Show Navigation

Search Results

Refine Search
Match all words
Match any word
Prints
Personal Use
Royalty-Free
Rights-Managed
(leave unchecked to
search all images)
{ 76 images found }

Loading ()...

  • valsoybrua.jpg
  • gudmundsson_skjerstad-2.jpg
  • Trygve Magnus Slagsvold Vedum (født 1. desember 1978 i Hamar) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han har vært leder i Senterpartiet siden våren 2014 og innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden høsten 2005. Han hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Vedum hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Han var også medlem av Hedmark fylkesting 1999–2005. Av andre verv kan nevnes styremedlem i Nei til atomvåpen og Nei til EU 2005–2007. Han har vært innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden 2005, og satt som medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 2005–2008, 1. nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité og 2. visepresident i Odelstinget 2008–2009 samt parlamentarisk leder og medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité 2009–2012. Slagsvold Vedum var landbruksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra juni 2012 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. Fra høsten 2013 er han medlem av Stortingets finanskomite. På landsmøtet i mars 2009 ble han valgt til 2. nestleder i Senterpartiet, noe han var frem til han ble valgt til partileder i april 2014. Da han ble valgt som 35-åring, ble han Senterpartiets yngste leder noensinne. (Wikip.)
    vedum_sp_selbu-6.jpg
  • Trygve Magnus Slagsvold Vedum (født 1. desember 1978 i Hamar) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han har vært leder i Senterpartiet siden våren 2014 og innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden høsten 2005. Han hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Vedum hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Han var også medlem av Hedmark fylkesting 1999–2005. Av andre verv kan nevnes styremedlem i Nei til atomvåpen og Nei til EU 2005–2007. Han har vært innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden 2005, og satt som medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 2005–2008, 1. nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité og 2. visepresident i Odelstinget 2008–2009 samt parlamentarisk leder og medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité 2009–2012. Slagsvold Vedum var landbruksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra juni 2012 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. Fra høsten 2013 er han medlem av Stortingets finanskomite. På landsmøtet i mars 2009 ble han valgt til 2. nestleder i Senterpartiet, noe han var frem til han ble valgt til partileder i april 2014. Da han ble valgt som 35-åring, ble han Senterpartiets yngste leder noensinne. (Wikip.)
    vedum_sp_selbu-4.jpg
  • Trygve Slagsvold Vedum tar hilserunde på alle som har møtt til valgkampmøte på Eggen Gård i Selbu. Trygve Magnus Slagsvold Vedum (født 1. desember 1978 i Hamar) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han har vært leder i Senterpartiet siden våren 2014 og innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden høsten 2005. Han hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Vedum hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Han var også medlem av Hedmark fylkesting 1999–2005. Av andre verv kan nevnes styremedlem i Nei til atomvåpen og Nei til EU 2005–2007. <br />
Han har vært innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden 2005, og satt som medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 2005–2008, 1. nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité og 2. visepresident i Odelstinget 2008–2009 samt parlamentarisk leder og medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité 2009–2012. Slagsvold Vedum var landbruksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra juni 2012 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. Fra høsten 2013 er han medlem av Stortingets finanskomite. <br />
På landsmøtet i mars 2009 ble han valgt til 2. nestleder i Senterpartiet, noe han var frem til han ble valgt til partileder i april 2014. Da han ble valgt som 35-åring, ble han Senterpartiets yngste leder noensinne. (Wikip.)
    vedum_sp_selbu.jpg
  • Trygve Magnus Slagsvold Vedum (født 1. desember 1978 i Hamar) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han har vært leder i Senterpartiet siden våren 2014 og innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden høsten 2005. Han hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Vedum hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Han var også medlem av Hedmark fylkesting 1999–2005. Av andre verv kan nevnes styremedlem i Nei til atomvåpen og Nei til EU 2005–2007. Han har vært innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden 2005, og satt som medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 2005–2008, 1. nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité og 2. visepresident i Odelstinget 2008–2009 samt parlamentarisk leder og medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité 2009–2012. Slagsvold Vedum var landbruksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra juni 2012 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. Fra høsten 2013 er han medlem av Stortingets finanskomite. På landsmøtet i mars 2009 ble han valgt til 2. nestleder i Senterpartiet, noe han var frem til han ble valgt til partileder i april 2014. Da han ble valgt som 35-åring, ble han Senterpartiets yngste leder noensinne. (Wikip.)
    vedum_sp_selbu-3.jpg
  • Trygve Magnus Slagsvold Vedum (født 1. desember 1978 i Hamar) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han har vært leder i Senterpartiet siden våren 2014 og innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden høsten 2005. Han hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Vedum hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002–2004. Han var også medlem av Hedmark fylkesting 1999–2005. Av andre verv kan nevnes styremedlem i Nei til atomvåpen og Nei til EU 2005–2007. Han har vært innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden 2005, og satt som medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 2005–2008, 1. nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité og 2. visepresident i Odelstinget 2008–2009 samt parlamentarisk leder og medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité 2009–2012. Slagsvold Vedum var landbruksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra juni 2012 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. Fra høsten 2013 er han medlem av Stortingets finanskomite. På landsmøtet i mars 2009 ble han valgt til 2. nestleder i Senterpartiet, noe han var frem til han ble valgt til partileder i april 2014. Da han ble valgt som 35-åring, ble han Senterpartiets yngste leder noensinne. (Wikip.)
    vedum_sp_selbu-5.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-6.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-43.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-26.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-19.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke_v-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-2.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_gard_april-3.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-5.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-2.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-3.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-4.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke.jpg
  • Lade kirke, Trondheim. Middelalderkirke bygd i stein, fra ca. 1190, viet til det hellige kors. Før dette har det vært minst en steinkirke og en stavkirke på stedet. Kirken antas å stå nær den gamle hovplassen på Lade. Kirkesøk: Lade kirke ligger i Lade sokn i Trondheim kommune. Den er bygget i mur og ble oppført i 1189. og 190 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650). Arkitekt: Trolig Nidaros domkirkes arkitekter. en middelaldersk langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk, rett avsluttet kor. Murene er bygd av grønnskifer og kleberstein. Over mønet mot vest sitter en åttekantet takrytter fra 1800-tallet. Rundt kirken ligger en nesten sirkelformet kirkegård. Lade kirke ligger rett ved tunet til storgården Lade, og har antagelig blitt bygd av stormennene på gården.<br />
<br />
Kirken er forholdsvis godt bevart, men sørveggen i skipet ble bygd opp på nytt på 1600-tallet, og da forsvant sørportalen. Skipets inngangsportal i vest er av kleberstein. Portalen har gotisk preg, med frittstående søyler og søylehoder, eller kapitéler, prydet med bladverk. Utformingen assosieres med første halvdel av 1200-tallet.<br />
<br />
Den barokke altertavlen fra 1709 er laget av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. De to hovedbildene, Korsfestelsen og Oppstandelsen er malt av Ola Seter i 1946. I tillegg er det innfelt fem alabastrelieffer fra 1400-tallet i altertavlen, tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Prekestolen fra 1649 er laget av Jens Snedicher og malt av Johan Contrafeier.<br />
<br />
Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Johan B. Rian: Kirke og folk. Strinda bygdebok, bind 2, 1947. https://kirkesok.no/kirke/160100501   Lademoen historielag: kirka som står på Lade i dag, skriver seg fra tida kort før 1200, selv<br />
om skipet praktisk talt er fornyet ved reparasjoner i etterreformatorisk tid. Men<br />
me
    lade_kirke1189_trh.jpg
  • Spiss giftslørsoppen (Cortinarius rubellus) har vanligvis en spiss hatt, er kjøttfylt, og har gulaktige bånd eller felter på stilken. Inneholder giftstoffet orellanin, og kan gi svært alvorlig forgiftning selv ved små inntak. Spiss giftslørsopp er den farligste giftsoppen i Norge. Selv en ørliten bit kan ødelegge nyrene. En hypotese er at soppen er blitt giftig fordi den renser bakken for aluminium og farlige tungmetaller. <br />
The deadly webcap belongs to a group known as the Orellani, all of which are highly toxic, eating them results in kidney failure, often irreversible. The mushroom is generally tan to brown all over. has a conical to convex (partly flattening with maturity) cap of 2.5 to 8 centimetres. Tawny to date brown with paler margins, covered in fine, fibrous scales. Gills ochre or caramel-coloured, changing to deeper brown with age. The stipe is 5.5 to 11 centimetres, 0.5 to 1.5 centimetres thick with a bulbous base. It is the same colour or slightly paler than the cap, and can have yellow fragments of the veil attached to its lower half. The flesh is cream or pale yellow, but more tan below the pileipellis and in the stem base. It smells slightly of radishes and has no strong taste.<br />
The danger of Cortinarius rubellus was first recognized in 1972 in Finland, where four cases of poisoning had occurred, two of which resulted in permanent kidney failure. In 1979, three people holidaying in the north of Scotland were poisoned, after mistaking it for the chanterelle. Two of the three required kidney transplants. Twenty-two people were poisoned between 1979 and 1993 in Sweden, nine of which required a kidney transplant following end stage renal failure (ESRF). Among the edible species they mistook the mushroom for were Craterellus tubaeformis and Hygrophorus species as well as chanterelles. Craterellus tubaeformis can be distinguished by its funnel-shaped cap and ridges on the cap's underside rather than gills. (Wikip)
    spiss_giftslorsopp_cortinarius_rubel...jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-5.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-3.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-2.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-4.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-16.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-10.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-9.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-45.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-42.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-41.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-38.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-39.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-36.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-35.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-33.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-32.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-31.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-30.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-29.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-28.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-25.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-24.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-23.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-20.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-18.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-15.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-12.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-14.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-7.jpg
  • Spiss giftslørsoppen (Cortinarius rubellus) har vanligvis en spiss hatt, er kjøttfylt, og har gulaktige bånd eller felter på stilken. Inneholder giftstoffet orellanin, og kan gi svært alvorlig forgiftning selv ved små inntak. Spiss giftslørsopp er den farligste giftsoppen i Norge. Selv en ørliten bit kan ødelegge nyrene. En hypotese er at soppen er blitt giftig fordi den renser bakken for aluminium og farlige tungmetaller. <br />
The deadly webcap belongs to a group known as the Orellani, all of which are highly toxic, eating them results in kidney failure, often irreversible. The mushroom is generally tan to brown all over. has a conical to convex (partly flattening with maturity) cap of 2.5 to 8 centimetres. Tawny to date brown with paler margins, covered in fine, fibrous scales. Gills ochre or caramel-coloured, changing to deeper brown with age. The stipe is 5.5 to 11 centimetres, 0.5 to 1.5 centimetres thick with a bulbous base. It is the same colour or slightly paler than the cap, and can have yellow fragments of the veil attached to its lower half. The flesh is cream or pale yellow, but more tan below the pileipellis and in the stem base. It smells slightly of radishes and has no strong taste.<br />
The danger of Cortinarius rubellus was first recognized in 1972 in Finland, where four cases of poisoning had occurred, two of which resulted in permanent kidney failure. In 1979, three people holidaying in the north of Scotland were poisoned, after mistaking it for the chanterelle. Two of the three required kidney transplants. Twenty-two people were poisoned between 1979 and 1993 in Sweden, nine of which required a kidney transplant following end stage renal failure (ESRF). Among the edible species they mistook the mushroom for were Craterellus tubaeformis and Hygrophorus species as well as chanterelles. Craterellus tubaeformis can be distinguished by its funnel-shaped cap and ridges on the cap's underside rather than gills. (Wikip)
    spiss_giftslorsopp_cortinarius_rubel...jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-7.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-4.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke.jpg
  • Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune i Finnmark. Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch. Kistrand kirke, som ble innviet i 1856, er en langkirke oppført i panelt laft i nygotikk og sveitserstil etter tegninger av Chr. H. Grosch. Det er takrytter over våpenhuset, og kirkespiret har en vindfløy fra 1719. Kirken var opprinnelig rødmalt, men ble malt hvit første gang i 1883, da kirken ble istandsatt etter orkanskader. I årene 1944-45 ble kirken etter tur brukt som tysk kommandosentral, kvarter for norske styrker og provisorisk innkvartering av sivilbefolkning. Kirkerommet er treskipet med smalere korparti. Over skipet er det flate himlinger og koret har tønnehvelv. Den nåværende fargesettingen fra rundt 1970 er ikke den opprinnelige. Altertavlens omramming, som er laget av telegrafbestyrer Hofstrøm fra Kistrand i ca. 1870-75, er rikt utformet med utskårne bånd- og bladranker. Alterbildet viser Jesus i Getsemane og er malt av Karl Lorck i 1858. Bildet er en kopi etter et maleri av Otto Mengelberg, men uten engelen som finnes i originalmotivet.<br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993.  Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. Det er ikke hver dag vi som bor i Finnmark, kan feire 150 års dag for en kirke. Kirkebygg i Finnmark er som oftest ikke eldre enn vel 50 år. Det kan vi takke den lille tyskerten med vannsveis og svart bart for. Hitler la ikke bare fylket i grus, han tok i tillegg fra oss dokumentasjon etter våre forfedres arbeid og slit samt mye av vår historie og kulturarv. Når jeg i embets medfør er på reise i utlandet, går jeg ofte og besøker gamle kirker for å føle og lære litt om landets kultur og historie. På en reise i Praha besøkte jeg en kirke som nettopp hadde feiret 1000 å
    kistrand_kirke_porsanger.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-16.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-4.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-44.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-40.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-37.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-34.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-27.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-21.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-17.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-11.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-13.jpg
  • Tove Moe Dyrhaug og Børge Hanssen. Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-8.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-6.jpg
  • Karolinerspelet i Tydal, 2008, ble instruert av Otto Homlung, og hadde Terje Strømdahl i rollen som general Armfeldt. Karolinerspelet er kjent som landets eneste vinterspel, og er satt opp mer eller mindre annet hvert år siden 1993, i januar. Med anslagsvis 150 amatører og en liten håndfull profesjonelle på scenen. Nyttårsaften 1718 kom 6000 forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, Ca. 10.000 forlot Duved i Sverige mange måneder i forvegen. Sammen med Karl 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim. Ingen av delene gikk som planlagt. Karl 12. ble skutt i Halden, og Armfeldt måtte gjøre retrett. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter. Anslagsvis 3000 karolinere gikk i veg under dødsmarsjen, i tillegg ble 800 krøplinger resten av livet.
    08_karolinerspelet-5.jpg
  • Kåfjord kirke i Olderdalen ligger i Kåfjord sokn i Nord-Troms prosti. Den er bygget i tre, og som så mange kirker i Nord-Norge er den fra etter andre verdenskrig.<br />
Kåfjords første kirkelige bygg var et kapell reist i 1722 i forbindelse med samemisjonen, hvor Thomas von Westen var en ledende skikkelse.<br />
Under andre verdenskrig ble alle hus i kommunen brent av tyskerne, og befolkningen evakuert. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble nedbrent, den 16. november 1944.<br />
I 1949 fikk Kåfjord ny kirke. Kirken ble reist på initiativ fra innbyggerne i Olderdalen, ved hjelp av innsamlete midler og blant annet med gjenbruk av materialer. Kirsten Sand fra Finnmark var arkitekt. Kirken ble påbygd i 1989-90. Kåfjord kirke er en rødmalt langkirke i tre med smalere og lavere kor og saltak. Over mønet mot vest står en takrytter. Kirkerommet er enskipet og har tredelt himling. Over inngangspartiet er det galleri. I kirkeskipet henger en modell av en fembøring laget av Mikal Mathiassen fra Arnøyhamn i 1954. Altertavlen, som tidligere hang i Sande kirke, ble innkjøpt fra Gaular prestegjeld i 1954.<br />
Kåfjord kommune (nordsamisk: Gáivuona suohkan, kvensk: Kaivuonon komuuni) ligger i Troms, ved Kåfjorden, den østlige armen av Lyngenfjorden. Den grenser i nord og øst mot Nordreisa, i sør mot Storfjord, og i vest mot Lyngen. Kåfjord har i sørøst også grense mot Finland. Kommunen hører til regionen Nord-Troms. Deler av befolkningen er av samisk og kvensk avstamming. Kilder: Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993, Wisløff, Dag Sigurd: Kirkejubileum 1722-1972, Tromsø 1972, og Wikipedia.
    kafjord_kirke_troms.jpg
  • Copy of the Vardø sami shamandrum. The original, confiscated in 1993, is the only one existing from the county of Finnmark, and belongs to Nationalmuseet in Copenhagen, Denmark. Almost all the drums were burned.
    sami_drum_alta_museum-3.jpg
  • Copy of the Vardø sami shamandrum. The original, confiscated in 1993, is the only one existing from the county of Finnmark, and belongs to Nationalmuseet in Copenhagen, Denmark. Almost all the drums were burned.
    sami_drum_alta_museum-2.jpg
  • Åse Finstad (59 i nov. 2003), innehaver Hyllan hjemmebakeri, Snåsa. Etablert 1993.
    031009 Åse Finstad h.JPG
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact