette bildet ved å si at han selv både er døren inn til sauene, men også den gode hyrde.<br />
<br />
«11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. 16 Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. 17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. 18 Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.» (Johannes 10,11-18). To ganger i dette tekstavsnittet bruker Jesus uttrykket: «Jeg er den gode hyrde». (v.11 og 14). Han sammenlikner seg selv med gjeteren, hyrden.
    markabygda_kirke_1887_trond-2.jpg
  • Ekne kirke er en langkirke fra 1893 i Levanger kommune i Nord-Trøndelag.<br />
Byggverket er i tømmer og har 220 plasser. Arkitekt var O.M.Gunter Hommelvik. Kirken tilhører Nidaros bispedømme.
    ekne_kirke_1893_trondelag-2.jpg
  • Ekne kirke er en langkirke fra 1893 i Levanger kommune i Nord-Trøndelag.<br />
Byggverket er i tømmer og har 220 plasser. Arkitekt var O.M.Gunter Hommelvik. Kirken tilhører Nidaros bispedømme.
    ekne_kirke_1893_trondelag.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond-5.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond-4.jpg
  • Markabygda ligger sørøst for Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester Ole Andresen i 1887. Det er en laftet langkirke med 170 sitteplasser. Den ligger like sør for det sentrale veikrysset i bygda, på østsiden av fylkesvei 6868. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omkranset av to små sakristier.<br />
Innvendig gir søylerader kirkerommet et treskipet preg. Koret åpner seg mot skipet i praktisk talt sin fulle bredde, men stikker ørlite ut og avskjermer øvre del av koret noe. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Det er orgelgalleri i vest.<br />
Altertavlen med korsfestelsesbildet ifølge kirkeleksikonet er laget av Annar Eggen og Konrad og Sigurd Hjelmstadbakk i 1937. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Kirken sies å ha to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1887 og et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1966.
    markabygda_kirke_1887_trond-3.jpg
  • Inskripsjonen på korets østvegg forteller at den hellige Maria eier kirken og at Bjørn Sigvardsson «gjorde» den. En gammelnorsk innskrift på korhjørnet forteller om kirkens tilblivelse:<br />
<br />
«Hin helga Maria á mik – Biorn Siguarsson gerðe mik»<br />
«Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg»<br />
<br />
Trolig var Bjørn Sigvardsson en rik mann som finansierte arbeidet, selv om han ikke er kjent fra andre kilder. Han kan også ha vært kirkens byggmester. Slike innskrifter er meget uvanlige på norske middelalderbyggverk.  De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle
    var_frue_trondhe-7.jpg
  • Inskripsjonen på korets østvegg forteller at den hellige Maria eier kirken og at Bjørn Sigvardsson «gjorde» den. En gammelnorsk innskrift på korhjørnet forteller om kirkens tilblivelse:<br />
<br />
«Hin helga Maria á mik – Biorn Siguarsson gerðe mik»<br />
«Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg»<br />
<br />
Trolig var Bjørn Sigvardsson en rik mann som finansierte arbeidet, selv om han ikke er kjent fra andre kilder. Han kan også ha vært kirkens byggmester. Slike innskrifter er meget uvanlige på norske middelalderbyggverk.  De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle
    var_frue_trondhe-6.jpg
  • De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle rives og brukes til reparasjon av Nidarosdomen, og dette ble Korskirkens endelikt. Vår Frue kirke er således den eneste sognekirken som har overlevd fra middelalderens Trondheim.<br />
<br />
Da Korskirken ble revet, ble Nidarosdomen redusert til sognekirke. Sogneinndelingen ble noe kunstig, idet bysentrum lå nord for både Vår Frue kirke og Nidarosdomen. Vår Frue kirke ble dermed liggende inne i sognet til Nidarosdomen, og nordsiden av Vår Frue kirke ble nå hovedsiden av kirken. Knivingen om ressurser med Nidarosdomen har siden preget Vår F
    var_frue_trondhe-9.jpg
  • De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle rives og brukes til reparasjon av Nidarosdomen, og dette ble Korskirkens endelikt. Vår Frue kirke er således den eneste sognekirken som har overlevd fra middelalderens Trondheim.<br />
<br />
Da Korskirken ble revet, ble Nidarosdomen redusert til sognekirke. Sogneinndelingen ble noe kunstig, idet bysentrum lå nord for både Vår Frue kirke og Nidarosdomen. Vår Frue kirke ble dermed liggende inne i sognet til Nidarosdomen, og nordsiden av Vår Frue kirke ble nå hovedsiden av kirken. Knivingen om ressurser med Nidarosdomen har siden preget Vår F
    var_frue_trondhe-8.jpg
  • De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle rives og brukes til reparasjon av Nidarosdomen, og dette ble Korskirkens endelikt. Vår Frue kirke er således den eneste sognekirken som har overlevd fra middelalderens Trondheim.<br />
<br />
Da Korskirken ble revet, ble Nidarosdomen redusert til sognekirke. Sogneinndelingen ble noe kunstig, idet bysentrum lå nord for både Vår Frue kirke og Nidarosdomen. Vår Frue kirke ble dermed liggende inne i sognet til Nidarosdomen, og nordsiden av Vår Frue kirke ble nå hovedsiden av kirken. Knivingen om ressurser med Nidarosdomen har siden preget Vår F
    var_frue_trondhe.jpg
  • Donorene til restaureringsarbeidet til 800-årsjubileet i november 2007. Bl.a. Adolf Øiens fond, Adresseavisen, NTNU, Riksantikvaren, Sparebank 1 Midt-Norge, Trondheim kommune og Trondheim Havn, Sanitetsforeningen og Håkon Bleken. De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.<br />
<br />
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle rives og brukes til reparasjon av Nidarosdomen, og dette ble Korskirkens endelikt. Vår Frue kirke er således den eneste sognekirken som har overlevd fra middelalderens Trondheim.<br />
<br />
Da Korskirken ble revet, ble Nidarosdomen redusert til sognekirke. Sogneinndelingen ble noe kunstig, idet bysentrum lå nord for
    var_frue_trondhe-10.jpg
  • "Velsignet skal du være i din Indgang og Velsignet skal du være i din Udgang! 5 Mos. 28.6" <br />
Står det over den indre inngangen i Vår Frue kirke. Dvs. den store åpningen mellom tårnhallen og skipet.<br />
<br />
Denne ble i 1906 dekket med en vegg i nyrokokko, flankert av to legemsstore og uvanlig yppige kvinnefigurer, som representerer dydene Caritas (kjærligheten) og Spes (håpet), som forøvrig også er representert på altertavlen i en noe annen påkledning. Figurene er laget av en begavet, men ukjent kunstner på slutten av 1700-tallet, og var opprinnelig plassert ved Thomas Angells gravmonument i Nidarosdomen. <br />
<br />
Inne i tårnfoten kan fortsatt Christian Vs monogram og årstallet 1686 ses på den gamle vestveggen, over nyrokokkoveggen som ble satt opp i 1906. (dvs rett over og utenfor bildekanten)  De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim<br />
<br />
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gje
    var_frue_trondhe-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-2.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-3.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-3.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v-4.jpg
  • Pride-bildet av Jesus til venstre for altertavlen er laget av kunstneren Sverre Bjertnæs.<br />
<br />
Tittel: Rainbow Crucifixion, 2003. Bjertnæs i har i senere år bl.a. samarbeidet med den kontroversielle kunstneren Bjarne Melgaard, kontroversiell fordi han bl.a. har estitisert pedofili. Han har bl.a. brukt bilder fra magasinet NAMBLA (North American Man/Boy Love Association) utgitt av en interesseorganisasjon for pedofile, som underlag for egne bilder. Den gamle altertavlen i Vår Frue kirke skal være Norges største, og den ble laget i Trondheim 1742-44 for plassering i oktogonen i Nidarosdomen. Snekkerarbeidene ble utført av Heinrich Kühnemann, en innvandret snekkermester fra Arkhangelsk. S. Erichsøn dreide de store søylene, Jonas Granberg fra Jämtland skar billedfigurene, og Johan Nicolai Schavenius malte tavlen og billedfeltene. Etter ca. 90 år i oktogonen var den fargesterke tavlen gått helt av moten, og den ble i 1837 demontert og erstattet av en kopi av Bertel Thorvaldsens Kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Nidarosdomen donerte altertavlen til Vår Frue kirke i bytte mot to lysestaker, og siden oktober 1837 har den stått oppstilt i kirken.<br />
<br />
Altertavlen er et pompøst barokkverk i datidens populære jesuitterstil, og etterligner steinformer i tre. Altertavlen er formet som en portal rundt en stamme av tre sentraltema – nederst et lite maleri av nattverden, så midt i portalen et maleri av den korsfestede Kristus, og helt øverst en skulptur av den triumferende Kristus. Portalen er flankert av bibelpersoner og kardinaldyder. Nederst står Moses med lovtavlene og Aron med røkelseskar, flankert av hhv. Fides (troen) med alterkalk og Caritas (kjærligheten) med et barn på armen og ved foten. Over portalen finner vi til venstre Pietas (fromheten) som bærer et lam, og til høyre Spes (håpet) med et anker. Rett over portalen stråler Guds øye, flankert av to gammeltestamentlige profeter, som holder et blomstergirlander båret av to engler som hyll
    var_frue_trondhe-5.jpg
  • Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirkes østre halvdel er oppført på slutten av 1100-tallet. Kirkens grunnstein har en innskrift som i oversettelse lyder: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kirkeskipet har stor bredde, og dette kan indikere at den har hatt tre skip i middelalderen. Koret har også stor bredde.<br />
<br />
Kirken ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708, men murverket var solid og den ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken ble gjenoppført med nytt tak over en innvendig tønnehvelving.<br />
<br />
Kirkens vestre halvdel ble oppført på 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Det hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger, og uret fungerer som byens ur. Øverst i tårnet finnes rommet som byens brannvakt benyttet til 1937. Her holdt det sivile luftvern vakt under andre verdenskrig. I tårnet henger tre store, og to små kirkeklokker. Den ene slår hvert kvarter på dagtid. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007. I 2007 ble Vår Frue kirke tatt i bruk av Kirkens bymisjon som en åpen sentrumskirke og varmestue. Ki
    var_frue_trh_v.jpg
  • Pride-bildet av Jesus til venstre for altertavlen er laget av kunstneren Sverre Bjertnæs.<br />
<br />
Tittel: Rainbow Crucifixion, 2003. Bjertnæs i har i senere år bl.a. samarbeidet med den kontroversielle kunstneren Bjarne Melgaard, kontroversiell fordi han bl.a. har estitisert pedofili. Han har bl.a. brukt bilder fra magasinet NAMBLA (North American Man/Boy Love Association) utgitt av en interesseorganisasjon for pedofile, som underlag for egne bilder. Den gamle altertavlen i Vår Frue kirke skal være Norges største, og den ble laget i Trondheim 1742-44 for plassering i oktogonen i Nidarosdomen. Snekkerarbeidene ble utført av Heinrich Kühnemann, en innvandret snekkermester fra Arkhangelsk. S. Erichsøn dreide de store søylene, Jonas Granberg fra Jämtland skar billedfigurene, og Johan Nicolai Schavenius malte tavlen og billedfeltene. Etter ca. 90 år i oktogonen var den fargesterke tavlen gått helt av moten, og den ble i 1837 demontert og erstattet av en kopi av Bertel Thorvaldsens Kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Nidarosdomen donerte altertavlen til Vår Frue kirke i bytte mot to lysestaker, og siden oktober 1837 har den stått oppstilt i kirken.<br />
<br />
Altertavlen er et pompøst barokkverk i datidens populære jesuitterstil, og etterligner steinformer i tre. Altertavlen er formet som en portal rundt en stamme av tre sentraltema – nederst et lite maleri av nattverden, så midt i portalen et maleri av den korsfestede Kristus, og helt øverst en skulptur av den triumferende Kristus. Portalen er flankert av bibelpersoner og kardinaldyder. Nederst står Moses med lovtavlene og Aron med røkelseskar, flankert av hhv. Fides (troen) med alterkalk og Caritas (kjærligheten) med et barn på armen og ved foten. Over portalen finner vi til venstre Pietas (fromheten) som bærer et lam, og til høyre Spes (håpet) med et anker. Rett over portalen stråler Guds øye, flankert av to gammeltestamentlige profeter, som holder et blomstergirlander båret av to engler som hyll
    var_frue_trondhe-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-4.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset-2.jpg
  • Den gamle altertavlen i Vår Frue kirke i Trondheim har fått konkurranse av Pride-krusifiks av Jesus, malt av kunstneren Sverre Bjertnæs.<br />
(Rainbow Crucifixion, 2003). Den gamle altertavlen fra ca 1743 skal være Norges største. Vår Frue er en middelalderkirke som benyttes av Kirkens Bymisjon. Foto: Bente Haarstad.
    var_frue_trondhe-4.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-5.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-7.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu-6.jpg
  • Sommeren 2022 vaiet Pride-flagget utenfor. Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal
    stiklestad_pride.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. Stiklestad Church (Norwegian: Stiklestad kirke) is a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county, Norway.
    stiklestad_portal.jpg
  • Motivet på altertavlen er «Sverdet og liljen», utført av maleren Alf Rolfsen (1930). Koret er for øvrig dekorert med flere fresker av samme kunstner. Døpefonten er fra 1300-tallet, med skål av kleberstein og fot av marmor. Prekestolen er i tre, utført av Karl Grindberg i 1930. (SNL) Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, ifølge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige
    stiklestad_interior-3.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-8.jpg
  • Den korsfestede Jesus som fiskeslo: Stian Tjernsmo, print; JC Who Is This Guy? "For meg henger fotografi sammen med språk, harmoni, lyd og den usynlige verdenen. Jeg jobber personlig, intuitivt og lekent, og jeg leter etter, samler og komponerer et visuelt språk i stil med dokumentarfotografi. Før jeg oppdaget fotgrafering, jobbet jeg med mote. Fotografering passer meg godt, på grunn av min raske energi og mitt behov for visuell harmonisk tilfredsstillelse. Jeg iscenesetter meg selv, omgivelsene mine og bildene mine ved alternativ etterproduksjon og videocollager. Dette bildet er fra mitt særdeles personlige prosjekt. Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-9.jpg
  • Dombås kirke en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein. "Taket og tårnet er også tekt med skifter. Dombås kyrkje har et interiør med mange særegne detaljer. Altertavla er måla av Greta Thiis. Preikestolen er måla av arkitekten selv, Magnus Poulsen. Kyrkja har (hadde) eit 20 stemmers, nytt orgel fra 2018. Kirken er listeført hos Riksantikvaren som kulturminne. Erik Langdalen er arkitekt for gjenoppbygningen. Dombås kirke ble påtent og fikk store brannskader 20.02.2020. I juli 2021 pågår fortsatt sanerings- og restaureringsarbeidet. Og kirken er stengt for gudstjenester og kirkelige handlinger." (info ved kirken) <br />
<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip) Document 19.08.2020: Somalieren «Abdul» (28) møter i dag for Nord-Gudbrandsdal tingrett, tiltalt for grovt skadeverk etter å ha satt fyr på den verneverdige korskirken på Dombås.<br />
<br />
Kirken fikk omfattende skader, taksert til minst 20 millioner kroner ifølge tiltalen. 28-åringen, som vi har valgt å kalle «Abdul», må også svare for å ha forsøkt å tenne på Sel kirke.<br />
<br />
28-åringen er somalisk statsborger. Politiet har tidligere nektet å opplyse Document om hans asylstatus, og henvist til at den er taushetsbelagt. Document avslørte i mars at Abdul hadde et hevnmotiv, knyttet til koranbrenningen i Kristiansand:<br />
<br />
«Han har oppgitt som grunn til handlingene at han var sint og forbannet fordi en norsk mann har satt fyr på koranen, uten at politiet har gjort noe med det», het
    dombas_kirke_juni2021.jpg
  • Nord-Sel kirke er en langkirke fra 1932 i Sel kommune, Innlandet fylke.<br />
<br />
Byggverket er i tømmer og har 120 plasser inne. Altertavlen er fra gammelkirken som stod på nabogården Romundgard, og merket med året 1681. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu (1870–1943), en treskjærer fra Lesja. Døpefonten er i kleberstein fra byggeåret. Orgelet kommer fra Snertingdal, fabrikantens navn Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.<br />
Utenfor er det gravplass, blant annet med en gravlund for trettien britiske soldater som døde under Slaget om Otta den 28. april 1940. En statue av Kristin Lavransdatter ble i 1982 oppført her, laget av Kari Rolfsen. (Wikip) Nord-Sel kirke er en liten langkirke med takrytter over vestgavlen, oppført i upanelt laft, etter tegninger av byggmester Knut Villa. Kirken er godt bevart utvendig, bortsett fra tilbygg ved østende fra slutten av 1950-tallet. <br />
Interiøret er godt bevart fra byggetiden med umalte vegger og himling. Det meste av inventaret er fra byggetiden, bortsett fra altertavlen. Den er fra 1681 men ble pusset opp i 1932. Tavlen er i tre etasjer med nattverden malt av Henning Munch nederst. Over nattverden er det i hovedfeltet et utskåret krusifiks, flankert av Mose og Aron mellom søylepar. Øverste etasje er Oppstandelsen flankert av de fire evangelistene. På toppen av tavlen står den seirende Kristus, Salvador Mundi. Prekestolen er dekorert av Ragnvald Einbu.<br />
<br />
Kilde: Nord-Sel kirke 1932-2007 Den hvitmalte Sel kirke, lenger sør i bygda, fra 1742, ble i 2020 påtent av en asylsøker fra Somalia, som var sint på ytringer med koranbrenning. Han lyktes ikke å brenne ned Sel kirke, men verneverdige Dombås kirke ble også påtent av ham, og påført skader for minst 20 millioner kr. Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre i Innlandet fylke. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. Kirken er murt av permisk sandstein fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.
    nord_sel_kirke.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673-4.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673-6.jpg
  • Leinstrand kirke er en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Originalen er i Vor Frue kirke i K�
    leinstrand_kirke_1673-5.jpg
  • Domus Domini, Herrens Hus, står det over inngangsdøre til Leinstrand kirke, en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo ette
    leinstrand_kirke_1673-3.jpg
  • Domus Domini, Herrens Hus, står det over inngangsdøre til Leinstrand kirke, en langkirke fra 1673, på Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo ette
    leinstrand_kirke_1673-2.jpg
  • Dombås kirke er en korskirke fra 1939 i Dovre kommune i Innlandet fylke. Kirken har 260 plasser. Den er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. <br />
Kirken er murt av permisk sandstein (sparagmitt) fra Gudbrandsdalen, lokalt kalt Jøndalsstein.<br />
Altertavlen viser den tronende Kristus og ti små bilder fra Kristi liv.<br />
Kirken fikk store skader etter brann som ble påtent natt til 20. februar 2020. Skadene anslås til en verdi av rundt 20 millioner kroner. I mars 2020 ble en somalisk statsborger siktet for brannstiftelse på Dombås og forsøk på brannstiftelse i Sel kirke 20. mars. Den siktede har oppgitt som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. (Wikip)
    dombas_kirke_juni2021-2.jpg
  • Gravstein på kirkegården til Stemshaug kirke i Aure på Nord-Møre. På gravminnet står det: "Her hviler to sovjetiske soldater omkommet i tysk fangenskap. Stalag 11B 104 109, og Stalag 11B 104 159." Den norske kirke og hører til Stemshaug sokn, Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Kirken ble innviet 9. desember 1908 og er en langkirke av reisverk, bygd i stavkirkestil. Dragehoder er et utsmykningselement som har blitt hyppig brukt i både eksteriør og interiør. De kan blant annet synes på taket som takutstikk og på møblement inne i kirken. Arkitekten som utarbeidet tegningene var Hans Jacob Sparre. Stemshaug kirke har 288 sitteplasser. På en haug på kirkens nordlige side står en bauta over to falne sambygdinger, Lars Lesund og Hermann Aarvåg. Begge døde i april 1940 og ofret sitt liv under frihetskampen for Norge, under andre verdenskrig. Her ligger også gravminne over russiske soldater. Stemshaug Church, a parish church of the Church of Norway in Aure Municipality in Møre og Romsdal county, Norway. Located in the village of Stemshaug. It is the church for the Stemshaug parish which is part of the Ytre Nordmøre prosti (deanery) in the Diocese of Møre. The red, wooden church was built in a long church design in 1908 by the architect Hans Jakob Sparre. The architect used a dragestil design for the church. The church seats about 300 people. (Wikip.)
    stemshaug_kirke_aure08-2.jpg
  • "Deg være ære", står det på dette korset ved For kirke i Stod sokn i Nord-Innherad prosti. Kirken er bygget i mur og ble oppført i 1846. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Linstow type. 2019: Takarbeidet er fullført og nå gjenstår malerarbeid og nedvasking. I samråd med kirkevergen i Steinkjer har Stod menighetsråd besluttet at For kirke åpnes midlertidig til og med konfirmasjonen (19. mai)<br />
Etter dette stenges kirken igjen for maling av tak. Kirkesøk.net: Om kirkebygg på 1800-tallet: Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. <br />
Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljeleme
    for_kirke_steinkjer-3.jpg
  • For kyrkje, ligger i Stod sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1846. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Linstow type. 2019: Takarbeidet er fullført og nå gjenstår malerarbeid og nedvasking. I samråd med kirkevergen i Steinkjer har Stod menighetsråd besluttet at For kirke åpnes midlertidig til og med konfirmasjonen (19. mai)<br />
Etter dette stenges kirken igjen for maling av tak. Kirkesøk.net: Om kirkebygg på 1800-tallet: Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. <br />
Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitser
    for_kirke_steinkjer.jpg
  • For kyrkje, ligger i Stod sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1846. Kirken har langplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Linstow type. 2019: Takarbeidet er fullført og nå gjenstår malerarbeid og nedvasking. I samråd med kirkevergen i Steinkjer har Stod menighetsråd besluttet at For kirke åpnes midlertidig til og med konfirmasjonen (19. mai)<br />
Etter dette stenges kirken igjen for maling av tak. Kirkesøk.net: Om kirkebygg på 1800-tallet: Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. <br />
Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver. Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle. For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitser
    for_kirke_steinkjer-2.jpg
  • snasa_kirke_1200_tallet.jpg
  • Grytten kirke, Veblungsnes, Møre og Romsdal. Rauma kommune. Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Trekirke bygd i 1829 med en åttekantet form og Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen som forbilde. Selv om sistnevnte er en steinkirke. Krigskirkegård, Commonweatlh War Graves.
    grytten_kirke_1829_rauma.jpg
  • Gammelt bilde av Lademoen kirke, foto fra 1907. Henger i kontorene til Kirkelig Fellesråd, gravferdsforvaltningen i Trondheim.
    lademoen_kirke_1907.jpg
  • Stiklestad kirke sett fra Olavshaugen. Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. <br />
Olavshaugen, et par hundre meter øst for Stiklestad kirke, er et av Norges eldste og viktigste minnesteder. Gjennom historien har en rekke ulike monumenter prydet haugen. <br />
Olavshaugens historie begynte ifølge tradisjonen natt til 30.juli 1030 med et treskur som fungerte som gjemmested for Olav Haraldssons lik. Her skal det berømte mirakelet med den blinde mannen som fikk synet tilbake etter å ha rørt kongens blod ha skjedd. <br />
Det første monumentet vi kjenner til på haugen var av tre med et jernkors på toppen.  Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med den såkalte Lemfortstøtten reist av oberst Johan von Lemfort. I forbindelse med utskiftningen ble det sagt at det hadde stått et kors til minne om Olav på stedet ”i mange hundrede Aar”. Det kan derfor ha vært et minnesmerke på Olavshaugen allerede i middelalderen <br />
Det nåværende monumentet, kjent som Olavsstøtten, ble reist i 1807 av stiftamtmann Fredrik Adler. Frem til 1880-tallet sto denne og Lemfortstøtten side ved side. Den eldste støtten forfalt imidlertid stadig mer og ble tilslutt fjernet. I 1856 tok Fortidsminneforeningen over ansvaret for Olavsstøtten og i 1879 kjøpte de også grunnen den står på. Foreningen eier fortsatt Olavshaugen. <br />
På 1930- og 1940-tallet fikk Nasjonal Samlings sterke tilknytning til olavsarven og Stiklestad dramatiske konsekvenser. Til Olsok 1944 fikk Olavshaugen et nytt monument tegnet av Wilhelm Rassmusen. Ved krigens slutt ble monumentet ødelagt. Unntaket var en ni meter høy bauta som ble veltet i en grøft på stedet og tildekket. Til Olsok 1945 var den gamle Olavsstøtten tilbake på haugen. <br />
Historien om Olavshaugen er samtidig mye mer enn de ulike monumentene. Generasjon etter generasjon har oppsøkt haugen for å minnes helgenkongen. Ofte har de også benyttet Olavshaugen som en arena for å bruke olavshist
    stiklestad_kirke_olavshaug.jpg
  • Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Stiklestad Church a parish church of the Church of Norway in Verdal municipality in Trøndelag county,  The church under went restoration to coincide with the St Olaf Jubilee (Olavsjubileet) of 1930. Stiklestad Church is the namesake of the Stiklestad United Lutheran Church in Minnesota, United States, established by Norwegian emigrants in 1897. (Wiki)
    stiklestad_kirke_gr.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Kirken ca 838 år i 2021.  Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene. Selbu kirke er en langkirke fra opprinnelig 1150 i Selbu kommune, Trøndelag. Wiki: The earliest existing historical records of the church date back to the year 1409, but the church was not new that year. The old stone church was likely built around the year 1150. It was originally built as a single-nave long church with narrower choir with a lower roof line in the southeast. It is believed that the choir was built first, around the mid-12th century while the nave was completed afterwards. Dendrochronological analyses of the roof structure in the nave show that the timber for this was cut in 1176-1177. The stone for the church structure is converted sandstone.<br />
<br />
The large tower on the west end also houses the entry porch for the church. This tower was likely free-standing when it was originally built, possibly around the 1280s. The tower bell is dated to the year 1283. Later, the nave was extended further west so that the tower is now attached to the nave.<br />
<br />
The baroque altarpiece is from 1656 and was carved by Trøndelag-based artist and craftsman Johan Johansen (Johan bilthugger) and painted by Johan Hanssønn (kontrafeier).  Den eldste delen av kirken er fra 1100-tallet og romansk. Tårnet fra 1200-tallet var opprinnelig frittstående. Det har spissbue som etteraper gotisk stil, men som ikke har gotisk bærefunksjon. Kirken ble på 1800-tallet betydelig utbygd i to omganger. Det som sannsynligvis var den originale inngangsportalen fra 1100-tallet, er fremdeles synlig fra kapellet i tårnfoten. Én original vindusåpning er bevart over dagens våpenhus. Restaurer
    selbukirke_1150_biskopfinnset.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Kirken ca 838 år i 2021.  Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene. Selbu kirke er en langkirke fra opprinnelig 1150 i Selbu kommune, Trøndelag. Wiki: The earliest existing historical records of the church date back to the year 1409, but the church was not new that year. The old stone church was likely built around the year 1150. It was originally built as a single-nave long church with narrower choir with a lower roof line in the southeast. It is believed that the choir was built first, around the mid-12th century while the nave was completed afterwards. Dendrochronological analyses of the roof structure in the nave show that the timber for this was cut in 1176-1177. The stone for the church structure is converted sandstone.<br />
<br />
The large tower on the west end also houses the entry porch for the church. This tower was likely free-standing when it was originally built, possibly around the 1280s. The tower bell is dated to the year 1283. Later, the nave was extended further west so that the tower is now attached to the nave.<br />
<br />
The baroque altarpiece is from 1656 and was carved by Trøndelag-based artist and craftsman Johan Johansen (Johan bilthugger) and painted by Johan Hanssønn (kontrafeier).  Den eldste delen av kirken er fra 1100-tallet og romansk. Tårnet fra 1200-tallet var opprinnelig frittstående. Det har spissbue som etteraper gotisk stil, men som ikke har gotisk bærefunksjon. Kirken ble på 1800-tallet betydelig utbygd i to omganger. Det som sannsynligvis var den originale inngangsportalen fra 1100-tallet, er fremdeles synlig fra kapellet i tårnfoten. Én original vindusåpning er bevart over dagens våpenhus. Restaurer
    selbukirke_1150_biskopfinnset.jpg
  • Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen, bygget ca. 1220. Menighetskirke tilhørende Den norske kirke, Hamar bispedømme. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Kirken er av Borgundtypen, og står fortsatt på opprinnelig plass med bevart stavkonstruksjon. Kirken har en utskåret inngangsportal i dragestil. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Innlandet fylke, ca. 60 km nord for Lillehammer.<br />
<br />
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu prestegård og Gildesvolden. Forfatteren Ivar Kleven skrev ned en historie om klokkene i stavkirka.[1] Han forteller at på 1700-tallet ble det født to siamesiske søstre på gården Vestad. Selv om de var sammenvokste, var de friske og kvikke. Den ene av dem ble alvorlig syk, og foreldrene ble redde for at hun ville dø. De lovde da at dersom hun ble frisk igjen og søstrene fikk dø samtidig, at de skulle gi to klokker til kirken.<br />
<br />
Det gikk bra med jenta som var syk, og foreldrene hennes holdt det de lovde. I det som kalles Blæsterdalen ovenfor Dalbakk ble det støpt to kirkeklokker. Ryktet gikk om at det var sølv i malmen de var støpt av for det var slik en sterk klang i klokkene. Folk i bygda ble glad i klokkene som låt så fint. <br />
Ryktet om klokkene nådde Christiania og det ble bestemt at den ene av klokkene skulle sendes dit for å bli brukt i en av kirkene der. <br />
Det ble sledeføre på Kongsvegen og fast is på Mjøsa, og den ene av de to klokkene ble sendt sørover. Ute på Mjøsisen merket kjørekarene at isen begynte å gi seg. Da tenkte de at det var feil å skille klokkene og at det var grunnen til at isen brast under dem. <br />
Hestene ble snudd og de drog nordover igjen i bygda med klokka, men etter en stund ble de tvilrådige igjen og mente at dette ville de skjemmes over. På nytt snudde de og dro sørover mot Mjøsa. Ute på Mjøsa brast isen og kirkeklokka sank til bunnen. <br />
Senere på våren bestemte de seg for å fors�
    ringebu_stavkirke-19.jpg
  • Kirkegården ved Leinstrand kirke, en langkirke fra 1673, på Leinstrand, Byneset i Trondheim i Trøndelag. Restaurert 1784 og 1964.  Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672–73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Kirkebygg, bygningshistorie<br />
Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783–84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, i 1905 og i 1963–64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963–64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. <br />
Som antydet har det vært gjort endringer gjennom tidene. Vi skal ikke gjennomgå alle detaljer her, men nevner at vinduene i 1874 ble skiftet ut med spissgavlede vinduer, mens noen av de gamle vinduene ble stuet bort. Den gamle altertavlen ble tatt ned i 1885 og erstattet med en kristusstatue skåret av Ole Laulo etter Bertel Thorvaldsen. (Original
    leinstrand_kirkegard.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    per_prest_kvalvaag.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    nattverd_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    konfirmanter_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    selbu_gospelkor.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_herborg_finnset-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-3.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-4.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_finnset_selbustrikk-2.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    fotosession_selbu.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    biskop_finnset_selbustrikk.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-5.jpg
  • Festgudstjeneste med innvielse av nye kirketekstiler, Selbu kirke 16. desember 2018. Dvs. messehagler, stolaer mm. i liturgiske farger og med mønstre inspirert av den rike selbustrikkingen i selbuvott-bygda. Både biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme, prost Jon Henrik Gulbrandsen, og prestene Dagfinn Slundgård og Per Kvalvaag deltok, og tok i bruk de nye kirketekstilene.
    kirketekstiler_selbu-6.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-23.jpg
  • Gyrid Gunnes er ordinert prest som elsker å håne kristendommen. Hun har bedt til Allah iført prestekjole, smurt mensblod ut over Bibelen, foreslått i rive Nidarosdomen, kritisderer Hellige Olav årlig ved Olsok, og viser verket "Hommage à Pussy Siot" på Pride Art. I tredelt foto har hun iscenesatt seg selv iført terroristhette og prestekjole, blant annet som en slags jomfru Maria som dier et barn ved sitt nakne bryst. Det skal visst være sentralmotivet. På de to andre bildene hopper og spretter hun foran et aleter med bilde av den korsfestede Jesus, i en eller annnen kirke. "I performancen utforsker jeg som prest i Den norske kirke og performancekunstner hvordan utøvelse av skeivt religiøst presteskap kan se ut. I 2012 fremførte punk-kollektivet Pussy Riot bønnen Punk Preyer i Vår Frelsers katedral, til jomfru Maria. I lys av Russlands brutale invasjon av Ukraina og kirkens religiøse legitimering av denne, har Pussy Riots bønn vist seg å være profetisk. I verket Hommage tar jomfru Maria imot Pussy Riots bønn. Jomfru Maria er, ifølge Lukasevangeliet, en som lytter til de svake og nedbøyde, nettopp russiske borgere, som Pussy Riot, som lider under homofobi, transfobi, antifeminisme og mangel på politisk frihet." (katalogen)  Pride Art var Årets Olsokkunstner sommeren 2022. Deres utstilling Queer Spirit besto av 200 arbeider av 70 utøvere. Det var mange sjamaner, antikristne, drømmereisende, trommereisende, dyrkere av førkristen religion, animister, trans- og homoaktivister, dyrkere av asiatiske religion og generelt antikristne med på utstillingen. Som dels var opptatt av å håne og spotte det som Olavsarven står for, dels utelukkende opptatt av egen seksualitet og ditto pornografi.
    prideart_olsok-22.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal-6.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal-11.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal-5.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal-4.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal-3.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal-7.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal-12.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal-10.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal-2.jpg
  • Konfirmasjon i Tydal kirke. Tydal kirke er ei nyrestaurert kirke fra 1696. Kirka ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal kirke var opprinnelig et Y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet da den ble delvis ombygget til langkirke.[1] Store reparasjoner med påfølgende oppmaling stod ferdig i 1847.<br />
Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige gudshuset. Kirka gjennomgikk også en større reparasjon i 1969. <br />
På en benkevange fra gammelkirka på Kirkvold (ca. 1200-1696) er det med en kniv risset inn 21 runer fra middelalderen. I tillegg til runene er det også en innskrift med latinske bokstaver som blir oppfattet som en magisk inskripsjon. Restaurert i 1830. Arkitekt: Ole Johnsen Hindrum.
    konfirmasjon_tydal.jpg
Next
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact