Show Navigation
Search Results
Refine Search
Keywords:
Match all words
Match any word
City:
State (US):
Alabama
Alaska
Arizona
Arkansas
California
Colorado
Connecticut
Delaware
District of Columbia
Florida
Georgia
Hawaii
Idaho
Illinois
Indiana
Iowa
Kansas
Kentucky
Louisiana
Maine
Maryland
Massachusetts
Michigan
Minnesota
Mississippi
Missouri
Montana
Nebraska
Nevada
New Hampshire
New Jersey
New Mexico
New York
North Carolina
North Dakota
Ohio
Oklahoma
Oregon
Pennsylvania
Rhode Island
South Carolina
South Dakota
Tennessee
Texas
Utah
Vermont
Virginia
Washington
West Virginia
Wisconsin
Wyoming
Armed Forces Americas
Armed Forces
Armed Forces Pacific
Country:
United States
Afghanistan
Albania
Algeria
Aland Islands
American Samoa
Andorra
Angola
Anguilla
Antarctica
Antigua/Barbuda
Argentina
Armenia
Aruba
Australia
Austria
Azerbaijan
Bahamas
Bahrain
Bangladesh
Barbados
Belarus
Belgium
Belize
Benin
Bermuda
Bhutan
Bolivia
Bosnia/Herzegowina
Botswana
Bouvet Island
Brazil
British Indian Ocean Territory
Brunei Darussalam
Bulgaria
Burkina Faso
Burundi
Cambodia
Cameroon
Canada
Cape Verde
Cayman Islands
Central African Republic
Chad
Chile
China
Christmas Island
Cocos (Keeling) Islands
Colombia
Comoros
Congo, Democratic Republic
Congo
Cook Islands
Costa Rica
Cote D'ivoire
Croatia
Cuba
Cyprus
Czech Republic
Denmark
Djibouti
Dominica
Dominican Republic
East Timor
Ecuador
Egypt
El Salvador
England
Equatorial Guinea
Eritrea
Estonia
Ethiopia
Falkland Islands (Malvinas)
Faroe Islands
Fiji
Finland
France
French Guiana
French Polynesia
French Southern Territories
Gabon
Gambia
Georgia
Germany
Ghana
Gibraltar
Greece
Greenland
Grenada
Guadeloupe
Guam
Guatemala
Guernsey
Guinea
Guinea-Bissau
Guyana
Haiti
Heard/McDonald Islands
Honduras
Hong Kong
Hungary
Iceland
India
Indonesia
Iran (Islamic Republic)
Iraq
Ireland
Israel
Isle of Man
Italy
Jamaica
Japan
Jersey
Jordan
Kazakhstan
Kenya
Kiribati
Korea, D.P.R.
Korea, Republic
Kosovo
Kuwait
Kyrgyzstan
Lao, P.D.R.
Latvia
Lebanon
Lesotho
Liberia
Libyan Arab Jamahiriya
Liechtenstein
Lithuania
Luxembourg
Macau
Macedonia
Madagascar
Malawi
Malaysia
Maldives
Mali
Malta
Marshall Islands
Martinique
Mauritania
Mauritius
Mayotte
Mexico
Micronesia, Federated States
Moldova, Republic
Monaco
Mongolia
Montenegro
Montserrat
Morocco
Mozambique
Myanmar
Namibia
Nauru
Nepal
Netherlands
Netherlands Antilles
New Caledonia
New Zealand
Nicaragua
Niger
Nigeria
Niue
Norfolk Island
Northern Ireland
Northern Mariana Islands
Norway
Oman
Pakistan
Palestinian Territory
Palau
Panama
Papua New Guinea
Paraguay
Peru
Philippines
Pitcairn
Poland
Portugal
Puerto Rico
Qatar
Reunion
Romania
Russian Federation
Rwanda
Saint Kitts/Nevis
Saint Lucia
Saint Vincent/Grenadines
Samoa
San Marino
Sao Tome/Principe
Saudi Arabia
Scotland
Serbia
Senegal
Seychelles
Sierra Leone
Singapore
Slovakia (Slovak Republic)
Slovenia
Solomon Islands
Somalia
South Africa
South Sudan
S. Georgia/Sandwich Islands
Spain
Sri Lanka
St. Helena
St. Pierre/Miquelon
Sudan
Suriname
Svalbard/Jan Mayen Islands
Swaziland
Sweden
Switzerland
Syrian Arab Republic
Taiwan
Tajikistan
Tanzania, United Republic
Thailand
Timor-Leste
Togo
Tokelau
Tonga
Trinidad/Tobago
Tunisia
Turkey
Turkmenistan
Turks/Caicos Islands
Tuvalu
Uganda
Ukraine
United Arab Emirates
United Kingdom
U.S. Minor Outlying Islands
Uruguay
Uzbekistan
Vanuatu
Vatican City State (Holy See)
Venezuela
Viet Nam
Virgin Islands (British)
Virgin Islands (U.S.)
Wales
Wallis/Futuna Islands
Western Sahara
Yemen
Yugoslavia
Zaire
Zambia
Zimbabwe
Model Released:
Yes
No
Any
Property Released:
Yes
No
Any
Orientation:
Vertical
Horizontal
Square
Panoramic
Any
Pricing Type:
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
Sort By:
Relevance
Date (most recent)
{ 1778 images found }
Loading (
)...
moster_gml_kirke-12.jpg
moster_kors_1924.jpg
st_katherine (16).jpg
st_katherine (15).jpg
st_katherine (14).jpg
st_katherine (13).jpg
st_katherine (10).jpg
st_katherine (12).jpg
st_katherine (11).jpg
biskop_kvarme_wcc_trondheim_2016.jpg
hoyalteret_nidarosdom.jpg
hoyalteret_nidaros.jpg
hoyalteret_nidaros.jpg
hoyalteret_nidarosdom-2.jpg
olavsfest_nidarosdomen-3.jpg
var_frue_trondhe-2.jpg
karasjok_kirke_gamle_h.jpg
karasjok_gamle_kirke_1807.jpg
ethiopia_wcc_trondheim_2016-2.jpg
ethiopia_wcc_trondheim_2016.jpg
vestfrontmotet_16_nidarosdomen-5.jpg
thamspaviljongen_bardsh-2.jpg
thamspaviljongen_bardsh.jpg
thamspaviljongen_ork.jpg
vestfrontmotet_16_nidarosdomen-6.jpg
vestfrontmotet_16_nidarosdomen.jpg
thamspaviljongen_ork-2.jpg
kistrand_kirke_porsanger.jpg
bibel_1550_christianIII.jpg
vestfrontmotet_16_nidarosdomen-4.jpg
vestfrontmotet_16_nidarosdomen-2.jpg
vestfrontmotet_16_nidarosdomen-3.jpg
ullensvang_kirke_h2.jpg
telc_krusifiks.jpg
lade_gard_host.jpg
lade_kirke_1189_trondh.jpg
lade_kirke_1189_trondh.jpg
religion_serbia.jpg
stiklestad_interior-3.jpg
stiklestad_rolfsen.jpg
telc_kirke.jpg
nore_stavkirke-12.jpg
nore_stavkirke-7.jpg
nore_stavkirke-8.jpg
nore_stavkirke-3.jpg
nore_stavkirke-6.jpg
nore_stavkirke-5.jpg
nore_stavkirke-4.jpg
nore_stavkirke.jpg
hamar_domkirkeruin-10.jpg
hamar_domkirkeruin-8.jpg
hamar_domkirkeruin-6.jpg
hamar_domkirkeruin-4.jpg
hamar_domkirkeruin-5.jpg
hamar_domkirkeruin-3.jpg
hamar_domkirkeruin.jpg
hamar_domkirkeruin-2.jpg
hamar_domkirkeruin-11.jpg
hamar_domkirkeruin-9.jpg
hamar_domkirkeruin-8.jpg
hamar_domkirkeruin-2.jpg
hamar_domkirkeruin-10.jpg
hamar_domkirkeruin-6.jpg
hamar_domkirkeruin-4.jpg
nore_stavkirke-13.jpg
nore_stavkirke-10.jpg
nore_stavkirke-11.jpg
nore_stavkirke-2.jpg
hamar_domkirkeruin-11.jpg
hamar_domkirkeruin-9.jpg
hamar_domkirkeruin-7.jpg
hamar_domkirkeruin.jpg
hamar_domkirkeruin-3.jpg
hamar_domkirkeruin-5.jpg
hamar_domkirkeruin-7.jpg
var_frue_trh_v-2.jpg
nidarosdom_solvkors-2.jpg
prideart_olsok-17.jpg
prideart_olsok-16.jpg
prideart_olsok-10.jpg
prideart_olavshaugen-2.jpg
nordisk_bibelmuseum_oslo-4.jpg
var_frue_trh_v-4.jpg
var_frue_trh_v-3.jpg
bo_gml_kirke-12.jpg
bo_gml_kirke-11.jpg
krigsminne_bo_kirke-3.jpg
krigsminne_bo_kirke.jpg
bo_gml_kirke-10.jpg
bo_gml_kirke-9.jpg
bo_gml_kirke-6.jpg
bo_gml_kirke.jpg
samiskkapell_nidaros.jpg
olavsfrontalet_nidarosdom.jpg
oktogon_hvelv.jpg
nidarosdom_solvkors-4.jpg
nidarosdom_solvkors-3.jpg
nidarosdom_solvkors.jpg
krusifiks_nidarosdom.jpg
krusifiks_nidarosdom-2.jpg
Bente Haarstad Photography
Portfolio
Archive
All Galleries
Search
Cart
Lightbox
Client Area
Video
Blog
Facebook
Instagram
About
Contact
![Thamspaviljongen fra 1893. Thamspaviljongen, også kjent som «The Norway Building», var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter «ferdighusmetoden», som M.Thams & Co her på Orkanger var pionerer for, og fraktet til Amerika med skip som la ut fra Orkedalsøren. Dette var starten på en eventyrlig reise for paviljongen, som etter 123 år i USA kom tilbake til Orkanger ved hjelp av ildsjelene bak «Prosjekt Heimatt». https://www.thamspaviljongen.no/ Ligger rett ved hotellet Bårdshaug Herregård i Orkdal. Wiki: Thamspaviljongen, også kalt The Norway Building, var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Etter 124 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger hvor den opprinnelig ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne og de bidro sterkt til utsmykningen av bygningen.<br />
<br />
Gründer og verdensmann Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.<br />
<br />
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol-stavkirka til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.<br />
<br />
I USA ble den kjent som The Norway Building, her hjemme har den fått navnet Thamspaviljongen. Etter verdensutstillingen i Chicago ble bygningen flyttet til Lake Geneva,[1] der den hadde tre eiere i løpet av 52 år. Fra 1935 var den flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.<br />
<br />
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støttefor](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000ZDolC.RI3J4/fill=/fit=180x180/I0000ZDolC.RI3J4.jpg)
![Thamspaviliongen fra 1893. Thamspaviljongen, også kjent som «The Norway Building», var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter «ferdighusmetoden», som M.Thams & Co her på Orkanger var pionerer for, og fraktet til Amerika med skip som la ut fra Orkedalsøren. Dette var starten på en eventyrlig reise for paviljongen, som etter 123 år i USA kom tilbake til Orkanger ved hjelp av ildsjelene bak «Prosjekt Heimatt». https://www.thamspaviljongen.no/ Ligger rett ved hotellet Bårdshaug Herregård i Orkdal. Wiki: Thamspaviljongen, også kalt The Norway Building, var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Etter 124 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger hvor den opprinnelig ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne og de bidro sterkt til utsmykningen av bygningen.<br />
<br />
Gründer og verdensmann Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.<br />
<br />
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol-stavkirka til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.<br />
<br />
I USA ble den kjent som The Norway Building, her hjemme har den fått navnet Thamspaviljongen. Etter verdensutstillingen i Chicago ble bygningen flyttet til Lake Geneva,[1] der den hadde tre eiere i løpet av 52 år. Fra 1935 var den flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.<br />
<br />
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støttefor](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000lcyVMEglXlI/fill=/fit=180x180/I0000lcyVMEglXlI.jpg)
![Thamspaviliongen fra 1893. Thamspaviljongen, også kjent som «The Norway Building», var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter «ferdighusmetoden», som M.Thams & Co her på Orkanger var pionerer for, og fraktet til Amerika med skip som la ut fra Orkedalsøren. Dette var starten på en eventyrlig reise for paviljongen, som etter 123 år i USA kom tilbake til Orkanger ved hjelp av ildsjelene bak «Prosjekt Heimatt». https://www.thamspaviljongen.no/ Ligger rett ved hotellet Bårdshaug Herregård i Orkdal. Wiki: Thamspaviljongen, også kalt The Norway Building, var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Etter 124 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger hvor den opprinnelig ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne og de bidro sterkt til utsmykningen av bygningen.<br />
<br />
Gründer og verdensmann Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.<br />
<br />
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol-stavkirka til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.<br />
<br />
I USA ble den kjent som The Norway Building, her hjemme har den fått navnet Thamspaviljongen. Etter verdensutstillingen i Chicago ble bygningen flyttet til Lake Geneva,[1] der den hadde tre eiere i løpet av 52 år. Fra 1935 var den flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.<br />
<br />
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støttefor](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000kP4mgUdBBWc/fill=/fit=180x180/I0000kP4mgUdBBWc.jpg)
![Thamspaviljongen fra 1893. Thamspaviljongen, også kjent som «The Norway Building», var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter «ferdighusmetoden», som M.Thams & Co her på Orkanger var pionerer for, og fraktet til Amerika med skip som la ut fra Orkedalsøren. Dette var starten på en eventyrlig reise for paviljongen, som etter 123 år i USA kom tilbake til Orkanger ved hjelp av ildsjelene bak «Prosjekt Heimatt». https://www.thamspaviljongen.no/ Ligger rett ved hotellet Bårdshaug Herregård i Orkdal. Wiki: Thamspaviljongen, også kalt The Norway Building, var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Etter 124 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger hvor den opprinnelig ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne og de bidro sterkt til utsmykningen av bygningen.<br />
<br />
Gründer og verdensmann Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.<br />
<br />
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol-stavkirka til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.<br />
<br />
I USA ble den kjent som The Norway Building, her hjemme har den fått navnet Thamspaviljongen. Etter verdensutstillingen i Chicago ble bygningen flyttet til Lake Geneva,[1] der den hadde tre eiere i løpet av 52 år. Fra 1935 var den flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.<br />
<br />
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støttefor](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000c9obtwuqcKI/fill=/fit=180x180/I0000c9obtwuqcKI.jpg)
![Telč (tysk: Teltsch) er en by i Tsjekkia. Gamlebyen ble i 1992 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Byen ligger ved foten av de Böhmisk-Mähriske høylandene omgitt av sjøer og ved utløpet av elven Telčský potok hvor denne renner ut i Taya. Bygningene i Telc som ligger på en høyde i landskapet, var opprinnelig oppført i tre.[2] Etter en brann sent på 1300-tallet, ble byen gjenoppført i steinmateriale og ytterligere vernet mot brann ved at den ble omgitt av kunstige sjøer. Stedets gotiske slott ble gjenreist i høygotisk stil sent på 1400-tallet. Unesco: Historic Centre of Telč. The houses in Telc, which stands on a hilltop, were originally built of wood. After a fire in the late 14th century, the town was rebuilt in stone, surrounded by walls and further strengthened by a network of artificial ponds. The town's Gothic castle was reconstructed in High Gothic style in the late 15th century. <br />
Outstanding Universal Value. <br />
The town of Telč is located near the southwestern border between Moravia and Bohemia, in the Vysočina Region of the Czech Republic. It is situated in a region which was thickly forested until the 13th century. The property consists of the historic town centre, with the castle situated in the middle, and of two bodies of water, originally having a defensive function. <br />
The origins of the settlement are unclear: there was an early medieval settlement at Staré Město to the south-east of the present town, but there is no mention of Telč in documentary records before 1333-1335, when reference is made to the existence there of an important castle (and presumably also a church and settlement). The town of Telč, whose area covers 36 ha, was probably founded in the mid 14th century. The town itself is of special importance since it was founded on purpose to gain political and economic control over an area where there were deep forests in the 13th and 14th centuries. <br />
The outstanding nature of Telč, in terms of the quality and authenticity](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000kffAfes2TBY/fill=/fit=180x180/I0000kffAfes2TBY.jpg)
![Telč (tysk: Teltsch) er en by i Tsjekkia. Gamlebyen ble i 1992 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Byen ligger ved foten av de Böhmisk-Mähriske høylandene omgitt av sjøer og ved utløpet av elven Telčský potok hvor denne renner ut i Taya. Bygningene i Telc som ligger på en høyde i landskapet, var opprinnelig oppført i tre.[2] Etter en brann sent på 1300-tallet, ble byen gjenoppført i steinmateriale og ytterligere vernet mot brann ved at den ble omgitt av kunstige sjøer. Stedets gotiske slott ble gjenreist i høygotisk stil sent på 1400-tallet. Unesco: Historic Centre of Telč. The houses in Telc, which stands on a hilltop, were originally built of wood. After a fire in the late 14th century, the town was rebuilt in stone, surrounded by walls and further strengthened by a network of artificial ponds. The town's Gothic castle was reconstructed in High Gothic style in the late 15th century. <br />
Outstanding Universal Value. <br />
The town of Telč is located near the southwestern border between Moravia and Bohemia, in the Vysočina Region of the Czech Republic. It is situated in a region which was thickly forested until the 13th century. The property consists of the historic town centre, with the castle situated in the middle, and of two bodies of water, originally having a defensive function. <br />
The origins of the settlement are unclear: there was an early medieval settlement at Staré Město to the south-east of the present town, but there is no mention of Telč in documentary records before 1333-1335, when reference is made to the existence there of an important castle (and presumably also a church and settlement). The town of Telč, whose area covers 36 ha, was probably founded in the mid 14th century. The town itself is of special importance since it was founded on purpose to gain political and economic control over an area where there were deep forests in the 13th and 14th centuries. <br />
The outstanding nature of Telč, in terms of the quality and authenticity](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000RXtweaiq_3M/fill=/fit=180x180/I0000RXtweaiq_3M.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000ZogwthX4gec/fill=/fit=180x180/I0000ZogwthX4gec.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000f4dGQm4sXuU/fill=/fit=180x180/I0000f4dGQm4sXuU.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000a3dSV5qoNIE/fill=/fit=180x180/I0000a3dSV5qoNIE.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000S0OwLMGuDuk/fill=/fit=180x180/I0000S0OwLMGuDuk.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000PDww4COcAUY/fill=/fit=180x180/I0000PDww4COcAUY.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000BijH6aj_xt4/fill=/fit=180x180/I0000BijH6aj_xt4.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000yryaLzM0ask/fill=/fit=180x180/I0000yryaLzM0ask.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000gtBgktLed04/fill=/fit=180x180/I0000gtBgktLed04.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000bJzgVw2z0lY/fill=/fit=180x180/I0000bJzgVw2z0lY.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000AXhWal3S8FQ/fill=/fit=180x180/I0000AXhWal3S8FQ.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000q.AyV4ELpKw/fill=/fit=180x180/I0000q.AyV4ELpKw.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000KDgCqZVf3.4/fill=/fit=180x180/I0000KDgCqZVf3.4.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000AvzWEexP.04/fill=/fit=180x180/I0000AvzWEexP.04.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000xPznOQFh0xc/fill=/fit=180x180/I0000xPznOQFh0xc.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000IOPOrTHRYEY/fill=/fit=180x180/I0000IOPOrTHRYEY.jpg)
![Du skal elske Herren din Gud. Et såkalt rebusmaleri i Nore stavkirke i Numedal.<br />
Slike malerier skal være inspirert av Melchior Mattsperger, som i 1685 i Augsburg utga en «figur-Bibel». Det var en bok med 250 kobberstikk med rebuser over bibelsitat. Den kom ut som tresnitt i 1705, og i 1710 ble den utgitt i København som «En liden Billed-Bibel» med den lange tittel: «CCLII Udvalde og med 800 billeder udlagde Bibliske Hoved-Sprog, eller En saa kaldet liden Billed-Bibel : gemyttet til Forfriskelse; og Ungdommen til Nytte, at den derved maa lære at nevne en hver ting med sit rette Nafn, og uden nogen møye at erindre sig den Hellige Skrifftes Sprog : oversat af det Tydske Tungemaal».<br />
Boken ble meget populær, men hva slags bok var det? Var det en barnebok? En lære- og lesebok? En underholdningsbok? Målet var å vekke ettertanke gjennom intellektets løsning og lesning.<br />
Et minne om disse bøkenes rebussider finnes også på kirkeveggene våre. Uvdal kirke er ett eksempel, Nore stavkirke et annet. I Nore er det ikke en vegg som står urørt av en pensel: I flotte farger løper det malte draperier, blader, frukt og blomster rundt veggene. Tverrarmene (korsarmene) ble utvidet i 1709 og 1714 og er dekorerte i flere etapper. Her finner vi rebuser, muligens malt i 1731, da det heter at «fast heele Kirken» ble malt.<br />
Tekst og bilder i er plassert i store grenmedaljonger i lyse og lette farger på hvit bakgrunn. De er i hovedsak malt i gult med brune konturer og i blågrått med konturer i sort. Tekstene er i sirlig kursiv malt i sort. En bladkrans har innskrift: «Ps. 17.V.8. Bevar mig HERRE som en øyesten (figur av et øye og en sten) i øyet (figur av et øye). Beskierme mig under Dine vingers skygge (figur av vinger og vingeskygge) Herre lad mig sicker Bygge [Under dine] Wingers skygge».<br />
Bildene i Nore skiller seg litt fra bokens bilder og tekst. Kanskje har det vært flere varianter av disse rebusene, eller kanskje har kunstneren tatt seg noen friheter? Hvem](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000GHCsODgQfKU/fill=/fit=180x180/I0000GHCsODgQfKU.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000AwArqNBF6zg/fill=/fit=180x180/I0000AwArqNBF6zg.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000QU7vbDrpAm0/fill=/fit=180x180/I0000QU7vbDrpAm0.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I00007ohfCv5WQAU/fill=/fit=180x180/I00007ohfCv5WQAU.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000kT3xAZlS3qc/fill=/fit=180x180/I0000kT3xAZlS3qc.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000Hau2ZdqwjqA/fill=/fit=180x180/I0000Hau2ZdqwjqA.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000CH4EjoVw7f8/fill=/fit=180x180/I0000CH4EjoVw7f8.jpg)
![Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.<br />
<br />
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil.[2] Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget.<br />
<br />
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut.<br />
<br />
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang gamle kirke som sognekirke.[5] Dessverre er ingen samtidige tegninger eller nøyaktige beskrivelser](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000dTFw4gFrnOQ/fill=/fit=180x180/I0000dTFw4gFrnOQ.jpg)
![Korsalteret ble utformet av domkirkearkitekt Helge Thiis (1897-1972) og er prydet med et 2,6 meter høyt sølvkrusifiks bestående av 80 kilo rent sølv. Krusifikset ble utformet av Wilhelm Rasmussen (1879-1965) og utført av gullsmed David-Andersen i Oslo. Krusifikset var en gave fra utvandrede norsk-amerikanere i anledning Olavsjubileet i 1930.<br />
Sølvkrusifikset er ment å være et minne om det syv fot høye sølvkors som i middelalderen stod midt i katedralen, og som var skjenket av St. Olavs søstersønn, Guttorm Gunnhildsson. Guttormkorset forsvant i forbindelse med reformasjonen. [S.A.]<br />
Info fra komunearkivet, Trondheim Byarkiv. <br />
https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/40537112181](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000Bnz.YYWBvNI/fill=/fit=180x180/I0000Bnz.YYWBvNI.jpg)
![Korsalteret ble utformet av domkirkearkitekt Helge Thiis (1897-1972) og er prydet med et 2,6 meter høyt sølvkrusifiks bestående av 80 kilo rent sølv. Krusifikset ble utformet av Wilhelm Rasmussen (1879-1965) og utført av gullsmed David-Andersen i Oslo. Krusifikset var en gave fra utvandrede norsk-amerikanere i anledning Olavsjubileet i 1930.<br />
Sølvkrusifikset er ment å være et minne om det syv fot høye sølvkors som i middelalderen stod midt i katedralen, og som var skjenket av St. Olavs søstersønn, Guttorm Gunnhildsson. Guttormkorset forsvant i forbindelse med reformasjonen. [S.A.]<br />
Info fra komunearkivet, Trondheim Byarkiv. <br />
https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/40537112181](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000WfbEzvB1feM/fill=/fit=180x180/I0000WfbEzvB1feM.jpg)
![Korsalteret ble utformet av domkirkearkitekt Helge Thiis (1897-1972) og er prydet med et 2,6 meter høyt sølvkrusifiks bestående av 80 kilo rent sølv. Krusifikset ble utformet av Wilhelm Rasmussen (1879-1965) og utført av gullsmed David-Andersen i Oslo. Krusifikset var en gave fra utvandrede norsk-amerikanere i anledning Olavsjubileet i 1930.<br />
Sølvkrusifikset er ment å være et minne om det syv fot høye sølvkors som i middelalderen stod midt i katedralen, og som var skjenket av St. Olavs søstersønn, Guttorm Gunnhildsson. Guttormkorset forsvant i forbindelse med reformasjonen. [S.A.]<br />
Info fra komunearkivet, Trondheim Byarkiv. <br />
https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/40537112181](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000slGpHaqIpgA/fill=/fit=180x180/I0000slGpHaqIpgA.jpg)
![Korsalteret ble utformet av domkirkearkitekt Helge Thiis (1897-1972) og er prydet med et 2,6 meter høyt sølvkrusifiks bestående av 80 kilo rent sølv. Krusifikset ble utformet av Wilhelm Rasmussen (1879-1965) og utført av gullsmed David-Andersen i Oslo. Krusifikset var en gave fra utvandrede norsk-amerikanere i anledning Olavsjubileet i 1930.<br />
Sølvkrusifikset er ment å være et minne om det syv fot høye sølvkors som i middelalderen stod midt i katedralen, og som var skjenket av St. Olavs søstersønn, Guttorm Gunnhildsson. Guttormkorset forsvant i forbindelse med reformasjonen. [S.A.]<br />
Info fra komunearkivet, Trondheim Byarkiv. <br />
https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/40537112181](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000krDDDgZ7hRM/fill=/fit=180x180/I0000krDDDgZ7hRM.jpg)
![Korsalteret ble utformet av domkirkearkitekt Helge Thiis (1897-1972) og er prydet med et 2,6 meter høyt sølvkrusifiks bestående av 80 kilo rent sølv. Krusifikset ble utformet av Wilhelm Rasmussen (1879-1965) og utført av gullsmed David-Andersen i Oslo. Krusifikset var en gave fra utvandrede norsk-amerikanere i anledning Olavsjubileet i 1930.<br />
Sølvkrusifikset er ment å være et minne om det syv fot høye sølvkors som i middelalderen stod midt i katedralen, og som var skjenket av St. Olavs søstersønn, Guttorm Gunnhildsson. Guttormkorset forsvant i forbindelse med reformasjonen. [S.A.]<br />
Info fra komunearkivet, Trondheim Byarkiv. <br />
https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/40537112181](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000VyU.D.HLPE4/fill=/fit=180x180/I0000VyU.D.HLPE4.jpg)
![Korsalteret ble utformet av domkirkearkitekt Helge Thiis (1897-1972) og er prydet med et 2,6 meter høyt sølvkrusifiks bestående av 80 kilo rent sølv. Krusifikset ble utformet av Wilhelm Rasmussen (1879-1965) og utført av gullsmed David-Andersen i Oslo. Krusifikset var en gave fra utvandrede norsk-amerikanere i anledning Olavsjubileet i 1930.<br />
Sølvkrusifikset er ment å være et minne om det syv fot høye sølvkors som i middelalderen stod midt i katedralen, og som var skjenket av St. Olavs søstersønn, Guttorm Gunnhildsson. Guttormkorset forsvant i forbindelse med reformasjonen. [S.A.]<br />
Info fra komunearkivet, Trondheim Byarkiv. <br />
https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/40537112181](https://m.psecn.photoshelter.com/img-get2/I0000K0oU6onKAio/fill=/fit=180x180/I0000K0oU6onKAio.jpg)